Uncharted 4: Holder det ecte
- Trådstarter Novastrum
- Startdato
Man betaler mindre for en fysisk utgave av et spill. Verden vinner igjen! PSN burde faen bøtte meg pule seg selv i ræva sånn som de priser spilla sine. Det er faktisk uhørt.
Sånn utenom det var u-charterfeber 4 tidenes charter, helt forbanna deilig å se på, møtte ikke på noen tekniske problemer, eller jo, nå juger jeg. Fordi i starten når man hopper rundt på barnehjemmet nektet Sam å klarte opp en vegg, så jeg måtte draps drepe meg selv for å progressere videre. Men utenom det var det ingenting. Deilige actionsekvenser som var passe enkle, synes egentlig det er helt greit at det er simpelt for det ødelegger egentlig litt av stemninga å dø en halv milliard ganger i en spektakulær actionsekvens. Historien var vel kanskje ikke kjempetroverdig, men alle elsker jo pyrates, ikke sant Drauden?
Sånn utenom det var u-charterfeber 4 tidenes charter, helt forbanna deilig å se på, møtte ikke på noen tekniske problemer, eller jo, nå juger jeg. Fordi i starten når man hopper rundt på barnehjemmet nektet Sam å klarte opp en vegg, så jeg måtte draps drepe meg selv for å progressere videre. Men utenom det var det ingenting. Deilige actionsekvenser som var passe enkle, synes egentlig det er helt greit at det er simpelt for det ødelegger egentlig litt av stemninga å dø en halv milliard ganger i en spektakulær actionsekvens. Historien var vel kanskje ikke kjempetroverdig, men alle elsker jo pyrates, ikke sant Drauden?
Har også kost meg med dette de siste dagene, og ja; for min del det desidert beste i serien. Fantastisk grafikk og herregud den lyden. Spilte det med mitt surround-headset og granatene... De jævla granatene...
Historien er spennende nok, MEN jeg klarte å gjette hva klimakset skulle gå ut på etter de første timene i spillet. Det finnes kanskje bare så mange måter å avslutte en pirathistorie på.
Uansett, til tross for forutsigbarhet syntes jeg det var et jævla godt driv i alt sammen. Skuespillerne er fantastiske, og det hjelper at ansiktsanimasjonene er verdige en Pixar-film. Ble rørt av datafigurene opptil flere ganger.
Mitt problem med Uncharted-serien var alltid de sinnsykt innvikla klatrescenarioene man begir seg ut på, men det var ikke noe spesielt som slo meg feil denne gangen. Kan være at mine forventninger til denne serien gjorde meg immun. Det verste tilfellet av dette var i Tibet i Honor Among Thieves. Denne gangen var de i minste selv oppmerksomme på det, ved å hele tiden nevne hvor jævla dyrt det måtte ha vært å frakte materiell og ingeniører ned til Øya.
Skytinga... Mmmeeeh.... Kan ikke sette fingeren på det heller. Digget kampbiten i The Last of Us, men det er kanskje mest fordi de kjører på den realistiske fila. Man kan nesten lukte kruttet i det spillet. I Uncharted har det alltid vært halvtam skyting. Aksepterte det raskt, og det plaget meg ikke så mye. Det er ikke direkte dårlig heller. Det er bare det svakere leddet i spillet.
Så jo, neida, jadda. Mye å godte seg over her.
Bra score / 10
Historien er spennende nok, MEN jeg klarte å gjette hva klimakset skulle gå ut på etter de første timene i spillet. Det finnes kanskje bare så mange måter å avslutte en pirathistorie på.
Uansett, til tross for forutsigbarhet syntes jeg det var et jævla godt driv i alt sammen. Skuespillerne er fantastiske, og det hjelper at ansiktsanimasjonene er verdige en Pixar-film. Ble rørt av datafigurene opptil flere ganger.
