Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Jotakk! Men... 4-5 timer? Jeg brukte faklene for å holde styr på hvor jeg hadde vært, ooog så er det jo mulig at jeg har bedre stedssans enn deg. 
Maks to timer totalt på begge områder. Enig i at det er litt pung at du slipper å måtte finne veien ut igjen, meeen på den annen side var det innimellom litt tungt å ta itu med Dark Souls igjen nettopp fordi jeg måtte schleppe så langt. Men men.
Ellers, snappa noen bilder. Dette er 4K-nedsampling og med standard-FX-pakka som følger med i gedosato (jeg skal seriøst mekke en fork av det programmet hvor den eneste endringen skal være at det heter noe mindre mongo).
Dette er - som brødrene Dal ville sagt det - Gutter, Gutter, Gutter! Ræva ring-FX kløna til ansiktet til Sviss akkurat her, men man kan i det minste se hvordan svart- og lysnivåene er.
Rustningsett med lanse.
Inngangen til det jeg nå ikke lenger bare mistenker at er en diger edderkopp. Bare sånn for å vise fram den glødeeffekten på steinene liksom.
Sånn ellers er vi nede i en ting jeg ikke liker med Dark Souls 2, og det er at med nyeste patch får jeg en MSVC-feilmelding om et pure virtual function call (sterkt jobba gutta). Årets beste hittil, og det skal litt til for at det blir noe annet når året er omme.
Maks to timer totalt på begge områder. Enig i at det er litt pung at du slipper å måtte finne veien ut igjen, meeen på den annen side var det innimellom litt tungt å ta itu med Dark Souls igjen nettopp fordi jeg måtte schleppe så langt. Men men.Ellers, snappa noen bilder. Dette er 4K-nedsampling og med standard-FX-pakka som følger med i gedosato (jeg skal seriøst mekke en fork av det programmet hvor den eneste endringen skal være at det heter noe mindre mongo).
Dette er - som brødrene Dal ville sagt det - Gutter, Gutter, Gutter! Ræva ring-FX kløna til ansiktet til Sviss akkurat her, men man kan i det minste se hvordan svart- og lysnivåene er.
Rustningsett med lanse.
Inngangen til det jeg nå ikke lenger bare mistenker at er en diger edderkopp. Bare sånn for å vise fram den glødeeffekten på steinene liksom.
Sånn ellers er vi nede i en ting jeg ikke liker med Dark Souls 2, og det er at med nyeste patch får jeg en MSVC-feilmelding om et pure virtual function call (sterkt jobba gutta). Årets beste hittil, og det skal litt til for at det blir noe annet når året er omme.
Plukka opp Abyss Odyssey på Steam fordi det er laga av ACE team og de folka mekka Zeno Clash og Rock of Ages så du vet du får noe interessant. Ble først litt skeptisk da jeg fant ut at de hadde hivi seg på bølgen av spill som er like Rouge, med tilfeldig genererte brett og hele pakka, men de skal ha pluss for å holde seg unna early access.
Spillet minner gameplay-messig om Super Smash Brothers, bare med langt frekkere og mer aggressiv AI og det funker bra. Litt tung kontroll og det blir ganske spammete til tider, men man skal alltid ha tunga rett i munnen for å ikke drite seg ut. Det er lantg mer dybde og mestring i kampsystemet enn hva man ser i de fleste 2D brawlere og det er absollutt verdt en snurr. At layouten på bretta er tilfeldig virker dog heeelt meningsløst og fører ironisk nok til at de fleste levelene føles alt for like. Tile-bassert level design passer sjeldent bra med 3D grafikk, men heldigvis er stilen ACE kjører som vanlig veldig sjarmerende noe som redder mye av helhetsinntrykket.
Positivt førsteinntrykk/10
(Bilde er tatt mens jeg spilte på laptoppen så settingene er ikke maxa ut, mangler 1080p og ambient occlusion)
Jeg er i bunn og grunn jævlig fornøyd med at så mange (både brukere og utviklere) har omfavnet konseptet som er at det skal være en faktisk konsekvens for å dø, men ja, det blir litt for mye. For mange utviklere har dessuten denne tankegangen: "Du starter helt på nytt, men det gjøkke no for bretta er HELT NYE hver gang så det er som å starte et annet spill!". Å finne en sweet spot der man føler at man har noe å tape ved å dø, men allikevel har oppnådd progresjon i form av lærdom eller skillz er jo mildt sagt vanskelig. Det er også viktig at man ikke blir nerfa så hardt at spillet føles kjipere å spille, f.eks i form av at man begynner med ett drittvåpen i starten eller beveger seg som at man går igjennom en myr.
