Tiårets spill (2000 - 2009)
- Trådstarter Kilik
- Startdato
Det er neppe for storydelen. Tar du en titt på det helt sinnsykt nerdeingrodde mgsforums.com, så ser du at det sinnsykt mange misfornøyde folk der.
Og det er strengt tatt så godt som umulig for folk å forstå som nettopp har kjøpt seg en PS3. Må være en helt absurd opplevelse.
Men for all del, hvis det er så rost opp i skyene pga storyen så må det være en indikasjon på at folk liker det og det er vel det som kjennetegner en "god" historie?
Kan sikkert dra fram tekniske kriterier som skal oppfylles for at noe skal kvalifisere til en god story, men så lenge folk liker det, så spiller det ingen rolle. Jobben er gjort.
Yeti:
Gotcha.
Og det er strengt tatt så godt som umulig for folk å forstå som nettopp har kjøpt seg en PS3. Må være en helt absurd opplevelse.
Men for all del, hvis det er så rost opp i skyene pga storyen så må det være en indikasjon på at folk liker det og det er vel det som kjennetegner en "god" historie?
Kan sikkert dra fram tekniske kriterier som skal oppfylles for at noe skal kvalifisere til en god story, men så lenge folk liker det, så spiller det ingen rolle. Jobben er gjort.
Yeti:
Gotcha.
Før du kjører den påtatte stilen din i en form av en ræva rant, så må du iallfall prøve å få med deg poenget mitt.
Antallet her hadde ikke noe med saken å gjøre. Om det er en teknisk korrekt historie(hva faen det betyr aner jeg ikke, men det er tydeligvis kriteriet her), spiller ingen rolle om man liker den.
Synes man grandis er et delikat festmåltid, så driter man i hva en fransk kukchef forteller deg. Prøver for øvrig ikke å overbevise noen her om at historien er bra. Sier bare at jeg liker den.
Antallet her hadde ikke noe med saken å gjøre. Om det er en teknisk korrekt historie(hva faen det betyr aner jeg ikke, men det er tydeligvis kriteriet her), spiller ingen rolle om man liker den.
Synes man grandis er et delikat festmåltid, så driter man i hva en fransk kukchef forteller deg. Prøver for øvrig ikke å overbevise noen her om at historien er bra. Sier bare at jeg liker den.
Tiårets ti beste spill kåret av Spillegals medlemmer:
10 - BioShock 2K Boston/2K Australia, 2007
9 - Star Wars: Knights of the Old Republic BioWare, 2003
8 - Deus Ex Ion Storm, 2000
7 - World of Warcraft Blizzard, 2005
6 - Max Payne Remedy, 2001
5 -The Legend of Zelda: The Wind Waker Nintendo, 2003
4 - Resident Evil 4 Capcom, 2005
3 - Fallout 3 Bethesda, 2008
2 - Super Mario Galaxy Nintendo, 2007
1 - Half-Life 2 Valve, 2004
Kommentarer?
10 - BioShock 2K Boston/2K Australia, 2007
9 - Star Wars: Knights of the Old Republic BioWare, 2003
8 - Deus Ex Ion Storm, 2000
7 - World of Warcraft Blizzard, 2005
6 - Max Payne Remedy, 2001
5 -The Legend of Zelda: The Wind Waker Nintendo, 2003
4 - Resident Evil 4 Capcom, 2005
3 - Fallout 3 Bethesda, 2008
2 - Super Mario Galaxy Nintendo, 2007
1 - Half-Life 2 Valve, 2004
Kommentarer?
Half-Life 2 :elsk:
Vel, to av mine 10/10-spill kom på henholdsvis første og annen plass, favoritt-Zelda-spillet mitt kom på femte og en tredje tier kom på åttende, så jeg kan ikke klage.
Det jeg liker best med topp 5 er at vi har stemt fram et skytespill, et plattformspill, et rollespill, et action-adventure og øh enda et skytespill, alle av svært høy kvalitet. Hvis du ikke kjenner til spillmediet men går gjennom vår topp 5, så får du et veldig bra inntrykk av noe av det beste spillmediet er i stand til å prestere. Bra jobba, Spillegal.
Merker at jeg savner et strategispill på lista, og det eneste jeg kommer på som kan være verdig er ett av Relics nyeste prestasjoner: Dawn of War 2 eller Company of Heroes. Nuvel.
