Hva spiller du for tiden?

Det som plaget meg mest med de gamle RE-spilla er de vanvittige rævva kontrollene. Bare det å gå frem i de retningene man ønsker er en prøvelse i seg selv, og skytinga er ganske grusom men det er sånt man klarer å leve med.

Hm. Nå fikk jeg lyst til å spille Resident Evil 2 igjen...
 
Ble akkurat ferdig med Dragon Age, og må si meg ganske fornøyd. Forhistorien var god, klassene var halveis balanserte (iallefall i starten), dialogene gode og totalopplevelsen var bedre en det meste jeg har spilt de siste årene (kanskje med unntak av ME1/2 og Fallout 3).

Av hovedoppdragene så var dvergebyen helt klart best, de har fått frem kastesystemet og steinbyfølelsen uten videre problemer, og politikken er som den skal være - mye knuffing, slossing og backstabbing over prat og svada. Magikertårnet var så-som-så, starten var veldig gjennomført, spessielt for meg som spilte magiker fra starten av. Den videre utviklingen i
fade
kunne jeg glatt styrt utenom. Alvedelen var også midt på treet, valgene var artige, men skogen og ruinene fenget ikke veldig. Kanskje mindre å si på det.

Den "viktigste" delen - menneskeoppdraget var overraskende bra, selv om jeg kanskje ble lurt til å tro at oppdraget var ferdig etter delen i slottet, så jeg dro til de andre stedene før jeg fullførte resten. Kan kanskje ikke skylde på spillet når jeg feiler, men det var iallefall inntrykket jeg fikk av det.

Landsmøtet var gjennomført, jeg fikk 50:50 i stemmer, så det ble brawl, som igjen endte i duell som kanskje var litt for enkel og antiklimatisk. Loghain var en drittsekk, så jeg kuttet hue av han og spruta blod over dattra, dette var svært tilfredstillende etter at han har ødelagt for meg igjennom hele spillen. Digg.
Ellers fikk jeg Alistair til å pule Morrigan så ingen skulle dø (being the good guy), kampene var veldig underholdningsmessig vekslende, starten og hold the gates var gøy, resten føltes litt som å grinde fra nest siste level i wow. Siste kampen er kanskje mer artig hvis man har en plan, jeg bare nuka til demonen døde. Mye liv, lite action på normal.
Hele greia endte i at Morrigan blir mor til en old god (veldig smart det ja (selv om hun ikke var i party)) og jeg befridde mage tower.
Vet ikke hvor jeg skal plassere spillet, fullførte det, men satt ikke igjen med ME2/FO3 følelsen... Blir DA2 når det kommer ut, men jeg kommer nok til å styre unna DLC ja.
 
Awakening er vel verdt tiden din, det er mer en expansion enn en tradisjonell DLC (de til DA suger sånn forresten, men siden jeg er Biowares hore har jeg alle unntatt den nyeste), questene eier og det er nye og kule karer du kan spille med. Det er også mye spill for penga, tror jeg kverna igjennom det på 20 timer eller noe sånn.
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
+1 på Awakening, det var bra saker.

