Spillte nettopp disse to back-to-back og overraskende nok kom jeg fram til at jeg foretrekker CT. Aldri før har våt asfalt sett så deilig ut, og det var en befrielse å ikke måtte tenke på stamina. De mer urbane omgivelsene syntes jeg også var å foretrekke. + CT virker bare mer realistisk og jeg føler at jeg kan leve meg mer inn i spillet, jeg ER Sam Fisher, mens jeg var han som styrte og så på Snake. + at det var herlig å endelig kunne se framover og ikke se fra oven og måtte stoppe og se rundt hele tida.
Chaos Theory vs Snake Eater
- Trådstarter Avskum
- Startdato
Synes Splinter Cell er uendelig mye mindre engasjerende enn Metal Gear. Vanligvis ser jeg ikke på historie som noe særlig kriterie i et spill, men i dette tilfellet vinner Metal Gear så mye sjarm på fortellingen sin at bare det setter serien grundig i teten foran Splinter Cell. Legg til at Splinter Cell lider av ekstremt uøkonomisk, uinspirert leveldesign med realisme for realismens skyld, heller enn å bygge omgivelser perfekt egnet til sniking og gjemming slik Metal Gear er. Splinter Cell føles også mindre fritt, massevis av steder du vil og bør kunne gå til som er utilgjengelige. Dessuten: min evige niggle. I Metal Gear Solid er hvert rom et puzzle, et problem med en perfekt løsning der du må bruke dine muligheter perfekt for å kunne slippe unna uten å bli oppdaget. I Splinter Cell føles alt så uendelig mye mer tilfeldig og løst. Spillet føles ikke like presist og beregnet som Metal Gear. Selv Metal Gear Solid 3, som etter min mening er det "løseste" av de tre MGS-spillene, har rigid og velkonstruert struktur i forhold til Splinter Cell, samtidig som det har vel så spennende sniking og krever vel så kreativ tenking for å løse situasjoner.
Jeg synes ikke det er et spørsmål engang. Metal Gear Solid *er* best, og om noen skal påstå at det dreier seg om smak vil jeg gjerne få presisere at det isåfall dreier seg om GOD smak.
Jeg synes ikke det er et spørsmål engang. Metal Gear Solid *er* best, og om noen skal påstå at det dreier seg om smak vil jeg gjerne få presisere at det isåfall dreier seg om GOD smak.
Metal Gear Solid-serien har evig mye mer personelighet, langt bedre level-design, og mye friere utfoldelse enn Splinter Cell noen gang vil få.
Der Splinter Cell først og fremst handler om å vente i mørket til du har muligheten til og stealth-kille vakten som står i vegen for deg og målet ditt, handler MGS-serien om nøye vurdering, kreativitet og nøyaktighet -- analyser hver eneste sittuasjon før du trår frem, og trå frem forsiktig.
AIen i Spliner Cell er til å le av. De bryr seg ikke om at en lyspære eksploderer rett ved hodet dems, men treffer du veggen sju meter bak dem vet de med en gang at det er noen der, som regel nøyaktig hvor du befinner deg også. De finner ikke lik om de ligger på tvers i en gang så lenge det er mørkt, men legger du dem bak steinen hvor du vet det aldri patruljeres vil alarmen gå når du er så og så langt unna. AIen er rett og slett så naiv at du aldri trenger å tenke mer enn 10 sekunder foran deg, utfordringen kommer av trial and error-gameplay, ikke noe annet. Repetivt og utrolig kjedelig. Prøver å framtre som realistisk, men ender opp med å parodiere seg selv.
MGS3 er ikke perfekt det heller, for all del. Det sliter med litt gammeldags spill-mekanikk, og unødvendig tungvindt menybehandling. Men dette godtas når alt fra level-design til AI er lagt opp til å ta ibruk disse mekanikkene fult ut. Legg så til noen veldig godt gjennomførte boss-battles og vanskelighetsgrader tilpasset et hvert behov, så har du grunner nok til å overse de få og små feilene spillet har.