Mitt problem med Uncharted-serien var alltid de sinnsykt innvikla klatrescenarioene man begir seg ut på, men det var ikke noe spesielt som slo meg feil denne gangen. Kan være at mine forventninger til denne serien gjorde meg immun. Det verste tilfellet av dette var i Tibet i Honor Among Thieves. Denne gangen var de i minste selv oppmerksomme på det, ved å hele tiden nevne hvor jævla dyrt det måtte ha vært å frakte materiell og ingeniører ned til Øya.
Skytinga... Mmmeeeh.... Kan ikke sette fingeren på det heller. Digget kampbiten i The Last of Us, men det er kanskje mest fordi de kjører på den realistiske fila. Man kan nesten lukte kruttet i det spillet. I Uncharted har det alltid vært halvtam skyting. Aksepterte det raskt, og det plaget meg ikke så mye. Det er ikke direkte dårlig heller. Det er bare det svakere leddet i spillet.
Så jo, neida, jadda. Mye å godte seg over her.
Bra score / 10
Mens jeg var så teit at jeg spilte gjennom første gang på crushing. Kan avsløre at det er noe av det mest frustrerende og urettferdige pisset jeg har vært borti. Udødelighet er vel ikke en mulighet, men uendelig ammo, kuletid og fritt valg av våpen burde gjøre det noe mer overkommelig.
ps! kjenner jeg blir litt provosert over at man kan jukse seg til det trofeet ass.
Sett bort i fra at crushing er en haug med pikk som ikke gjør stort annet enn å tydeliggjøre hvor janky Uncharted til tider er som et spill, så likte jeg det. Synes det ble i overkant mye klatring i Skottland, men stort sett synes jeg det var en ganske okay balanse mellom pang pang, klatredill og rolige gåsim-deler.
Må dog gi dask på lanken for sistebossen (om man kan kalle det der for det), men det er mulig den ikke er like ille om man spiller på en fornuftig vanskelighetsgrad.
,,
ps! kjenner jeg blir litt provosert over at man kan jukse seg til det trofeet ass.
Sett bort i fra at crushing er en haug med pikk som ikke gjør stort annet enn å tydeliggjøre hvor janky Uncharted til tider er som et spill, så likte jeg det. Synes det ble i overkant mye klatring i Skottland, men stort sett synes jeg det var en ganske okay balanse mellom pang pang, klatredill og rolige gåsim-deler.
Må dog gi dask på lanken for sistebossen (om man kan kalle det der for det), men det er mulig den ikke er like ille om man spiller på en fornuftig vanskelighetsgrad.
,,
Spillet er fantastisk. Spilla bare det første tidligere og det var bare fordi det kom med PS3en. Nå er derimot historien utrolig engasjerende og jeg vil hele tida spille videre for å se hva som skjer. Gameplayet er ikke så fantastisk, men mer enn kompetent. Det er alt i alt jævla artig.
Det er dog noen ting jeg stusser over.
Her driver jeg og Sam å sniker oss rundt. Sam løper rett forbi fienden som ikke kan se han fordi spill. Samme greia Last of Us led av.
Her er vi nede i ei gammal piratgrotte som ikke har vært rørt siden gudene veit når. De hadde tydligvis industristandardiserte hjul på kassene sine.
Det er dog noen ting jeg stusser over.
Her driver jeg og Sam å sniker oss rundt. Sam løper rett forbi fienden som ikke kan se han fordi spill. Samme greia Last of Us led av.
Her er vi nede i ei gammal piratgrotte som ikke har vært rørt siden gudene veit når. De hadde tydligvis industristandardiserte hjul på kassene sine.
Lenge siden jeg spilte, men fikk lyst til å skrive litt om det. Kan ikke love at det blir utelukkende positivt, jeg synes egentlig det er en veldig stor kvalitetsforskjell på disse spillene, så watch out. For det første mener jeg skytingen i Uncharted 4 er den verste i serien. Det kan være all tiden min med originaltrilogien har gitt meg en del vonde vaner som ikke funker her, men de veldig åpne områdene i mange etasjer med muligheten til å svinge seg rundt er noe som høres kulere ut på papiret enn i virkeligheten. Resultatet er veldig kaotisk. Jeg dør hele tiden uten at det er min feil. I beste fall finner jeg meg et lite hjørne å skyte kommende fiender fra. Bra gammel Uncharted var TPS-Sonic the Hedgehog så dette holder helt klart ikke. Jeg sukket helt seriøst høyt hver gang våpnene kom frem her.
