Hva spiller du for tiden?

Nabbe

Har fin hatt.
Spilte ferdig Wolf among us her om dagen, og jeg vet ikke helt... etter en veldig lovende start synes jeg det var litt opp og ned gjennom resten av sesongen. Dessverre mest ned. Episode 2 var i grunn bare utilgivelig meh, særlig med tanke på de ti årene Telltale brukte på å få dyttet den ut døra. Episode 3 var noe bedre, 4 virket som om den giret opp til en ålreit avslutning ... og så... hva faen var den siste episoden for noe? Uten å spoile, så kan jeg si så mye som at Telltale tydeligvis ikke helt har forstått at de fleste action-sekvensene deres er dritt. Mesteparten av sesongavsluttinga var "action". Jada jada, Bigby er badass, jeg skjønner tegninga, men å vie støresteparten av en episode til det de gjør dårligst? Jeez. Hjelper såklart ikke at spillet fortsatt er et mareritt når det kommer til performance; dette burde virkelig ikke hakke og slite så jævlig som det gjør. Og når alt er sagt og gjort, så sitter man igjen med en konklusjon på den sesonglange "mordgåten" som ikke er tilfredstillende og ikke byr på noen overraskende vendinger. I grunn bærer alt etter første episoden litt preg av hastverk. Kanskje gutta har tatt på seg for mye på én gang? Altså. Jeg liker settinga. Jeg liker figurene. Jeg kan leve med at det i grunn bare er en interaktiv animert serie. Men etter første sesongen av Walking Dead samt den glimrende første episoden av dette så forventet jeg bedre. Føler for all del ikke at jeg har kastet bort tiden min, og jeg setter veldig pris på at Telltale tilsynelatende har droppet alt av tullete puzzles og bare gønna på uten å late som om dette er pek og klikk-spill fra nittitallet, men dette både kunne og burde vært langt bedre enn det endte opp.

Synes andre sesongen av Walking Dead har vært relativt ålreit så langt da, men vi får se. Tenkte jeg skulle gå løs på fjerde episoden nå snart.

Ellers så spillet jeg selvsagt Trials... HD? Ja. Trials HD. Gikk tilbake og sikret meg gull på Inferno 2, Groundhog Forever og Brown Boxes. Bare Goin' Up igjen nå, men det får vente... er godt innafor på faults, men blir pult av å bruke for mye tid på å kuke til ting. Og så *kremt* kjøpte jeg like greit begge DLC-pakkene. Peiset gjennom alle banene på Big Pack, fikset meg sølv på de tro extreme-banene (Diabolic og Greatest Hits). Andre pakka, Big Thrills, har jeg kun spilt extreme-settet på foreløpig. Tre baner, sølv på to og gull på siste.

Så, det er litt funky å spille Trials HD etter så mye Evolution og Fusion, for satan som sykkelen i HD oppfører seg som en drittsekk i forhold til den i de nyere spillene. Den spretter så jævlig. Den har ikke gripeevne i det hele tatt. Den hater meg. Noe annet jeg legger merke til er hvor glad RedLynx var i gimmicky fysikk-dill, og jeg kan ikke akkurat si jeg er lei meg for at de mer eller mindre har droppet det helt i ettertid. I et spill som krever at en er veldig presis, så føles platformer som brått skyter deg opp i lufta ... mindre heldig. Ev. bare liker jeg det ikke. Minst av alt liker jeg de roterende hjulene i Inferno 2. VPRST.

Og så gikk jeg og fullførte de to siste extreme-banene i DLC-et til Evolution. Gikk langt bedre nå enn da jeg prøvde sist for en måneds tid siden eller noe. Rart det der.

Begynner egentlig å lure på når/om jeg bare møter veggen og ikke orker mer Trials. Normalt sett er jeg ikke spill-hekta over så lang tid, men jeg antar at kombinasjonen av å stadig merke at jeg blir bedre og den uendelige kilden av nye baner å leke med i track central holder liv i galskapen.
 
Likte Wolf Among Us, men det er muligens fordi jeg spilla de tre siste episodene i ett. Litt skuffende slutt, ja, men det er bare så mye TT kan gjøre all den tid det foregår før tegneseriene. Alternativt kunne de drept viktige folk og poppa opp en melding om at nå er det time paradox på gang.