Der Splinter Cell først og fremst handler om å vente i mørket til du har muligheten til og stealth-kille vakten som står i vegen for deg og målet ditt, handler MGS-serien om nøye vurdering, kreativitet og nøyaktighet -- analyser hver eneste sittuasjon før du trår frem, og trå frem forsiktig.
AIen i Spliner Cell er til å le av. De bryr seg ikke om at en lyspære eksploderer rett ved hodet dems, men treffer du veggen sju meter bak dem vet de med en gang at det er noen der, som regel nøyaktig hvor du befinner deg også. De finner ikke lik om de ligger på tvers i en gang så lenge det er mørkt, men legger du dem bak steinen hvor du vet det aldri patruljeres vil alarmen gå når du er så og så langt unna. AIen er rett og slett så naiv at du aldri trenger å tenke mer enn 10 sekunder foran deg, utfordringen kommer av trial and error-gameplay, ikke noe annet. Repetivt og utrolig kjedelig. Prøver å framtre som realistisk, men ender opp med å parodiere seg selv.
MGS3 er ikke perfekt det heller, for all del. Det sliter med litt gammeldags spill-mekanikk, og unødvendig tungvindt menybehandling. Men dette godtas når alt fra level-design til AI er lagt opp til å ta ibruk disse mekanikkene fult ut. Legg så til noen veldig godt gjennomførte boss-battles og vanskelighetsgrader tilpasset et hvert behov, så har du grunner nok til å overse de få og små feilene spillet har.
D
Har ikke spillt Chaos Theory enda, men jeg ble jævlig skuffa over Snake Eater og hadde det uendelig mye morsommere med Splinter Cell (1). Splinter Cell kan igjen ikke måle seg med de to forige Metal Gear Solid-spilla. Men historien i Snake Eater skuffa, og serien kledde ikke å prøve å være realistisk. Det er Sam Fishers greie.
Jeg har jævlig lyst til å spille Splinter Cell: Chaos Theory, men inntil da kan jeg ihvertfall si at jeg synes eneren er god for 8.5/10 mens Snake Eater lander på 6.5/10.
Jeg har jævlig lyst til å spille Splinter Cell: Chaos Theory, men inntil da kan jeg ihvertfall si at jeg synes eneren er god for 8.5/10 mens Snake Eater lander på 6.5/10.
Liker begge spillene godt, men det er ikke tvil om at jeg foretrekker MGS3, av grunner som allerede er nevnt her. Har hatt veldig mye moro med det, og det er mye mer detaljrikt, med flere muligheter, og endeløse alternative codec-samtaler om alt mulig. Har sikkert ikke hørt alt enda, selv om jeg har spilt det i godt over 100 timer, hvis ikke mer. Liker gameplayet i Chaos Theory godt, men hvis du har spilt gjennom det èn gang, så har du liksom sett alt. Selv om det var litt flere muligheter i det spillet, enn i forgjengerene.
Nå skal det sies at jeg har spilt Metal Gear-spill siden jeg begynte å spille TV-spill, og vært fan av serien siden MGS1, så jeg er kanskje litt partisk, men det er ikke tvil om at Metal Gear er bedre og har mye mer sjel enn Splinter Cell. Dog begge er gode spill.
Nå skal det sies at jeg har spilt Metal Gear-spill siden jeg begynte å spille TV-spill, og vært fan av serien siden MGS1, så jeg er kanskje litt partisk, men det er ikke tvil om at Metal Gear er bedre og har mye mer sjel enn Splinter Cell. Dog begge er gode spill.
Spillte nesten gjennom det første Splinter Cell. Jeg gadd aldri fullføre, det ble for tørt. Fikk nummer to, men spillte ikke halvveis engang. Det var mer av det samme og minst like kjedelig som før.
