Bosskamper - Hvilke er dine favoritter?

#1
Siden Super Mario Bros har bosskamper vært en viktig del av spill, og før var det som regel alltid en boss på slutten av hver level eller episode, men nå som spillene er mer åpne i struktur er det ikke lenger så vanlig med store og imponerende bosser. Heldigvis er det også mange nyere spill som ivaretar tradisjonen, og i nyere tid har jeg blitt imponert av bosskampene i Resident Evil 4, God of War, MGS3 og Metroid Prime, for å nevne noen. Har forresten ikke prøvd Shadow of Colossus.

Det som etter min mening kjennetegner en god bosskamp er at man føler at man er underlegen når man først ser bossen, at det kreves litt mer enn bare vill trykking for å vinne, at det må flere forsøk til for å slå bossen, og sist men ikke minst, at man sitter igjen med en meget god, tilfredsstillende følelse.
Nintendo har alltid vært flinke på dette området.

Noen av de jeg kommer på i farten:

Alle bosskampene i Zelda II - Spilte faktisk Zelda II før det første, og husker godt følelsen av å ha slått "hestehodet" og rytteren i det tredje slottet.

Mother Brain - Krevde kanskje ikke så mye strategi, men mange raketter, og den påfølgende nedtellingssekvensen var også intens.

Rygar, siste bossen - Eksempel på en bosskamp som bare er frustrerende, bøyer meg i støvet for de som har slått ham, det er mellom 10 og 15 år siden jeg sist prøvde, men husker fremdeles hvor umenneskelig vanskelig det var.

Psycho Mantis - For et genitrekk, i samme sekund som jeg skjønte hva som måtte til i denne kampen eskalerte også MGS til noe mer enn bare et spill, fantastisk, og et grep som aldri kan brukes igjen uten å være en billig kopi.

FF 6, 7 og X: Mange storslåtte kamper i disse spillene som virkelig gir en følelse av mer enn å bare ha slått en boss etterpå.



Hvilke er dine favorittbosser?
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#2
Shadow of the Colossus er jo bare en lang rad med deilige, deilige bosskamper (SPOILER for koloss 5 og 13):
Opprinnelig skrevet av MSN+-->SITAT(MSN)
17:41:38 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Fuglen i sjøen er herlig da.
17:41:46 thinaran@hotmail.com: Ja, han eide. :D
17:42:17 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Var så føkkings deilig å bare fatte poenget i siste liten og hoppe på vingen i millisekundet du trengte.
17:42:18 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Aaaah.
17:43:23 thinaran@hotmail.com: Jaaah.
17:43:41 thinaran@hotmail.com: SHIT HAN DYKKER MOT MEG hey hva hvis jeg WHEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
17:43:48 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: :D[/b]
<!--QuoteBegin-MSN

20:50:18 thinaran@hotmail.com: Åååååh, så digg.
20:50:30 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Koloss?
20:51:02 thinaran@hotmail.com: Først red jeg rundt i ørkenen og skjøt på de svake punktene under kolossen, så når han begynte å fly lavt stilte jeg meg OPPÅ hesten og HOPPET for å ta tak i vingen hans!
20:51:04 thinaran@hotmail.com: :D :D
20:51:10 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: DEN ER SÅ DIGG.
20:51:22 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Herlig er den.
20:51:57 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Deiligste biten er når man rir ved den for å komme i posisjon.
20:52:17 thinaran@hotmail.com: Ja, og så står Wander oppå hesten og kontrollerer tømmene, med sverdet i hånda. :D
20:52:20 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Det er litt sånn "oifyfaenhvaihelveteerdetjeggjørdetteklarerjegaldriJAAAAAAAAH"
20:52:25 thinaran@hotmail.com: XD
20:52:45 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Jeg sto ikke på hesten.
20:52:50 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Glemte at man kunne det.
20:52:54 thinaran@hotmail.com: Jammen det er tøffere sånn.
20:53:02 mwa_ha_ha_haa@hotmail.com: Jepp.
Alle husker vel dragen fra Dr. Wily Stage 2 i Mega Man 2. Jeg visste ikke NES-en kunne pushe slik grafikk engang.

Hydraen på båten i God of War. Det er bare noe enormt tilfredsstillende med å tre kjeven til et 300 meters monster gjennom en seilmast.
 
D

Doctor Downs

Gjest
#3
Jeg falt fort for den andre bossen i Legend of Zelda: Ocarina of Time. Kanskje det var fordi jeg alltid var opphengt i dinosaurer?

Et av de store bossøyeblikkene på Super Nintendo var for meg Bowser i klovnehelikopteret sitt i Super Mario World. En annen var The Mad Doctor i Mickey Mania.

Wind Waker var jo tross sine feil veldig bra på bossfronten.

Metal Gear Solid-serien har levert et par gode bosskamper. Tenker da selvfølgelig på Psycho Mantis og Sniper Wolf, som ble overgått i MGS3 av The End.

Men de bossene jeg nesten har hatt mest glede av, og dette er nesten litt flaut, var i mitt aller første dataspill, Mario Is Missing. Flaut fordi her drepte man ikke engang bossen. Man kom bare ut av den siste av de fem dørene/byportalene i etasjen, klikka på ildblomsten som plutselig lå der, og så svidde Luigi koopabarnet som stod der. Jævlig tilfredsstillende husker jeg. Det beste var kanskje Bowser på slutten av spillet. Der klikka man ikke på noe en gang. Luigi gjorde bare et aller annet som jeg ikke husker sånn at Bowser mista skallet sitt og stod der i hjertebokseren. Så sparka Luigi ham ut vinduet og han landa i snøen. Mario kom tilbake og Game Over. Fantastisk.
 
#4
Psycho Mantis er defenitivt den beste bossen noensinne, spør du meg. Han er bare så genial og morsom at det ikke er til å holde ut. Han lurte meg til å skru av Playstationen min fordi jeg trodde han hadde restarta den <.<, fikk latteranfall når kontrollen begynte å riste etter at han sa at han kunne "Make your control move" og fikk meg til å rulle en tåre når han hjalp Snake og Meryl videre. Rett og slett en genial boss, selvom jeg fikk løsningen spoilet for meg av en sopp ;_;.

Palmer i Final Fantasy VII. Jeg har absolutt ingen anelse om hvorfor jeg liker denne kampen så godt. Kanskje mest sannsynlivis fordi jeg alltid får latterkrampe når den traileren treffer ham når han prøver å flykte :p

The Sorrow i MGS3, rett og slett morsomt.

The End og Sniper Wolf var to tøffe bosser, som vi alle likte.

Zelda-bossene det er så mange UTROLIG kjekke bosser i Zelda serien at jeg ikke gidder å nevne dem alle. Bare så farskens gøy.

Alt jeg kommer på nå

Men det er nok de bossene som er favorittene mine.
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#5
For meg står Sniper Wolf fra MGS fram som den store favoritten. En utrolig intens kamp, der du føler at mye står på spill (med tanke på Meryl).
Husker fortsatt første gangen jeg spilte denne bossen. En utrolig spill-opplevelse, som jeg sjelden har opplevd før eller siden.
 
#6
Jeg vil nå si at jeg syns, som mange andre, at Ocarina of Time hadde noen ekstremt kule bosser, kanskje best var Ganon.

Jeg har også Bomber Man og Bomber Man 2 ganske høyt oppe på listen.

Personlig likte jeg bossen i ICO bedre enn mange av bossene i Shadow of the Colossus, selv om de også er ekstremt kule.
 
#7
MGS til GC har noen av de flåtteste boss-kampene noen gang. Som nevnt tusen ganger før er Psycho Mantis en himmel opplevelse. Så gjennomført, tok meg tid for jeg forstå hva jeg måtte gjøre for å ta han. Også morsomt da han skulle bevise at han kunne lese tankene mine: "Ah, I see that Super Smash Bros Meele must be your favourite game?". Jeg begynte seriøst å lure. Også den flotte intense musikken, alt driver det som skjer fremover, isdedenfor bare å plasse ned på en fiende men lixm fancy kanoner. Ja, vi måtte også fære å bytte kontroll-innganger på denne bossen! XD (ialfall på gc-versjonen)

OoT så klart. De to heksene på dette sand tempelet var jo bare geniale. Stemningsfullt, taktisk og moromt. Her er jo Ganon også for å imponere, spesielt med de to guld sverdene på slutten. Jeg for å slet med lang sverdet, da jeg til slutt fant ut at jeg måtte bruke den vanlige sverdet. XD MM oppfølgeren har jo siste bossen, noe som er blant tidenes boss, mener jeg.

Bowser Nr.3 i SM64 husker jeg var alltid så stolt over å ta. Ikke spesielt egentlig, men jeg var så ung, så sistebossen var spesiell for meg.

Resident Evil 4 siste bossen. Utrolig intensiv! Stor ekkel ting som ligner på edderkopp, kan hoppe etter deg hvis du er på en annen platform, jeg fikk panikk! Det samme gjelder denne bossen som kommer før slottet.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#8
SITAT(Aleks @ 13.05.2006, 23.30) 3377
The End og Sniper Wolf var to tøffe bosser, som vi alle likte.[/b]
Så rart, jeg irriterte meg alltid over HVORFOR I HELVETE et kvinnfolk tåler å bli skutt 10 ganger i hodet med en snikskytterrifle.
 
#10
Ekstremt giraff topic om jeg må si det.


-Gandorf i Zelda OOT, ikke ganon men ganondorf. Bare det at han flyr rundt, med den musikken og ler den "onde" lattern sin. Plus faktumet at dette er rasshølet du har jobba deg for å møtte face-to-face gjennom hele spillet.


- Siste slaget på Sephiroth i ff VII, dette føles bare så spesielt iforhold til den lille cutscenen med cloud du ser like føre.

- The End i mgs 3, er en verdig boss til å tre inn i spillehistorien. Når jeg spillte på Normal var det sån moro/nervepirende. Men på Hard....fy...fy..fy


Viss det er lov å poste flere ganger, kommer jeg sikkert med flere råe bosser, bosser er boss liksom helt ku...
 

K999

Keystone State Of Mind
#11
Bomberman Rocket til gameBoy Color: er vel det spillet jeg har slitt mest med bossene. Jævla drager. :D

Zelda Ocarina of time. Alle bossene her var glimrende i skog tempelet, og i ørken tempelet.

Star Wars - Shadows of the empire: Dette spilet var du vel Han Solo, eller skulle være han, og løp rundt med laser gun, og møtte på noen enorme Bosser. Brukte nok rundt 30 - 40 forsøk på disse, spesielt siden jeg ikke var eldre en 8-9 år. Men dette er et boss ultimate spill.
 
D

Doctor Downs

Gjest
#12
SITAT(Aleks @ 13.05.2006, 23.30) 3377
The Sorrow i MGS3, rett og slett morsomt.
[/b]
Kødder du nå? Gjorde man noe annet enn å gå 5 meter i timen i en halvtime mens man prøvde å ikke få på de spøkelsene helt til han senka deg, så samme regla én gang til bare at man kunne bruke Revival Pill til slutt...? Eller har jeg gjort noe feil?
 
#13
SITAT(Aquila @ 14.05.2006, 14.16) 3499
Kødder du nå? Gjorde man noe annet enn å gå 5 meter i timen i en halvtime mens man prøvde å ikke få på de spøkelsene helt til han senka deg, så samme regla én gang til bare at man kunne bruke Revival Pill til slutt...? Eller har jeg gjort noe feil?
[/b]
Æsj, er virkelig jeg den eneste som synes The Sorrow var moro?
Synes det var dødsmorsomt med at han skulle sende alle de du hadde drept til nå. Selvfølgelig småkjedelig om du har lekt James Bond, men ellers ganske moro de første minuttene. Ga meg litt samme feelingen som med Psycho Mantis.
 
D

Doctor Downs

Gjest
#14
Etter å ha blitt mint på alt det geniale Psycho Mantis gjorde så må jeg beslutte at ingen boss i senere MGS-spill har overgått ham. Bytte kontrollinngang for at han ikke skulle lese tankene dine, lese savegames for å finne favorittspilla dine... Må si, den serien har siden tatt seg selv ganske mye mer seriøst. Tør ikke håpe for mye, men kanskje MGS4 har noe som kan måle seg?
 
#15
Det tviler jeg meget sterkt på. MGS1 har tatt seg selv dødseriøst som du sier, noe som jeg mener ikke de seneste titlene har gjort 100%. Kan hende at det eneste som blir tatt seriøst blir grafikken, ikke vet jeg. Og forresten, hvilket spill nevnte han da han tok deg? :p
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#16
Jeg hadde såpass mange Konami-spill (Suikoden, Silent Hill, Castlevania SotN, m.fl) på minnekortet at Psycho Mantis sa «I see you like Konami games». ^_^
 
#18
Jeg syns nå Solidus og Harrieren hans i MGS2 var en spennende boss...

Dessuten vil jeg nevne sluttbossen i Jetforce Gemini, den var pretty damn hard.

Robotnik i Eggman-roboten sin i Sonic 2 var også pretty damn hard (da jeg var 9, iallefall).

Og Ocarina of Time. Spesielt Tromme-bossen (pga noobishness kan jeg ikke huske hva han heter) og Ganon.

Dette er vel ikke akkurat legendariske bosser, men noen som ga meg frysninger da jeg endelig greide dem.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#19
Ganondorf i Zelda: The Wind Waker ga meg frysninger uten like. Heftig oppbygging, meget heftig kamp idet han drar ut katanasettet sitt. Begge Metroid Prime-spillene briljerte med gode og morsomme bosser, spesielt Thardus, Omega Pirate og selveste Metroid Prime i MP1. Metroid Prime 2 gikk hakket over og gjorde mange av bossene til en real utfordring (Boost Guardian i hard mode = en skikkelig skilltest), i tillegg til å gi spillet en vri ved å sette inn flere bosser i morphball mode.

Jeg regner også Yoshi's Island for å være blant pionerene innen komplekse, artige og ikke minst originale bosser. Kråka i World5, som man skulle knerte på en miniatyrmåne var en opplevelse første gangen. Super Mario World hadde en kul avslutning, men jeg synes den mangla litt på bossfronten ellers i spillet. Contra er en eneste lang bossfest og kan ta seg et tak for å være så innmari ballevanskelig, selv om det ikke akkurat mangler på idéer.

Jeg har gode minner til Sonic-spillene (og har kjøpt meg Mega Collection til GC), men når jeg ser tilbake på bossene nå synes jeg det er stusselige greier, for ikke å snakke om at de var altfor lette. Sonics styrke lå i det knallgode gameplayet ellers.
 
#20
SITAT(Aquila @ 14.05.2006, 14.35) 3513
Etter å ha blitt mint på alt det geniale Psycho Mantis gjorde så må jeg beslutte at ingen boss i senere MGS-spill har overgått ham. Bytte kontrollinngang for at han ikke skulle lese tankene dine, lese savegames for å finne favorittspilla dine... Må si, den serien har siden tatt seg selv ganske mye mer seriøst. Tør ikke håpe for mye, men kanskje MGS4 har noe som kan måle seg?
[/b]
Tviler veldig sterkt. Phsyco Mantis var nok en idè Kojima hadde bært på i en veldig lang stund og fikk brukt den når han hadde sjansen. Vi får sikkert en eller annen morsom og original boss i 4'ern, men noe på høyden av Psycho Mantis tror jeg vi aldri vil se igjen.