Vold og spill koblingen

#1
Rune Fjeld Olsen har skrevet en god og interessant artikkel i VG jeg syns alle her på forumet burde lese.

Den mediaskapte koblingen mellom vold og spillbransjen har over lengere tid irritert mange av oss. Det virker som det (ifølge mitt inntrykk) er konservative jornualister uten dybdekunnskap om spilling generelt, som skriver disse artkkelene som er med å farge publikums syn på spillbransjen. Her er et godt eksempel fra USA, et av utallige angrep på GTA 3/VC, som tross alt er gode spill. Det media ikke klarer å skille mellom er spill der vold er en del av spillopplevelsen og der vold fullstendig dominerer spillopplevelsen, ergo vold er hovedattraksjonen i spillet. GTA serien tilhører førstnevnte gruppe, Manhunt er et eksempel på sistnevnte. Rune treffer spikeren når han sier:

"Og her har du kjernen i problemet: Dataspill er såpass nytt som medie at mange, særlig eldre, ikke forstår hva det dreier seg om. De oppleves som såpass vanskelige å sette seg inn i at mange velger å la være"

Jeg håper at den nye forsiden (når den kommer) til Spillgal kan være med å fronte spilling som noe positivt gjennom kritisk fokus på kvalitet.Vi bør vise at vi som tross alt anser oss som kjernen i spillmiljøet har kritisk sans og at vi kjøper et spill fordi det er bra kvalitetsmessig, om det har masse blod eller ikke er irrelevant! Kanskje det er et skritt i riktig retning: at forbrukerenes fokus på kvalitet vil gjøre spill til et repsektert medium på lik linje med andre underholdnings medier! For meg virker det desverre som at så lenge folk kjøper spill av helt feil grunner vil enkelte utgivere komme med "billige" spill som er laget kun for å sjokkere og ikke for å imponere. Og det taper både vi og bransjen på.


Jeg kunne skrevet en doktor avhandling om dette temaet, men jeg begrenser til det jeg allerede har skrevet i denne omgang :)
 
#2
Flott artikkel av Rune, og godt skrevet av deg GomabaC. Ja, de litt "eldre" personene som fordømmer spill burde nok sette seg mer inn i det, og forstå at det er evnen til å skille mellom riktig og galt det feiler noe hos drapsmennene, og ikke dataspill som er årsaken.
 
#3
Hmmm... i det siste så har jeg begynt å lure på om alle mennesker er potensielle drapsmaskiner så lenge vi får den rette påvirkningen. Spørsmålet er om spill er en av disse påvirkningene. Det tviler jeg vel egentlig på.

Men det er mange som sier at Manhunt er laget kun for å provosere. Mange sier også at Manhunt er et dårlige spill, og jeg mener også at dette kan være på grunn av manglende evne til å se forbi volden. Akkurat som mange ikke-gamere ser på GTA som et dårlig spill, fordi det har såpass voldelige elementer. Jeg tror ikke vi som gamere er immune mot det å angripe spill med ekstremt voldelig innhold. Gjennomsnittskarakteren på Gamerankings sier jo faktisk at dette er et ganske godt spill (Manhunt altså). Gamerankings ser jeg på som den mest troverdige av alle siden de plukker frem gjennomsnittet (som alle vet).

Jeg tror at, dersom Manhunt hadde hatt mindre vold, mer historie, men noe av det samme gameplayet (at det for eksempel hadde vært en survival horror istedenfor, hvor du tok livet av zombier osv med stealth) så ville det blitt sett på som et kvalitetsspill av de fleste gamere, på linje med Silent Hill og Resident Evil (en litt ny vri selvsagt). Men Rockstar valgte å gå den ultra-voldelige og umoralske retningen, og derfor har det til og med fått frem skepsis hos gamere. Jeg synes faktisk det er sørgelig at et spill som dette blir sett på som et av de dårligere spillene på markedet. Men det kan jo være at det er jeg som har blitt litt mindre kritisk til spill enn gamere som har blitt bortskjemte på supertitler hele tiden, jeg likte faktisk til og med State of Emergency, og gleder meg over at det kommer en oppfølger.
 

SHDR

Gullmedlem
#4
Gjennomsnittskarakteren på Gamerankings sier jo faktisk at dette er et ganske godt spill (Manhunt altså). Gamerankings ser jeg på som den mest troverdige av alle siden de plukker frem gjennomsnittet (som alle vet).
Det forutsetter at massene har rett, og det er en ufyselig elitist som meg fryktelig lite med på. Husk: de som sier at de har mest peiliing uten å ha noe å vise for det er gjerne de flinkeste, akkurat som en kvinne i baksetet kunne gitt Michael Schuamacher et godt løp.

Jeg synes selv Manhunt er et veldig middelmådig spill, med mindre du har mikrofonen til PS2en, som legger en ganske så ny dimensjon til gameplayet. Det er lite variasjon, og historien er altfor barnslig spekulativ i mine øyne, i likhet med de fleste andre forsøksvis provoserende titler på spillmarkedet.

Videospillet er en veldig ung bransje, for ikke å si kunstform, med et altfor stort og velutviklet medium å distribueres til. Før i tiden var det ikke spørsmål om hvorvidt Nintendoen var et leketøy, nå begynner linjene for alvor å viskes ut, og med dette spør bekymrede foreldreorganisasjoner over hele USA seg: "Dersom min sønn leker Super Mario, leker han også Manhunt?"

Svaret er ikke godt å gi, men i og med at de fleste barn forstår hva som er galt og ikke, gitt en ordentlig oppdragelse, så er det iallefall ganske forutsigbart: Jepp, kan godt hende poden leker Manhunt, dersom foreldre har vært så lite påpasselige at de har gitt barnet et slikt spill. Og dersom barnet heller ikke har lært at en tapetkniv er farlig, bør man også lure litt på om ikke foreldrene trenger et lite oppfriskningskurs i ansvar.

