Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Spiller egentlig en hel haug med spill for tiden. Har skaffet meg Ferrari Challenge på PS3, og Mass Effect på X360, samt påbegynt en ny lagring på Uncharted etter at det fikk Trophy-støtte. Mass Effect er artig nok, men jeg synes selve kampsystemet er noe rotete, dårlig forklart, og at dine kompanjonger ikke akkurat har verdens høyeste kunstige intelligens (står i veien for deg, setter seg fast bak kasser o.l.).
Manualen er samtidig helt ubrukelig, og det står lite i CODEX'en.
Manualen er samtidig helt ubrukelig, og det står lite i CODEX'en.
Jeg spiller for tiden Valkyrie Profile 2: Silmeria som er noe så sært som et eksentrisk japansk rollespill med fokus på en slags forvridd versjon av norrøn mytologi. I spillet styrer man altså Prinsesse Alicia som på en eller annen måte har klart å bli født med en ekstra sjel på lasset, en sjel som tilhører en valkyrie, altså et kvinnfolk med hår av sølv som rekrutterer sjelene til døde krigere for å så sende dem opp til Valhalla. Uansett, så legger kongen merke til denne spesielle formen for schizofreni Alicia lider av og sender henne avsteds til et eller annet slott, erklærer henne død og annonserer en krig mot gudene.
Samtidig har vi jo gullgutten Lezard Valeth, med en som gir deg følelsen av å bli overkjørt av et tog, som har bestemt seg for å tukle med tid og rom slik at prequelen Silmeria heftigere kan knyttes sammen med eneren. Her er det vel å merke seg at Lezard er en bebrillet kis hvors store mål er hive sjelen sin oppi en slags blanding av alv og menneske for å kunne ta over plassen til Odin slik at han kan gifte seg med valkyrien Lenneth, hovedpersonen i eneren og søstra til hun inni Alicia, som sjeldent gjør annet enn å fortelle folk at de skal bli straffet på gammelengelsk. Samtidig må jeg også få legge til at når jeg nevner Lezard her så snakker jeg om den samme herremannen som drepte et uskyldig ektepar for moro skyld, utslettet en hel landsby bare for å kunne lage en sexdukke ut av kroppen til ei veldig, veldig ung alvejente og får stemmen sin gitt av en transseksuell ting.
Åja, og selvfølgelig blir hele denne storien framført med de mest monotone stemmefolka jeg har hørt i hele mitt liv, bortsett fra Lezard som blir nydelig overspilt. Likevel, uten å helt vite hvorfor, synes jeg Valkyrie Profile-serien til nå har hatt en pokkers så awesome historie. De monotone replikkene, den sære, men samtidig vakre grafiske stilen, den sjuke tolkning av norrøn mytologi og det faktumet at hele greia er så melodramatisk at det ikke går ann danner en atmosfære som det bare er fryd å vandre gjennom. Tenk Metal Gear i gamle dager med guder, minus det skyhøye antallet filmklipp så burde du begynne å få et godt bilde av det.
Men eksentrisitene stopper ikke her. All navigasjon foregår i 2D. Jeg kødder ikke. 2D. 2D. Ja, du ser fra siden. Dungeons, byer -- alt. Til gjengjeld så er bakgrunnene noen av de nydeligste du noensinne kommer til å se på et PlayStation 2-spill. Og selve kampsystemet skal jeg ikke en gang forsøke å forklare. Det gjør heller ikke så veldig mye at , verdens råeste spillkomponist, står for musikken, og alt i alt synes jeg det nesten er trist at jeg ikke har fått plukket opp spillet før nå. Langt har jeg ikke kommet, hjelper litt å spilt eneren for å kunne prate så mye om det, men jeg har akkurat vandra inn i andre kapittel, og har visstnok sett *ingenting*, og skal videre!