Tilfeldig (prosidurælli!) genererte verdener er også et utrolig tiltalende konsept for meg, men ikke nok folk har fått med seg hvorfor det funker så sykt bra i f.eks Spelunky og Minecraft. Nå om dagen føles det oftere ut som en unnskyldning for å ikke mekke gjennomtenkte brett
Tilfeldig (prosidurælli!) genererte verdener er også et utrolig tiltalende konsept for meg, men ikke nok folk har fått med seg hvorfor det funker så sykt bra i f.eks Spelunky og Minecraft. Nå om dagen føles det oftere ut som en unnskyldning for å ikke mekke gjennomtenkte brett
I andre nyheter så fikk jeg faktisk åpna porten til Drangleic Castle i går. Begynte å klatre opp trappa men plutselig så ble både spillet og jeg enige om at jeg ikke var klar ennå. Driver og diller i Earthen Peak nå, virker nesten som om jeg skulle dratt ditt før Brightstone. Koz lell.
PS: Telefonen foreslo "Drangedal" da jeg skulle skrive Drangleic.
PS: Telefonen foreslo "Drangedal" da jeg skulle skrive Drangleic.
Jeg presterte å glemme øvre posten om Abyss Odyssey og det var jo synd. Heldigvis snakka hu ene på Idle Thumbs om det i siste episode så nå har jeg testa det. Som Morbo skriver er det en 2D platformete roguelike. Det han ikke nevner er at settingen er som så at en warlock borti Chile ligger å sover og drømmer opp monstre. For å bekjempe dem drømmer han og opp helter og disse spiller man som. Så ja, dette er Ace Team og verdt et copp. Får og pluss for at Father-Mother fra Xenoclash er med som fiende.
Og dobbelpost fordi Weewt!
Det vil si at jeg greide å komme til siste boss, men fy faen så mye liv han har. Greide å ta ut halvparten, men det var faen ikke snakk om no mer. Greide heldigvis å åpne opp den tredje karakteren så det blir spennende å se åssen hu er. Det er ei naken dame som fighter med haleberd. Fordi såklart det er det.
Det vil si at jeg greide å komme til siste boss, men fy faen så mye liv han har. Greide å ta ut halvparten, men det var faen ikke snakk om no mer. Greide heldigvis å åpne opp den tredje karakteren så det blir spennende å se åssen hu er. Det er ei naken dame som fighter med haleberd. Fordi såklart det er det.
Darkwood er et veldig ubehagelig spill. Du vandrer rundt i en skog med nesten ikke no lys du får fra lommelykter eller fakkeler. Innimellom kommer du til hytter og hus, men det er alltid masse lik og dritt i dem. Det har såklart crafting for alle spill har det nå, men du finner og kryptiske lapper og bøker som ikke hjelper no. Ting forandrer seg hele tida bare for å pule med hodet ditt. Du står i en tom nedbrent kirke og plutselig er det en prest som ber rett bak deg. Så forsvinner han. Så kommer noe ut fra skyggene som angriper deg og du må løpe.
Det er fortsatt tidlig tilgang og jeg vet ikke om det er særlig bra ennå, men jeg liker det fordi det føles veldig Silent Hill. Var ihvertfall verdt å Kickstarte.
Det har og en interaktiv trailer.
Det er fortsatt tidlig tilgang og jeg vet ikke om det er særlig bra ennå, men jeg liker det fordi det føles veldig Silent Hill. Var ihvertfall verdt å Kickstarte.
Det har og en interaktiv trailer.