Men ja, topp 5-kommentarer:
5: Wind Waker
Du trenger egentlig ikke se lenger enn til Twilight Princess for å se hva som gjorde Wind Waker så spesielt. Wind Waker forsto Zelda-formelen så godt at det kunne bryte opp opplevelsen i små, ofte selvstendige opplevelser, og fortsatt klare å knytte det hele sammen. Den velkjente historien får flere unike vrier i løpet av Wind Waker, og den grafiske stilen ser fortsatt fantastisk ut i dag. Så kan du se på Twilight Princess og måten det etteraper Ocarina of Time uten å legge til så mye nytt, og lure på hvorfor Nintendo feiga ut. Og så kan du spille Spirit Tracks, hvor Wind Waker gjør sin annen reprise, og lure litt mer. For meg er Zelda-serien både opphavet til og den fremste representant for action-eventyr som sjanger, og Wind Waker er det beste.
4: Resident Evil 4
Resident Evil 4 klarte noe jeg aldri trodde skulle skje, nemlig å få meg til å spille gjennom et helt Resident Evil-spill. Etter å ha prøvd flere av RE-spillene tidligere, satt jeg stort sett igjen med en undring over hvordan noen orka å spille noe som var så bevisst klønete å spille, og ga så kjipe belønninger. RE4 snudde det på hodet ved å gjøre spillopplevelsen til en ren, taktisk actionopplevelse med perfekt kontroll, og å gi stadig eskalerende bosser og imponerende setpieces som belønning. Den eneste skuffelsen i spillet er at atmosfæren fra første kapittel fordunster etter kort tid i kapittel 2, og kommer aldri tilbake. Likevel et bunnsolid actionspill.
3: Fallout 3
Det er litt rart at jeg synes Fallout 3 er såpass meh som jeg gjør, men det grep meg aldri. Jeg elsker settingen, rollespillsystemet funker enda bedre enn i Oblivion, og det er tonnevis av kule ting du kan ta deg til. Det som surner hele opplegget for min del er at manus og figurene du møter er såpass døde. Et godt persongalleri har aldri vært Bethesdas styrke, men Fallout 3 lider mer av det enn selv Oblivion gjorde. Oblivion var grønt, klisjert og et sånt fantasy-rike du ønsker å kjempe for, mens Fallout 3s post-apokalyptiske ødemark godt kan råtne på rot for min del. Så, ja. En stor feil, resten bra.
2: Super Mario Galaxy
Super Mario Galaxy var - og er - en klar indikator på hvor lite spillutviklere flest egentlig kan om videospill. Der hvor mange gjør det å forsere omgivelsene til en kjedelig og nødvendig del av å komme seg videre til neste morsomme ting, handler Super Mario Galaxy om å ha det moro med nettopp det. Underholdning avløses av underholdning, og det er ingenting som står i veien for det. Kontrollsystemet er uanstrengt, å fikle med kameraet er overflødig, og du har alltid nye utfordringer å bryne deg på. En klassiker.
1: Half-Life 2
Det samme gjelder her, egentlig. Valve var langt fra de første som integrerte en fysikkmotor i spillene sine, men de var de første som visste hva de skulle bruke den til. Fysikkmotoren i Half-Life 2 er en så integrert del av opplevelsen at det går an å lure på hvorfor skytespill fortsatt ser seg fornøyd med å gi deg en korridor, ei børse og en skokk med slemminger i forskjellige konfigurasjoner. Ved hjelp av mesterlig visuell og lydmessig design, gjennomtenkt omgivelsesbygging som brukes som stemningsskaper, utfordring og fortellerredskap samtidig, og ikke minst et våpenspill som både er ekstravagant og understated samtidig, er Half-Life 2 fortsatt ett av de beste skytespillene som finnes. Og, så klart, ett av de beste spillene som finnes.
Vel, to av mine 10/10-spill kom på henholdsvis første og annen plass, favoritt-Zelda-spillet mitt kom på femte og en tredje tier kom på åttende, så jeg kan ikke klage.