At det er vanskelig å klassifisere spill som noe annet enn dyre leketøy for mange har nok mye med å gjøre at det er et veldig vulgært medium. Ingen med øyne i hodet kan kalle ditt gjennomsnittlige massemarkedsspill kunst, slik man ofte kan med film. Spill som medium har sugd til seg innflytelse fra både film og musikk, og er på mange måter blitt en etteraper av de uttrykk som definerer disse to underholdningsmediene, uten å ha skapt sitt eget allment interessante uttrykk. Kanskje i Japan, der videospillestetikk er det helt store om dagen, men i vesten blir du stadig litt uglesett der du sitter med Gameboyen din. Hvorfor? Fordi ingen fornuftige voksne individer driver med slikt vulgært, ukultivert vrøvl. Man leser da istedet aviser (Dagbladet, VG, Dagsavisen) og man leser da bøker (The DaVinci Code, A Small Death In Lisbon), medier med troverdighet og tradisjon. Tradisjonelt forbeholdt de intellektuelle.

Videospill har aldri vært forbeholdt de intellektuelle, de har vært forbeholdt 14-åringer med briller, dårlig hud og svært liten sjanse for å få oppfylt sitt seksuelle behov, eller for svakelige 8-åringer som ikke tør å ake sammen med de andre barna. Ergo er det ikke mange i vår nasjon, eller særlig mange andres, for den saks skyld, som respekterer mediet. Og det har de ingen grunn til. For selv om Rez er kunst, og Ico mer moralsk utfordrende enn veldig mye annet, vil man se at selv dypt spillinteresserte og -engasjerte mennesker synes titler som Final Fantasy har briljante fortellinger. Dette er fortellinger de fleste litteraturkritikere ville grått blod over, dette er spilldynamikk som får de mer utålmodige til å hyle. Dette er mye som om filmklubber verden over skulle kåret Gladiator til mest interessante historiske film, eller rost Hannibal for å bygge et godt plott. Det vitner om manglende interesse for mediet som kunst, og logisk nok manglende aksept av mediet som intellektuelt medium.

Videospillbransjen må bli voksen før den kan tillate seg en Manhunt. For selv om filmbransjen kommer seg unna med en og annen Romance eller Irreversible, er det ikke dermed gitt at en bransje mer engasjert i teksturoppløsning enn fortellerteknikk blir tatt alvorlig når den forsøker seg på samfunnskritikk via vold. For selv om Manhunt på mange måter er finurlig metakritikk gjennom sin bruk av Regissøren (i virkeligheten spilleren, siden det er du som leder hendelsesforløpet) som skurk er det ikke metakritikk noen oppfatter. Hvor mange av dere har tenkt på det før jeg nevnte det? Kanskje det er fordi dere ikke tar spillmediet alvorlig?

Kanskje fordi spillbransjen ikke fortjener å bli tatt alvorlig. Spillegal kommer iallefall til å gjøre sitt beste som kritisk organ og informasjonsformidler, og selv om det er lite sannsynlig at en liten norsk side ledet av besserwissere og ungdommer klarer å skape noen trend i spillbransjen, er det iallefall ingen grunn til å la være. Kanskje bransjen gjør seg fortjent til engasjementet etterhvert.

P.S. Rune ..? Hva synes redaktøren om at du motsier dagens forside?
 
#5
Opprinnelig skrevet av Shadar@30.07.2004, 15.48
P.S. Rune ..? Hva synes redaktøren om at du motsier dagens forside?
80834​
Det skulle jeg likt å vite også :) Har ikke hørt noe, men regner med at det er såpass takhøyde at jeg i kommentar-form kan mene hva jeg vil. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få desken til å nyansere saken i går kveld også, og min kommentar er mest et resultat av at jeg kunne se hvor det bar.

Nå kan man også si at avis-saken ikke rett ut MENER man blir drapsmenn av å spille dataspill, at den bare videreformidler andres mening. I teorien kan jeg være med på det. Men i praksis er det ingen tvil om at den spiller på fordommer mot spill. Som du sier i ditt innlegg: Det er mange som ikke har fått med seg hvor langt spill har kommet siden den spede starten, hvor mange det er som spiller og hvor bred og variert demografien er.

Det er en artikkel og en forside som utelukkende henvender seg til personer som ikke er spillere. Og da pisser VG på en veldig stor lesergruppe.
 

SHDR

Gullmedlem
#6
Populisme går over realiteter. Husk: Laila Dåvøy er perverst nok populær blant folk, tross hennes unike evne til å prate absolutt dritt og formidle kristne verdier jeg fant urimelige mens jeg fortsatt gikk i barnehagen. Dermed henvender man seg til et publikum bestående av middel- til aldrende mennesker, som liker å få sine fordommer confirmed (hva i alle dager er det på norsk ..?).

Det positive er at folk har glemt dette om én uke. Det negative er at dette gir enkelte regjerings- og stortingsmedlemmer en gylden sjanse til å gjøre seg deilige for media ved å ta ansvar som overformynder for hele landets digitale underholdning. Husk, gutter og jenter, vi kan ikke ta vare på oss selv. Det må det en prest til for å gjøre.
 
#7
Opprinnelig skrevet av Shadar@30.07.2004, 18.01
Populisme går over realiteter. Husk: Laila Dåvøy er perverst nok populær blant folk, tross hennes unike evne til å prate absolutt dritt og formidle kristne verdier jeg fant urimelige mens jeg fortsatt gikk i barnehagen. Dermed henvender man seg til et publikum bestående av middel- til aldrende mennesker, som liker å få sine fordommer confirmed (hva i alle dager er det på norsk ..?).
80878​
Ordet heter "bekrefte". Ah, virkningen av Engelskspråklige lands innflytelse på verden viser seg nok en gang. :)
 

Lodin

Der Waaaah
#8
Peter Joyce QC prosecuting told the court that the defendant had planned to rob his younger friend to help repay a drugs debt.
Hurra, vi lever per i dag i en verden hvor det er mer alvorlig å spille TVspill enn å være en jævla narkis!
Hvorfor faen nevner ikke VG dette?
 