Samtidig har vi jo gullgutten Lezard Valeth, med en som gir deg følelsen av å bli overkjørt av et tog, som har bestemt seg for å tukle med tid og rom slik at prequelen Silmeria heftigere kan knyttes sammen med eneren. Her er det vel å merke seg at Lezard er en bebrillet kis hvors store mål er hive sjelen sin oppi en slags blanding av alv og menneske for å kunne ta over plassen til Odin slik at han kan gifte seg med valkyrien Lenneth, hovedpersonen i eneren og søstra til hun inni Alicia, som sjeldent gjør annet enn å fortelle folk at de skal bli straffet på gammelengelsk. Samtidig må jeg også få legge til at når jeg nevner Lezard her så snakker jeg om den samme herremannen som drepte et uskyldig ektepar for moro skyld, utslettet en hel landsby bare for å kunne lage en sexdukke ut av kroppen til ei veldig, veldig ung alvejente og får stemmen sin gitt av en transseksuell ting.
Åja, og selvfølgelig blir hele denne storien framført med de mest monotone stemmefolka jeg har hørt i hele mitt liv, bortsett fra Lezard som blir nydelig overspilt. Likevel, uten å helt vite hvorfor, synes jeg Valkyrie Profile-serien til nå har hatt en pokkers så awesome historie. De monotone replikkene, den sære, men samtidig vakre grafiske stilen, den sjuke tolkning av norrøn mytologi og det faktumet at hele greia er så melodramatisk at det ikke går ann danner en atmosfære som det bare er fryd å vandre gjennom. Tenk Metal Gear i gamle dager med guder, minus det skyhøye antallet filmklipp så burde du begynne å få et godt bilde av det.
Men eksentrisitene stopper ikke her. All navigasjon foregår i 2D. Jeg kødder ikke. 2D. 2D. Ja, du ser fra siden. Dungeons, byer -- alt. Til gjengjeld så er bakgrunnene noen av de nydeligste du noensinne kommer til å se på et PlayStation 2-spill. Og selve kampsystemet skal jeg ikke en gang forsøke å forklare. Det gjør heller ikke så veldig mye at , verdens råeste spillkomponist, står for musikken, og alt i alt synes jeg det nesten er trist at jeg ikke har fått plukket opp spillet før nå. Langt har jeg ikke kommet, hjelper litt å spilt eneren for å kunne prate så mye om det, men jeg har akkurat vandra inn i andre kapittel, og har visstnok sett *ingenting*, og skal videre!
Vell jeg driver fortiden og spiller gjennom GTA SA siden jeg aldri fikk rundet historien i spillet når jeg spilte det sist. Og selv om grafikken ikke står helt i mål til det som vi har idag så har jeg det fortsatt morro med spillet.
Spiller også litt Age of Conan der jeg ihvertfall skal klare og komme meg til lvl 80, er lvl 73 nå.
Også plukket jeg frem BF2 her om dagen og har spilt det litt også, fortsatt morro det også
Spiller også litt Age of Conan der jeg ihvertfall skal klare og komme meg til lvl 80, er lvl 73 nå.
Også plukket jeg frem BF2 her om dagen og har spilt det litt også, fortsatt morro det også
Nei. Det er ganske anderledes enn tidligere ff spill.. Det er litt vanskelig å forklare det uten at det høres mongo ut, men for det første så kan du løpe rundt i kampen. Så har du en "meny" som du kjapt kan bytte imellom div. ordre mens du sloss. Blir litt som ATB uten ventetiden, og at du kan løpe, blokke, og dodge som når som helst under kampen (med mindre du kaster magier eller noe da). Action rpg er vel ganske beskrivende egentlig.
