Die Hard With A... Revengeance?
- Trådstarter Erketor
- Startdato
Fikk startet i dag, og jeg bare holy kladeis for et intenst spill. Jeg hadde lyst til å sende kontrolleren gjennom skjermen når jeg døde for 6 gang han der blade Wolf. Makan til møkkabikkje a har jeg ikke vært borti før. Det er deilig å hogge av Kroppsdeler osv, og musikken er kul, og grafikken er digg. Så det er ikke mye å klage på her merker jeg. Fett å hoppe mellom flyvende raketter og drepe metal gears med katana. Gleder meg til å spille mer.
Nå har ikke jeg kommet fryktelig godt igang med DMC (første bossen, sitter med det nå og dagen når jeg ikke ser på GameGrumps eller spiller Borderlands2 med Hagestol), og selvom det estetiske ser bra ut og kampsystemet er fett og sånne ting, så er det et eller annet med MGR som treffer meg bedre
Føler også at Yeti kom med en litt mer kjøttfull kommentar angående spillene enn bare "jeg liker MGR" så føler at bitterheten din over folk som ikke utbroderer meninger i diskusjoner blei retta mot feil person
Føler også at Yeti kom med en litt mer kjøttfull kommentar angående spillene enn bare "jeg liker MGR" så føler at bitterheten din over folk som ikke utbroderer meninger i diskusjoner blei retta mot feil person
Jeg har spilt gjennom begge to fra før av. Det er ikke så mye å lure på hvilket spill som har de feteste omgivelsene (DmC), akkurat som det ikke er så mye å lure på hvilket spill som har det beste kampsystemet (Rising). Jeg satte stor pris på den visuelle designen i DmC, men kampsystemet i Rising gir mye mer; jeg anbefaler at folk spiller begge. Så sånn er nok det.
Edit: Demonstrer gjerne hvor jeg skrev "men der tar du feil" til deg, forøvrig. Jeg var ikke enig i det du skrev, men det må da være lov.
Edit: Demonstrer gjerne hvor jeg skrev "men der tar du feil" til deg, forøvrig. Jeg var ikke enig i det du skrev, men det må da være lov.
Jada, jada, jada, Shinra85. Derav edit'en. Jeg koste meg med bosskampene og OTT-scenene i Metal Gear Rising, også fordi det har noget av den Metal Gear-følelsens hva gjelder slapstick osv. Men ble rimelig lei av å drepe minions i det småtraurige banedesignet i andre halvdel av spillet. Kjipe og trange kontorlandskap? Kjedelig kloakk? Grå og uspennende militærbase? Ugh.
Men det er i alle fall langt fra konstruktivt å ha denne samtalen (med meg) før man har fullført begge spillene. Førsteinntrykk er definitivt i MGR sin favør. Men desto mer jeg spilte DmC, desto mer glad ble jeg i spillet. Og det gav et såpass godt helhetsinntrykk at det havna på min topp 10-liste ifjor. MGR nådde ikke opp. Faktisk var det ikke i nærheten en gang.
*Edit: Yeti! Helt uenig hva angår kampsystemet. Rising har én måte å slå fiendene på (blokkér-saktefilm-slice'and'dice), som gjentas ad nauseum. Mens i DmC måtte man tilpasse våpen og taktikk til hver individuelle fiendetype, gjerne mens man var mitt inni en kombo. Var det forøvrig noe kombosystem å snakke om i Rising? I så fall har jeg glemt det av. Selektiv hukommelse, and all that jazz.
*Edit 2: Det var du som henviste til manglende fruktbarhet i diskusjonen, like etter at du brukte like lite tid på å argumentere hvorfor bosskampene var søplete. Jeg trakk en analogi til samtaler hvor smak blir en rett/feil-greie, og sa ikke at den påviselige (i hvert fall ikke eksplisitt) var tilstedet her.
Men det er i alle fall langt fra konstruktivt å ha denne samtalen (med meg) før man har fullført begge spillene. Førsteinntrykk er definitivt i MGR sin favør. Men desto mer jeg spilte DmC, desto mer glad ble jeg i spillet. Og det gav et såpass godt helhetsinntrykk at det havna på min topp 10-liste ifjor. MGR nådde ikke opp. Faktisk var det ikke i nærheten en gang.
*Edit: Yeti! Helt uenig hva angår kampsystemet. Rising har én måte å slå fiendene på (blokkér-saktefilm-slice'and'dice), som gjentas ad nauseum. Mens i DmC måtte man tilpasse våpen og taktikk til hver individuelle fiendetype, gjerne mens man var mitt inni en kombo. Var det forøvrig noe kombosystem å snakke om i Rising? I så fall har jeg glemt det av. Selektiv hukommelse, and all that jazz.
*Edit 2: Det var du som henviste til manglende fruktbarhet i diskusjonen, like etter at du brukte like lite tid på å argumentere hvorfor bosskampene var søplete. Jeg trakk en analogi til samtaler hvor smak blir en rett/feil-greie, og sa ikke at den påviselige (i hvert fall ikke eksplisitt) var tilstedet her.