#9
Helt enig i det Rune skrev.

Eller for å si det på en annen måte: Hvis man henter inspirasjon til å drepe noen fra et spill, har problemet startet lenge før man setter seg ned med spillet.
Alt han hadde trengt å si. Hvor mange barn under 12-13 år er det som dreper etter å ha sett/spilt et slikt spill? Ingen som jeg kommer på. Men derimot, de som er over 12-13 år gjør det. Wow! Jeg, en 12 år gammel gutt bør ikke få spille slike spill. For da kan jeg komme til å drepe folk. Sinnsvak unnskyldning for at ungdommene som gjør dette lissom gjør det fordi de har spilt spill. Hvem kjøper spillet til barna? Han her i denne saken var 17. Og alle som gjør sånne ting, må jo helt klart ikke være helt gode i hodet på forhånd. Saksøke Rock Star? Faen meg det dummeste jeg har hørt.
 

EagleJin

Bear Necessity
#10
Igjen har det skjedd, og igjen blir jeg oppgitt over dem som legger skylden på "det ukjente mediet"; spillene.

Bare så det er sagt (igjen): Vold i spill og på film er ikke vold i virkeligheten, og bare de som er voldelige fra før kan få id?er fra og bli påvirket slik av voldsscener på skjermen.

Opprinnelig skrevet av LocoLennon

jeg likte faktisk til og med State of Emergency, og gleder meg over at det kommer en oppfølger.

Og du har enda ikke vendt ansiktet mot den mørke siden? Kraften må være sterk i deg, for som vi ser blir andre "normale" gamere påvirket av slikt, og går dermed ut i gatene og kaster søppelspann mot alle hodene, som stikker opp i folkemassene.
Gratulerer!
[/ironi]
--------------------------------------------------------------------------------

IKKE LES TEKSTEN UNDER OM DU LETT BLIR STØTT AV VRIDNINGER OG VERSJONER AV BIBELSKE TEKSTER!</span>

<span style=\'color:gray\'>
Ramitzez og TV-underholdningens historie


I begynnelsen var verden tom og øde?

På den første dagen våknet Ramitzez (fiktiv gud) og sa: "Kom framfor oss, TV-apparater!" Apparatene kom, og Ramitzez så at det var godt.

Nede på jorden ble det oppstyr, og menneskene ropte "syndens verk!" og "invasjon av diktaturiske romvesener! (De vil fange oss i bokser!)", etter apparatene som stadig ville trenge seg inn i hjemmene. Men en gruppe mennesker som fant jorden mindre underholdende etter at deres forfedre og formødre hadde gjort alt som var å gjøre, sa stille for seg selv: "La oss prøve.. Hva for noe galt kan det vel gjøre?"

Til slutt så også menneskene at dette var godt, og godtok underholdningsmaskinen under stjernene, selv om de bare viste svart og hvitt. For Ramitzez var redd for at menneskene ikke hadde seg å takle flerfargede og falske bilder...

På den andre dagen begynte menneskene å klage på de to enkle fargene, og deres kjedelige og monotone nyanser. De ropte og klaget til den gud de ikke visste om, og Ramitzez hørte dem.

Da sa Ramitzez: ?Kom framfor oss, farger av alle naturens skapninger! Vis dere på TV-skjermenes dansende bilder!? Ramitzez så at det var godt.

Nok en gang var menneskene mistenksomme, og ropte på nytt "syndens verk!" og "invasjon av diktaturiske romvesener!? Men denne gangen fordi de ikke kunne skille virkeligheten fra svartboksen pga de virkelighetsnære fargene.
Enda en gang stod en gruppe fram og sa: ?La oss prøve.. Hva for noe galt kan det gjøre??

Etter hvert ble menneskene ble fornøyde og glade for forandringen, som nå gjorde TV-livet spennende igjen. De takket den de ikke visste fantes, og tilbrakte store deler av døgnet foran svarteboksen.

På den tredje dagen begynte menneskene å gå lei dansende bilder på skjermen, som forsvant etter en tid, og klagde høylytt til deres ukjente gud og giver av elektrisitetsavhengig underholdning. Da sa Ramitzez: "Kom framfor menneskene, videoopptakere! For med dere skal det igjen bli liv og moro med underholdningsapparatene kalt TV!" Og Ramitzez så det var godt.

I mellomtiden hadde en gruppe mennesker laget ond TV, og folk ble redde da den nye maskinen kom. Nå kunne folket spare på de onde TV-programmene så lenge de ville! Onde tider var dem i vente.

En gruppe mennesker trådde fram og sa: ?La oss prøve.. Hva for noe galt kan det gjøre?? Men det gikk alvorlig galt, og enkelte begynte å etterape westernheltene sine med 6-løpere ute i gatene. Dommedag var nær?

Ramitzez så at det var gått?



På den fjerde dagen gikk menneskene amok, og begynte å utfordre kroppens grenser for hvor mye den kan tåle av skitt og møkk i pulver og i flytende form.

Da sa Ramitzez: ?Gi disse villedede skapninger kontroll over de dansende bildene, og lag for dem et mål med TV som lek!? Det ble slik, og Ramitzez så at det var godt.

Men menneskene var igjen tvilsomme til ny teknologi, som ikke bare lot dem se ondskap, men nå også styre ondskapen selv! (:confused:) Allikevel holdt de seg til sine bokser, og lot Ramitzez observere i fred.

På den femte dagen var TV-spill noe alle unge hadde erfaring med, og verden var et eneste kaos med voldsspill på hvert et spillrom. Folket taklet ikke slik fremtredende og åpen vold, og ble mer og mer påvirket av ondskapen. Drap grunnet påvirkning fra serier som GTA, DHB:DDDK (De Hyper Blodige: Drep Det Du Kan) og Mannejakten.