Så fikk jeg Chaos Theory. Sjokkert! Spillet som liksom skulle være den første skikkelige oppfølgeren var i bunn og grunn akkurat den samme tørre smørja som før.
Nei takk. Metal Gear Solid har i det minste en sjel, og føles ikke ut som en tørr politisk dokumentar. Splinter Cell serien er like kjedelig og like mye Tom Clancy som før. Omtrent like gøy som å lese et budsjett i pøsende regnvær under en hullete paraply.
Så fikk jeg Chaos Theory. Sjokkert! Spillet som liksom skulle være den første skikkelige oppfølgeren var i bunn og grunn akkurat den samme tørre smørja som før.
Nei takk. Metal Gear Solid har i det minste en sjel, og føles ikke ut som en tørr politisk dokumentar. Splinter Cell serien er like kjedelig og like mye Tom Clancy som før. Omtrent like gøy som å lese et budsjett i pøsende regnvær under en hullete paraply.
Vel, i mine øyne så brukte før MGS ha bedre spill i forhold til SC, men denne gangen synes jeg SC tar seieren.
Rett og slett fordi den har flere elementer enn MGS:SE som er positiv.
Spesielt co-op delen er helt genial.
Og som før nevnte ble jeg litt skuffa over MGS:SE, klarte ikke å nå opp til forgjengerne.
Rett og slett fordi den har flere elementer enn MGS:SE som er positiv.
Spesielt co-op delen er helt genial.
Og som før nevnte ble jeg litt skuffa over MGS:SE, klarte ikke å nå opp til forgjengerne.
Jeg liker Chaos Therory mye bedre enn MGS3. Jeg hadde gledet meg utrolig til MGS3, men da jeg satte spillet i maskinen ble jeg ikke møtt med annet en skuffelse. Grafikken var rimelig grei, til PS2 å være, historien var teit og forutsigbar og kun en rett linje å gå i. Skjønner ikke at folk kan si at MGS3 byr på variasjon. Spillet er ikke spennende når du sitter å spiller. Enkle "moves" og få detaljer. Dessuten har det liten gjennspillingsverdi. Alt er stor sett det samme hver gang man spiller.
Chaos Theroy derimot. AIen er utrolig smart. Morbo: Folk legger fort merke til når man skyter ut lyspærer rett over dem. De legger til å med merke til om lyset blir slått i naborommet og organiserer seg bedre for hver gang de ser noe mistenkelig. I motsetning til MGS3 så tåler man veldig lite så derfor må man tenke før man handler. Shadar: CT har jo forskjellig muligheter. Flere ganger for man valget mellom ulike veier til en destinasjon, dessuten er det også sekundærmål som man kan utføre. Mange av disse er vanskelige og man må lete og tenke skikkelig for å få de ordentlig utført. Det kunne vært flere muligheter, det er jeg enig med deg i, men jeg ser ikke noe større form for valgmuligheter i MGS3.
I CT må man tenke på spesielt to ting. Lys og lyd gjør at man må har mer å passe på. Som nevnt før meg. Flerspillermodusen er genial. Spy VD Mec har aldri vært så gøy som nå.
Til slutt så kan jeg nevne den utrolige fin grafikken som i tillegg til det morsomme gameplayet skaper en god og spennende stemmning over hele spillet.
En god del flere ting jeg kan nevne som får meg til å velge CT i stedenfor MGS3
Chaos Theroy derimot. AIen er utrolig smart. Morbo: Folk legger fort merke til når man skyter ut lyspærer rett over dem. De legger til å med merke til om lyset blir slått i naborommet og organiserer seg bedre for hver gang de ser noe mistenkelig. I motsetning til MGS3 så tåler man veldig lite så derfor må man tenke før man handler. Shadar: CT har jo forskjellig muligheter. Flere ganger for man valget mellom ulike veier til en destinasjon, dessuten er det også sekundærmål som man kan utføre. Mange av disse er vanskelige og man må lete og tenke skikkelig for å få de ordentlig utført. Det kunne vært flere muligheter, det er jeg enig med deg i, men jeg ser ikke noe større form for valgmuligheter i MGS3.
