Har handlet inn MGS4, siden jeg har dratt opp igjen til Trondheim igjen, der ps3en min er stasjonert. Dette er et spill jeg ikke blir klok på. Gameplaymessig er det til tider strålende, med en kontroll som har blitt perfeksjonert over årenes løp, god miks av sniking og rett-fram skyting (Selv om denne delen gjerne kunne vært hakket bedre). Grafikk, lyd og animasjoner er også feiendes flott. Men, hvorfor får jeg spille dette så lite? Til stadighet blir jeg avbrutt av langvarige cutscenes, og det slår meg i mange av dem at jeg har lyst å spille driten, men blir tvunget til å sitte å se på i steden. Cutscenes er greit i spill, mgs1 for eksempel, står for meg som den perfekte blandingen av cutscenes og gameplay, der de aldri var i veien for spillingen. Her derimot føler jeg det som konstante avbrudd i spillingen, noe som også gjør at flyten i spillet blir, etter min mening, ruinert.
For å gå mer inn på det gameplaymessige, så er var jeg litt usikker på dette elementet med at man var i en krigssone, og måtte forholde seg deretter. Midtøsten-brettet fortonet seg mest som et kaos for min del, der jeg ikke var helt sikker på hvordan jeg skulle forholde meg. Men dette kom seg veldig i Sør-Amerika, der jeg begynte mer å forstå mekanismene og forstå hvordan jeg skulle forholde meg, og da viste dette seg som et interessant, om enn litt rotete og forvirrende i starten, innslag. Kunne godt blitt strammet opp litt, eventuelt er det bare jeg som er vimsete.
Når det gjelder skuddvekslinger, så sliter mgs som alltid. Jeg føler det går for treigt, og det er for knotete å manøvrere når man er i disse situasjonene. Dette er grunnen for at jeg ikke likte MGO forøvrig, der man kommer i slike situasjoner til stadighet. Merkelig at man, etter så mange år, enda ikke har klart å lage en tilfredstillende skytespill-del i MGS-serien, spesielt med tanke på at den nå er mer fremtredende enn noen gang, gjennom både MGO og selve hovedspillet.
Når man faktisk får lov til å spille mgs4, så er det en sublim opplevelse. Problemet for min del er at spilletiden føles så utrolig begrenset. Og det er synd, for dette er bunnsolid til tider.