Ramitzez så det var gått?

På den sjette dagen var situasjonen roet ned, og hver eneste en satt med sine lekemaskiner og hadde det hyggelig med å slakte hverandre virtuelt. Det var ikke lenger interessant å prøve ut metoder og ideer voldsspillene hadde å by på. Nå var det vanlig familiekos med marsian mellows over bålet som var populært, for bedre simulator hadde ikke samfunnet noen gang sett.

Ramitzez så det var godt?

På den sjuende dagen kjedet Ramitzez seg. Han hadde aldri erfart bruken av et TV-apparat, video-spiller eller TV-spill. Han bestemte seg for å prøve, og dro fram en av de største favorittmaskinene jorden hadde fått ? PayMotionXIIMC, og startet opp et spill kalt ?The Origin of the Art of Killing?, men det ble fort kjedelig med svingende sverd. Dermed tok guden fram Command & Loncer, der han hatte observert en 7-åring tilbringe tiden med å virtuelt slippe store mengder planetsprengere på solsystemet ved siden av. Timer, dager, uker, måneder og år gikk, og Ramitzez spilte og spilte og spilte.

En dag sa det KLIKK hos guden ingen visste om. Med ett kunne et veldig smell høres over hele galaksen, og planeten Jorden var forsvunnet som en konsekvens av en planetsprenger guden hadde laget ut i fra tegningene i spillet. En og en planet forsvant.

Ramitzez så at det var godt?




The End

Cast:

Ramitzez:..........Hyulvinji
Menneskene:........Hyulvinji

Konsept- og
storyforfatter:....Hyulvinji


Thank you for reading!
 
#11
For en gangs skyld nærmer vi oss noe vesentlig her på forumet, det ser ut som at spammerne har gjemt seg under en granbusk og at folkj bruker energien på å drive frem en debatt som faktisk er blitt ganske interresant med tiden. Problemet er egentlig ikke spillet, men heller den såkalte "trigger effekten". de fleste av oss har sikkert fått med oss dårlige krimhistorier der ett enkelt ord kan gjøre mennesker om til kaldblodige mordere ved hjelp av hypnose. Selv om vi her ser effekten i en annen sammenheng (gjennom lengre påvirkning fra ett bestemt medium, i dette tilfellet spilet manhunt) Går det i bunn og grunn ut på det samme.

Hvis vi begynner det hele med at ett hvert menneske under visse omstendigheter kan bli en kaldblodig morder. Et klart eksempel på dette kan vi se med barnesoldater (og ikke minst selvmordsbombere). Personene har gjennomgått en systematisert hjernevasking over lengre tid, hvor de til slutt blir "omprogramerte" til å handle på måter som for de fleste av oss virker helt utenkelig og også moralsk uforkastelig.

Men hvordan utføres dette? I de fleste tilfeller blir dene gradvise hjernevaskingen gjennomført ved hjelp av en såkalt farsfigur. Alle mennesker har noen de ser opp til, noen de ønsker å være som. dette bildet kan selvfølgelig påvirkes, avhengig av offerets oppvekst og gener vil resultatet bli forskjellig fra situasjon til situasjon.

Med massemedienes inntog i vårt liv blir vi derimot stilt ovenfor en noe annerledes, men minst like interresant påvirkningskilde. Kan ett aparat ta over den jobben en mentor har for barnesoldater? Tydeligvis. Men for at dette skal skje må to forutsetninger være oppfylt. Mediet må ha en påvirkende kraft, og personen må la seg påvirke. Tidligere har vi sett eksempler på at filmer og Fribryting gjennom fjernsyn har påvirket barn og unge til å begå drap. Det som må få alle og enhver til og stille spørsmålstegn med elektroniske spills påvirkningskraft er at de i motsetning til de to tidligere nevnte tilfellene ikke lenger er passiv underholdning, men heller noe spilleren deltar aktivt i. Det er jo tross alt en stor forskjell på å se på at noen (")dreper(") en (leke) hund og å selv gjøre det.

Det er her vanskelig å forsvare TV-spill, spesielt som spekulativ underholdning for små barn. Jeg tror egentlig at problemet ikke ligger i å skille fantasi og virkelighet, men heller i den fundamentale forståelsen for rett og galt. TV-spill som underholdning kan erstatte en fars moralpreken, på sammemåte som de fleste av oss nå møter sex gjennom filmer før vi får gleden av å gjennomgå den klassiske far & sønn praten. Spillet kan dermed (i de fleste tilfeler delvis) overta oppgavene til en farsfigur.

For så å komme tilbake til den såkalte trigger-effekten. Genene våre og oppdragelsen (opplevelsene våre) skaper kombinert det mennesket vi selv gir oss ut for å være. Disse to tingene avgjør også nødvendigvis påvirkningskraften ett spill som Manhunt har på oss. ale folk har en morder i seg, men hva kan trykke på avtrekkeren. Her kan ett spill som Manhunt komme inn. På same måte som barn lettere lar seg påvirke av voksne, skal det nok mindre til for at ett barn kommer borti avtrekkeren enn en voksen. Det ironiske her er at vi antakeligvis snakker om det samme fenomenet som får voksne til å fordømme spill de aldri har prøvd, eller vet hva handler om. Det må derfor være foreldrenes ansvar å skjerme barn fra ting som er uegnet for at de skal vokse opp innenfor de normer og regler samfunnet krever at vi innordner oss etter. her snaker vi altså om foreldrenes ansvar. På den andre siden har vi genene som egentlig er ganske uinterresante i denne sammenhengen siden de er såpass vanskelig å gjøre noe med. Ansvaret ligger altså hos foreldrene. Som Revan er inne på, men tydeligvis ikke helt forstår er at avtrekkeren ikke er like enkel å finne hos alle individer.