Uansett går det stort sett i gamle greier som Space Marine og Euro Truck. Førstnevnte fordi jeg har fått kick på å lese 40k. wikier om fluff og sistnevnte fordi det aldri slutter å eie. Har og testa ut litt på PS4. Doki Doki Universe var gratis med forrige PS+ og er omtrent verdt prisen. Det er dog smått artig. Man er en robot som snart skal demonteres sammen med alle andre av sin modell. Eneste måten ut av det er om man kan overbevise en alien om at roboter kan ha mennesklige følelser. Det gjør man ved å reise til forskjellige planeter for å hjelpe folk med problemene deres. Fek.s kommer man til en egyptisk planet hvor Kleopatra savner Ramses som har stikki av. Derimot viser det seg at han er død og et spøkelse som ikke hu kan se. Løsninga er etter mye om og men å dumpe sjela hans inn i en kamel. Da blir såklart hu overlykkelig, de fortsetter forholdet og du scorer poeng hos alienen.
Spillet har og psykologiske analyser som viser deg ting som to rotter som strever med et kattehalsbånd. Utifra om du tror de har stjålet det, skal gi det i gave eller krangler om hvem som skal ha det vurderer spillet deg og har en konstant profil som blir presentert på slutten. Jeg liker spill som gjør dette. Blackout og Silent Hill: Shattered Memories hadde en lignende dille.
Hohokum er endelig også ute. Dette er ikke så mye et spill som en dings man kan dille med. Det har vage mål, men de er så vage at man stort sett bare diller omkring fordi det er pent, har fin musikk og kontrollen føles bra. Man er en slags sædcelle med et øye som flyr omkring i diverse abstrakte verdener og gjør... ting. Det virker som hovedmålene er å dille nok med hvert brett til man slipper fri en annen sædcelle og man kan finne skjulte øyne på hvert brett. Dette er definitivt noe man burde røyke litt tjall eller hohokum før man spiller. Veldig artig om du liker pretensiøse degosspill, men ikke verdt prisen om du vil ha no konkret. Kommer garantert til PS+ og da bør alle ta en titt.
Dill.
 
Fulgte ikke min lovnad og coppa Risen 3: Grøt Harder siden jeg er ferdig med Sphess Mehrene og det er fuck all annet ute enn en masse indiespill. Det er helt ålreit, men ganske opplagt en billig produksjon. De har tatt flere av øyene fra 2 samt det digre området fra 1 og omøblert og pussa litt på dem ala Sainty Row 2 og 4. Er med andre ord et jævlig digert spill denne gangen.
De har og resirkulert gameplayet, men dratt inn ting fra begge to. Fra 1 har man to typer fantasymagi, klassiske sverd og digre rustninger. Om man foretrekker det andre spillet kan man heller være en sjørøver med huggert, pistoler og voodoo. Siden de kombinerer så mye begynner det faktisk å ligne mer på et Elder Scrolls og det er jo fett.
Storyen er underlig nok at man spiller broren til sjørøveren Patty Steelbeard. Hu har vært med i begge de forrige spilla og er dattera til en av de mest berømte kapteinene noensinne. Siden man ikke kan spille kisen fra de forrige spilla siden han blir en gud på slutten måtte de finne noen andre og da fant de tydligvis på han broren selvom Patty spesifikt i enern sier at hu er den eneste av unga som er verdig navnet Steelbeard. Det dukker og opp en masse andre folk fra de gamle spilla som Inkvisitør Mendoza fra 1 som fortsatt er dau og gir deg råd om underverdenen. Grunnen til at man trenger sånne råd er såklart fordi man får sjela si sugd ut av en demon iløpet av en halvtimes spilling.
Det er såklart da questen ens og den løses ved å spise hjertet til demonen fordi Risen har alltid vært smakfullt om ikke annet.
Dette er da ålreite saker om man likte de forrige, men det er ikke mye man trenger å vite for å starte med det. Mitt største håp foreløpig er at gnomen fra 2 som lærte engelsk fra sjørøvere og derfor banner konstant er tilbake. Han eier.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Vel, kan jo være et fyren er en gedigen fuck up siden Patty sier hun er den eneste av unga verdig Steel eard-navnet, så det er ikke noe jeg synes var noe å klage over.
 
Når man starter 3 er man kaptein på skipet. Patty bare vimser omkring i stripperkostymet sitt og trenger hjelp. Hu har aldri vært no særlig og er det ikke i dette spillet heller.

1.


2.


3.
 
Sist redigert:
Har ikke hatt tid til å spille noe som helst egentlig den siste tiden pga altfor mye jobb og annet kjedelige unødvendige ting.
Men denne P.T demoteaserkojimatingen lokket nysgjerrigheten min.

Har ikke spilt igjennom et horrorspill siden Condemned på 360. Det var i min horrorperiode. Når Eternal Darkness,Silent Hill,Fatal Frame, etc etc var hverdagskost. Men det er lenge siden. Og nervene har ballegrep på meg.
Jeg har prøvd Amnesia og annet sånt piss. Og jeg driter i buksa av introen, så føkk det.

Men som sagt, Hideo Kojima, Guillermo "El" Toro, og en psykologisk horrordemo var det som skulle trigge den gode gamle følelsen igjen.

Ikke helt. Jeg var oppe 05:00 for to dager siden og ga bebbisen ei flaske. Tok meg en kaffekopp,frokostblanding, plugga inn headsettet, og tenkte: "Det er jo bare et spill".

Våkna opp i det fordømte introrommet, syns grafikken var lekker. Zooma inn på bildene og detaljene rundt meg, helt til jeg hørte den lille fitta som begynte å le bak meg. Måtte trekke pusten veldig,veldig dypt, men jeg fortsatte. Fant fort ut at jeg endte opp på samme sted på nytt, bare en tone mørkere. Så kom babygråten. Jeg dreit nok litt på meg i det sekundet. Farsinstinktet i meg mente at kanskje jeg skulle redde en baby?. Nei, fortsatte samme rute som tidligere. Hørte ikke noen ulyder, bortsett fra skurringen fra radioen på kommoden. Fortsatt rolige skritt. Døra står foran meg igjen, og babylyden kom atter en gang. Stoppa helt opp. Sto stille i to minutter, før irlbabyen begynte å skrike. Da skvatt jeg opp, velta kaffen, slengte øretelefonene i veggen, og så meg aldri tilbake.

Så i går kom Robsnow og brodern hans på besøk.

Vi satt lenge og snakket om det jævla "spillet" og fant ut at det hadde jo vært kult å klare å trigge den cutscene alle snakker så mye om for tiden.

Jeg startet. I lystig lag med forsiktige skritt og flombelysning i leiligheten marsjerte jeg først rundt som ingenting. Før en eller annen lyd fikk meg til å gi kontrolleren til Rob. Han sendte den lynkjapt tilbake igjen, og jeg fortsatte. Vi snakket mer og mer mens jeg spilte, og broren til Rob nevnte at man kunne samle bilder av et fotografi for å få komme seg til slutten.

Tok meg noen lange minutter med zooming, men jeg fant ikke noe som helst. Jaja, får vel begynne å loope gjennom gangen igjen da. og BÆM! den hora som hjemsøker huset fant ut at hun skulle dukke opp rett i fjeset på meg samme sekund som døra gikk opp. Tre voksne menn klynka som hunder og hoppa sammen i en liten klynge og klemte hverandre.

Helvete heller, vi prøver igjen, men nå streamer vi det. (ps4 style såklart) Må sikkert ha vært verdens dårligste stream. Jeg slo av alle lysa i leiligheten. Ga kontrolleren til Rob og tryglet han om å spille, så skal jeg se det på pcen med headset og guide.

Stemmer.

Gikk vel fort halvannen time uten spøkelser, bare masse rare skumle lyder, og det føkkings røde lyset. Jeg var så redd at jeg ikke klarte å lese guiden, men jeg sa ingenting til de andre. (på dette tidspunktet var Excitewife også blitt veldig engasjert i spillet, og satt med en pute foran ansiktet i sofaen)

Vi trodde faktisk vi var ved "slutten". Fordi spillet sendte oss lynkjapt gjennom samme korridor gang på gang på gang, med verre og verre lyder fra høytalerne. Jeg tok meg faktisk et par minutter til å se på guiden, og ikke streamen, og fant ut at vi faktisk VAR på slutten. Måtte bare finne et hull i veggen og kikke gjennom, så skulle vi få en melding om at vi var utvalgt, og komme ut av det jævla huset.

Rob kikka gjennom hullet mens alle oss andre satt med hendene foran ansiktet. Fikk opp en ganske grotesk melding fra en fyr i radioen, men det skjedde ingenting. Ikkeno. Samme driten igjen. Se en gang til da, sa jeg, og BÆM! der hoppa spøkelset fram igjen og føkka oss opp.

Måtte reise meg å slå på et lys, fordi jeg kjente jeg kom til å bli innlagt hvis jeg ikke fikk litt lys i ansiktet.

Rob fikk en fiks ide om å rekke Kiwi før stengetid, så han bare starta spillet og forlot oss. Jeg og broren hans satt og sendte kontrolleren mellom oss, helt til vi hørte en forvrengt mannestemme si "You have been chosen".

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ. Vi skreik som to fjortisjenter. Satt skiten på pause. Og venta på at vår hverdagshelt skulle komme tilbake og befri oss fra ondskapen.

Han kom tilbake. Tok fem skritt fremover. Et eller annet skjedde, alle lysa i huset slo seg på, og ytterdøra åpna seg. På et eller annet vis klarte vi å komme oss ut og se den etterlengtede Silent HillZ annonseringen.

Spillet er vel ikke det dypeste jeg har vært borti, men hele opplevelsen vi hadde i går var 10/10.
 
Jeg skumma gjennom den Kotaku artikkelen angående det greiene der. Jeg dreiv vel å ropte "Svensk! SVEEENSKT! hver eneste gang radioen slo seg på. Vi hørte aldri tydlig språk fra den, men vi leste fransk tekst når han fyren sa "You have been chosen" Vi trodde spillet føkka rævene våre, men det viste seg at i nervøsiteten hadde broren til Rob trykt på fransk tekst i innstillingene :3
 
Jeg har nå prøvd å spille P.T. to ganger og jeg greier det ikke. Kombinasjonen av at det er jævlig skummelt og har ekstremt obskure pussler gjør at jeg ikke takler det. Man må vandre rundt og titte på hver minste detalje hele tida samtidig som man er jævlig stressa for at noe skal skje. Ga opp begge gangene man blir sperra inne på dassen for der kommer det til å skje no og jeg takler det ikke. Samme grunn til at jeg ikke kan spille Amnesia mer eller mindre.
Så testa jeg Super Time Force på PC og det er relativt fett. Etter tutorialen som er slitsom går hvert brett i denne 2D-sidescrolleren ut på at man har 60 sekunder på å komme seg gjennom et brett. Man kan derimot når som helst stoppe klokka og starte å spille på nytt samtidig som det forrige runnet pågår. Man har vanligvis 30 sånne restarts så vanligvis når man dauer går man litt tilbake i tid og fortsetter derfra med litt hjelp fra runnet som døde. Man har flere folk å velge mellom etterhvert og siden en av dem er en dinosaur med solbriller som kjører skateboard må jeg elske det. Minner litt om Broforce, bare med tidsreising og det er jo fett.
 
D

Doctor Downs

Gjest
Med Games With Gold og utallige salg på Xbox Live i det siste har jeg snart fyllt harddisken med spill jeg ikke har prøvd enda. Ettersom jeg sliter med å komme i gang med noe som helst jeg vet kommer til å ta lang tid å fullføre om dagen starta jeg på Max Payne 3 i helga. Og bare... Hvor ble det av atmosfæren her? Plutselig var Max Payne generisk shoot 'em up med null sjarm. Gameplayet er omtrent det samme som Max Payne 2 (200...3?) og kontrollene sitter godt nok, men... Max holder jo faen ikke kjeft denne gangen. Man kan ikke plukke opp helse uten at han kommer med en quip om no' dopings. Nei, det er enkelt nok til at jeg underholdes og sikkert fullfører det, men alt i alt er jeg litt skuffa.
 
Er ikke helt på nivå stemningsmessig med de to første, helt enig. Det som ødela det for meg var cutscenes med
forferdelig filterbruk, blinking av lys, dobbelt bilde som kan minne om stereoscopic bilde sett uten 3D briller osv.
Jeg har aldri fått vondt i hodet/øynene av spill, men jeg var farlig nær med Max Payne 3. Det var rett og slett ubehagelig. Og den tekstingen underveis var også bare plagsom.


Alle cutscenes samlet i denne tubben. Da ser dere klart hva jeg mener.
 
Takk! Dei plagsomme effektene der ødela for meg også, heldigvis var dette ikkje akkurat eit dyrt spel.

Sjølv har eg gått bananas på Rune Factory 3: A Fantasy Harvest Moon på DS. Kjekt å bytte litt konsoll av og til. Har ikkje testet dei foregående spela på DS evt andre konsoller enda, men alle historiene er frittstående så eg tok den nyeste på DS ved ein tilfeldighet. Historien er fin nok og ganske oppstykket, mens fokuset her er bondegårdsdrift og sosialisering med landsbyen. Du har også tilgang på områder med fiender og bosser, men der bruker ikkje eg særlig tid i alle fall. Kun når eg må, morsomt nok. Eg vil tjene penger på å produsere gode avlinger som eg lager matretter av og selger videre, så eg kan ekspandere gården og kjøpe nye frøtyper eg kan så. Kjøpe dobbeltseng så eg kan flørte med nabodamene og få meg unger. Kjøpe oppskriftbrød så eg kan lære meg å lage bedre gårdsverktøy, våpen, mat, medisiner og tilbehør, utvide stallen eg holder monstre eg temmer (og sanker ull, melk, egg etc fra) og så videre. Gårdsdriften er akkurat det man vil det skal være, eg tjener strengt tatt nok penger på å sanke ull fra sauene mine, lage garn av ulla og så selge den til at eg ikkje trenger styre for mykje med å hakke opp jorda, gjødsle denne, så frø, vatne planter og høste kvar dag. Ja, der har vi ein annen ting, du må ete og sove ellers blir du utslitt og havner på sjukestua og må betale i dyre dommer for behandling. Velkommen til junaiten, farmboy!

Litt usammenhengende skrevet dette, men det er så sinnsykt mykje å gjere i spelet at eg ikkje heit, visste korleis eg skulle begynne... Og så skriver eg på iPad. Knot. Og eg er trøtt. Eter kake til frukost med kaffe fra i går. Heeey.

Uansett: Søt grafikk, hektende spill! Musikken er koselig, karakterende er engasjerende og føles verd å snakke med kvar ingame dag, kontrollen sitter bra og stor variasjon på kva du kan gjere.

Anbefales!
 
Downs: Orka ikke mer enn en time av Max Payne 3. Dølle greier syns jeg. Like greit at jeg ventet til det ble råbillig på steam før jeg kjøpte.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Spiller andre ting enn Neogeo- greier om dagen også

ImageUploadedByTapatalk1409227909.042970.jpg


Rapid Reload, eller Gunners Heaven som det heter i resten av verden, er et løp og skyt-spill på PS1 i typisk Metal Slug-stil med noen små tvister
ImageUploadedByTapatalk1409227504.257138.jpg


Her starter man med et heftig arsenal bestående av fire forskjellige våpentyper. Man samler krystaller fra drepte fiender for å gi våpnene en heftigere boost, og kan innimellom få en overdrive-krystall som gir våpna en sinnsvak ødeleggelseskraft. Man bytter våpen on-the-fly, og brettene er lange med to til tre mid-level bosser før man kommer seg videre til neste brett. Man kan forøvrig velge mellom to figurer som har mer eller mindre de samme våpentypene. Dvs, de gjør det samme men har et annet visuelt uttrykk.

Brettene svermer over av små, enkle fiender og eksplosjoner, og den håndtegna 2d-grafikken holder seg knallbra selvom spillet kom ut i 1995. God fargebruk og aå og si null kantete linjer gjør spillet rett og slett utrolig pent, og kombinert med kontroller som sitter som et skudd, så er dette et av favorittspillene fra barndommen og det har holdt seg absurd godt.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Jeg for min del fant fram en ganske god og gammal klassiker til DS-en, nemlig Moero! Nekketsu Rhythm Damashii:
Osu! Tatakae! Ouendan 2
(engelsk: Let's Go! Hot-Blooded Rhythm Spirit: Yeah! Fight! Cheer Squad 2 (norsk: La oss sette i gang! Varmblodig rytmeånd: Jadda! Slåss! Jubelliga 2)). Som de fleste nok kjenner igjen som oppfølgeren til Osu! Tatakae! Ouendan! Antageligvis inne på topp 10-lista over rytme-actionspill hvor du hjelper folk ut i arbeid.

Jeg husker at det første Ouendan-spillet var en aldri så liten åpenbaring da jeg først testa det, fordi det var både så erkejapansk og sært, men samtidig så allmenngyldig og ektefølt at det gikk an å forstå historiene uten at jeg skjønte et kløyva ord som ble skrevet på skjermen. Og Ouendan 2 er mer av det samme, enkelt og greit. Jeg synes det er ganske fint.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Auto-fist for O!T!O!

EBA ble aldri helt det samme.
 

Kleevah

Livsfarlig amatør
Inne før: You're the inspiration...

Bonus:
 
Oppi alt dramaet som river indiespill i filler er det fint å se et spill som Detective Grimoire dukke opp. Det er et veldig simpelt pek og klikk eventyr og det lider desverre ganske mye av å være porta fra mobiler. Om man derimot kan se bort fra det er det ganske artig. Animasjonene er kjempefine og stemmeskuespillet supert. Man er en fomlete detektiv som skal utforske drapet på en kis som driver en atraksjon om et sumpmonster uti tilhørende sump. Så møter man en magisk liten jente som ikke er til mye hjelp og bare håner deg fordi du mista hatten din. Så håner stort sett alle andre deg også fordi du mista hatten din.
Det er altfor lett siden man alltid kan tvinge seg gjennom pussler ved å trykke på alle valg, men noen ganger føler man seg litt lur. Alt i alt en koselig spille og det har en fin call back til Metal Gear Solid på slutten.