3DS-Zelda: A Link Between Worlds
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Sikkert. Men i tilfelle han eller noen andre skulle finne på å enten å tukle litt med mappesystemet (legge inn en ekstra save), eller angre seg eller noe slikt, så inneholdt artikkelen noen viktige "do not"-punkter:
- Do not use save data from an old card after transferring.
- Do not alter, move, or erase files in the Nintendo 3DS folder.
- Do not overwrite data by recopying to the same SD card.
Okay, dette kommer til å høres mongo ut, men here goes: Det nye systemet med å leie utstyr er fett fordi du da kan bestemme hvor du vil dra først, men jeg liker det ikke. Det føles som... juks. Drit i å bekjempe en hel dungeon for å få hookshot, bare stikk bort og lei den. Nei, jeg liker'e ikke. Pluss, det betyr også at Link redder landet med lånt redskap. Sverdet er ikke hans eget en gang. Så, øh, dette er så klart en mongo innvending, men sånn er det nå.
Resten er ganske kult da, til tross for at det føles sært å være tilbake i A Link to the Past-Hyrule med kun bittesmå endringer, men så er selve spillet et helt annet.
Resten er ganske kult da, til tross for at det føles sært å være tilbake i A Link to the Past-Hyrule med kun bittesmå endringer, men så er selve spillet et helt annet.
Det har vært en helt sentral del av strukturen, ja, men nå som vi har hatt det på én måte ørten ganger så var det på tide med en fundamental omvelting og jeg synes det funker dritbra. Før så ble man pekt i en retning og hvis man var kjent med Zelda-formelen så viste man at det ikke er vits å dra noen annen vei da alt viktig kommer til å være låst av. Joda, man kan ta mentale notater som "her må jeg huske å komme tilbake når jeg har bomber!" og det har hatt sin sjarm det også, men når man kjenner strukturen så har utforskingsaspektet av serien så og si forsvunnet. "Lurest å vente med å se etter gåter til jeg har 90% av alle items så jeg slipper for mye backtracking". I dette så har man frie tøyler fra starten av og man lærer fort at alle retninger har gåter, hemligheter og belønninger om man er villig til å lete etter dem. Enkelte ting er fortsatt låst av, men det er alltid noe å finne. Det er deilig. Et nytt item var selvsagt en fin belønning for å ta en dungeon, men jeg synes den nye greia dems funker like så bra: Etter de to første så har hver dungeon en hemmelig, stor kiste som man ikke må finne for å komme videre, men som har et item som gjør Link sterkere. Materiale til å oppgradere sverdet, tunic som gjør at man tar mindre skade osv. Dette belønner folk som titter litt ekstra godt etter og jeg synes det er et flott alternativ og en fin tradeoff for å kunne ha de elementene av utforsking som jeg nevner over.
Det er liksom det, fundamental omveltning hadde vært stas. Dette er å male over strietapeten i gangen; samme opplegg, bare med tillemping som gjør at mekanikken ikke lenger passer inn i strukturen. Verktøyene til Link er nå helt fjernet fra spill- og plottstrukturen, og da er det innmari pussig at du ikke bare kan ha alle hele tida, uten at det skal komme en allmektig Nabbit-klone inn og administrere det for deg. Du kan vel i praksis faktisk ha alle verktøyene hele tida så lenge du betaler for dem, men det er fortsatt et misforhold mellom det spillet forteller deg mekanisk, og strukturelt/plottmessig. "Hei Link! Du må redde verden for oss siden du er den legendariske, utvalgte helten! PS: Husk å stikke innom Ståle's Stamp & Heleri for å løse ut våpnene dine!"
Men, som sagt, antageligvis er det bare jeg som bryr meg. Jeg veit bare at jeg ville gjort dette helt annerledes strukturelt sett, selv om ideen mekanisk sett er briljant.
Men, som sagt, antageligvis er det bare jeg som bryr meg. Jeg veit bare at jeg ville gjort dette helt annerledes strukturelt sett, selv om ideen mekanisk sett er briljant.
Nå har ikke jeg spilt Link Between Worlds enda, så jeg skal ikke være for bastant. Jeg forstår poenget med å at utstyr er tilgjengelig fra starten, for det endrer den noe inngrodde Zelda-strukturen ved at man kan ta templer i den rekkefølgen man måtte ønske. Likevel, som Yetipants sier, så er dette overfladiske endringer. Riktignok kan man velge rekkefølgen på templene, men jeg går utifra at det fortsatt er èn måte å ta templene på, og at fremgangsmåten er knyttet opp mot et bestemt utstyr - som det alltid har vært. En mer spennende endring hadde vært om man kunne velge rekkefølgen på templene, og at fremgangsmåten endret seg avhengig av hva slags utstyr man hadde.
