Anbefalningstråden

[Riou]

Vel, etter en lang periode med tørke er det endelig sommer, og da blir det mulig å senke seg ned i et godt spill og bare kose seg. Dette var også planen, men hva oppdager jeg: Jeg har ingen spill som jeg kan gjøre det med. Jeg kunne eventuelt prøve å komme igjennom noen eldre FF-spill, men etter nyvinninger som Oblivion og Witcher er jeg rett og slett for kresen til FF8-grafikk. Den siste tiden har det også gått i en del RTS-spill til PC, men det gir meg ikke samme ro som konsollspill.

Før folk begynner å spore av får jeg komme til poenget: I denne anbefalningstråden kan vi be om anbefalninger og gi anbefalninger, enten noen har spurt om det eller ikke. Den funker nok ikke, men det er alltids mulig å vise litt initiativ.

Nok om det: Jeg søker altså et spill jeg kan slappe litt av med. Det er et poeng at det først og fremst skal være til PS3 eller Wii (slik at investeringen ikke blir helt meningsløs), og for at jeg skal kunne slappe av bør det være en RPG med engasjerende historie. Forøvrig foretrekker jeg RPG-, JRPG-, adventure-, simulator- og strategigenrene.

 

[Lodin]

Regner med at du har spilt Okami på PS2?

 

[permorten94]

Uncharted: Drakes fortune er veldig fint og spille i sommertider.

 

[Bad Mongo]

Ratchet & Clank Future: Tools of Destruction anbefaler jeg på det sterkeste. Sjarmerende grafikk sammen med ok humor og veldig artige våpen slår ikke feil.

 

[Aleksius]

Metal Gear Solid 4.

Du har en PlayStation 3, og da er det sannelig meg galt om du ikke har dette også. Historien er så melodramatisk og vill at det seriøst må være noe galt med deg om du ikke blir underholdt, dessuten er den del sånn filosofi og et par politiske spørsmål og sånn som blir tatt opp på en ganske plausibel måte til spill å være. Også er det jo ellers ganske moro å spille. Du er liksom helt fri til å spille slik du vil, enten du vil snike deg forbi alt og alle eller drepe alt som kan gå. Du har også et rollespillelement i spillet, i og med at du kan oppgradere våpen og lignende. Og når historien er ferdig så kan du jo alltids hive deg over litt flerspiller over internett hvis du er ute etter å drepe tid.

Det har også fått strålende kritikk:

If the story-heavy presentation of previous Metal Gear games taxed your patience, Metal Gear Solid 4 won't change your mind. For anyone who appreciates games that rise above the simple act of pushing a few buttons and pulling a few triggers, Metal Gear Solid 4 is a stimulating ride that you won't soon forget. You'll want to see what happens next, yet when its long campaign draws to a close, you'll wish it would continue. That's not just because it's a well-told tale, but because that tale is woven through a thoroughly impressive game that tops its predecessors.

10/10

Is it possible to give a game an 11? If so, this would be the game that would merit that score. Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots is a title that exceeds all of the hype that was attached to the title. Regardless of whether you've seen every trailer and screenshot, read every preview and heard every interview, you won't get a full sense of how phenomenal this title is unless you sit down and experience it for yourself.

Legends die hard and deserve a heroic story that lives on when they are gone. Metal Gear Solid 4 is such an ending for the legendary warrior Solid Snake. Not only does it sum up the full franchise of Metal Gear, its depth and its complexity, coupled with its technical prowess, make it one of the best games of the year and, indeed, one of the best games ever made. Get some well earned rest, Snake. You've earned it. We salute you.

10/10

Nå har jeg mine grip med en bestemt ting i spillet,

Spoiler

det at spillet er satt opp som en 5-akts tragedie, men at en viss idiot bøyer seg for fans og kollegaer og feiger ut i siste sekund

, men det er likevel absolutt et spill som er verd å spille gjennom -- enten du forsøker å få noe vettig ut av det eller bare vil ha litt hjerneløs moro.

Uansett, alt summert, et strålende spill med en ekstremt engasjerende historie og rollespillelementer. Hvorfor ikke?

EDIT: Dessuten får du hilse på en trivelig kar som deler dine meninger om døden.

 

[Yetipants]

Du veit at når du skriver det der så er jeg forplikta til å komme med en motanbefaling, ikke sant? Okay.

Metal Gear Solid 4
Du må ikke finne på å kjøpe dette spillet for historiens skyld. For det første så forutsetter det at du har spilt gjennom alle de foregående Metal Gear Solid-spillene og kjenner til historiene derfra, og dernest så gidder ikke manusforfatterne å bygge opp figurene sine i det hele tatt fordi de bare regner med at du godtar at okay, her er det noen folk, og disse folka må du bry deg om. Selv om du ikke har noen grunn til det ettersom de ikke er ordentlige figurer en gang, de bare veksler mellom snakkende hoder som kommer med remse på remse med tørr, kjedelig, irriterende, unødvendig eksposisjon, og stramt og stilig koreograferte deltakere i påkostede slagscener. MGS4 inneholder ikke det fjerneste spor av andre fortellervirkemidler enn eksposisjon; fortellende kroppsspråk begrenser seg til "au, jeg har det skikkelig vondt" og "oi dette var trist, se tårene mine", og subtilitet er ikke et konsept det later til at Kojima og kompani har hørt om en gang. Plottet ("historie" blir et for sterkt ord) renner over med twists, men ingen av dem har det minste å si siden hver twist enten er unødvendig, eller blir oppklart umiddelbart etterpå. Slutten varer i halvannen time, og i løpet av den halvannen timen får du vite tre nye ting. Ingen av disse har noe å si i det hele tatt ettersom det ikke skjer noe annet enn prating i løpet av hele sluttsekvensen.

Det Metal Gear Solid 4 derimot har, er et temmelig raft gameplay som dreier seg om sniking, skyting, nærkamp og å være bevisst på sine omgivelser. Selve spillet er bra, men historien er råtten tvers igjennom.

 

[Aleksius]

Hva enn du sier er den likevel engasjerende, så lenge du ikke forsøker å hate spillet med vilje, og milevis foran de fleste JRPG-er og dermed er min anbefaling akkurat like valid som før posten din.

Sånn i samme slengen vil jeg trekke fram min omtale av Portal som jeg skrev rett etter at jeg spilte spillet, men som jeg aldri viste til noen før, bare fordi månen skinner godt i kveld.

Portal
Du må ikke finne på å kjøpe dette spillet for historiens skyld. For det første så forutsetter det at du har spilt gjennom alle de foregående Half Life-spillene og kjenner til historiene derfra, og dernest så gidder ikke manusforfatterne å bygge opp figurene sine i det hele tatt fordi de bare regner med at du godtar at okay, her er det noen folk, og disse folka må du bry deg om. Selv om du ikke har noen grunn til det ettersom de ikke er ordentlige figurer en gang; det er faktisk bare én figur, og den figuren bare veksler mellom å snakke om kake, pai og skyldfølelsen du bør ha for å ha drept en eller annen svak birolle et sted halveis inn i spillet, og ellers kommer den samme personen videre med remse på remse med tørr, kjedelig, irriterende, unødvendig eksposisjon, og stramt og stilig koreograferte deltakere i påkostede, men likevel tamme -- siden du bare slåss mot kameraer, slagscener. Portal inneholder ikke det fjerneste spor av andre fortellervirkemidler enn eksposisjon; fortellende kroppsspråk er ikke engang med i spillet, og subtilitet er ikke et konsept det later til at Valve og kompani har hørt om en gang. Plottet ("historie" blir et for sterkt ord) renner over med twists, men ingen av dem har det minste å si siden hver twist enten er unødvendig, eller blir oppklart umiddelbart etterpå. Hvem trodde faktisk det virkelig fantes en kake til å begynne med? Slutten varer ikke lenge, og i løpet av den korte stunden får du bare høre en unødvendig og meningsløs sang. Ingen av disse har noe å si i det hele tatt ettersom det ikke skjer noe annet enn synging i løpet av hele sluttsekvensen.

Det Portal derimot har, er et temmelig raft gameplay som dreier seg om teleportering. Selve spillet er bra, men historien er råtten tvers igjennom.

Neimen, herregud Herr Yetipants.

Du må ikke finne på å kjøpe dette spillet for historiens skyld.

OK. Fordi?

For det første så forutsetter det at du har spilt gjennom alle de foregående Metal Gear Solid-spillene og kjenner til historiene derfra, og dernest så gidder ikke manusforfatterne å bygge opp figurene sine i det hele tatt fordi de bare regner med at du godtar at okay, her er det noen folk, og disse folka må du bry deg om.

Har vi spilt samme spill? Sympatien din for Snake bygges sakte og sikkert opp, også for dem som ikke har spilt de andre spillene. Allerede når Snake utbryter at krig har forandret seg bør de fleste begynne å høre på denne fyren. Man får inntrykk av at han vet hva han snakker om, han har sin egen mening om denne situasjonen og med det kommer respekten. Så kommer sympatien når vi får høre om Snake sin sykdom ved graven til Grey Fox, og videre enda mer når han treffer på Naomi og videre fortsetter det. Hvis du faktisk ikke forsøker å hate spillet bare for å hate spillet bør du bli glad i de viktigste figurene uansett. Jeg sier ikke spillet er feilfritt, men det behersker dette til den graden at jeg er tilfredsstilt med det jeg får.

Når det gjelder å ikke ha spilt de tidligere spillene før, vil man selvfølgelig ikke få like mye ut av spillet som dem som har spilt de tidligere i serien, men du vil likevel henge med på det store bildet -- det som foregår, og det er vel det som er det viktigste.

Selv om du ikke har noen grunn til det ettersom de ikke er ordentlige figurer en gang, de bare veksler mellom snakkende hoder som kommer med remse på remse med tørr, kjedelig, irriterende, unødvendig eksposisjon, og stramt og stilig koreograferte deltakere i påkostede slagscener.

Ja, men det er nettopp denne ville eksposisjonen, melodramaet som er magien i Metal Gear! Det er en verden som på mange måter føles kjær og kjent, men som likevel er helt absurd og anerledes. Det er det som er halve magien i Metal Gear, du må bare slutte å rote etter feil. Og du klager dessuten på at det ikke skjer annet enn slossing og snakking? Hva i alle? Det var ikke annet enn slossing og snakking i filmklippene til Uncharted, Bioshock og Mass Effect heller, og jeg hørte ingen som klaget.

MGS4 inneholder ikke det fjerneste spor av andre fortellervirkemidler enn eksposisjon; fortellende kroppsspråk begrenser seg til "au, jeg har det skikkelig vondt" og "oi dette var trist, se tårene mine", og subtilitet er ikke et konsept det later til at Kojima og kompani har hørt om en gang. Plottet ("historie" blir et for sterkt ord) renner over med twists, men ingen av dem har det minste å si siden hver twist enten er unødvendig, eller blir oppklart umiddelbart etterpå.

Hele posten din dør så i det du sier at Kojima og kompani ikke kjenner til subtilitet; sist de brukte det kalte du nemlig spillet deres 'møl' og 'kvasifilosofisk negeri'.

Konklusjon:
Yetipants hater på Metal Gear Solid 4 sin historie bare for å hate på den.

Men alt det er jo irrelevant siden Riou spurte etter en engasjerende historie, og refererte da til JRPG-er, og til og med Yetipants innrømmer vel at Metal Gear Solid 4 har en bedre historie å fortelle enn det gjennomsnittlige plottrike JRPG-et?

 

[Patney]

Kjøp Persona 3 til PS2

Kjøp Okami til PS2 eller Wii

Kjøp Bully/Canis Canem Edit til PS2 eller Wii

Kjøp FF9 til PSX

Kjøp DS og Elite Beat Agents, Pokemon D/P, the World Ends With You

 

[Agahnim]

Det eneste jeg kommer på, som kanskje kan være noe for deg, er Civilization Revolution til PS3 (og X360). Jeg har ikke spilt det selv, så jeg kan ikke si om det har noen spesielt engasjerende historie, men det skal visstnok være en ganske brukbar, men nedstrippet versjon av Civ 4. De har forenklet det, uten å fjerne det viktige med Civ-spillene, slik at det funker ganske bra med håndkontroller.

Det neste store RPG-et som kommer til PS3 er vel Fallout 3? Verdt å ha på radaren, selv om det er noen måneder til det kommer, og ikke så voldsomt aktuelt akkurat nå. Hvis du skal ha gode RPG-er nå bør du nesten investere i en XBOX 360. Der har du Mass Effect (som også finnes på PC nå, hvis du har en litt kraftig maskin bør du spille det) og Lost Odyssey. Begge har engasjerende historie, og havner høyt opp på topp ti RPG-listen min. Ett annet spill som også havner på den listen er Persona 3, men det er til PS2, og dessuten idiotisk vanskelig å få tak på i Stavanger. På Gamezone klarte vi bare å få tre stykker, før leverandøren var tomme og ikke ville ta inn mer, og såvidt jeg har forstått måtte daglig leder på GAME krangle seg til noen kopier, en stund etter launch fikk han de endelig. Mistenker at de også er utsolgt. Aner ikke hvordan det står til med Gamestop, men de har jo veldig godt utvalg i bruktspill, så det kan hende at du finner det der.

 

[Jostein]

Heldig for deg er det mange gode spill der ute. Har ikke giddi å kjøpt wii selv men en god del av vennene mine sier at zelda er the bomb på den konsollen. Du har også RE4 og okami som er tidligere nevnt. I mitt hode skal det litt godvilje til for å se hvordan man kan slappe av med wii, men det er vel bare meg som tenker slik. Men med tanke på at god grafikk var så viktig for deg så burde vel PS3 gå forran wii. Spill jeg fant spesielt underholdene på min kjære ps3 er:
-Uncharted
-DMC4(selv om det er svakere enn 3'ern er det milevis forran nr. 2. Men det første spillet er gammelt, og står som en urørelig klassiker i serien og burde ikke sammenlignes med de andre.)
COD4(sterk singelplayer i tillegg til multiplayer)
Dynasty Warriors 6. Et simpelt, men underholdene spill.

Det er flere spill der ute også selvfølgelig, men jeg er trett og skal sove.

Lykke til, måtte mange gode spilletimer komme din vei.

 

[Aleksius]

Jostein er en luring

 

[Yetipants]

Hva enn du sier er den likevel engasjerende, så lenge du ikke forsøker å hate spillet med vilje, og milevis foran de fleste JRPG-er og dermed er min anbefaling akkurat like valid som før posten din.

Har vi spilt samme spill? Sympatien din for Snake bygges sakte og sikkert opp, også for dem som ikke har spilt de andre spillene. Allerede når Snake utbryter at krig har forandret seg bør de fleste begynne å høre på denne fyren. Man får inntrykk av at han vet hva han snakker om, han har sin egen mening om denne situasjonen og med det kommer respekten. Så kommer sympatien når vi får høre om Snake sin sykdom ved graven til Grey Fox, og videre enda mer når han treffer på Naomi og videre fortsetter det. Hvis du faktisk ikke forsøker å hate spillet bare for å hate spillet bør du bli glad i de viktigste figurene uansett. Jeg sier ikke spillet er feilfritt, men det behersker dette til den graden at jeg er tilfredsstilt med det jeg får.

Å, skulle jeg få sympati for fyren jeg spilte som? Fordi han er gammal før tida fordi han er en klone skapt for å ha en perfekt soldat å vise til når verden skal bedras inn i slaveriet? Fordi han prøver å slåss mot sin forutbestemte skjebne ved å drepe broren sin? Den forutbestemte skjebnen til Snake i MGS4 er at han knerter Liquid, det visste jeg allerede før jeg begynte å spille. Siden, du veit, det er hele poenget med spillet og MGS4 er det siste spillet om Solid Snake. Snake flyter med strømmen gjennom hele spillet, rollen hans er å gjøre det han får beskjed om og gjenta nøkkelbegreper sånn at de kan forklares enda en gang for de spillerne som trenger hjelp til å knyte skoa.

Ja, men det er nettopp denne ville eksposisjonen, melodramaet som er magien i Metal Gear! Det er en verden som på mange måter føles kjær og kjent, men som likevel er helt absurd og anerledes. Det er det som er halve magien i Metal Gear, du må bare slutte å rote etter feil. Og du klager dessuten på at det ikke skjer annet enn slossing og snakking? Hva i alle? Det var ikke annet enn slossing og snakking i filmklippene til Uncharted, Bioshock og Mass Effect heller, og jeg hørte ingen som klaget.

Hvilket melodrama? Det er aldri noen som prater sammen i MGS-spillene, bare eksposisjon som utløser spørsmål som igjen utløser mer eksposisjon, eller eksposisjon som utløser mer eksposisjon uten et spørsmål imellom. Jeg kan komme på mange andre fantasiverdener som baserer seg på vår egen og som samtidig er langt mer absurde og annerledes enn det vi får i MGS-spillene. Og grunnen til at ikke så mange klaget på pratinga i de spillene du nevner er fordi der går det faktisk an å snakke om samtaler som leverer relevant informasjon på en vettug måte. Pratinga i MGS4 foregår i et atskilt univers fra resten av spillet.

Hele posten din dør så i det du sier at Kojima og kompani ikke kjenner til subtilitet; sist de brukte det kalte du nemlig spillet deres 'møl' og 'kvasifilosofisk negeri'.

Det var usubtilt møl og kvasifilosofisk negeri, det trodde jeg var åpenbart. Kojima leverer ikke ting med teskje, han leverer med slegge og skuffe.

Men alt det er jo irrelevant siden Riou spurte etter en engasjerende historie, og refererte da til JRPG-er, og til og med Yetipants innrømmer vel at Metal Gear Solid 4 har en bedre historie å fortelle enn det gjennomsnittlige plottrike JRPG-et?

Det er omtrent på samme nivå, og det er ikke ment som et kompliment, ellers takk.

Hvis du fortsatt mener MGS4 har en historie som henger i hop på noe vis kan vi jo begynne å ramse opp plotthull. Jeg kan først nevne vissvasset som finner sted like før den siste bosskampen, hvor Snake - trøtt og mett av dage - drasser seg gjennom en korridor som gløder rødt med mikrobølger, og som etter tidligere utsagn vil koke alt som går inn der umiddelbart. Bare at det ikke gjør det, for Snake kommer seg helskinnet gjennom uten en skramme; ingen brannsår, ingen sprengte blodkar i øynene. Drakta hans, derimot, blir spjæra. Samtidig så styrer Otacon Metal Gear Mk. III gjennom den samme korridoren, uten problemer. Og når de endelig kommer fram til serverrommet, hva skjer? Jo, Snake blir antasta av noen lusne roboter, mens Otacon fjernstyrer Metal Gear Mk. III og fikser biffen helt på egen hånd. Det var med andre ord ingen vits i at Snake tusla gjennom den gangen i det hele tatt. Hvordan går det an å skrive noe sånt uten å legge merke til det? Samtidig står wonderboy Raiden omgitt av fiender i gangen utafor, med sverd i munnen, og han klarer på fem minutter ikke å gi noen av dem vondt i huet engang. Dette er da samme mann som tidligere i spillet har egenhendig knerta en tropp med Gekkoer og stoppa et krigsskip med bare hendene. Et par timer tidligere har US Navy sikta seg inn på Liquid i et bakholdsangrep, men oida - Liquid har kontroll over Systemet, og låser alle våpnene deres! Hvem skulle trodd? Jo, det skal jeg si deg: Alle til stede, ettersom han gjorde nøyaktig det samme en gang før i spillet. Likevel har de ikke fatta tegninga og utstyrt folket med skikkelige våpen uten ID-lås. Men hvor skulle de fått tak i dem, spør du? Hva med våpenhandleren som konstant er til stede sammen med deg, og som på null komma svisj kan fjerne ID-låsene på hvilket våpen som helst? Jeg gremmes.

PS: Hvis du ikke har spilt gjennom Metal Gear Solid 4 så var det et par spoilere her.

PPS: Naomi dør av kreft umiddelbart etter at hun deaktiverer nanomaskinene som holder den i sjakk?! Faen for slags kreft var det? Og hvorfor i helvete forræder hun Snake og gjengen i det hele tatt? Hun gjør jo ikke en dritt annet enn å fortelle Liquid om planene deres etter at hun tusler tilbake, og det kunne hun liksom ikke gjort undercover i Nomad? Ei dame som klarer å kryptere et videoklipp med NSA-styrke klarer altså ikke å sende en kodet epost til en Hotmail-konto uten å vekke oppsikt? Jeg gremmes.

 

[Jostein]

Hva er galt med deg yeti? Er du stokk dum? Hadde du fulgt med på historien hadde du sett at det åpenbart var prostatakreft. Skjerpings.

Edit: Aleks: Jeg er genial

 

[Aleksius]

Du prater vrøvl så det renner av deg. Det er så åpenbart at du hater bare for å hate at det ikke går ann, men OK da. Diskutere videre:

La oss nå snu om rollene og se hva som skjer;

Jeg liker banan! Fordi det smaker godt!

Så er det min tur;

Banan? Hva faen, er det noe galt med deg? Hvorfor liker du banan når man har ting som en 8-retters middag? Fy faen altså. Banan trenger man ikke en gang gaffel for å spise, eller fjorten forskjellige skjeer! Hvordan kan du like noe sånt?

OG HVOR ER KJØTTSMAKEN I BANANEN?

Nettopp.

Det var usubtilt møl og kvasifilosofisk negeri, det trodde jeg var åpenbart. Kojima leverer ikke ting med teskje, han leverer med slegge og skuffe.

Og det er nettopp det som skiller ham fra alle andre fortellere her i verden og gjør historiene hans så unike at i hvert fall *jeg*, og i hvert fall en passe stor fanbase blir underholdt som pokker hver gang han bestemmer seg for å lage en eksposisjonsparade.

Det er omtrent på samme nivå, og det er ikke ment som et kompliment, ellers takk.

Men da er jo diskusjonen avsluttet. Riou spurte etter et spill med en engasjerende historie, med hans sine standarder innen spill i bakhodet, og det fikk han jo. Du har ikke motanbefalt noenting du.

Jeg kan først nevne vissvasset som finner sted like før den siste bosskampen, hvor Snake - trøtt og mett av dage - drasser seg gjennom en korridor som gløder rødt med mikrobølger, og som etter tidligere utsagn vil koke alt som går inn der umiddelbart. Bare at det ikke gjør det, for Snake kommer seg helskinnet gjennom uten en skramme; ingen brannsår, ingen sprengte blodkar i øynene. Drakta hans, derimot, blir spjæra. Samtidig så styrer Otacon Metal Gear Mk. III gjennom den samme korridoren, uten problemer. Og når de endelig kommer fram til serverrommet, hva skjer? Jo, Snake blir antasta av noen lusne roboter, mens Otacon fjernstyrer Metal Gear Mk. III og fikser biffen helt på egen hånd. Det var med andre ord ingen vits i at Snake tusla gjennom den gangen i det hele tatt. Hvordan går det an å skrive noe sånt uten å legge merke til det?

Jeg har flere tenkelige forklaringer til dette. Først og fremst:

1) Hadde ikke Snake måttet gå gjennom den gangen hadde det ikke vært så episk og dramatisk. Metal Gear sin "stil" tillater skaperen å gjøre akkurat det; det tillater ham å la dramatikken komme foran logikken, og det er greit -- det er tross alt ikke mer enn underholdning. Når hørte jeg noen klage om at Sin City ikke var tegna i farger? Latskap sier nå jeg! Latskap.

(følgende forklaringer forstår jeg ikke er de mest solide, men se 1) igjen)

2) Døra til utgangen reagerer på vekt, dermed kunne ikke roboten kommet seg inn uten Snake der.

3) Snake må beskytte den. Som du ser kommer det en hel haug av de Snatcher-greiene i samme scene for å stoppe dem.

4) En del av Snake det overhengende temaet i MGS4: å ofre seg selv. Når Snake går gjennom all den smerten og alt det der for å en gang for alle vinne, så vil han ofre seg selv samtidig. For ditt vestlige sinn høres kanskje dette rart ut, men en japaner forstår sikkert. Litt sånn som når han fyren i Reservoir Dogs forteller han andre bankraneren at det var han som var tysteren, helt i slutten av filmen.

Samtidig står wonderboy Raiden omgitt av fiender i gangen utafor, med sverd i munnen, og han klarer på fem minutter ikke å gi noen av dem vondt i huet engang. Dette er da samme mann som tidligere i spillet har egenhendig knerta en tropp med Gekkoer og stoppa et krigsskip med bare hendene.

1) Se 1) fra det forrige hullet ditt.

2) Han gjorde noen av dem vondt, og dessuten var han hardt svekket. Først og fremst har han som du akkurat sier stoppa et føkkings krigsskip med bare hendene, så har han hogga av begge armene sine, og til slutt er drakten/kroppen hans ødelagt, knust og veldig skadet; det viser de veldig godt også.

Et par timer tidligere har US Navy sikta seg inn på Liquid i et bakholdsangrep, men oida - Liquid har kontroll over Systemet, og låser alle våpnene deres! Hvem skulle trodd? Jo, det skal jeg si deg: Alle til stede, ettersom han gjorde nøyaktig det samme en gang før i spillet. Likevel har de ikke fatta tegninga og utstyrt folket med skikkelige våpen uten ID-lås. Men hvor skulle de fått tak i dem, spør du? Hva med våpenhandleren som konstant er til stede sammen med deg, og som på null komma svisj kan fjerne ID-låsene på hvilket våpen som helst? Jeg gremmes.

Liquid hadde ikke slik kontroll over systemet tidligere i spillet. Det eneste han klarte å gjøre da var å gjøre dem kvalme og sånt ved å slippe løs alle følelsene, og alt det der de hadde opplevd under kontroll, på en gang. Dermed var det faktisk overraskende at de ikke kunne bruke våpnene.

PS: Hvis du ikke har spilt gjennom Metal Gear Solid 4 så var det et par spoilere her.

Det var det

PPS: Naomi dør av kreft umiddelbart etter at hun deaktiverer nanomaskinene som holder den i sjakk?! Faen for slags kreft var det? Og hvorfor i helvete forræder hun Snake og gjengen i det hele tatt? Hun gjør jo ikke en dritt annet enn å fortelle Liquid om planene deres etter at hun tusler tilbake, og det kunne hun liksom ikke gjort undercover i Nomad? Ei dame som klarer å kryptere et videoklipp med NSA-styrke klarer altså ikke å sende en kodet epost til en Hotmail-konto uten å vekke oppsikt? Jeg gremmes.

Jeg er ikke *helt* sikker på det, men jeg synes jeg også hørt Naomi sitt navn blant de som ble sikta inn av FoxDie i epilogen? Dermed var det vel FoxDie som drepte henne, og kreften var bare en løgn for at Snake ikke skulle skjønne dette? Nei, jeg er usikker. Vi kan si den ikke teller, men!

Igjen dramatikk. Ved å la henne dø med en gang blir det mye tøffere, og den originale versjonen med folk som dreper seg selv med syringes blir opprettholdt. Dessuten! Renner vann ut fra et sted og du blokkerer vannet, så vil vannet forsette hvor det slapp når du tok det ut. Hva om Naomi *akkurat* skulle til å dø da nanomaskinene ble aktivert? Kanskje ufrivillig også?

Også må vi jo selvfølgelig heller ikke glemme at det finnes en mulighet for at nanomaskinene helt erstatter immunsystemet, og dermed blir hun svak nok til at hun dør så fort det blir slått av?

Ja, noe sånt. Det er i hvert fall irrelevant.

Når det gjelder grunnen til hun foræder dem så er det jo for å lure dem til å til slutt ødelegge patriotene. Naomi var jo med på alt det tuller med å lure alle sammen, med at Ocelot skulle hypnotisere seg og alt det der; det er nemlig derfor jeg regner med hun var targeta av FoxDie.

Når det gjelder å sende mails fra Nomad, så går ikke det heller. Du må huske på Otacon og Sunny befinner seg der, og du kjenner jo dem.

 

[Yetipants]

Ja, jeg kjenner Otacon og Sunny. De er naive og godtroende. Hva resten angår så har du igrunn bare understreket poenget mitt: Dette er ikke en historie. Det er et plott, skrevet utelukkende for å koke sammen pompøse, liksom-betydningsfulle jallascener hvor selvoppofrelse og heltemot liksom skal stå i fokus. Dessverre faller det hele sammen når fundamentet står i myra. Det at du og Kojimas øvrige fanbase kjøper dette gang på gang sier igrunn veldig lite om Kojimas evner som historieforteller, gitt. Intensjonene hans er gode, men evnene står ikke i stil.

Bananeksempelet ditt hadde fungert litt bedre hvis det du hadde klaget på var at inni skallet var det en ståltrådramme som bare så ut som en banan, forresten.

 

[Aleksius]

Jammen poenget er at jeg forstår hva det er du klager på. Jeg beguder ikke Kojima eller hva nå enn, og heller ikke historien. Jeg forstår det er feil der, men hvis man nyter det på sine meritter så er det faktisk en veldig underholdende historie. Det mener i hvert fall jeg. Lever du deg bare inn så får du massevis ut av det, forsøker du å lete etter feil vil du finne mange, men å være sinna fordi det kommer ett slikt spill ut hvert femte år? Det er tull. MGS4 er tross alt underholdning, og ikke mer.

Jeg skulle gjerne forstått om du mislikte en bølge av slike spill, men å spille noe sånt en sjelden gang når det først kommer ut? Pokkers så underholdende, og uansett hva du sier eller hevder så er de liksom-betydningsfullejallascenene, selvoppofrelsen og pompøsiteten pakket inn i et absurd, men likevel kjent univers pluss et ganske bra spill å spille også en solid spilltittel som ingen i sitt rette sinn bør motanbefale.

Metal Gear Solid 4 er bra. Det er bare du som er misunnelig for at du ikke får lage en kvasi-filosofisk, pompøs såpeserie av et spill selv, også bli hyllet av hele spillverdenen :elsk:

 

[SirkusMartin]

Runkekrigen deres får stå i fred, men jeg får ikke gjøre narr av han tjommisen her:

Kjøp Persona 3 til PS2

Kjøp Okami til PS2 eller Wii

Kjøp Bully/Canis Canem Edit til PS2 eller Wii

Kjøp FF9 til PSX

Kjøp DS og Elite Beat Agents, Pokemon D/P, the World Ends With You

DET ER BRA PRIORITERINGA ER I ORDEN DA.

