Tony Hawks American Sk8land

#1
Siden skating både er en livsstil, religion samt det tøffeste i verden å ta seg til om man vil imponere jenter, er det sånn passe greit å gjøre det utendørs - uten å sette fot på et ekte, livsfarlig, skateboard selvsagt. Tidligere kunne man spille Underground 2 på PSP, men det var sånn passe rælt, og ikke særlig tilpasset det håndholdte formatet. Nå er heldigvis redningen her: TONY HAWKS AMERICAN SK8LAND til DS!!!

Som nevnt var jeg ikke superimponert av Underground 2 til PSP. Det var egentlig kun en habil port av konsollutgavene. Gameplayet ble fort litt hektisk til å være på en håndholdt maskin med så få knapper. Sk8land er heldigvis mye bedre. Med en gang man slår på spillet mister man nærmest pusten over den superflotte grafikken. Spillet er celshadet og har en egen karakteristisk stil. Teksturene i spillet har sterke farger og sterke kontraster. Det hele er veldig gjennomført og klarer å få spillet til å føles veldig friskt ut. Litt av en bragd tatt i betraktning at jeg begynte å bli søkklei utseendet til hele serien. Teksturene er også veldig detaljerte og flotte å se på. Polygonantallet er nesten like imponerende. Eksempelvis er Alcatraz - en bane fra Tony Hawk 4 - med i dette spillet, og polygonantallet ser nesten like høyt ut som det var på GC-utgaven av TH4.

Om vi i et øyeblikk driter i hvordan spillet ser ut, er det fremdeles mye å glede seg over ved spillet. Kontrollen er slik som den alltid har vært, og fungerer like bra som den alltid har gjort. Man har ikke lenger muligheten til å gå av brettet eller å kjøre bil, og glad er jeg for det. Dette spillet er mer back to the basics. Det oppdager man også i banedesignet. Å dra av lange linjer er ikke like lett som det har vært i de siste TH-spilla. F.eks. i Underground 2 kunne man grinde på hva som helst, hoppe og banne på at man alltid ville lande på en ny rail eller noe annet som var grindebart. Denne gang må man derimot oppsøke nye rails og slikt. Man må kjenne banene inn og ut, og lære seg hvordan man kan utnytte hvert område best mulig for å dra inn høye poengsummer. Noe av hva som gjorde Tony Hawk 2 til det beste i serien er altså tilbake igjen. Enkelte småfeil som alltid har fulgt serien er også intakte her. Det er fremdeles alt for lett å havne i en grind når man prøver på et lip-triks.

Spillet har også noen knalltøffe WiFi-funksjoner. Man har til enhver tid muligheten til å tegne egne decks eller grafitti-tags, disse kan man deretter laste opp på nettet for andre å se. Samtidig som man kan laste ned andres kreasjoner. Har man lagret en replay man er stolt av, kan man også laste opp den, og selvfølgelig sjekke ut andres replays. En super måte å lære seg nye teknikker og måter å utnytte banene på. Spillet har også et heftig scoreboard, som viser hvilken posisjon du og dine venner, samt resten av verden, ligger på. Det holdes statistikk over poengsum, lengste grind, manual og annet fra hver enkel bane. Man kan også laste ned nye oppgaver som må utføres. Altså nye SKATE-bokstaver som må samles og slikt. Disse er laga av produsentene selv, og gir spillet enda lengre spilletid. Rosinen i WiFi-pølsa er allikevel muligheten til å spille mot andre. Selv spilte jeg nettopp en del runder mot SG-medlem mortuol. Det hele gikk knirkefritt og var veldig fornøyelig. Man møtes i en tilfeldig bane og kan skate rundt så lenge man vil og bare drive dank. Deretter blir man enige om hvilken modus og hvilken bane man skal spille på. En veldig fin og demokratisk måte å gjøre det på.

Hva som er bittelitt skuffende ved spillet er at det kun er syv forskjellige baner å velge mellom. Dette skyldes sansynligvis cart-størrelsen. Et annet resultat av dette er at man kun har tretten sanger å velge mellom. Heldigvis er Frank Black's Los Angeles blant dem. Andre band er Dead Kennedys og Greenday for å nevne de mest kjente. Jeg satte egentlig kun pris på et par-tre av dem. Men i seg selv er det ganske imponerende at man har hele tretten låter med god kvalitet på et DS-spill.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med spillet. For alt jeg vet er det det peneste spillet på DS akkurat nå, og muligens det beste WiFi-spillet også. Løp og kjøp... :ninja:

Andre som har det? Liker det? Liker det ikke?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#2
Har spilt det litt, det virka veldig likt alle andre Tony Hawk-spill. Ble ikke så fryktelig imponert.
 
