Siden skating både er en livsstil, religion samt det tøffeste i verden å ta seg til om man vil imponere jenter, er det sånn passe greit å gjøre det utendørs - uten å sette fot på et ekte, livsfarlig, skateboard selvsagt. Tidligere kunne man spille Underground 2 på PSP, men det var sånn passe rælt, og ikke særlig tilpasset det håndholdte formatet. Nå er heldigvis redningen her: TONY HAWKS AMERICAN SK8LAND til DS!!!
Som nevnt var jeg ikke superimponert av Underground 2 til PSP. Det var egentlig kun en habil port av konsollutgavene. Gameplayet ble fort litt hektisk til å være på en håndholdt maskin med så få knapper. Sk8land er heldigvis mye bedre. Med en gang man slår på spillet mister man nærmest pusten over den superflotte grafikken. Spillet er celshadet og har en egen karakteristisk stil. Teksturene i spillet har sterke farger og sterke kontraster. Det hele er veldig gjennomført og klarer å få spillet til å føles veldig friskt ut. Litt av en bragd tatt i betraktning at jeg begynte å bli søkklei utseendet til hele serien. Teksturene er også veldig detaljerte og flotte å se på. Polygonantallet er nesten like imponerende. Eksempelvis er Alcatraz - en bane fra Tony Hawk 4 - med i dette spillet, og polygonantallet ser nesten like høyt ut som det var på GC-utgaven av TH4.
Om vi i et øyeblikk driter i hvordan spillet ser ut, er det fremdeles mye å glede seg over ved spillet. Kontrollen er slik som den alltid har vært, og fungerer like bra som den alltid har gjort. Man har ikke lenger muligheten til å gå av brettet eller å kjøre bil, og glad er jeg for det. Dette spillet er mer back to the basics. Det oppdager man også i banedesignet. Å dra av lange linjer er ikke like lett som det har vært i de siste TH-spilla. F.eks. i Underground 2 kunne man grinde på hva som helst, hoppe og banne på at man alltid ville lande på en ny rail eller noe annet som var grindebart. Denne gang må man derimot oppsøke nye rails og slikt. Man må kjenne banene inn og ut, og lære seg hvordan man kan utnytte hvert område best mulig for å dra inn høye poengsummer. Noe av hva som gjorde Tony Hawk 2 til det beste i serien er altså tilbake igjen. Enkelte småfeil som alltid har fulgt serien er også intakte her. Det er fremdeles alt for lett å havne i en grind når man prøver på et lip-triks.
Spillet har også noen knalltøffe WiFi-funksjoner. Man har til enhver tid muligheten til å tegne egne decks eller grafitti-tags, disse kan man deretter laste opp på nettet for andre å se. Samtidig som man kan laste ned andres kreasjoner. Har man lagret en replay man er stolt av, kan man også laste opp den, og selvfølgelig sjekke ut andres replays. En super måte å lære seg nye teknikker og måter å utnytte banene på. Spillet har også et heftig scoreboard, som viser hvilken posisjon du og dine venner, samt resten av verden, ligger på. Det holdes statistikk over poengsum, lengste grind, manual og annet fra hver enkel bane. Man kan også laste ned nye oppgaver som må utføres. Altså nye SKATE-bokstaver som må samles og slikt. Disse er laga av produsentene selv, og gir spillet enda lengre spilletid. Rosinen i WiFi-pølsa er allikevel muligheten til å spille mot andre. Selv spilte jeg nettopp en del runder mot SG-medlem mortuol. Det hele gikk knirkefritt og var veldig fornøyelig. Man møtes i en tilfeldig bane og kan skate rundt så lenge man vil og bare drive dank. Deretter blir man enige om hvilken modus og hvilken bane man skal spille på. En veldig fin og demokratisk måte å gjøre det på.
Hva som er bittelitt skuffende ved spillet er at det kun er syv forskjellige baner å velge mellom. Dette skyldes sansynligvis cart-størrelsen. Et annet resultat av dette er at man kun har tretten sanger å velge mellom. Heldigvis er Frank Black's Los Angeles blant dem. Andre band er Dead Kennedys og Greenday for å nevne de mest kjente. Jeg satte egentlig kun pris på et par-tre av dem. Men i seg selv er det ganske imponerende at man har hele tretten låter med god kvalitet på et DS-spill.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med spillet. For alt jeg vet er det det peneste spillet på DS akkurat nå, og muligens det beste WiFi-spillet også. Løp og kjøp...