 

[Thinaran]

Hold kjeft, Martin. Den idiotiske diskusjonen tilfører i det minste tråden noe, Riou burde skjønne om han hadde likt MGS4 utifra dette. Men du er jo faktisk mer ubrukelig enn Patney.

 

[Riou]

Jeg sto i en fransk spillbutikk og lurte på om jeg skulle kjøpe Overlord (de to andre valgene var Civ Rev og MGS4). Jeg gjorde det nesten også, men alle spillene var kun på fransk, så jeg lot være. Jeg takker for alle råd, men før jeg kjøper noe nytt spill skal jeg begynne på FF9 igjen, da det nettopp kom for dagen etter å ha vært bortlånt i noen år nå.

MGS4 vurderte jeg, men jeg forsto det slik at jeg burde ha spilt de tidligere spillene for å då fullt utbytte av historien. Dessuten hadde jeg nettopp spillet Metal Gear Acid, og siden det langt ifra var avstressende, bød MGS4 meg litt imot i disse sommertider. Dessuten var historien lagt opp som en dårlig Dan Brown-roman; det var konspirasjoner overalt, og de som du "minst" forventer at skal være slemmingene, viser seg å være det. Dessuten måtte absolutt alle personene som ble introdusert også ha en viktig funksjon videre, samt at de alle måtte ha en relasjon til andre karakterer. Dessuten gav det meg en hodepine - Alice trodde hun var Neoteny, nummer 106(?), bare at hun hadde kroppen til no. 16, men egentlig var det Minette/Constance. - datteren til dr. Flemming - som var Neoteny. Jeg mener - hva er vitsen? Da er det like greit med JRPG-er, der vi har en protagonist og en antagonist, så kan problematikken få lov til å oppstå i relasjonen mellom disse to. Greit nok at Alice fikk Snake til å tro at han egentlig var Hans Davis, som blir ansett som hovedskurken, men det passer bare ikke med Snakes karakter. På den ene siden har vi en lydig hund som bare repeterer hva som blir sagt ham, men hans alter ego skal være dominerende og karakterfast. Det blir jo ikke noen intern konflikt slik!

Mulig at det på historienivå er jevnbyrdig med JRPG-er, men jeg er redd spillet kan bli litt vel stressende for hva jeg er ute etter. Dessuten er det ikke fullt så scenisk som en skal ha det til: Utviklingen av karakterene skjer over lengre perioder, og selv om det nesten alltid er selvoppofrelse, så er den ikke til bare for å være det. I Suikoden-spillene har den blandt annet alltid måtte være slik, akkurat som at Dumbeldore MÅTTE dø i slutten av bok seks.

Forøvrig må vi være forsiktige slik at ikke denne tråden blir viet ene og alene til å diskutere MGS4. Hvis det ikke hadde vært for at jeg er usikker på om gameplayet passer meg hadde jeg nok kjøpt det - bare for å ha en historie å sette meg inn i.

Jeg takker forøvrig for alle vink og tips. Hvis andre har noen spesifikke ønsker må de også gjerne spørre etter anbefalninger.

 

[StarEye]

Angående dette med den mikrobølgegangen i MGS4. Vi har tidligere i spillet sett at drakten tåler opp til nesten 50 minusgrader. Faktisk på samme sted som i MGS1, som benyttet seg av en langt mindre avansert utgave av drakten hans. Han bruker også samme drakt i midtøsten, hvor jeg tør anta det er en smule varmere enn norsk sommervarme. Noe sier meg at denne drakten regulerer kroppstemperaturen din, så den arbeidet nok på sitt ytterste i denne mikrobølgegangen. Høres det ut som en relativt logisk forklaring?

EDIT: vi har også lært oss at mikrobølgeovner koker maten innenfra og ut, i motsetning til vanlige ovner. Legger man sammen to og to så forklarer jo dette hvorfor han ikke så ferdigstekt ut utenfra, og siden kroppstemperaturen ble holdt i sjakk fikk den aldri sjans til å synes på utsiden. Jeg snakker ikke vitenskapelig fakta her, men man må da ha litt fantasi og litt fleksibilitet i en sci-fi historie.