Foruten Bionic Commando Rearmed går det i litt Spellforce 2 for tida. Dette er et ganske ålreit RPG\RTS fra 2006. I praksis har man en hovedkarakter og et party man farter omkring i ganske Neverwinter Nights aktige omgivelser og gjør typiske quester. Så fra tid til annen blir man nødt til å ta over komandoen over en hær og bekjempe diverse typiske motstandere som armeere av undead og orker. Som rent RPG eller RTS er ingen av delene supre, men de er såpass solide at kombinasjonen fungerer ypperlig. Siden man hele tida driver å bygger statsene til partyet sitt selv når man RTSer får det en veldig episk følelse siden helten blir en naturlig genereal for de vanlige styrkene. Hvis EA hadde giddi å følge med hadde de kunne hyra disse folka til å lage det penultimate Ringenes Herre spill siden et slikt system settingen trenger.
Spillet er delt i to like store pakker Shadow Wars og Dragon Storm og de koster 20 dollars hver eller 30 tilsammen hos Steam. Syns ihvertfall jeg det var verdt. Hver kommer med en diger campaign pluss en frittstående singelplayer bit hvor man selv kan velge eventyr og vistnok en solid multiplayer bit jeg aldri kommer til å tørre å røre.
Spillet er delt i to like store pakker Shadow Wars og Dragon Storm og de koster 20 dollars hver eller 30 tilsammen hos Steam. Syns ihvertfall jeg det var verdt. Hver kommer med en diger campaign pluss en frittstående singelplayer bit hvor man selv kan velge eventyr og vistnok en solid multiplayer bit jeg aldri kommer til å tørre å røre.
Spiller Fable med sånne derre bortkomne kapitler i påvente av oppfølgeren. Her har vi meg:
Jeg er 42 år gammel og har tilbrakt stort sett hele livet på å bli stor og sterk. Og snill, som dere ser av glorien. En av mange artige småting med Fable er at en bestemt magi som jeg bruker hele tida gir meg tonnevis av snillingpoeng, så jeg er fortsatt 100% Jesus selv om jeg har drept både min eneste venn og storebroren hennes, gifta meg med den ondeste heksa i riket OG hjulpet til med å dekke over at hu har drept søstra si, og generelt bare er en stor pikk. Og i spillet også hehe.
Jeg er 42 år gammel og har tilbrakt stort sett hele livet på å bli stor og sterk. Og snill, som dere ser av glorien. En av mange artige småting med Fable er at en bestemt magi som jeg bruker hele tida gir meg tonnevis av snillingpoeng, så jeg er fortsatt 100% Jesus selv om jeg har drept både min eneste venn og storebroren hennes, gifta meg med den ondeste heksa i riket OG hjulpet til med å dekke over at hu har drept søstra si, og generelt bare er en stor pikk. Og i spillet også hehe.
Er det virkelig så bra? Syns det virket ganske lovendes, men .. liker ikke helt universet det blir satt i. Selve stemningen, puzzlesolvingen og musikken var helt fantastisk, men storyen, universet og det barnslige med spillet ble litt for mye for meg på trialmoden.
Skriv mer når du ikke er så satt ut
Skriv mer når du ikke er så satt ut
) nå, men spiller det svært lite nå. Hvis du likte "First Class Fun"-CGI filmen, så kommer du til å digger slutten. 
Har handlet inn MGS4, siden jeg har dratt opp igjen til Trondheim igjen, der ps3en min er stasjonert. Dette er et spill jeg ikke blir klok på. Gameplaymessig er det til tider strålende, med en kontroll som har blitt perfeksjonert over årenes løp, god miks av sniking og rett-fram skyting (Selv om denne delen gjerne kunne vært hakket bedre). Grafikk, lyd og animasjoner er også feiendes flott. Men, hvorfor får jeg spille dette så lite? Til stadighet blir jeg avbrutt av langvarige cutscenes, og det slår meg i mange av dem at jeg har lyst å spille driten, men blir tvunget til å sitte å se på i steden. Cutscenes er greit i spill, mgs1 for eksempel, står for meg som den perfekte blandingen av cutscenes og gameplay, der de aldri var i veien for spillingen. Her derimot føler jeg det som konstante avbrudd i spillingen, noe som også gjør at flyten i spillet blir, etter min mening, ruinert.
