Det som gjør Souls til et spill for voksne er ikke graden av vold, temaet eller hinting til pupp og dop. Souls er et spill for voksne fordi det forventer at du bruker intelligens og analyseferdigheter til å lære og dermed mestre det. Kamp er én del av spillet, men utforsking og eksperimentering er minst like viktig og dermed får Souls (i alle fall Demon's og Dark1) en flyt og variasjon jeg aldri har opplevd maken til. Spillet lærer deg lekser på den harde måten, men i tillegg til å lære deg hvordan fiender og feller fungerer, lærer det deg også å holde deg fattet og være observant. Dermed blir hver del av av verden og selv den minste fiende relevant, i stedet for at du måker deg gjennom trashmobs før du bryner deg på bossen. Mestringsfølelsen kommer dermed fort og gæli ved at du overvinner utfordringer du feilet på for bare litt siden og får se og oppleve nye ting.
Spillet er ikke vanskelig for å være dick, det er utfordrende fordi det ikke ønsker å behandler deg som en unge. Teaching by showing, not telling. Learning by doing.