#3
Flott artikkel. Det avr morsomt å spille en kamp mot en jeg kjente :p
 
D

Deleted member 91

Gjest
#4
Basert på lite annet enn word of mouth byttet jeg inn noen gamle Xbox-spill i dette for fem dager siden. Jeg gjorde meg ferdigere med spillets historiemodus tidligere idag, som viste seg å være lite spektakulær, men en helt ålreit måte å lære seg grepene på. Du følger et eller annet døvt plott om å pimpe alle de kule skaterne i USA, samtidig som du har ei eller anna pushover-groupie hengende rundt deg. I korte trekk skal du skøyte rundt og gjorde bittesmå quests for forskjellige folk rundt omkring på brettene, som alle er satt rundt omkring i USA. De strekker seg sjeldent lengre enn "samle alle disse tingene" eller "utfør triksene jeg sier", men som sagt så er det en grei måte å lære seg hvordan ting fungerer.

Til tross for den cel-shadete stilen (som faktisk passer spillets hippe grafitti-inspirerte tema veldig bra) er det grunnleggende knall likt tidligere Tony Hawk-spill (ihvertfall de jeg har spilt, hvilket er begrenset til de to første og det første Underground-spillet). Med andre ord har du fortsatt en knallsikker grunnmur, tilnærmet uendelige muligheter for komboer, og, selfølgelig, den magiske grindingen. Er faktisk helt ålreit å spille på DS-knappene også, og selv når man blir bedt om å dra kickflips som krever at du holder på skrå på D-paden er det null problem. Savnet aldri noen ekstra knapper eller analoge stikker, og touchscreen-støtten er aldri påtrengende eller irriterende - bortsett fra den elendige muligheten for å "freake" ut når du tryner, hvor du må stoppe målere når de er på topp, slik at du kan redde en rest av poengsummen du hadde bygd opp.

Men ja, det er definitivt et veldig solid spill, og det passer perfekt til å dra fram i tid og utide, enten for å klare et mål eller to i den suverene Classic-modusen (2 minutter, liste over mål, slå deg løs) eller for å fullføre et par quests i singleplayer. I tillegg kan jeg nevne at du kan tegne dine egne brett og grafitti-tags, uten at det har noen påvirkning på spillet overhodet. Som sagt, et overraskende solid Tony Hawk-spill, om kanskje litt uspektakulært, så er det ihvertfall veldig moro. Anbefales.


Skal prøve å få testet Wi-Fi-modusen en av de nærmeste dagene om jeg får tid, men utover det jeg er blitt fortalt er det standard 1vs1 trick-a-thon-smørje.
 
#5
Tja... Gjennoppliver dette emnet jeg, siden jeg nettopp fikk spillet. Det får dø av seg selv igjen om ingen har noe å si. Uansett: jeg plukket spontant opp dette spillet, for den syke prisen av 449 kr. (GC-spill koster 700 her oppe...). Eneste jeg har hørt gode ord om av de spillene de hadde, og jeg ville ha noe nytt. Dessuten er det kun DS jeg har tilgang på for tiden. Gadd ikke vente på noe nettbestilling. Blir bra å dimme og komme tilbake til sivilisasjonen, for å si det sånn...

Men! Spillet var jo moro! Første Tony Hawk-spillet jeg i det hele tatt har prøvd siden det første (som jo og var fryktelig moro)... Merker jeg liker dette veldig godt, moro å spille igjen. Rimelig imponerende hva de har fått til på cart-en... Merker jeg suger skikkelig da. Halvveis gjennom story-moden klarer jeg fremdeles ikke å få skikkelige comboer, og jeg klarer kun å oppnå high-score målet på første level i Classic mode... Tror SSX-sin enkelhet har ødelagt meg litt, var liksom så mye lettere der. Sliter skikkelig med å få brukbar score på turneringen i Vans, bah. Vanskelig spill. Og jeg hater sangen "i like dirt". Kunne virkelig funnet noe bedre å bruke plassen på.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#6
I Like Dirt er den eneste sangen jeg har ekskludert fra playlista. Det gjøres i Options og noe greier, prøv deg fram. :)
 
#7
Jeg har ikke spilt det på en stund, men sånn generelt er American Sk8land rimelig essensielt for folk som har lyst på et fullvoksent kombosentrert plattformspill på DS.

Grafikken er ikke den vakreste, men den fungerer, og den glir i seksti bilder i sekundet, så jeg er happy. Ellers er historiemodusen, SOM ALLTID, døll, og jeg fatter ikke hvorfor ingen enda har skjønt det, men men. Kontrollene og brettene er derimot kjempefestlige, så jeg griner ikke så mye.

Sånn jeg husker det, er det en klar 8/10, men det er mulig min hukommelse spiller meg et puss.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#8
Jeg tror vel egentlig det skal godt gjøres å spille Sk8land uten å skjønne at historiemodusen er krise.

Selv spilte jeg gjennom for å få enkle stat-oppgraderinger og pæng til å bygge opp skateparken litt. Tar ikke lang tid, så det er vel ikke så stress.