Måtte bare, så jeg kjøpte meg
Burnout Paradise 2 Need For Speed: Most Wanted og har børna litt rundt der. Gjett hva? Det er Burnout Paradise 2 så hvis du er klar for et nytt Burnout Paradise så er dette spillet for deg. Om du ikke er klar for det, men liker sånn hyperfetisjistisk arkaderacing så er det fortsatt spillet for deg, for dette er ekstremt mye tightere enn Paradise noensinne var. Best av alt: Du slipper å starte spillet og umiddelbart skjønne at veien fram til at du får noen artige biler, jo, den er lang. Most Wanted starter med et løp som varer iiii knappe to minutter (sikkert ikke så lenge en gang), hvor du bare skal kjøre langs en vei og så kommer du til en Jack Spot og så bytter du bil og så BÆM bryr ikke spillet seg så fryktelig mye om hva du bruker resten av tida di på. Jeg veit ikke med dere, men hvis jeg skulle laget en openworld-racer så ville akkurat det der stått øverst i designdokumentet.
Så, ja, Jack Spots er da steder hvor du kan bytte bil. Altså, du kan bytte bil når og hvor du vil, men på Jack Spots finner du muligens en helt ny bil. Å få tak i den er ikke verre enn å kjøre bort til den og trykke Y, så har du en ny bil. Herlig. Målet med spillet er - så klart - å bli Mest Ønsket hos politistyrken, og det gjør du ved å - bombe - kjøre løp for å vinne XP (Speed Points i dette spillet). Når du har nok XP, kan du utfordre en ny bil på rangstigen; du starter nederst (tolvte plass hvis jeg ikke husker helt feil), og klatrer ved å beseire de over deg så klart. Most Wanted-duellene er klart høydepunktene så langt; først er det et ganske intenst (og tungt scripta sånn at det er spennende hele tida) gateløp mot bilen, og når du vinner begynner den andre kjerra å kjøre rundt og være ypp sånn at du må ta en Takedown for å låse den opp. Siden duellene alltid er intense (ikke på den dårlige måten; gummistrikkinga er ganske hårfin sånn at du alltid ligger enten litt foran eller litt bak), er det så klart tjukt av snut bak deg når du skal begynne biljakta på alvor, så det eskalerer ut i totalt kaos etter cirka tre sekunder. Det er digg, det.
Når du ikke jakter på andre som er mest ønsket, kan du kjøre løp med bilen du sitter i, eller bare sose rundt og finne reklameskilt, snarveier, Jack Spots eller veisperringer. Absolutt alt blir registrert, og du får XP for alt du finner på, så det er fritt valg. Løpene er unike for hver bil, og du låser opp mods til bilene ved å vinne løp i dem. Modsene kan igjen oppgraderes fra standard til Pro-nivå ved at du bruker dem, så alt du gjør bidrar til at du får noe fint etter hvert. Pluss at du belønnes for å kjøre med bilene du liker. Herlig.
Og så var det bilene du kan kjøre i, da. Det er ikke voldsomt mange biler i spillet (44), men det virker som om Criterion har fokusert på å inkludere
interessante biler istedenfor at det skal være noe alt-i-ett-opplegg. Jeg har kjørt mye i Ford GT, i tillegg til en exotic som så ut som noe fra en italiensk sci-fi-film fra cirka midten av nittitallet, og så klart den nyeste jeg fant: En forvokst go-kart som var styla som en F1-bil, og som tydeligvis hadde en atomreaktor som brenselkilde for fytti
faen den sparka bra unna. I tillegg satt den som limt på veien. Det er sånne ting som gjør at jeg blir engasjert i bilspill, vettu.
Til slutt: Det negative. For det er ikke helt suvverent alt. Nå er det helt framifrå at spillet gir deg en snarveimeny som lar deg velge løp fra en meny, og så sette GPS-mål på kartet eller bare teleportere deg dit med et knappetrykk hvis du allerede har funnet løpet. Problemet er bare at jeg ikke har spilt et spill på ganske lenge som har så lange lastetider som Most Wanted (dette er PC-utgaven). Det ser ikke SÅ mye bedre ut enn Paradise eller Hot Pursuit (noen steder ser det desidert mindre kult ut enn Hot Pursuit), så jeg lurer litt på hvorfor. Og... vel, jeg har ikke sjekka, men det virker veldig som om Most Wanted kjører på Frostbite-motoren (samme som i Battlefield 3), spesielt på colour-gradinga som innimellom er veldig aggressiv. Det funker fett mesteparten av tida, men når Criterion pøser på med femti fargede lyskilder, tredve bilder på skjermen samtidig, digre bygninger og partikkeleffekter OVER ABSOLUTT FAENS ALT, da går det rimelig sirupsakte. Og... det er veldig få muligheter for å stille inn grafikken; teksturer, effekter, motion blur, skygger, SSAO, mesh detail og det er vel det. Draw distance, light distance, partikkeleffekter, sånne ting, det hadde vært fint. Orker ikke slå ned grafikken altfor mye, spesielt ikke når det går som smør de gangene det ikke skjer så mye. Ja, og musikken er skikkelig dritt (til tross for at Galvanize er med). Nadir så langt er en horribel klubb-miks av Won't Get Fooled Again (ja, CSI-temalåta) som er komplett jævlig. Ikke noe problem, bare å slenge på Spotify, ikke sant? Joa men Criterion har miksa hele spillet - inkludert musikken - i herlig surround, og det mister jeg da. First world problems.
Uansett: Detta er omtrent akkurat hva jeg ville ha fra en oppfølger til Burnout Paradise. En ny by (Freehaven heter den) komplett med masse greier å utforske (fant en flykirkegård hvor det var lagt opp til ALLE STUNTENE), mer strømlinjeformet grensesnitt, kraftig forbedret Autolog, og ikke minst at reklameskiltene jeg knuser blir byttet ut med Wanted-plakater med bilde av meg på. Anbefales hvis du liker arkaderacing. Kan sikkert smelle opp noen bilder hvis folk er interesserte.
)