Tar en liten beta-oppdaterings for Ola Dunk, og først vil jeg bare si at Destiny-betaen er tilgjengelig for rubb og stubb nå så get on that. Siden min PS4 sitter inni PC-en min og er bedre enn en PS4 måtte jeg ty til PS3 for å få testa, og det var ikke så farlig selv om jeg kunne slipt golvet med den oppløsninga spillen syntes var grei nok. Ante ikke at Destiny var et MMO-FPS (visste bare om FPS-biten), så det var jo koz. Spesielt siden jeg slapp å spille med andre. Om ikke spillet kjører 60fps på PS3 så føles det ikke så langt unna, så det er dugelig selv om du ikke har en PS4.
Den egentlige Ola-oppdateringa kommer nå, og den handler om The Crew. Ganske sikker på at jeg har skrevet under på at Ubisoft kan ta huset mitt hvis jeg skriver noe om spillet demses, men den prisen er jeg villig til å betale.
The Crew er da et Car Wot Goes Fast-spill, hvor du spiller som Hipster McDoucherson (tømmerhoggerskjegg, geek-briller og sidecuts på en mann i førtiåra? Bingo), en mann som du i løpet av innledningen til spillet får vite følgende ting om:
Hvis du zoomer inn ser du ruta jeg kjørte fra Detroit til New York for å teste spillens løfte om at du faktisk kan sose rundt hvor du vil. Det tok fem minutter. Begynner man å ane et problem her? Hovedproblemet med akkurat dette er at verken Detroit eller New York føles som byer, de føles som en bønsj med ferdiglagde bygninger strødd rundt noen veikryss. Det er null følelse av å faktisk være i en storby, det eneste The Crew kommer i nærheten av egenart er når du ræser rundt på jorder og gressbakker, de få stedene det er mulig; og dette er stort sett fordi Ubisoft har ansatt noen flinke teksturmekkere. Områdene mellom byene er enten noen inngjerdede slike gressbakker, eller highways hvor det er fysiske sperrer i veien for at du skal kunne kjøre av. Det pussige er at The Crew ikke bruker en typisk bilspill-skala, hvor bilene er skikkelig store og helt tydelig i fokus, som f.eks. PGR-serien. Kameraet favner alltid såpass vidt at bilen din virker litt liten hvis du bruker et eksternt kamera, akkurat som i GTA. Ikke at det er noe gæærnt med dette, men det er altså tydeligvis meninga at du skal se deg rundt mens du kjører (du kan ikke gå til fots), men det er som nevnt lite å se på. Du får opp markører for landemerker spesifikt mens du er ute og kjører, men øh jeg er ikke så interessert i Detroits lokalhistorie at jeg gadd å sjekke noen av dem. I NY skulle jeg kjøpe meg ny bil så da gadd jeg ikke sjekke noe der heller.
Spillet har en del græffiks, da. Solnedgang er alltid stas å kjøre rundt i, og her er jeg da ute på bygda rett utenfor Detroit (det tar omtrent førtifem sekunder å kjøre fra Detroit sentrum og ut hit). Den blå stripa i lufta er GPS-markøren, og den slynger seg rundt ettersom man kjører og funker ganske storartet. Kjørefølelsen er ikke en million mil unna tidligere nevnte PGR, faktisk, men kjerrene mine føltes fortsatt ikke tunge nok til at jeg tør å sammenligne direkte. Du slipper ikke unna med Ridge Racer-drifts, men litt kjapp nedbremsing før et hjørne pluss en dristig brekkings redder deg som regel. Nå skal det nevnes at jeg kjører med middels kjørehjelp (du kan velge mellom Full, Sport og Hardcore), så det kan jo hende det er mer særrrr på Hardcore. Ja, og det er smekkings med lisensierte biler over alt. Jeg valgte en Ford Focus fordi det er den bilen jeg har i virkeligheten. Kanskje et par-tre forskjeller på dieselpurka av ei stasjonsvogn jeg har og den snertne ræserbilen i spillet, men men.
Siden dette er Ubisoft, må du skjøre rundt og finne ikoner på kartet sånn at du kan få se mer av kartet i en fabelaktig, superrask zoom-pan, og dermed se flere ikoner du kan skjøre rundt og finne. I The Crew er det radarstasjoner (nei, aner ikke) som tar over stafettpinnen fra utkikkstårnene i Assassin's Creed og radiotårnene i Far Cry, og det du får er massevis av små utfordringer som dukker opp langs veiene du durer rundt på. Her har jeg tatt en kjapp Speed Skill-test (skjør fort og langt på kort tid), og den viser kanskje et annet lite problem: Hver gang du gjør en sånn greie, dukker det opp en sånn SVÆR kladeis midt på skjermen. Det der er ikke en gang den største jeg har sett. Ellers på bildet ser man det som ofte blir resultatet av en sånn kladeis.