Andre som har det? Liker det? Liker det ikke?
Som nevnt var jeg ikke superimponert av Underground 2 til PSP. Det var egentlig kun en habil port av konsollutgavene. Gameplayet ble fort litt hektisk til å være på en håndholdt maskin med så få knapper. Sk8land er heldigvis mye bedre. Med en gang man slår på spillet mister man nærmest pusten over den superflotte grafikken. Spillet er celshadet og har en egen karakteristisk stil. Teksturene i spillet har sterke farger og sterke kontraster. Det hele er veldig gjennomført og klarer å få spillet til å føles veldig friskt ut. Litt av en bragd tatt i betraktning at jeg begynte å bli søkklei utseendet til hele serien. Teksturene er også veldig detaljerte og flotte å se på. Polygonantallet er nesten like imponerende. Eksempelvis er Alcatraz - en bane fra Tony Hawk 4 - med i dette spillet, og polygonantallet ser nesten like høyt ut som det var på GC-utgaven av TH4.
Om vi i et øyeblikk driter i hvordan spillet ser ut, er det fremdeles mye å glede seg over ved spillet. Kontrollen er slik som den alltid har vært, og fungerer like bra som den alltid har gjort. Man har ikke lenger muligheten til å gå av brettet eller å kjøre bil, og glad er jeg for det. Dette spillet er mer back to the basics. Det oppdager man også i banedesignet. Å dra av lange linjer er ikke like lett som det har vært i de siste TH-spilla. F.eks. i Underground 2 kunne man grinde på hva som helst, hoppe og banne på at man alltid ville lande på en ny rail eller noe annet som var grindebart. Denne gang må man derimot oppsøke nye rails og slikt. Man må kjenne banene inn og ut, og lære seg hvordan man kan utnytte hvert område best mulig for å dra inn høye poengsummer. Noe av hva som gjorde Tony Hawk 2 til det beste i serien er altså tilbake igjen. Enkelte småfeil som alltid har fulgt serien er også intakte her. Det er fremdeles alt for lett å havne i en grind når man prøver på et lip-triks.
Spillet har også noen knalltøffe WiFi-funksjoner. Man har til enhver tid muligheten til å tegne egne decks eller grafitti-tags, disse kan man deretter laste opp på nettet for andre å se. Samtidig som man kan laste ned andres kreasjoner. Har man lagret en replay man er stolt av, kan man også laste opp den, og selvfølgelig sjekke ut andres replays. En super måte å lære seg nye teknikker og måter å utnytte banene på. Spillet har også et heftig scoreboard, som viser hvilken posisjon du og dine venner, samt resten av verden, ligger på. Det holdes statistikk over poengsum, lengste grind, manual og annet fra hver enkel bane. Man kan også laste ned nye oppgaver som må utføres. Altså nye SKATE-bokstaver som må samles og slikt. Disse er laga av produsentene selv, og gir spillet enda lengre spilletid. Rosinen i WiFi-pølsa er allikevel muligheten til å spille mot andre. Selv spilte jeg nettopp en del runder mot SG-medlem mortuol. Det hele gikk knirkefritt og var veldig fornøyelig. Man møtes i en tilfeldig bane og kan skate rundt så lenge man vil og bare drive dank. Deretter blir man enige om hvilken modus og hvilken bane man skal spille på. En veldig fin og demokratisk måte å gjøre det på.
Hva som er bittelitt skuffende ved spillet er at det kun er syv forskjellige baner å velge mellom. Dette skyldes sansynligvis cart-størrelsen. Et annet resultat av dette er at man kun har tretten sanger å velge mellom. Heldigvis er Frank Black's Los Angeles blant dem. Andre band er Dead Kennedys og Greenday for å nevne de mest kjente. Jeg satte egentlig kun pris på et par-tre av dem. Men i seg selv er det ganske imponerende at man har hele tretten låter med god kvalitet på et DS-spill.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med spillet. For alt jeg vet er det det peneste spillet på DS akkurat nå, og muligens det beste WiFi-spillet også. Løp og kjøp...
Andre som har det? Liker det? Liker det ikke?
