Ettersom jeg er den nissen som sitter på preview-build av spillet, får jeg chippe inn mine to cents.
Først: Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene som påstår gåtene er meningsløse og at dialogene er altfor lange og dølle. Gåtene og oppgavene har - i det minste så langt - vært temmelig åpne, med andre ord er det flere måter å løse visse situasjoner på, med forskjellig utfall. Samtlige krever logisk tenking; det er langt unna "bruk palmen med skurtreskeren for å avfyre esellaseren"-territorium, for eksempel.
Dialogene har en tendens til å trekke ut, men så får jeg påpeke det samme som alle omtalene hittil har gjort: historien er fantastisk. Dialogene beriker den historien voldsomt, og gjør at du bryr deg mer om karakterene. Det at jeg i det hele tatt
aksepterer den første hovedpersonen du styrer i spillet - som er ei søtten år gammel jente hvis interesser er gutter, trening, fester og mobilen sin - er slik sett et jævla mirakel, ettersom min toleranse for sånne ting er farlig nære null.
Og til dere som sier at April Ryan ikke spiller noen stor rolle i Drømmefall... dere tar feil.
Men slåssesystemet er skrot. Det er bare å konstatere.