Det andre går det bedre med. Jeg synes ikke det har blitt snakket nok om hvor annerledes Uncharted 4 egentlig er fra resten av serien. Utenom den, etter min erfaring, håpløse skytingen er det utrolig mye tregere. Jeg mener faktisk ikke det som en nødvendigvis dårlig ting da. The Last of Us gjorde det samme, og de har sannsynligvis blitt inspirert fra ICO-skaperne igjen. Både The Last of Us og Uncharted 4 gir deg nemlig lange, lange sekvenser hvor det egentlig ikke skjer så mye, hvor du rolig bare går og går og går for eksempel. Ens første intuisjon er at spill bør være underholdende, men slike hverdagslige detaljer gjør at du blir sugd inn på en helt spesiell måte. En annen side av dette er når man stadig må hjelpe figuren man er sammen med på alle slags banale måter, som hvor enn dumt det høres ut bygger tilknytningen din til dem. Når det så bare én gang løpet av hele spillet, omtrent i midten, eksploderer i klassisk Uncharted-stil er det sannsynligvis den mest intense og spennende sekvensens i hele serien.
Det hjelper at skrivingen også holder til slike subtile virkemidler. Mens Nate Drakes one-liners for eksempel var ment å være morsomme i de forrige spillene har det istedet kommet noe trist og desperat over dem her, de forteller oss fort såre ting om figuren. Jeg elsker også hvordan hele historien fungerer som en slags refleksjon over hvem Nathan Drake er. Både forholdet hans til broren og sjørøverkongene de følger i fotsporene til er med på å belyse dette. Skurken er også fucking class-A irriterende. Jeg er egentlig helt uenig med Max Landis om ham over. Selv om de slåss har Nadine og Drake-brødrene en god tone hele tiden, som setter opp det som kommer til å skje mens "preppy rich kid" nettopp er inkarnasjonen av ulempene ved grådighet alla Treasure Island som Landis selv identifiserer som spillets hovedtema. Jeg er enig i at avslutningen snubler da. All subtiliteten og kunstferdigheten man tar med seg fra The Last of Us bygger opp en del forventninger som ikke innfris når man istedet avslutter dette på premissene til de forrige spillene. På en måte synes jeg det er litt rørende og fint etter all tiden vi har tilbrakt med disse figurene, på en annen side synes jeg det undergraver alle de sterkeste sidene til akkurat dette spillet.
Sikkert greit å anerkjenne hvor ridiculously pent og teknisk imponerende spillet er. Når det er gjort vil jeg rangere det foran Uncharted 1, som er altfor ensformig, og Uncharted 3, som har en veldig uinspirert historie og grusom pacing, men bak Uncharted 2, som er helt perfekt bortsett fra at jeg skulle ønske det hadde noe av selvbevisstheten til Uncharted 4, og The Last of Us, som vi like gjerne kan inkludere. Noen husker kaaaaanskje at jeg ikke kunne fordra The Last of Us da det kom ut. Det har egentlig vokst litt på meg. Jeg synes fortsatt det er ekstremt forstyrrende at nesten alle figurmodellene er uautoriserte kopier av diverse kjendiser, at mange av konseptene er utrolig kjedelige og uoriginale, og at å la deg bruke mange timer på å krysse en by til fots og så dekke måneder med reise på 3 sekunder ... burde vært imot menneskerettighetene. På den andre siden er spilldesignet helt klart smartere enn bare Uncharted uten hopping og puzzles, og det jobber utspekulert sammen med historien som nok har en av de mest minneverdige finalene i spillhistorien. Spillet er også fullt av en gravitas man sjeldent ser i spill. Kort sagt gleder jeg meg veldig til The Last Of Us Part II, som jo har valgt å bruke navnekonvensjonen til Gudfaren-filmene.