I CT må man tenke på spesielt to ting. Lys og lyd gjør at man må har mer å passe på. Som nevnt før meg. Flerspillermodusen er genial. Spy VD Mec har aldri vært så gøy som nå.
Til slutt så kan jeg nevne den utrolige fin grafikken som i tillegg til det morsomme gameplayet skaper en god og spennende stemmning over hele spillet.
En god del flere ting jeg kan nevne som får meg til å velge CT i stedenfor MGS3
Hvordan kan du si at historien i MGS3 er forutsigbar? Msg seriene har så å si en historie det er umulige og gjenomskue ved etter 1-2 timer med spilling. I Mgs 3 fikk du alle de løse trådene fra Mgs 1 og 2 til å henge sammen. Det at historien følger en såkalt "rett linje" syns jeg er en meget tåplig påstand. Mgs 3 har mange "twist and turns" i seg, fks forholdet med Eve, The Boss osv.. Men jeg gidder ikke å gå noe nærmere inn på dette temaet siden det kan bli en uendelig lang diskusjon.
MGS 3 er best, ingen protest
MGS 3 er best, ingen protest
Ja, de legger merke til det; de blir mistenksomme og går en eller to meter utenom patruljeruten sin før de gir opp. Bommer du, og treffer veggen bak, vet de plutselig at du er der og begynner å skyte mot deg. Så forklar meg logikken i dette; at en lyspære eksploderer kan liksom være hva-som-helst, mens lyden av en kule som treffer treverk er et klart tegn på at det er en antiterror-spion blant dem (og ikke nok med det de reagerer innen et hundredels sekund)? Det er null logikk i hvordan AIen reagerer på forskjellige hendelser, men den vil alltid reagere på samme måte som sist. AIen er naiv og ulogisk--perfekt for et spill som liksom skal være realistisk, med andre ord :ehm...: . Og med det at de organiserer seg bedre for hver gang de ser noe mistenksomt er bare veldig simple triggere som gjør at de tar på seg skuddsikre vester om de finner ett lik, finner de enda et tar de på seg hjelmer i tilleg, som om du ikke var stor nok trussel til å ta på seg dem ved første drap.
I Splinter Cell handler alt om å stealth-kille alle du kommer over og slepe dem til et sted hvor det er mørkt. Joda, noen ganger har du ikke lov til å drepe folk, og da handler det om å snike seg fra skygge til skygge til skygge til skygge.
Du sier også at MGS3 har en teit og forutsigbar historie, vel, deg om det, men den er uansett evig mye bedre enn hva Tom Clancy noen gang vil komme opp med. Og forutsigbar er den ikke. Ikke at det ville gjordt noe, da fokusen ligger på karakterutvikling og og ditt forhold til disse heller enn plot-twister ved hvert bidige hjørne. Og ikke kom med at det ikke er lagt noen stor fokus på den i SC, du trakk den inn som motargument.
Noe sier meg foresten at du spilte MGS3 på en veldig lav vanskelighetsgrad, med tanke på at man ifølge deg tåler mye. Man må altså ikke tenke seg om før man gjør ting, da man bare kan skyte seg ut av sittuasjonen? Vel, der har du enda et pluss med MGS, da dette er tilfellet om det er det som passer deg. Med tanke på at det er, skal vi se, hele seks forskjellige vanskelighetsgrader i MGS3 (samtlige med større innvirkning enn de i SC) så har du et spill som er tilpasset for en hver. VIL du ha muligheten til å redde deg ut av alle sittuasjoner kan du det, er du perfeksjonist har du muligheter til å la spillet straffe deg deretter.