Poenget her er som jeg tidligere har forklart at vi modnes med alderen. Jo gamlere vi blir, jo mindre sjanse er det altså for at vi lar oss påvirke både på den ene og den andre måten. Manhunt har antakeligvis fått aldersgrensen 18 år fordi det fortjener det. Selv om kanskje ikke du er typen til å la deg hjernevaske av videospill, finnes det helt sikkert en annen tolvåring der ute med fingeren på avtrekkeren. La oss si at sjansen for å drepe pga Manhunt er en til titusen om du er under 18 og en til en million om du er over 18 hvis du spiller spillet daglig over et visst tidsrom. Sjansen er kanskje ikke så stor, men er det en sjanse vi er villig til å ta? Forhåpentligvis ikke. Hadde logikken din vært brukbar ville vi hatt 5åringer kjørende rundt i stasjonsvogner på E6. Dårlig ide, ja? En annen ting som også spiller inn er foreldrenes rolle i forhold til deg som 17 og 12 åring, som 17 åring er du inne i en frigjøringsfase, og noen personer har tydeligvis problemer med å takle det.

Videospill som manhunt er både spekulative, kvalmende og direkte skadende, og setter hele industrien i ett dårlig lys. Ønsker vi å spille ett slikt spill? Forhåpentligvis ikke. Det eneste det er brukbart til er på et rent eksperimentert område ved å se hordan det påvirker oss som individer, der det forsåvidt har utspilt sin rolle, Ønsker vi å se mer? Vi har fått bekreftet at videospill påvirker oss i større grad enn vi kanskje vil innrømme. Vi kan selvfølgelig fornekte det med at vi snakker om en syk person her, men det fører ingen vei. Kan det skje med en, kan det skje med en til.

Dette er ikke første og garantert ikke siste gangen det blir blest om såkalte uegnede videospill. For ikke så lenge siden gikk diskusjonen om Mortal kombat, ett spill de fleste av oss i dag regner for ufarlig, og etter det state of emergency og GTA. det samme har vi sett med filmer som Baise Moi (knull meg) og Sansenes rike. Likevel tror jeg ikke vi har så mye å frykte. Det er jo forsåvidt sunt at vi stiller spørsmålstegn ved det vi blir tilbudt på underholdningsfronten. det hadde egentlig vært verre om saken ikke ble nevnt med mer enn en notis.

La oss bare håpe at vi noensinne slipper å bli innvolvert i en lignende situasjon, på den ene eller dn andre måten.
 
#12
Opprinnelig skrevet av impywimpy@01.08.2004, 19.59
Videospill som manhunt er både spekulative, kvalmende og direkte skadende, og setter hele industrien i ett dårlig lys. Ønsker vi å spille ett slikt spill? Forhåpentligvis ikke. Det eneste det er brukbart til er på et rent eksperimentert område ved å se hordan det påvirker oss som individer, der det forsåvidt har utspilt sin rolle, Ønsker vi å se mer? Vi har fått bekreftet at videospill påvirker oss i større grad enn vi kanskje vil innrømme. Vi kan selvfølgelig fornekte det med at vi snakker om en syk person her, men det fører ingen vei. Kan det skje med en, kan det skje med en til.

81710​

så det du sier og tror er at før vi fikk videospill så var det ingen
syke/sinnssvake personer som det klikka for? Ingen som drepte noen
for ingen tilsynelatende grunn?

Det har alltid fantes syke mennesker og de vil alltid finnes enten
de spiller dataspill eller ikke.
 
#13
Opprinnelig skrevet av LripTip@02.08.2004, 23.58
så det du sier og tror er at før vi fikk videospill så var det ingen
syke/sinnssvake personer som det klikka for? Ingen som drepte noen
for ingen tilsynelatende grunn?

Det har alltid fantes syke mennesker og de vil alltid finnes enten
de spiller dataspill eller ikke.
82228​
Det jeg sier er at du burde lese hva jeg skriver. Å prøveå bagatellisere dataspil som en triggereffekt er etter min mening bare dumt. I dette tilfellet har vi en forvirret person med åpenbare problemer, men det ligger ikke skjul på at Manhunt var dråpen som fikk begeret til å renne over.

La meg gi deg et eksempel, den berømte Knutby-saken som ruller nå. På samme måte som Helge Fossmo fikk Sara Svennson til å begå drapet, var også spillet Manhunt ansvarlig for dette andre tilfellet. Det er ikke til å stikke under en stol at Sara Svennson var mentalt forstyrret, altså en slik person du velger å kalle syk. Når Helge Fossmo kan gjøre en person til morder, hvorfor kan ikke Manhunt gjøre det?

hvis du hadde tatt deg bryet med å lese det jeg skrev. Poenget var at dataspill kan få enkelte utvalgte individer til å drepe, akkurat som alle andre typer hjernevasking. Noen personer har problemer med å skille fantasi og virkelighet, og denne grensen blir enda mer difuss av den interaktive opplevelse som dataspill faktisk er.

Ingen personer kan defineres som syke mennesker, den menneskelige psyken er nok vanskeligere å forstå enn som så. jeg snakker om Dataspill som trigger, men jeg kunne like gjerne snakket om en traumatisk barndom, krig eller filmer. poenget er at tintg som dette kan skje, og å stikke under en stol at dataspill kan være en av faktorene med å si at alle personer som dreper er syke djevler blir for dumt.

Hvis du vil ta denne diskusjonen med meg foreslår jeg...

1. Lær deg å lese.
2. Prøv å forstå hvor problemet faktisk ligger.
3. Ikke trekk forhastede slutninger.
4. Tenk før du svarer.
5. Les disse punktene, memoriser dem, og prøv å forstå.

Så slipper jeg å ignorere deg neste gang du svarer.
 
D

Doctor Downs

Gjest
#14
Det jeg tror er viktig å forstå er at noe så enkelt som et spill ikke kan gjøre annet enn å til nøds sette av et morderinnstinkt eller hevnlyst som han brygget inni et menneske over lengre tid. Bannlyses Grand Theft Auto dagen før det utløser en annen tenårings lyst til å drepe vil han trolig se en voldsfilm eller se dagsrevyen for den saks skyld dagen etter og allikevel gå ut og frigjøre de lystene.

Det virker som om ingen, hverken politikere eller foreldre, er i stand til å legge skyld på individer. I aller høyeste grad er det medier som får skylda for det meste, med et sjeldent unntak av utroskap og George W. Bush.
 
#15
Opprinnelig skrevet av Aquila@03.08.2004, 17.44
Det jeg tror er viktig å forstå er at noe så enkelt som et spill ikke kan gjøre annet enn å til nøds sette av et morderinnstinkt eller hevnlyst som han brygget inni et menneske over lengre tid. Bannlyses Grand Theft Auto dagen før det utløser en annen tenårings lyst til å drepe vil han trolig se en voldsfilm eller se dagsrevyen for den saks skyld dagen etter og allikevel gå ut og frigjøre de lystene.
82563​
Jeg er både enig og uenig med deg der. Det er ikke til å legge skjul på at en interaktiv opplevelse har mer påvirkningskraft enn en film eller nyhetssending. Manhunt fremstiller drap som noe positivt (i motsetning til dagsrevyen og også delvis GTA), og jeg tror at dette kan øke påvirkningskraften mot mentalt svakere grupper som barn, og "syke" personer.
 

SHDR

Gullmedlem
#16
Poenget her er som jeg tidligere har forklart at vi modnes med alderen. Jo gamlere vi blir, jo mindre sjanse er det altså for at vi lar oss påvirke både på den ene og den andre måten. Manhunt har antakeligvis fått aldersgrensen 18 år fordi det fortjener det. Selv om kanskje ikke du er typen til å la deg hjernevaske av videospill, finnes det helt sikkert en annen tolvåring der ute med fingeren på avtrekkeren. La oss si at sjansen for å drepe pga Manhunt er en til titusen om du er under 18 og en til en million om du er over 18 hvis du spiller spillet daglig over et visst tidsrom. Sjansen er kanskje ikke så stor, men er det en sjanse vi er villig til å ta? Forhåpentligvis ikke. Hadde logikken din vært brukbar ville vi hatt 5åringer kjørende rundt i stasjonsvogner på E6. Dårlig ide, ja? En annen ting som også spiller inn er foreldrenes rolle i forhold til deg som 17 og 12 åring, som 17 åring er du inne i en frigjøringsfase, og noen personer har tydeligvis problemer med å takle det.
Uh. Logikken din halter ganske kraftig over hele fjøla, men jeg vil presisere noe: Dersom 1 av 10 000 hadde drept på grunn av Manhunt, og vi går utifra at spillet har solgt halvannen million eksemplarer, ville 150 mennesker ha drept noen på grunn av det spillet. Dersom man skal overføre logikken din til Doom, et av verdens mest spilte spill, blir det 1500 personer som har drept på grunn av spillene. Det er veldig mange mennesker. En til en million? Da kan man ikke lenger påstå at det er spillet som er utløsende faktor, ettersom det er like stor sjanse for at det var en annen faktor. Sure, dersom pappa slår deg, du går litt på dop, henger i et dårlig miljø, sliter på skolen og spiller Manhunt, for sure. Slikt kan skje da. Men spillet i seg selv er ikke noe utløsende element. Jeg har spilt flere voldelige spill i mitt liv enn de fleste andre, og jeg føler meg ikke særlig morderisk. Manhunt fant jeg til og med litt frastøtende. Artig å se folk bli drept på ufyselige måter, men samtidig også med en besk ettersmak av "var det egentlig nødvendig"?

Videospill som manhunt er både spekulative, kvalmende og direkte skadende, og setter hele industrien i ett dårlig lys. Ønsker vi å spille ett slikt spill? Forhåpentligvis ikke. Det eneste det er brukbart til er på et rent eksperimentert område ved å se hordan det påvirker oss som individer, der det forsåvidt har utspilt sin rolle, Ønsker vi å se mer? Vi har fått bekreftet at videospill påvirker oss i større grad enn vi kanskje vil innrømme. Vi kan selvfølgelig fornekte det med at vi snakker om en syk person her, men det fører ingen vei. Kan det skje med en, kan det skje med en til.

Dette er ikke første og garantert ikke siste gangen det blir blest om såkalte uegnede videospill. For ikke så lenge siden gikk diskusjonen om Mortal kombat, ett spill de fleste av oss i dag regner for ufarlig, og etter det state of emergency og GTA. det samme har vi sett med filmer som Baise Moi (knull meg) og Sansenes rike. Likevel tror jeg ikke vi har så mye å frykte. Det er jo forsåvidt sunt at vi stiller spørsmålstegn ved det vi blir tilbudt på underholdningsfronten. det hadde egentlig vært verre om saken ikke ble nevnt med mer enn en notis.
Baise Moi og Sansenes Rike handler om sex. Dermed er de ikke akkurat til å sammenligne i denne saken. Bruk litt bedre eksempler. Videospill påvirker oss mer enn vi aner? Bevis argumentasjonen, er du grei. Kritiske til underholdningen vår? Har du sett på TV i det siste? Alt som blir vist er meget spekulativ sosialekshibisjonisme i form av Reality-TV. Dette forvrenger og fordummer og undervurderer kompleksiteten i sosiale rom ved å fokusere dem rundt krangling og sex. Folk maser over at dette er dårlig TV, men ingen sier at det kan være skadelig. Er det ikke det? Det er langt mer skadelig og uansett også langt mer av et massemedie enn Manhunt. Reality-TV lærer folk til at man ikke kan stole på noen, at man må pule så mye som mulig og at man ikke er verdt noe med mindre man er veltrent og kjekkas, eventuelt morsom kar som spiller i band. Tror det setter større griller i hodene til folk enn videospill noengang kommer til å gjøre. Det sosiale rom omgir oss alle, mens de aller færreste finner det nødvendig å drepe noen med de metoder beskrevet i Manhunt.