Det andre går det bedre med. Jeg synes ikke det har blitt snakket nok om hvor annerledes Uncharted 4 egentlig er fra resten av serien. Utenom den, etter min erfaring, håpløse skytingen er det utrolig mye tregere. Jeg mener faktisk ikke det som en nødvendigvis dårlig ting da. The Last of Us gjorde det samme, og de har sannsynligvis blitt inspirert fra ICO-skaperne igjen. Både The Last of Us og Uncharted 4 gir deg nemlig lange, lange sekvenser hvor det egentlig ikke skjer så mye, hvor du rolig bare går og går og går for eksempel. Ens første intuisjon er at spill bør være underholdende, men slike hverdagslige detaljer gjør at du blir sugd inn på en helt spesiell måte. En annen side av dette er når man stadig må hjelpe figuren man er sammen med på alle slags banale måter, som hvor enn dumt det høres ut bygger tilknytningen din til dem. Når det så bare én gang løpet av hele spillet, omtrent i midten, eksploderer i klassisk Uncharted-stil er det sannsynligvis den mest intense og spennende sekvensens i hele serien.
Det hjelper at skrivingen også holder til slike subtile virkemidler. Mens Nate Drakes one-liners for eksempel var ment å være morsomme i de forrige spillene har det istedet kommet noe trist og desperat over dem her, de forteller oss fort såre ting om figuren. Jeg elsker også hvordan hele historien fungerer som en slags refleksjon over hvem Nathan Drake er. Både forholdet hans til broren og sjørøverkongene de følger i fotsporene til er med på å belyse dette. Skurken er også fucking class-A irriterende. Jeg er egentlig helt uenig med Max Landis om ham over. Selv om de slåss har Nadine og Drake-brødrene en god tone hele tiden, som setter opp det som kommer til å skje mens "preppy rich kid" nettopp er inkarnasjonen av ulempene ved grådighet alla Treasure Island som Landis selv identifiserer som spillets hovedtema. Jeg er enig i at avslutningen snubler da. All subtiliteten og kunstferdigheten man tar med seg fra The Last of Us bygger opp en del forventninger som ikke innfris når man istedet avslutter dette på premissene til de forrige spillene. På en måte synes jeg det er litt rørende og fint etter all tiden vi har tilbrakt med disse figurene, på en annen side synes jeg det undergraver alle de sterkeste sidene til akkurat dette spillet.
Sikkert greit å anerkjenne hvor ridiculously pent og teknisk imponerende spillet er. Når det er gjort vil jeg rangere det foran Uncharted 1, som er altfor ensformig, og Uncharted 3, som har en veldig uinspirert historie og grusom pacing, men bak Uncharted 2, som er helt perfekt bortsett fra at jeg skulle ønske det hadde noe av selvbevisstheten til Uncharted 4, og The Last of Us, som vi like gjerne kan inkludere. Noen husker kaaaaanskje at jeg ikke kunne fordra The Last of Us da det kom ut. Det har egentlig vokst litt på meg. Jeg synes fortsatt det er ekstremt forstyrrende at nesten alle figurmodellene er uautoriserte kopier av diverse kjendiser, at mange av konseptene er utrolig kjedelige og uoriginale, og at å la deg bruke mange timer på å krysse en by til fots og så dekke måneder med reise på 3 sekunder ... burde vært imot menneskerettighetene. På den andre siden er spilldesignet helt klart smartere enn bare Uncharted uten hopping og puzzles, og det jobber utspekulert sammen med historien som nok har en av de mest minneverdige finalene i spillhistorien. Spillet er også fullt av en gravitas man sjeldent ser i spill. Kort sagt gleder jeg meg veldig til The Last Of Us Part II, som jo har valgt å bruke navnekonvensjonen til Gudfaren-filmene.
Sist redigert:
