Tja, synes historien var grei, men kunne vært fleska ut litt mer, og den virket ganske "rusha". Hvordan du kan synes kontrollen er mer sluggish er litt rart, i og med at det er det første spillet i serien uten delay i bevegelsene. Selve slossingen var mer eller mindre det samme, men at du ikke trenge å holde kontrollen inne et halvt sekund før fyren begynte å løpe var jo en fordel. Men men.
Interaksjon med NPC: gestures var mer eller mindre ubrukelig i begge spill, så med med mindre du synes det var fryktelig artig med promping og raping og den lille "utfordringen" de utgjør, så skader det ikke akkurat den helhetlige spillopplevelsen betraktlig. Dessuten, i Fable 2 kunne du "jukse" deg til med å gå inn i en folkemengde, for så å interreagere med en av de, og deretter påvirkes hele folkemengden av din handling. I Fable 3 var det begrenset til den enkelte personen du interreagerer med. Dermed fungerte det ikke lenger som en snarvei til god/dårlig karma.
Menyer: raskere, og ikke minst faktisk mer underholdende enn Fable 2. Ja, raskere. Du fikk ikke med deg snarveiene til de enkelte rommene på d-pad'en? Å bevege seg gjennom en meny er faktisk treigere enn å løpe tre centimeter til det du vil gjøre. Dessuten var det mye stiligere å se på. Ingen loading heller, som var ganske imponerende.
Levelsystemet: enkelt, er vel den beste beskrivelsen. Ingen grunn til å bli frustrert. Velg en ting å spesialiser deg i, og fokuser all XP på det, men det er greit å kunne få med seg interaksjons-kommandoene du kommer til å bruke også. Selvsagt lett å la seg friste til å plukke med seg alt på din Road to Ruin, men det vil du ikke få utnytte av før helt på slutten uansett, og det er bedre å maksimere det du bruker mest først.
Men uansett, hver sin smak. Noen elsket Fable 3 men likte ikke Fable 2, andre motsatt, andre igjen, som meg, liker begge veldig godt på hver sin måte.
Jeg er glad jeg startet med det første ihvertfall.