Meh, hadde egentlig mer å komme med, men orker ikke da jeg er trøtt nå. Kom med resten av grunnene dine, du, så kanskje vi endelig får en (sånn passe) sakelig krangel her
Edit: Dette er rettet mot Sulky, selvsagt
I Splinter Cell handler alt om å stealth-kille alle du kommer over og slepe dem til et sted hvor det er mørkt. Joda, noen ganger har du ikke lov til å drepe folk, og da handler det om å snike seg fra skygge til skygge til skygge til skygge.
Du sier også at MGS3 har en teit og forutsigbar historie, vel, deg om det, men den er uansett evig mye bedre enn hva Tom Clancy noen gang vil komme opp med. Og forutsigbar er den ikke. Ikke at det ville gjordt noe, da fokusen ligger på karakterutvikling og og ditt forhold til disse heller enn plot-twister ved hvert bidige hjørne. Og ikke kom med at det ikke er lagt noen stor fokus på den i SC, du trakk den inn som motargument.
Noe sier meg foresten at du spilte MGS3 på en veldig lav vanskelighetsgrad, med tanke på at man ifølge deg tåler mye. Man må altså ikke tenke seg om før man gjør ting, da man bare kan skyte seg ut av sittuasjonen? Vel, der har du enda et pluss med MGS, da dette er tilfellet om det er det som passer deg. Med tanke på at det er, skal vi se, hele seks forskjellige vanskelighetsgrader i MGS3 (samtlige med større innvirkning enn de i SC) så har du et spill som er tilpasset for en hver. VIL du ha muligheten til å redde deg ut av alle sittuasjoner kan du det, er du perfeksjonist har du muligheter til å la spillet straffe deg deretter.
Meh, hadde egentlig mer å komme med, men orker ikke da jeg er trøtt nå. Kom med resten av grunnene dine, du, så kanskje vi endelig får en (sånn passe) sakelig krangel her
Edit: Dette er rettet mot Sulky, selvsagt
historien til MGS3 er ikke forutsigbar, heller at den er for tåpelig i sikk-sakk historien sin
Det er for mye med historien som er urealistisk og direkte tåpelig. for noen som har litt kunnskap om historie sitter man der og rister på hodet av hvor tåpelig handlingen er. eller latterligheter som hva som skjer med Ocelot OSV. Karakterene er også mer som tegneseriefigurer der de kontrolerer bier, har fotosyntese i kroppen eller leder strøm. DET er tåpelig, og gir bare en følelse av at man spiller et spill, og ikke lever som en agent. Det at hvert rom er som et sjakkspill stemte bra for mgs1 men I snake eater er ikke dette tilfellet. Og det at du KAN gjøre varierte ting som å ta på deg en krokodillehatt eller skyte ned biereder er bare små variasjoner som er artig å se første gangen, som en interaktiv film, men det er fortsatt lettere/å foretrekke å bare skyte ned eller kvele fiendene. Eller hva med det ulogiske at snake plutselig har på seg en anne camo etter 3 sekunder i en meny? for mye meny jaging i MGS generelt. Du kan runde det på 5timer hvis du skipper alt av sekvenser og codec samtaler. Sir noe om spillet når jeg brukte 25 timer når jeg fikk med meg alt? Og ja, noen av samtalene på codec er litt artig, men hvis noe gjør det bare handlingen mer om til bruddstykker og fjerner noe av den oppbygde spenninga, mens Sam Fisher har noen artige forhørssamtaler med de han
tar kvelertak på uten at det fjerner spenninga eller føles upassende i sammenhengen. Og hvis man skal kritisere CT for å være urealistisk, er det enda flere ting man kunne si om MGS. Det med å skyte i lyspærene synes ikke jeg er ille, da hvis ei lyspære sprenges kan dette være naturlig, siden lyspærer sprenges mekvert, mens det er ingen grunn til å tro at det er noe naturlig som skjer når en vegg sier *ping* og du ser ei kule begravd i veggen! (vaktene I CT sier også noenganger "lightbulbs break all the time, nothing unusual" etter at de har sjekket etter.
[/tirade]
Det er for mye med historien som er urealistisk og direkte tåpelig. for noen som har litt kunnskap om historie sitter man der og rister på hodet av hvor tåpelig handlingen er. eller latterligheter som hva som skjer med Ocelot OSV. Karakterene er også mer som tegneseriefigurer der de kontrolerer bier, har fotosyntese i kroppen eller leder strøm. DET er tåpelig, og gir bare en følelse av at man spiller et spill, og ikke lever som en agent. Det at hvert rom er som et sjakkspill stemte bra for mgs1 men I snake eater er ikke dette tilfellet. Og det at du KAN gjøre varierte ting som å ta på deg en krokodillehatt eller skyte ned biereder er bare små variasjoner som er artig å se første gangen, som en interaktiv film, men det er fortsatt lettere/å foretrekke å bare skyte ned eller kvele fiendene. Eller hva med det ulogiske at snake plutselig har på seg en anne camo etter 3 sekunder i en meny? for mye meny jaging i MGS generelt. Du kan runde det på 5timer hvis du skipper alt av sekvenser og codec samtaler. Sir noe om spillet når jeg brukte 25 timer når jeg fikk med meg alt? Og ja, noen av samtalene på codec er litt artig, men hvis noe gjør det bare handlingen mer om til bruddstykker og fjerner noe av den oppbygde spenninga, mens Sam Fisher har noen artige forhørssamtaler med de han
tar kvelertak på uten at det fjerner spenninga eller føles upassende i sammenhengen. Og hvis man skal kritisere CT for å være urealistisk, er det enda flere ting man kunne si om MGS. Det med å skyte i lyspærene synes ikke jeg er ille, da hvis ei lyspære sprenges kan dette være naturlig, siden lyspærer sprenges mekvert, mens det er ingen grunn til å tro at det er noe naturlig som skjer når en vegg sier *ping* og du ser ei kule begravd i veggen! (vaktene I CT sier også noenganger "lightbulbs break all the time, nothing unusual" etter at de har sjekket etter.
[/tirade]
Metal Gear Solid har aldri vært annet enn science fiction, så å klage på at serien har tegneserie-profil og at alt ikke er 100% som i det virkelige liv er helt på trynet. Det er nettopp dette som gjør Metal Gear Solid til seg selv. Splinter Cell satser på politisk ikke-engasjerende dramatikk, og hvis det er å foretrekke så for all del. Du anklager også spillet for å kunne spilles gjennom på 5 timer, men det, vil jeg tro, er om du gjør alt etter boka og aldri feiler en eneste gang. Det er vel få spill som tar særlig lang tid om du ikke møter noe motstand. Jeg vet om flere ganger hvor jeg istedenfor å bruke tiden på å utforske og leke meg i brettene i Splinter Cell løp tvers gjennom greiene, og fullførte brettet på en brøkdel av tiden. Da kan jeg kanskje si at disse brettene tok 10 minutter å fullføre? Siden det tross alt handler om å komme så fort i mål som mulig? Jeg stiller meg også spørrende til hvordan du kan sammenligne en førstegangsopplevelse med hvor lang tid spillet tar å fullføre. Fra 25 til 5 timer er GANSKE mye, og det er liten tvil om at det ikke er 20 timer med filmsekvens og codec samtaler det er snakk om her. Når du sier det på den måten så påstår du at spillet kun har 5 timer gameplay, men det er veldig missvisende, for jeg antar at også du gjorde feil, døde, lekte deg litt, utforsket litt mer den første gangen, og det er akkurat DET som trakk timer fra deg. Ikke videosekvenser og codec samtaler.