Spillet er i det hele tatt glad i å klæsje opp ting på skjermen din. Troy er ikke viktig nok til at han fikk en animert 3D-modell, her er det bare et statisk bilde som vises.
Og her er jeg ute for å putte den punkerræv-trucken rett på plenen til Troy. Dette bildet er tatt etter de forrige; det var meninga at dette oppdraget skulle foregå tidlig på ettermiddagen, så da flytta sola seg litt. Den var høflig nok til å flytte seg tilbake etterpå, da.
Uansett, dette er jo bare en begrenset beta, men øh Ubisoft later til å tenke at det ikke holder å bare ha en diger, tom by å sose rundt i og gjøre oppdrag, du må for det første ha en historie som krysser hver eneste boks på half-assed-sjekklista, og for det andre så holder det ikke med en by, du må ha en slags corny faksimile av USA som utelukkende inneholder atten knøttesmå utgaver av kjente storbyer og bare endeløse landeveisstrekker imellom. Det har faktisk litt å si for atmosfæren i et spill at verdenen føles genuin; The Crew føles som en attraksjon i Disneyland. En dritkjedelig attraksjon i Disneyland hvis historien er noe å gå etter.
Og det er jævla synd, for selv om det aller meste som er bra her bare er blåkopi av freidigste sort fra Burnout Paradise og lignende spill, så henger det fint i hop og det er masse små tweaks jeg har glemt å nevne som hele tida holder deg i aktivitet med noe. Og selv om verdenen føles like ekte som en nittilapp, er det mange fine steder å se og besøke. Skulle bare ønske de ikke hadde prøvd å late som om det var USA.
Så, joa, litt blandede følelser. Vi får se hva som skjer. Vi får se.
Edit: Og, jo, kom på at spillet har låst 30fps selv etter at jeg slo av vsync. Aner ikke om det er sånn med vilje eller om jeg bare ikke har biff nok maskin (gadd ikke slå ned fra Ultra), men det var litt skuffings.
Den egentlige Ola-oppdateringa kommer nå, og den handler om The Crew. Ganske sikker på at jeg har skrevet under på at Ubisoft kan ta huset mitt hvis jeg skriver noe om spillet demses, men den prisen er jeg villig til å betale.
The Crew er da et Car Wot Goes Fast-spill, hvor du spiller som Hipster McDoucherson (tømmerhoggerskjegg, geek-briller og sidecuts på en mann i førtiåra? Bingo), en mann som du i løpet av innledningen til spillet får vite følgende ting om:
- Han er god til og skjøre bilen
- Han har en bror
Hvis du zoomer inn ser du ruta jeg kjørte fra Detroit til New York for å teste spillens løfte om at du faktisk kan sose rundt hvor du vil. Det tok fem minutter. Begynner man å ane et problem her? Hovedproblemet med akkurat dette er at verken Detroit eller New York føles som byer, de føles som en bønsj med ferdiglagde bygninger strødd rundt noen veikryss. Det er null følelse av å faktisk være i en storby, det eneste The Crew kommer i nærheten av egenart er når du ræser rundt på jorder og gressbakker, de få stedene det er mulig; og dette er stort sett fordi Ubisoft har ansatt noen flinke teksturmekkere. Områdene mellom byene er enten noen inngjerdede slike gressbakker, eller highways hvor det er fysiske sperrer i veien for at du skal kunne kjøre av. Det pussige er at The Crew ikke bruker en typisk bilspill-skala, hvor bilene er skikkelig store og helt tydelig i fokus, som f.eks. PGR-serien. Kameraet favner alltid såpass vidt at bilen din virker litt liten hvis du bruker et eksternt kamera, akkurat som i GTA. Ikke at det er noe gæærnt med dette, men det er altså tydeligvis meninga at du skal se deg rundt mens du kjører (du kan ikke gå til fots), men det er som nevnt lite å se på. Du får opp markører for landemerker spesifikt mens du er ute og kjører, men øh jeg er ikke så interessert i Detroits lokalhistorie at jeg gadd å sjekke noen av dem. I NY skulle jeg kjøpe meg ny bil så da gadd jeg ikke sjekke noe der heller.