Jeg er både enig og uenig med deg der. Det er ikke til å legge skjul på at en interaktiv opplevelse har mer påvirkningskraft enn en film eller nyhetssending. Manhunt fremstiller drap som noe positivt (i motsetning til dagsrevyen og også delvis GTA), og jeg tror at dette kan øke påvirkningskraften mot mentalt svakere grupper som barn, og "syke" personer.
Det er forsåvidt riktig, men Manhunt er ikke en realistisk opplevelse slik filmer ofte er: det er virkelig ingen fare for å forveksle Manhunt med virkeligheten, og dersom man er så gal at man føler man kan tolke et videospill som et speil av virkeligheten er man så gal at det like gjerne kan være et tegneserieblad eller noe så abstrakt som en bok som dytter deg over kanten. Dersom voldsglorifisering er farlig i et medie, slutt å angripe de visuelle. Det er sjeldent de roter så mye rundt i hodet ditt som de skrevne, som for iallefall min del danner langt skarpere bilder og inntrykk enn medier som film og spill.
 

Lurtz

Dr. Van Nostrand
#17
Nice post Shadar.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg har ingen tro på at et voldsspill kan være en hovedfaktor til et drap. Dersom man allerede er ute å kjører og har opplevd vold, er voldelig av natur og i tillegg kanskje går på et eller flere tunge rusmidler så kan nok kanskje et spill som Manhunt være en Co-faktor til selve mordet den tenkte personen gjorde. Jeg, som Shadar og mange andre sikkert, har spilt umennskelige mange sterkt veoldelige spill. Føler jeg meg påvirket i en direkte negativ retning? Nei så absolutt ikke. Jeg har aldri utført vold mot noen som helst person og har heller ikke noen umiddelbare planer om dette.
Som Shadar sier her så tror jeg mange andre deler av underholdningsmediaen er mer skadelig. Media forteller oss alt fra hvordan vi skal oppføre oss,hvordan klær vi skal gå med og hvordan man skal se ut. Følger man ikke disse popularitetsbølgene så blir man omtrent sett på som en totalt avviker. Dersom man blir sett som en avviker så kan det igjen føre til større sosiale problemer for en person og den personen kan igjen utvikle en småsyk personlighet. Psychomordere som Ed Gein (Inspirasjonen til Leatherface i chainsaw massacre filmene) ble ikke gale av film og spill, de ble gale fordi de ble stengt ute ifra den sosiale verdenen. Ed Gein ble så å si holdt som fange av sin mor. Han utviklet et sprøtt hat og elsk forhold til moren når han ble voksen. Det sies at han drepte og likskjendet de som lignet hans mor i utseendet. Han lagde møbler av mennesker og kledde seg i huden deres. Et interessant spørsmål er om slike psykopater blir født slik eller om de blir ødelagt sosialt og blir slik av det?

Jeg tror ihvertfall at spill alene ikke kan utløse noen så ekstrem voldelig holdning hos folk.
 
#18
Opprinnelig skrevet av Shadar@03.08.2004, 18.03
Uh. Logikken din halter ganske kraftig over hele fjøla, men jeg vil presisere noe: Dersom 1 av 10 000 hadde drept på grunn av Manhunt, og vi går utifra at spillet har solgt halvannen million eksemplarer, ville 150 mennesker ha drept noen på grunn av det spillet. Dersom man skal overføre logikken din til Doom, et av verdens mest spilte spill, blir det 1500 personer som har drept på grunn av spillene. Det er veldig mange mennesker. En til en million? Da kan man ikke lenger påstå at det er spillet som er utløsende faktor, ettersom det er like stor sjanse for at det var en annen faktor. Sure, dersom pappa slår deg, du går litt på dop, henger i et dårlig miljø, sliter på skolen og spiller Manhunt, for sure. Slikt kan skje da. Men spillet i seg selv er ikke noe utløsende element. Jeg har spilt flere voldelige spill i mitt liv enn de fleste andre, og jeg føler meg ikke særlig morderisk. Manhunt fant jeg til og med litt frastøtende. Artig å se folk bli drept på ufyselige måter, men samtidig også med en besk ettersmak av "var det egentlig nødvendig"?


Som du sikkert egentlig forstod, men bare ville ta meg på, mente jeg at folk som spiller Manhunt kontinuerlig over lengre tid, vil bli påvirket av det, Ikke at folk som runder spillet en gang, og så hopper videre, eller spillere som spiller det i en time, finner hele konseptet forkastelig, og så hopper videre til gode gamle Zelda. For at noe skal påvirke deg må du utsettes kontinuerlig over lengre tid.

