Well, Nintendo har vel aldri akkurat gjort det til en hemmelighet at plattformene deres finnes hovedsakelig for dem selv, Square-Enix og Capcom. Det skal også sies at det er utgiverne som har dropped the ball på Wii ettersom de har vært for opptatt med å være nedlatende ovenfor Wii-publikummet og forsøke å selge dem shovelware til å faktisk utforske markedet og introdusere spillkonsepter som ikke er PS2-spill med waggle eller blåkopier av Nintendos titler.
Konsollmarkedet er på vei ned. I'm tellin' ya. Ikke like kjapt som Riccitiello påstår, men games-as-service og short-form gaming kommer til å bli betraktelig mer synlig og sannsynligvis toneangivende for neste generasjon spillutviklere. Nåværende megaspill finnes bokstavelig talt innen en håndfull genre (Zelda-kopi, DMC/God of War-kopi, FPS/over-the-shoulder shooter, AD&D-derivert RPG og kjøresimulator), og det markedet vokser ikke og tjener dermed ikke mer og mer penger. Siden forretningsdrift handler om penger (iallfall tilsynelatende), betyr det at spill ikke blir noe attraktivt sted å investere i fremtiden.
Spillbudsjetter har mangedoblet i løpet av denne konsollgenerasjonen, samtidig som markedet for denne typen spill ikke har vokst eller iallfall ikke vokst like raskt som de andre segmentene i markedet, hvor spill som er billige å utvikle selger like mye som stortitlene. Det finnes mer enn nok folk som vil kjøpe Darksiders og Mass Effect, men ikke så mange at spillene kan tåle å bli enda dyrere uten at investeringen blir latterlig. Det betyr mindre penger i kassa på store utgivere, mindre risikoer, mindre markedsutvidelse og dermed marginalisering og en sakte forandring av mediumet til en kulturell ghetto à la amerikanske superhelttegneserier (parallellen her er Microsoft som Image Comics -- de bygger på Sonys vellykkede rebranding av videospill som en ungdomsaktivitet men mislykkes i å utvide markedet, og sementerer istedet mediumets dårlige rykte ved å fokusere på kjernepublikummet). Indie-bølgen og casual-spill ser ut til å være the new beginning, hvilket ikke betyr at spill blir borte i det hele tatt men forandrer seg.
Mange gamere kommer likevel til å se på spill slik de kjente dem som nesten forsvunnet i løpet av det neste tiåret. Nitti- og totusentallet vil huskes som videospillenes sølvalder.