Spillet har en del græffiks, da. Solnedgang er alltid stas å kjøre rundt i, og her er jeg da ute på bygda rett utenfor Detroit (det tar omtrent førtifem sekunder å kjøre fra Detroit sentrum og ut hit). Den blå stripa i lufta er GPS-markøren, og den slynger seg rundt ettersom man kjører og funker ganske storartet. Kjørefølelsen er ikke en million mil unna tidligere nevnte PGR, faktisk, men kjerrene mine føltes fortsatt ikke tunge nok til at jeg tør å sammenligne direkte. Du slipper ikke unna med Ridge Racer-drifts, men litt kjapp nedbremsing før et hjørne pluss en dristig brekkings redder deg som regel. Nå skal det nevnes at jeg kjører med middels kjørehjelp (du kan velge mellom Full, Sport og Hardcore), så det kan jo hende det er mer særrrr på Hardcore. Ja, og det er smekkings med lisensierte biler over alt. Jeg valgte en Ford Focus fordi det er den bilen jeg har i virkeligheten. Kanskje et par-tre forskjeller på dieselpurka av ei stasjonsvogn jeg har og den snertne ræserbilen i spillet, men men.
Siden dette er Ubisoft, må du skjøre rundt og finne ikoner på kartet sånn at du kan få se mer av kartet i en fabelaktig, superrask zoom-pan, og dermed se flere ikoner du kan skjøre rundt og finne. I The Crew er det radarstasjoner (nei, aner ikke) som tar over stafettpinnen fra utkikkstårnene i Assassin's Creed og radiotårnene i Far Cry, og det du får er massevis av små utfordringer som dukker opp langs veiene du durer rundt på. Her har jeg tatt en kjapp Speed Skill-test (skjør fort og langt på kort tid), og den viser kanskje et annet lite problem: Hver gang du gjør en sånn greie, dukker det opp en sånn SVÆR kladeis midt på skjermen. Det der er ikke en gang den største jeg har sett. Ellers på bildet ser man det som ofte blir resultatet av en sånn kladeis.
Spillet er i det hele tatt glad i å klæsje opp ting på skjermen din. Troy er ikke viktig nok til at han fikk en animert 3D-modell, her er det bare et statisk bilde som vises.
Og her er jeg ute for å putte den punkerræv-trucken rett på plenen til Troy. Dette bildet er tatt etter de forrige; det var meninga at dette oppdraget skulle foregå tidlig på ettermiddagen, så da flytta sola seg litt. Den var høflig nok til å flytte seg tilbake etterpå, da.
Uansett, dette er jo bare en begrenset beta, men øh Ubisoft later til å tenke at det ikke holder å bare ha en diger, tom by å sose rundt i og gjøre oppdrag, du må for det første ha en historie som krysser hver eneste boks på half-assed-sjekklista, og for det andre så holder det ikke med en by, du må ha en slags corny faksimile av USA som utelukkende inneholder atten knøttesmå utgaver av kjente storbyer og bare endeløse landeveisstrekker imellom. Det har faktisk litt å si for atmosfæren i et spill at verdenen føles genuin; The Crew føles som en attraksjon i Disneyland. En dritkjedelig attraksjon i Disneyland hvis historien er noe å gå etter.
Og det er jævla synd, for selv om det aller meste som er bra her bare er blåkopi av freidigste sort fra Burnout Paradise og lignende spill, så henger det fint i hop og det er masse små tweaks jeg har glemt å nevne som hele tida holder deg i aktivitet med noe. Og selv om verdenen føles like ekte som en nittilapp, er det mange fine steder å se og besøke. Skulle bare ønske de ikke hadde prøvd å late som om det var USA.
Så, joa, litt blandede følelser. Vi får se hva som skjer. Vi får se.
Edit: Og, jo, kom på at spillet har låst 30fps selv etter at jeg slo av vsync. Aner ikke om det er sånn med vilje eller om jeg bare ikke har biff nok maskin (gadd ikke slå ned fra Ultra), men det var litt skuffings.
Sist redigert: