Anbefalningstråden

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#21
Jammen poenget er at jeg forstår hva det er du klager på. Jeg beguder ikke Kojima eller hva nå enn, og heller ikke historien. Jeg forstår det er feil der, men hvis man nyter det på sine meritter så er det faktisk en veldig underholdende historie. Det mener i hvert fall jeg. Lever du deg bare inn så får du massevis ut av det, forsøker du å lete etter feil vil du finne mange, men å være sinna fordi det kommer ett slikt spill ut hvert femte år? Det er tull. MGS4 er tross alt underholdning, og ikke mer.
Du forstår hva det er jeg klager på, og likevel så snakker du om å overse feilene i "historien"? Feilene er i grunnlaget plottet er bygd på, de er i de fortellertekniske virkemidlene som brukes, de er i kontinuiteten, de er i plausibiliteten, de er i figurskildringene, de er i de språklige virkemidlene som brukes og de er i de visuelle virkemidlene som brukes. Det du sier er at man må se bort fra historien for å like MGS4, og det er jeg fullstendig enig med deg i. Takk for skippefunksjonen, Kojima. :)

StarEye: Det du kommer med der er såklart en kurant forklaring som godt kunne vært med i spillet, men hvorfor i faen er den ikke det? Det uttales klart og tydelig flere ganger at enhver som går inn i den gangen - også Snake, etter eget og andres utsagn - vil bli kokt. Likevel er han ikke i nærheten av å lide varige men engang, ettersom han har nok energi og åndsnærvær til å denge noen roboter etterpå. Det jeg klager på her er ikke at forklaringa er implausibel, det jeg klager på er at spillet setter opp et premiss som det bryter tvert like etterpå. Det er langt ifra noen enkeltstående hendelse i MGS4, men korridorsekvensen var den mest åpenlyse så jeg trakk fram den først. Som du kan lese klager jeg ikke på at Raiden klarer å stoppe et krigsskip med bare nevene, jeg klager på at han ikke engang klarer å takle en håndfull soldater engang litt seinere. Han brukte beina til å kappe roboter i småbiter før i spillet så det rimer ikke. Var det forresten flere enn meg som la merke til at han ikke tok sats før han hoppa fra en Gekko til en annen på slutten av andre akt? Det så ikke bra ut. :(
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
#22
Hold kjeft, Martin. Den idiotiske diskusjonen tilfører i det minste tråden noe, Riou burde skjønne om han hadde likt MGS4 utifra dette. Men du er jo faktisk mer ubrukelig enn Patney.
Ja fy faen, en evig krig om historien er troverdig eller ei. Hvem faen bryr seg om gameplayet? Hvem faen bryr seg om emnet? Prøv å lese signaturen din neste gang du tenker på å åpne kjeften.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#23
troll troll troll

Hva med at du leser signaturen min neste gang du tenker på å åpne kjeften? Vennligst gå å klatre en vegg av pikk.
 

Finkelroy

(┛o‿‿o)┛彡┻━┻
#24
Å lese denne tråden er blitt som å klatre nevnte genitale vegg. TAKK DERE

Menmen, jeg anbefaler Shadow Hearts: Covenant eller et annet i rekken. Man kan egentlig ikke unngå å like en eller annen del av den merkelige virvelvinden av et spill. Og det er faen så lett å få timene til å gå mens man spiller.
 
#25
Du forstår hva det er jeg klager på, og likevel så snakker du om å overse feilene i "historien"? Feilene er i grunnlaget plottet er bygd på, de er i de fortellertekniske virkemidlene som brukes, de er i kontinuiteten, de er i plausibiliteten, de er i figurskildringene, de er i de språklige virkemidlene som brukes og de er i de visuelle virkemidlene som brukes. Det du sier er at man må se bort fra historien for å like MGS4, og det er jeg fullstendig enig med deg i. Takk for skippefunksjonen, Kojima. :)
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#26

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
#27
troll troll troll

Hva med at du leser signaturen min neste gang du tenker på å åpne kjeften? Vennligst gå å klatre en vegg av pikk.
Ja gidd nå for all del å lese resten av innlegget bortsett fra fornærmelsen, din pikk. Lek småkonge et annet sted, selv om jeg veit det er en jævla vanskelig oppfordring.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#28
Hvorfor diskutere gameplayet når folk er enige angående gameplayet? Og hvis jeg ikke tar helt feil så er det 72 timer med HOLD KJEFT MARTIN neste gang du får en Forum Infraction. Som er etter ditt neste innlegg i denne tråden vil jeg tippe.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
#29
Fordi det er imot emnets hensikt å la det degnerere i enda en av de evinnelige "var MGS4-historien noe bra? Er Kojima løk?"-diskusjonen, det er trist nok å høre det hele tida overalt ellers. At historien er dårlig er bare en ekstra irriterende faktor om selve gameplayet er dårlig også. Evt. noe som kan lett ignoreres om det er bra. Og før dette blir en blabla er spill kunst-diskusjon, så er dette bare et snikete pangpang-spill, for helvete. Jeg kan sitte hele dagen og påpeke ulogiske greier i Sphincter Cell-spilla.

Jo, også før du tar på deg krona di og truer i vei mot folk, er det ikke verdt å ta en kjapp titt på hva slags tone du selv benytter?
 

CyberK

Finner ikke på noe.
#31
PPS: Naomi dør av kreft umiddelbart etter at hun deaktiverer nanomaskinene som holder den i sjakk?! Faen for slags kreft var det?
Samme type kreft som drepte Georg Anker-Hansen i Hotel Cæsar. Farlige saker.

Hva angår Metal Gear Acid, så tror jeg referansen til syre (som i syretripp) i tittelen er den beste forklaringen på historien noen kan komme opp med, det gjelder også oppfølgeren. :confused:
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#32
Shadow Hearts: Covenant
Ja. Her er en liten omtale jeg skrev etter å ha fullført spillet for to år siden:



I 1915 sliter de tyske troppene med å ta over den lille byen Domremy i Frankrike, som beskyttes av en demon. Tyskland sender inn løytnant Karin Koenig og eksorsisten Nicolai for å kvitte seg med demonen. Det viser seg fort at det ikke er en «ekte» demon, men Harmonixeren Yuri fra forrige Shadow Hearts-spill. Yuri, Karin, og Nicolai blir fort innblandet i en rekke konspirasjoner som involverer det russiske Romanov-dynastiet, den japanske utenriksministeren, og mye annet. På veien må verden reddes 7-8 ganger, og Yuris gruppe fylles ut av diverse sære karakterer, blandt annet en italiensk spåkvinne og massør, en homofil vampyrwrestler, en marionetteartist som slåss med dukken sin, Cornelia, en hvit ulv, og prinsesse Anastasia.

Shadow Hearts: Covenant har mye positivt ved seg; bra figurdesign, gode animasjoner, et spennende kampsystem, humor, og en innimellom veldig fengslende historie. Det er også veldig mye å gjøre. Du har King Solomon Challenges, Wolf Bouts, valgfrie dungeons, du kan samle alle delene av Der Ring des Nibelungs for å øke spesialangrepene til Karin, åpne alle Fusion-monstrene til Yuri, finne ut effektene av alle Lucias oljer og tarotkort, få tak i alle kjolene til Cornelia, finne alle lotterimedlemmene, med mer.

Kampsystemet viderefører «Judgment Ring» fra Shadow Hearts 1. Når du angriper dukker det opp en ring, og du må "slå" inn angrepene dine på markerte områder mens en tynn arm sveiper over ringen. Hvor bra du gjør dette bestemmer hvor mye skade du klarer å gjøre. Det er mulig å skru av hele greia for mer tradisjonell slåssing, men å ha ringen aktiv gjør kampene mer spennende og lar deg gjøre mer skade, men gir deg en god sjanse for at du ødelegger totalt for deg selv ved å fizzle kritisk healing eller miste runden til hele partyet ditt med et fumblet combo-forsøk.

Av en eller annen grunn plager ikke cutscene-ene i Shadow Hearts meg. Det kan være fordi de ikke invokeres uten at du blir belønnet, enten ved gjenstander, ny informasjon og/eller oppdrag, eller rett og slett humoristiske sammenspill som bygger forholdene til folka dine. Det merkes at utviklerne mente dette var viktig, for hver figur har sin egen "affinity"-rating mot de andre, som økes ved at de slåss sammen (combo-funksjonen). Noe spesiell nytteverdi av dette fant jeg dessverre ikke. Spillet klarer også å styre unna de aller verste klisjéene, men i prosessen virker det som forfatterne hadde problemer med å finne på veldig interessante ting for spilleren å gjøre. Etter at Rasputin er slått, er det bare en rekke forsøk på å ødelegge verden på diverse vis, det ene verre enn det andre, og det slutter kun fordi sisteboss var den eneste badguyen som fortsatt var i live til da.

Uansett, spillet har såpass med sjarm at du tilgir det de siste uinspirerte plotene. Til syvende og sist handler det om figurene.
 
#33
Jeg snakker ikke vitenskapelig fakta her, men man må da ha litt fantasi og litt fleksibilitet i en sci-fi historie.

Neinei. Du tar feil. Fantasi og fleksibilitet har ingenting med spill å gjøre. Vi spiller bare perfekte spill her i gården. Som ninja gaiden. Der historien er... eh. Han ninjaen. Å dama. Med puppene. Som du faktisk må spille med. Åsså kommer monsterene. Jaggu bra hylla mi renner over av plettfrie spill.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#34
Herre. Ja, for det er på grunn av den medrivende, poetiske og innsiktsfulle historien at Ninja Gaiden er verdt å spille. Eller er det? (Hint: Du driter deg ut.)
 