For å gå mer inn på det gameplaymessige, så er var jeg litt usikker på dette elementet med at man var i en krigssone, og måtte forholde seg deretter. Midtøsten-brettet fortonet seg mest som et kaos for min del, der jeg ikke var helt sikker på hvordan jeg skulle forholde meg. Men dette kom seg veldig i Sør-Amerika, der jeg begynte mer å forstå mekanismene og forstå hvordan jeg skulle forholde meg, og da viste dette seg som et interessant, om enn litt rotete og forvirrende i starten, innslag. Kunne godt blitt strammet opp litt, eventuelt er det bare jeg som er vimsete.
Når det gjelder skuddvekslinger, så sliter mgs som alltid. Jeg føler det går for treigt, og det er for knotete å manøvrere når man er i disse situasjonene. Dette er grunnen for at jeg ikke likte MGO forøvrig, der man kommer i slike situasjoner til stadighet. Merkelig at man, etter så mange år, enda ikke har klart å lage en tilfredstillende skytespill-del i MGS-serien, spesielt med tanke på at den nå er mer fremtredende enn noen gang, gjennom både MGO og selve hovedspillet.
Når man faktisk får lov til å spille mgs4, så er det en sublim opplevelse. Problemet for min del er at spilletiden føles så utrolig begrenset. Og det er synd, for dette er bunnsolid til tider.
For å gå mer inn på det gameplaymessige, så er var jeg litt usikker på dette elementet med at man var i en krigssone, og måtte forholde seg deretter. Midtøsten-brettet fortonet seg mest som et kaos for min del, der jeg ikke var helt sikker på hvordan jeg skulle forholde meg. Men dette kom seg veldig i Sør-Amerika, der jeg begynte mer å forstå mekanismene og forstå hvordan jeg skulle forholde meg, og da viste dette seg som et interessant, om enn litt rotete og forvirrende i starten, innslag. Kunne godt blitt strammet opp litt, eventuelt er det bare jeg som er vimsete.
Når det gjelder skuddvekslinger, så sliter mgs som alltid. Jeg føler det går for treigt, og det er for knotete å manøvrere når man er i disse situasjonene. Dette er grunnen for at jeg ikke likte MGO forøvrig, der man kommer i slike situasjoner til stadighet. Merkelig at man, etter så mange år, enda ikke har klart å lage en tilfredstillende skytespill-del i MGS-serien, spesielt med tanke på at den nå er mer fremtredende enn noen gang, gjennom både MGO og selve hovedspillet.
Når man faktisk får lov til å spille mgs4, så er det en sublim opplevelse. Problemet for min del er at spilletiden føles så utrolig begrenset. Og det er synd, for dette er bunnsolid til tider.
Å hold kjeft fittefedre, GTA IV er ikke bare mer av det gamle.
konstruktiv Edit:
Ny PC betyr forøvrig at jeg for første gang gidder å spille Crysis, som forøvrig er et jævlig mye bedre spill enn jeg hadde trodd, og uten tvil det teknisk peneste inntil noe kommer og tar tronen. Ellers spiller jeg Dark Messiah of MM, C&C Kane's Wrath, COD4.
Forhåpentligvis begynner jeg med UT3 nå også, den gamle PC-en klarte spillet ålreit, men det ble skikkelig kjipt i forhold til 2004. Nå kan jeg dra det i 100fps+ og da blir hele spillet bedre i grunn.
konstruktiv Edit:
Ny PC betyr forøvrig at jeg for første gang gidder å spille Crysis, som forøvrig er et jævlig mye bedre spill enn jeg hadde trodd, og uten tvil det teknisk peneste inntil noe kommer og tar tronen. Ellers spiller jeg Dark Messiah of MM, C&C Kane's Wrath, COD4.
Forhåpentligvis begynner jeg med UT3 nå også, den gamle PC-en klarte spillet ålreit, men det ble skikkelig kjipt i forhold til 2004. Nå kan jeg dra det i 100fps+ og da blir hele spillet bedre i grunn.