Baise Moi og Sansenes Rike handler om sex. Dermed er de ikke akkurat til å sammenligne i denne saken. Bruk litt bedre eksempler. Videospill påvirker oss mer enn vi aner? Bevis argumentasjonen, er du grei. Kritiske til underholdningen vår? Har du sett på TV i det siste? Alt som blir vist er meget spekulativ sosialekshibisjonisme i form av Reality-TV. Dette forvrenger og fordummer og undervurderer kompleksiteten i sosiale rom ved å fokusere dem rundt krangling og sex. Folk maser over at dette er dårlig TV, men ingen sier at det kan være skadelig. Er det ikke det? Det er langt mer skadelig og uansett også langt mer av et massemedie enn Manhunt. Reality-TV lærer folk til at man ikke kan stole på noen, at man må pule så mye som mulig og at man ikke er verdt noe med mindre man er veltrent og kjekkas, eventuelt morsom kar som spiller i band. Tror det setter større griller i hodene til folk enn videospill noengang kommer til å gjøre. Det sosiale rom omgir oss alle, mens de aller færreste finner det nødvendig å drepe noen med de metoder beskrevet i Manhunt.
Baise moi og også tildels sansenes rike handler om kominasjonen vold/sex  som de fleste faktisk vet.Jeg mener at Det førstnevnte godt kan sammenlignes med Manhunt, og uansett var ikke det poenget heller. Jeg snakket ganske enkelt om å stille seg kritisk til medier som sprenger grenser, og reaksjonen på disse mediene, uavhengig av hvilke temaer de tar opp, Ikke at de tok opp samme temaer. Hvis ikke jeg husker helt feil, er et prosjekt om videospills påvirkningskraft akkurat ferdiggjort ved ett eller annet svensk universitet. De mente å helt klart ha bevist at Videospill som interaktive medier har en langt større påvirkningskraft enn TV og internett noen gang kan håpe på å få, siden det gir en illusjon av at du handler, og du kan ikke en gang sette spørsmålstegn ved at det faktisk kan påvirke ett ytterst lite antall individer til å begå handlinger de ellers ikke ville ha begått. En annen ting å trekke fram er at Manhunt har nådd frem til et langt større publikum enn selv de mest spekulative voldsfilmer kan håpe på, bare fordi det er et videospill. Hvis det hele derimot var en film hadde det nok blitt stoppet lenge før det dukket opp på en eller annen syvårings soverom, jeg tror det er hva sensur brukes til. Forsknings rapportens konklusjon var klar, videospill er det mediet som påvirker unges virkelighetsoppfattning mest. Hvor mye var det vanskelig å gi svar på, men konklusjonen var likevel klar. Jeg tror den spredte seg over ca. 500 testpersjoner, noe om burde holde i massevis. 

For så å se på realitydiskusjonen, må jeg si at du har misforstått noe fundamentalt. "Folk maser om at dette er dårlig tv..." betyr ganske enkelt at folk flest er kritisk til den underholdningen mediet gir, og diskusjonen har da også gått gjennom de fleste medier over lengre tid, før de ble lei av det og hoppet over til neste hest. Diskusjonen gikk utrolig nok nettopp ut på om realityserier var direkte skadelig, noe det ser ut som at du har glemt i farten. Hvor har du det fra at det er masse mer skadelig, kan du vise til konkrete vitenskapelige undersøkelser, eller er dette din personlige mening? "Det sosiale rom omgir oss alle, og de færreste vil drepe pga. Manhunt" er jo helt riktig, men poenget er nettopp at ett drap er ett for mye i denne sammenhengen.

Det er forsåvidt riktig, men Manhunt er ikke en realistisk opplevelse slik filmer ofte er: det er virkelig ingen fare for å forveksle Manhunt med virkeligheten, og dersom man er så gal at man føler man kan tolke et videospill som et speil av virkeligheten er man så gal at det like gjerne kan være et tegneserieblad eller noe så abstrakt som en bok som dytter deg over kanten. Dersom voldsglorifisering er farlig i et medie, slutt å angripe de visuelle. Det er sjeldent de roter så mye rundt i hodet ditt som de skrevne, som for iallefall min del danner langt skarpere bilder og inntrykk enn medier som film og spill.
82574​
Galskap er mye mer komplekst enn du fremstiller det, Det er ikke slik at "gale" personer ser en vodsfilm, og går ut og kopierer drapene som ble begått. Det er ikke slik at gale personer spiler Manhunt i to timer, og så går ut og dreper i to timer, bare for å utligne inntrykkene. Poenget mitt var hele tiden at Manhunt fremstiler drap som noe postivit, og at problemet ikke egentlig liggeri grafikken, eller i lyden, men heller det at spillet på enkelte individer kan forandre holdninger gjennom lengre påvirkning, i samme grad som en vanskelig oppvekst kan gjøre det, selv om påvirkningskraften her er mye mindre. Dataspill gir en kombinasjon av det visuelle og egne handlinger, og ikke et entydig visuelt inntrykk. Det skrevne påvirker deg på en annen måte, og dette har mye med på hvilken måte du henvender deg til mediet på. spiller du for å lære mer om den menneskelige tenkemåte for eksempel?

Jeg fikk forresten med meg at drapet ikke hadde noe å gjøre med spillet via VGnett. Føler meg ganske dum nå, ja. Det er vanskelig å holde en synkende skute flytende.

Men likevel mener jeg enda at du tar litt for lett på den påvirkningskraften slike spill faktisk KAN ha på enkelte individer. Etter at jeg for eksempel har spilt litt for mye DOA 3 får jeg lyst til å banke noen skikkelig opp fordi spillet er så jævlig korrupt, spesielt når jeg taper. Det går som regel utover broren min.

Jeg kan lukte frykten i øynene dine, sa mannen. Han var blind.

Eh, det klodret seg litt til her med all quotingen, og jeg gidder ikke å fikse det, latskapens nådegave.
 

SHDR

Gullmedlem
#19
Tja, du har et poeng med at videospill kan påvirke, men jeg tror ikke det påvirker så veldig mye mer enn i filmer eller noe annet medie. I akkurat denne sammenhengen var det nok uunngåelig at det skulle være dop eller liknende samt uopplyst presse som var hele nyheten likevel.

Voldelige spill er som voldelige filmer, voldelige tegneserier eller bøer: stimuli folk med vanskelig for å skille fantasi og virkelighet ikke burde sette seg alt for dypt inn i. Enkel konklusjon.

Impy: Ingen vits i å føle seg så veldig dum. Man har rett til meninger på tross av at de ikke kan bevises uten videre.
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#20
Les her.

spillet hadde tydeligvis ikke noe som helst med drapet å gjøre visstnok.

- Politiet fant ingen forbindelse mellom spillet og drapet. Motivet var ran, sier hun til VG Nett.

EDIIT Så at det også har blitt nemt i manhunt emnet i seriøst forum.