Jeg kan ikke det, for man må ha et verktøy helt fra starten av i hvert tempel. Løsningen er å bare kjøpe alle og så la være å dø (ikke noen stor bragd så langt), sånn at man slipper å farte tilbake for å hente riktig redskap innimellom.
Men så får jeg bare si det en gang til: Jeg er nok litt for stor Zelda-fan til at jeg lar dette plage meg voldsomt mye. Er gjennom House of Gales nå, og det var ålreit. Donjons i dette spillet er så langt (tre stykk) rimelig tajt designet, så jeg er happy.
Men så får jeg bare si det en gang til: Jeg er nok litt for stor Zelda-fan til at jeg lar dette plage meg voldsomt mye. Er gjennom House of Gales nå, og det var ålreit. Donjons i dette spillet er så langt (tre stykk) rimelig tajt designet, så jeg er happy.
Spilt i sikkert 10-12 timer allerede, og potensielt seiler dette opp på en delt andreplass på min personlige Zelda-ranking.
A Link to the Past har alltid vært på første, og Wind Waker deler fortsatt andreplass på grunn av den awesome frihetsfølelsen jeg fikk av å være på sjøen med Link.
Føler at jeg sitter og gliser mer enn jeg har gjort av et Nintendo-spill på lenge, og har egentlig problemer med å finne noe å utsette på spillet. Jeg syntes det var for enkelt i begynnelsen, men det tar seg heldigvis opp.
Liker leiekonseptet, særlig etter
Det gir et ekstra insentiv for å ikke få game over, og en større motivasjon til å samle rupees enn jeg har hatt i andre Zelda-spill. Føler også at progresjonen styres bra selv om mange items er tilgjengelige fra begynnelsen. Er fortsatt en haug med ting å finne - og friheten til å utforske når man kommer til Lorule (ugh.. det forbanna navet) gjør spillet bedre enn hvis progresjon var styrt av en bestemt rekkefølge.
Og dungeons, ja - beste på lenge. Middels dårlige dungeons har IMO vært det kjipeste med de forrige DS-Zeldaene. Er også veldig godt at Nintendo endelig driter i å påtvinge oss stylusen. Digg å kunne styre Link slik man har hatt lyst til helt siden DS kom.
Har du en 3DS og digger A Link to the Past så er det nesten en nobrainer å plukke opp dette.
A Link to the Past har alltid vært på første, og Wind Waker deler fortsatt andreplass på grunn av den awesome frihetsfølelsen jeg fikk av å være på sjøen med Link.
Føler at jeg sitter og gliser mer enn jeg har gjort av et Nintendo-spill på lenge, og har egentlig problemer med å finne noe å utsette på spillet. Jeg syntes det var for enkelt i begynnelsen, men det tar seg heldigvis opp.
Liker leiekonseptet, særlig etter
man kan kjøpe våpen permanent etterhvert - og kun kan oppgradere de man kjøper.
Og dungeons, ja - beste på lenge. Middels dårlige dungeons har IMO vært det kjipeste med de forrige DS-Zeldaene. Er også veldig godt at Nintendo endelig driter i å påtvinge oss stylusen. Digg å kunne styre Link slik man har hatt lyst til helt siden DS kom.
Har du en 3DS og digger A Link to the Past så er det nesten en nobrainer å plukke opp dette.
Som i en konkret idé? Få høre!
Runda spillet i går. Den eide. Tre ting jeg håper dem fortsetter med:
-La spillet være ordentlig igang iløpet av 30 min.
-Ikke fortell meg stort mer enn hvor jeg skal. Resten kan jeg finne ut på egenhånd.
-La en stor del av verdenen være tilgjenglig tidlig. Gi meg en grunn til å ikke utsette utforsking til senere i spillet.
Runda spillet i går. Den eide. Tre ting jeg håper dem fortsetter med:
-La spillet være ordentlig igang iløpet av 30 min.
-Ikke fortell meg stort mer enn hvor jeg skal. Resten kan jeg finne ut på egenhånd.
-La en stor del av verdenen være tilgjenglig tidlig. Gi meg en grunn til å ikke utsette utforsking til senere i spillet.