De siste dagene har jeg spilt Singularity, et spill jeg var ganske ukjent med før det dukket opp i butikkhylla. Da jeg før helga fikk lønn og siktet på sofaen tenkte jeg det var verdt å gi et forsøk for å ha noe å game på.
Og det er helt greit, det er hva jeg har å si om det. Den første halvtimen er den beste halvtimen hittil, idet du blir introdusert for den mystiske øya jeg ikke husker navnet på, et kommunistisk samfunn som var bygget for å utvinne et nytt fresht materiale som vil gi de overtaket de trenger mot ondskapen i vest. Noe har selvfølgelig gått galt, shit går ned på vei mot øya og opplevelsen er god mens du utforsker de første områdene. Det er mystisk, fremmed, har hint av noe overnaturlig og det er klart det er flere krefter der ute som alle vil drepe deg.
Dette er hittil spillets høydepunkt og, etterhvert som du blir kjent med fiendene og avdekker truslene mister spillet mye av stemningen og det utvikler seg til å bli et helt standard fps. Et helt greit et. Du sikter og skyter, hvor utgangsutvalget i våpen er de fire vanlige (pistol, maskingevær, shotgun og sniper) som du bruker på enten soldater eller monstre. Sistnenvte er hittil mest interessant hvor spillet med jevne mellomrom presenterer en ny variasjon, og spillet utnytter set-pieces godt til å manipulere forventningene og følelsene dine for maks effekt.
Singularity plukker en masse fra alle spennende actionspill, et Bioshock-aktig oppgraderingssystem for den utrolig anonyme personen din, våpen oppgraderes på samme måte som i Splinter Cell og det mest "unike" er tidsreisefunksjon. Den gir deg mulighet til å skru tiden frem eller tilbake mot noen objekter. Ta for eksempel en ødelagt trapp: Du kan peke på den, skru tiden tilbake og sånn reparere den men på ingen måte interagere med annet enn det spillet vil at skal være mulig, noe som gjør hele tidsmanipuleringsfunksjonen til en glorifisert nøkkel. Et par interessante puzzles har jeg riktig støtt på, i tillegg til at du kan bruke den på fiender, energien den bruker fungerer som regenererende mana/mp.
Singularity gjør ingenting nytt eller engang veldig spennende, men det er solid. En rett og slett god mix av flere gode inspirasjonskilder, som gjør det til en overraskende ålreit spillopplevelse. Hadde ingen forhåpninger og er sånn veldig godt fornøyd, kan ikke sterkt anbefale det til fullpris men jeg har lyst til å investere nok timer til å spille det ferdig.
 

Kleevah

Livsfarlig amatør
Ble ferri med første Mass Effekt, som jeg, i frykt for at det var et ultratreigt spacedrama på altfor mange timer, hadde utsatt å spille fram til nå. Til min store forbauselse var det verken treigt eller veldig langt, og de 15 timene jeg brukte på hovedarken fløy fort forbi. Liker at man kan skimte konturen av Kotor i bakgrunnen hele veien, men at alt er mye mer strømlinjeforma og forbedra. Ellers stussa jeg litt over hvorfor alle bitcha over kontrollen på makoen i starten, men fytti helvete nårru må begynne å navigere gjennom steder man har mindre enn en fotballbane klaring og gjerne blir skutt på fra alle kanter varre 110% rage... :argh:

Ellers har jeg fått inn noen timer i No More Homos 2, som hittil virker mer som en expansion av enern enn noe annet. Mye gode forbedringer, og spesielt dichinga av den faux-open-world overworlden til fordel for et enkelt menysystem er kjærkommen. Siden man ikke trenger å betale for rangerte matcher lenger slipper man også mye av den kjipe pengegrindinga fra orginalen (nå erre bare nye sverd, klær og staminatrening som koster penger). Ellers virker det som bossene holder samma ville standard som før, og jeg gleder meg til å se hva slags syke skapninger jeg får denge løs på mens jeg kryper oppover mot rank #1.
 

Kleevah

Livsfarlig amatør
Holdte på med siste boss på No More Heroes 2 nå nettopp, tviler på at jeg orker å ta han. Bossen har shit design, verdens mest irriterende latter og randomly bruker et teleporteringsangrep som i noen tilfeller instakiller deg. Om du klarer å rulle unna de angrepene hans er man bare heldig, ettersom dodgesystemet egentlig ikke funker. I det hele tatt. Spillet har egentlig ikke vært tilfredsstillende, musikken er veldig laber i forhold til det man hørte i eneren og jeg har egentlig ikke kost meg så mye som jeg burde. Siste boss var dråpen og jeg ragequittet, usikkert om jeg noensinne plukker opp spillet igjen.
Jeg tok han nå nettop på tredje forsøk, og han var egentlig ikke så ille imho. Det insta-death tullet kunne de virkelig spart seg for, men man ser ganske fort mønsteret og jeg klarte å cheese han bra med å bare være litt aggressiv (og holde meg langt unna vinduene seff). Hvis du tar en sånn running-charge-attack (riste på moten mens man løper) og dodger bakover med en gang den connecter (krever litt timing) klarer han ikke å treffe deg, og dette kan man repetere ganske lenge før han begynner med teleportinga. Virka som det bare var flaks om jeg klarte å dodge alle de 3 angrepene i teleportcomboen, men selv om jeg ble truffet nesten hver gang hadde jeg plenty liv nok til å bare fortsett med taktikken over til han var dau (og det var selv uten å bruke pizzaen i kista).

