Eller en kjerring mindre.
Fjøra i spillet klarte jeg å overse totalt, ikke engang samlerinstinktet mitt ga meg lyst til å lete etter de. Tok de jeg kom over, samme med skattene som enkelt ga for ræva belønning til at jeg gadd å samle mange av de. Kan ha noe å gjøre med at jeg pulte økonomien tidlig og hadde mer penger enn jeg klarte å bruke/kaste på bakken kort ut i spillet, men resten ble gjort; sidemissions, snikmorderoppdrag, bilder, statuer, Monterregino og glyphsdriten. Sistnevntes kodehjul er noe av det verste, enten var hintene for obvious eller ikke-eksisterende. Filmen maker jo ikke noe sense engang, den er bare et irriterende element. Kodeksarkene fant jeg også lang tid før storyen fikk meg dit (power me up Leonardo!), og at det er et SPOILER
SPOILER FERDIG var også rimelig intuitivt.
Er noen gode uker siden jeg gjorde meg ferdig med dette, og selv om de fortsatt har noe å gjøre bedre i numero tres seiler AC2 greit inn på Justin Case Top 3 Games 2009, som er den eneste kåringen som betyr noe.
Også digget jeg avslutningen på spillet. Den var fet.