Jeg har endelig fått prøve ut DOOM brettspillet!
Guttungen ga spillet en ganske klar dom

Han overtalte meg til en prøverunde på dagtid selv om jeg ikke trodde at det var mulig for han å sitte stille så lenge, men med noen monstre å gå kamp mot så ble han meget fokusert og engasjert. Vi samarbeidet som soldater mens jeg også kontrollerte monstrene, og ved å forenkle spillet litt kom vi igjennom på to timer. Men over til kveldens økt:
Jeg, kona, Buggz og Stian som noen av dere har hilst på, prøvde oss på det første av totalt fem scenarioer som følger med spillet på lørdagskvelden.
Spillet er kjent for å sterkt favorisere monsterspilleren så jeg gjorde litt forarbeid og lastet ned og sleevet kortstokken til expansionsettet for å balansere ting litt bedre.
Vi spilte også med noen husregler. Pistolen fikk uendelig ammunisjon, monsterspilleren trakk bare to kort i runden istedet for tre, og marinespillerne fikk utdelt tre egenskapskort hvorpå de fikk beholde to, istedet for å bare få to tilfeldige.
Spillets gang er i bunn ganske enkel. Hver av soldatene tar turen sin, og har valg mellom å sprinte 8 steg, gå 4 steg og avfyre 1 skudd, skyte 2 skudd, eller gå 4 steg og legge på en ordre til bruk senere( counterattack, dodge, aim).
Monsterspilleren derimot har en kortstokk full av dritt for soldatene som kan gi de panikk, få våpnene deres til å klikke, eller bringe flere monstre i spill.
Monsterspilleren vinner ved å fragge x antal. soldater basert på hvilket scenario/vanskelighetsgrad man spiller.
Det er også noe narrativ som leses opp etterhvert som nye områder låses opp, og noen story events som utfolder seg når visse kriterier oppnås.
Over så har soldatene kommet seg et stykke ut i brettet og fått tak i det røde nøkkelkortet som kreves for å komme seg ut av brettet.
Her er en close-up av hva som foregikk. Kona hang litt etter så jeg løp på henne med en imp for å holde spillerne spredt mens en pinky gomlet på Stian. Thomas har kommet seg inn i rommet og fått tak i nøkkelkortet samtidig som han ryddet vei med motorsagen, som han forøvrig fikk en latterlig kill-count med.
Etter å ha ryddet unna alt utenom en imp bestemte soldatene seg for å åpne døren til neste område for så å smelle igjen nevnte dør etter ca to sekunder etter å ha sett hva som ventet på andre siden. Soldatene la en slagplan og kjempet tappert videre.
Her endte dessverre ferden til soldatene med utgangen såvidt i sikte bak noen kolosser av noen fiender.
Her er hvordan brettet så ut ved enden av spillet. Det var bare et rom igjen som forble uutforsket, men jeg har en følelse på at soldatene kommer til å finne ut hva som skjuler seg der neste gang når de er mer forberedt.
Alt i alt synes jeg det var et knallbra spill og vel verdt malejobben jeg puttet i miniatyrene. Vi spilte i ca fem timer, inkludert regelforklaringer, men mye diskusjon rundt taktikker og latter når ting gikk til helvete så gikk de timene unna temmelig raskt, og jeg tror vi vil korte ned tiden til to-tre timer neste gang. Da kan jeg sette opp selve kartet på forhånd også.
Nå sitter jeg på hotellrommet og funderer på hvordan jeg skal male de siste figurene (cyberdemons) som dukker opp på et senere tidspunkt i spillet.