Men ja nå som jeg er ferri med det må jeg bare repetere det jeg sa over om at dette virkelig bare er en ren expansion av enern, og at hvis du likte den er dette golden. Jeg synes ikke helt det når opp til orginalen i ren craziness, men det er sikkert bare fordi det bare er mer av det samma og man liksom har sett alt før. Rent gameplaymessig er det bedre, og de har som nevnt forbedra veldig mye av det som var tungvindt i det første spillet. Også enig med Patney om at musikken er mye svakere, savnet virkelig en ny ... =/
 
Det skremmende med disse historiene om instadeath i No More Heroes 2 er at det viser med all tydelighet at dette er noe gutta i Grasshopper mener at bør være der. Jeg døde omtrent 30 ganger (jepp) på tredje boss i eneren pga. et sånt angrep.

Her i gården går det for tiden i Starcraft, som er et RTS (Real Time Strategy) i science fiction-sjangeren laget av det amerikanske spillselskapet Blizzard. Det er en morsom spillen, men grafikken er ikke så bra. Jeg sysler fortsatt med Trials and Tribulations, som fortsatt er en finfin puzzle-bok, og så spiller jeg Indiana Jones and the Fate of Atlantis, som er ordentlig vanskelig. Har stått fast minst tre ganger allerede og har ikke egentlig kommet veldig langt. Så jeg tenderer til å ta det i nennsomme doser og gi hjernen min pusterom i mellomtiden.
 
Sjølv sysler eg med eit japansk spel av den relativt ferske Shigeru Miyamoto kalt Super Mario Bros. Det handler om ein manns evige kamp mot skilpaddenes terrorvelde mot det relativt fredelige soppriket. Ganske obskure greier, men har potensiale til å bli sånn passe populært, på tross av firkantet grafikk.
 

Tomas

Frå Oslo ellår någe.
Har gått mye i Grautete Spess Battels etter jeg kjøpte det på salget her om dagen. Du lager egne skip, plopper dem ned i formasjoner, gir dem ordre, og så utfolder kampen seg uten noen som helst input. Bra tilfredsstillende når man får systemer gående og man vinner med 1/5 av kostnader og crew til motstanderen.

Flerspiller er litt som Roboforge/Robocode hvis noen kjenner til det. Siden kampene ikke trenger input kan man laste opp fleeten sin og andre kan spille mot den. Artig at man kan se win/loss til hver fleet slik at man kan prøve seg på de ubeseirede. De beste kampene er når folk lager en fleet bestående av den 'beste' (aka dyreste og treigeste) cruiseren med bare det 'beste' våpenet (aka høyeste dps men ingen rekkevidde eller skjoldpenetrasjon), plasserer 200 av dem så tett det går an, og kaller den "DONT USE CHEAP TACTICS".
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Jeg plukka opp LoZ: Spirit Tracks som jeg la fra meg for en stund sidne siden jeg ikke kunne drive og blåse og høre på lyd og faen på bussen, men det funker i senga. NUVEL. Akkurat der jeg la fra meg spillet, når du skal spille den første låta med rullestolkisen ... der er jeg fortsatt. Jeg trykker med stylusen på panfløytene, jeg blåser på skjermen i riktig takt - rød, gul, blå - men den tredje gangen hver FORPULTE gang sier kisen HEHE SORRY LINK DU FUCKA OPP vil du øve litt til kanskje. Buger spillet mitt verre enn bugistan, eller har jeg gått glipp av et eller annet helt mongolid essensielt?

Etterpå plukka jeg opp Castlevania PoR for å prøve å banke mannen i pisken, og da ble raegquitten total. Tilbake med Rome Total War nå, gir alle folkeslag deng utenom egypterne, har liksom ikke noen fornuftig strategi mot kjerrer+spydfolk annet enn jævelmange hester og pilogbuer, men jeg må jo også ha fotsoldater for å stagge dem mens jeg regner piler på dem og kjører en hel verden av hester opp i ræva på dem (jeg hater forresten å jakte de jævla kjerrene til kanten av brettet, for du må alltid ha to divisjoner, og du kanke ignorere dem som bueskyterne, for da komme de trillende rett opp i ræva di).