Det jeg liker best med topp 5 er at vi har stemt fram et skytespill, et plattformspill, et rollespill, et action-adventure og øh enda et skytespill, alle av svært høy kvalitet. Hvis du ikke kjenner til spillmediet men går gjennom vår topp 5, så får du et veldig bra inntrykk av noe av det beste spillmediet er i stand til å prestere. Bra jobba, Spillegal.
Merker at jeg savner et strategispill på lista, og det eneste jeg kommer på som kan være verdig er ett av Relics nyeste prestasjoner: Dawn of War 2 eller Company of Heroes. Nuvel.Men ja, topp 5-kommentarer:
5: Wind Waker
Du trenger egentlig ikke se lenger enn til Twilight Princess for å se hva som gjorde Wind Waker så spesielt. Wind Waker forsto Zelda-formelen så godt at det kunne bryte opp opplevelsen i små, ofte selvstendige opplevelser, og fortsatt klare å knytte det hele sammen. Den velkjente historien får flere unike vrier i løpet av Wind Waker, og den grafiske stilen ser fortsatt fantastisk ut i dag. Så kan du se på Twilight Princess og måten det etteraper Ocarina of Time uten å legge til så mye nytt, og lure på hvorfor Nintendo feiga ut. Og så kan du spille Spirit Tracks, hvor Wind Waker gjør sin annen reprise, og lure litt mer. For meg er Zelda-serien både opphavet til og den fremste representant for action-eventyr som sjanger, og Wind Waker er det beste.
4: Resident Evil 4
Resident Evil 4 klarte noe jeg aldri trodde skulle skje, nemlig å få meg til å spille gjennom et helt Resident Evil-spill. Etter å ha prøvd flere av RE-spillene tidligere, satt jeg stort sett igjen med en undring over hvordan noen orka å spille noe som var så bevisst klønete å spille, og ga så kjipe belønninger. RE4 snudde det på hodet ved å gjøre spillopplevelsen til en ren, taktisk actionopplevelse med perfekt kontroll, og å gi stadig eskalerende bosser og imponerende setpieces som belønning. Den eneste skuffelsen i spillet er at atmosfæren fra første kapittel fordunster etter kort tid i kapittel 2, og kommer aldri tilbake. Likevel et bunnsolid actionspill.
3: Fallout 3
Det er litt rart at jeg synes Fallout 3 er såpass meh som jeg gjør, men det grep meg aldri. Jeg elsker settingen, rollespillsystemet funker enda bedre enn i Oblivion, og det er tonnevis av kule ting du kan ta deg til. Det som surner hele opplegget for min del er at manus og figurene du møter er såpass døde. Et godt persongalleri har aldri vært Bethesdas styrke, men Fallout 3 lider mer av det enn selv Oblivion gjorde. Oblivion var grønt, klisjert og et sånt fantasy-rike du ønsker å kjempe for, mens Fallout 3s post-apokalyptiske ødemark godt kan råtne på rot for min del. Så, ja. En stor feil, resten bra.
2: Super Mario Galaxy
Super Mario Galaxy var - og er - en klar indikator på hvor lite spillutviklere flest egentlig kan om videospill. Der hvor mange gjør det å forsere omgivelsene til en kjedelig og nødvendig del av å komme seg videre til neste morsomme ting, handler Super Mario Galaxy om å ha det moro med nettopp det. Underholdning avløses av underholdning, og det er ingenting som står i veien for det. Kontrollsystemet er uanstrengt, å fikle med kameraet er overflødig, og du har alltid nye utfordringer å bryne deg på. En klassiker.
1: Half-Life 2
Det samme gjelder her, egentlig. Valve var langt fra de første som integrerte en fysikkmotor i spillene sine, men de var de første som visste hva de skulle bruke den til. Fysikkmotoren i Half-Life 2 er en så integrert del av opplevelsen at det går an å lure på hvorfor skytespill fortsatt ser seg fornøyd med å gi deg en korridor, ei børse og en skokk med slemminger i forskjellige konfigurasjoner. Ved hjelp av mesterlig visuell og lydmessig design, gjennomtenkt omgivelsesbygging som brukes som stemningsskaper, utfordring og fortellerredskap samtidig, og ikke minst et våpenspill som både er ekstravagant og understated samtidig, er Half-Life 2 fortsatt ett av de beste skytespillene som finnes. Og, så klart, ett av de beste spillene som finnes.