#35
Mulig jeg bommer her nå, men tror du jeg har spilt igjennom mgs4 8 ganger for historiens skyld? Tror du jeg hadde kjøpt mgs4 bare for historiens skyld?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#36
Mulig jeg bommer her nå, men tror du jeg klarer å overse det faktum at i de siste to timene av MGS4 så er det cirka fem minutter gameplay?
 
#37
Mulig jeg bommer her nå, men min forrige post ble litt mer usakelig enn jeg hadde forventet...

Uansett da mr. man. Hvorfor bryr du deg så mye? Du liker gameplayet gjør du ikke? Gameplay er da nok grunn til å kjøpe et spill. Du får uansett vite basicen av hva du må gjøre hvis du tar et ring til otacon. Jeg synes som jeg har sagt en million ganger før at historien var konge. Ikke fordi at den er feilfri, men fordi den knyter sammen alle trådene i serien på en tilfredstillende måte. Absolutt alle sammen, og det var ikke så få løse tråder hengede rundt. Takk gudene for at det ikke er for mye nytt i mgs4. Slik jeg ser det er historien en nydelig avsluttning på serien, og var uten tvil nok til å drive en fan som meg selv til å spille igjennom spillet uten å kjede meg et sekund. Selv ikke i de to siste timene av spillet.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#38
Grunnen til at jeg bryr meg er at det er synd og skam at Kojima faktisk blir hyllet for rælet han har skrevet. Det er litt som med folk som sier "jeg leser aldri bøker, men Da Vinci Koden var dritbra!", jeg klarer ikke la være å spørre hvorfor i helvete jeg skal høre på hva noen som ikke vet noe bøker mener om dem. Hvorfor skal en mann som ikke kan fortelle en historie få berømmelse for å fortelle historier? Det er igrunn hva jeg undrer på.
 
#39
Man skal høre på de fordi de har funnet en bok de faktisk klarer å lese. Akkurat som meg, jeg har store problemer med å lese bøker nettopp fordi jeg ikke har tålmodighet nok. Men jeg elsker likevel Anne Rice bøkene (Vampire Chronicles, Servant of the Bones).

Er du i samme situasjon selv har du mer bakgrunn for å vurdere om andri med samme bakgrunn kan like en bok (selvsagt finnes det flere kriterier). Jeg kjøpte nettopp en bok av Haruki Murakami av nettopp denne grunnen.

Og enten du liker historien eller måten det er fortalt på i MGS4 (eller noen av MGS spillene), så fortjener Hideo Kojima æren for nettopp det han gjør... visker ut grensen mellom film og spill. Folk liker det, men ikke alle. For min del elsker jeg det, og synes det er herlig å kunne bli med på en sånn reise som et MGS spill tilbyr meg - en gang i blant. Etter mine nesten 20 år med spill har hele bransjen blitt litt tørr og forutsigbar - nesten ingen tør å gjøre noe annerledes enn andre. Derfor hyller jeg spillutviklere som Kojima, som strekker grensen som han føler for. Drit i om det er logisk. Det er underholdning. Om du ikke liker den typen underholdning... greit. Men det betyr ikke at andre ikke gjør det. Det er åpenbart at MGS ikke er for deg i det store og hele. Jeg kommer ikke inn i RTS tråder og anklager det for ditt og datt, det er ikke min type spill. Det er vel bare best at du prøver å unngå spillene i fremtiden, og lar oss som liker de få glede oss over dem. Kojima lager ikke spill til deg. Han lager dem for seg selv og fansen. Du er ingen av delene.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#40
>_< Går det ikke an å like noe uten at det på død og liv skal være bra også, eller? Hvis Kojima "visker ut grensen mellom film og spill" håper jeg det står hundre mann klare med blyanter. For hvis MGS4 er idealet, så er det prosjektet dødfødt.

Men du skriver det igrunn selv: MGS4 er bra nok til at noen vil like det, akkurat som at Da Vinci Koden er det; "[Kojima] lager [spill] for seg selv og fansen" er en annen måte å si at man må være ukritisk overfor produktet, ellers vil man se hvor lite det henger på greip. Men at dette skal være en god ting klarer jeg fortsatt ikke å godta, gitt. :(

Sånn ellers så har jeg ikke tenkt å ligge unna Metal Gear Solid-serien så lenge selve gameplayet er så bra som det har blitt i MGS4, bare for å nevne det. Jeg bare håper noen kan fortelle Kojima at det han mistenker innerst inne faktisk stemmer.