Hørte rykter om at det er no oppfølgings satt til ... Napoleonskrigene? Var/er det noe tess? Er det noen andre RTS-er jeg kan runke på egenhånd som er qle?
 
Spiller fortsatt mye Tony Hawk 2 på iphone. Mangler bare cash på noen få baner før jeg har runda det, men det er de som er mongovanskelig å få tak i men mindre man er veldig presis, og akkurat det er ikke så lett med de halvveis gimpa kontrollene.
 
Har pløyd gjennom to minis spill på PSP nå. Monsters (Probably) Stole My Princess handler om en greve som (sansynligvis) har fått dama si kidnappet av monstere. Gameplayet er ganske Doodle Jumpete i at man hopper opp et brett på jakt etter et av monsterne for så å dobbelhoppe inn i dem tre ganger for å gjøre skade. For hver platform man lander på bygger man en combo som utløses i det siste angrepet. Disse er da rimlig spektakulære. Målet er såklart å score mest mulig skade i sisteangrepet raskest mulig. Fin grafikk og det er ganske morsomt siden det er (meget sansynlig) at prinsessa bare har stikki fra greven fordi han er en dick.
Hysteria Project er no så gammeldags som et FMV-spill. Utfra ræva filma kvalitet skal man i førsteperson rømme fra Erik Ribsskog som endelig er klar for å utføre øksevold. Historien er noe vage greier med at man våkner med armer og bein teipa i et skur og må komme seg ut. Så foregår stort sett resten ute i de franske skoger. Det er såklart veldig mye trial & error og quicktime events, men for de som er nostalgiske etter all skiten til Mega CD osv. er det storartet. At det bare kosta ti spenn gjorde heller ikke så mye. Vistnok bare første episode i en serie også.
Nå blire å sette igang med Blood Bowl, det og på PSP.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Jeg plukka opp LoZ: Spirit Tracks som jeg la fra meg for en stund sidne siden jeg ikke kunne drive og blåse og høre på lyd og faen på bussen, men det funker i senga. NUVEL. Akkurat der jeg la fra meg spillet, når du skal spille den første låta med rullestolkisen ... der er jeg fortsatt. Jeg trykker med stylusen på panfløytene, jeg blåser på skjermen i riktig takt - rød, gul, blå - men den tredje gangen hver FORPULTE gang sier kisen HEHE SORRY LINK DU FUCKA OPP vil du øve litt til kanskje. Buger spillet mitt verre enn bugistan, eller har jeg gått glipp av et eller annet helt mongolid essensielt?
Ingen som vil hjelpe meg? Tryggve, veit du har spilt detta.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Jeg trykker med stylusen på panfløytene, jeg blåser på skjermen
Well there's your problem!

Du skal ikke trykke med stylusen, og du skal ikke blåse mer enn en gang. Mens du blåser, hold stylusen mot panfløyta og dra den fram og tilbake for å spille.

Jeg troooor du kan drite i takta også egentlig.
 
Av en eller annen grunn (les: MGS4) har min lidenskap for Metal Gear Solid dødd noe ut, men jeg begynte nok en gang på treeren i går og jeg ser hvorfor jeg en gang elsket serien. Dessuten var jeg så utålmodig på den tiden jeg spilte det, og hoppet over flere cutscenes og det meste av comm-samtaler. For en idiot jeg var, det er jo fantastiske greier som blir sagt.

Håper faktisk på en port av dette til 3DS, men nå skal jeg runde PS2-versjonen først. Synd jeg ikke har Subsistence, kameravinkelen suger egentlig.
 
Du har ikke vurdert en billig brukt PSP? Annet enn at kontrollen er hrrm er Piss Wanker gromme saker nesten på linje med 3. Bossene er dog for vanskelige.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Jeg venter på at Konami skal komme med MGS1-3 collection i gloriøs HD på PS3.
 
Jeg venter på at Konami skal komme med MGS1-3 collection i gloriøs HD på PS3.
Dette, jeg kjøper alt :(

Jeg har PSP, og har Peace Walker. Venter bare på å få tid til å spille gjennom det med en kamerat. Med det sagt så syntes jeg Portable Ops var ganske tøft og.