Når det gjelder lyspærer som sprenger, så er det vel ingen tvil om at man i slike situasjoner undersøker nærmere enn å bare si "lightbulbs break all the time". I sær når liksom du er i et rom hvor du har 4 lamper og alle sprenger en etter en. Ja klart, så smarte de er. Antar at det bare er tilfeldigheter når du kanskje er en terrorist som etter all sannsynlighet har som jobb å sørge for at ingen slipper ut eller inn en bygning eller et område. Hadde jeg vært terroristleder, ville jeg i hvertfall IKKE ansatt vaktene i Splinter Cell.
Jo forresten, jeg er enig i at kulehull i en murvegg er en smule mistenkelig, men hvis de ikke så deg før så skulle de heller ikke gjort det nå. At de skjønner at det er noe som ikke stemmer her er greit, men du sitter i et hjørne, beksvart og INGEN sjanser for å bli sett. Men skyt et kulehull i en vegg så vil folk selvsagt se etter deg, kanskje fra retningen kula KANSKJE kom fra. Smarte vakter ville brukt lommelykter til å lyse opp diverse mørke områder, men neida. Her er de faktisk så smarte at de skyter mot deg med 100% treffsikkerhet HVER GANG, og dette skjer på en brøkdel av et sekund etter at kula har truffet veggen. Kanskje litt VEL flinke til å være realistisk?
Når det gjelder lyspærer som sprenger, så er det vel ingen tvil om at man i slike situasjoner undersøker nærmere enn å bare si "lightbulbs break all the time". I sær når liksom du er i et rom hvor du har 4 lamper og alle sprenger en etter en. Ja klart, så smarte de er. Antar at det bare er tilfeldigheter når du kanskje er en terrorist som etter all sannsynlighet har som jobb å sørge for at ingen slipper ut eller inn en bygning eller et område. Hadde jeg vært terroristleder, ville jeg i hvertfall IKKE ansatt vaktene i Splinter Cell.
Jo forresten, jeg er enig i at kulehull i en murvegg er en smule mistenkelig, men hvis de ikke så deg før så skulle de heller ikke gjort det nå. At de skjønner at det er noe som ikke stemmer her er greit, men du sitter i et hjørne, beksvart og INGEN sjanser for å bli sett. Men skyt et kulehull i en vegg så vil folk selvsagt se etter deg, kanskje fra retningen kula KANSKJE kom fra. Smarte vakter ville brukt lommelykter til å lyse opp diverse mørke områder, men neida. Her er de faktisk så smarte at de skyter mot deg med 100% treffsikkerhet HVER GANG, og dette skjer på en brøkdel av et sekund etter at kula har truffet veggen. Kanskje litt VEL flinke til å være realistisk?
Metal Gear er japansk mens Splinter Cell er amerikansk. Dette merkes veldig, veldig godt på story og utførelse. Jeg foretrekker MGS, har aldri likt SC og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det heller. Storyen i MGS er vel muligens tåpelig til tider (slutten av mgs2 spesielt), men den er ihvertfall ikke en kjedelig og standard Tom Clancy historie som man har hørt et uttal ganger før.
Realisme er forøvrig overvurdet, og slettes ikke nødvendig i denne typen spill.
Realisme er forøvrig overvurdet, og slettes ikke nødvendig i denne typen spill.
D
Om historien i MGS3 var forutsigbar husker jeg ikke engang. Jeg synes historien var tåpelig, karakterene var uoriginale og stygge og voice actinga var til tider på nivå med Resident Evil. Dialogene var gjerne proppfulle av kvalme klisjeer og... Nei, enda så mye som jeg elsker storyen i MGS2 så ble dette altfor kjipt til å gidde å følge med på. Ikke at man egentlig trengte å følge veldig godt med for å sette sammen bitene.
Historien i Splinter Cell er kanskje tørr og kjedelig, men den er i det minste ikke en vital (eller påtrengende) del av opplevelsen.
Historien i Splinter Cell er kanskje tørr og kjedelig, men den er i det minste ikke en vital (eller påtrengende) del av opplevelsen.