Da var Gamer.no ut med sin liste:
http://www.gamer.no/artikler/feature-spillene-fra-2005-til-2013/154090
Bioshock
League of Legends
Gears of War
Wii Sports
Portal
Journey
Assassin's Creed
Uncharted
Super Mario Galaxy
Mass Effect
Braid
Angry Birds
LittleBigPlanet
Skyrim
CoD4: Modern Warfare
Minecraft
Uenig i Uncharted, Skyrim, og Mass Effect men ellers kan man vel argumentere greit for resten.
Uncharted var ganske nøyaktig 50/50-splitt mellom Gears of War og Tomb Raider, med kjipere skyting enn GeoW og veldig mye kjipere plattforming enn TR. Uncharted 2 kan man vel med mer hell kalle "viktig", siden det drev drømmen om spillhollywood mer enn noe annet spill denne generasjonen, men det er ikke nevnt. Skyrim på sin side kaller vel ikke Gamer egentlig "viktig" i teksten, de sier bare at det var mange som likte det veldig godt. Og det er jo sant.
Men ja, Mass Effect. Viktig? Hvorfor?
Jeg har masse kjærlighet å gi til Mass Effect, men av helt andre grunner enn de som blir nevnt. Dialogene i spillet er ofte oppstyltet og veldig drevet av behovet for eksposisjon, for eksempel. Gamer sier: "dialogene [er] fortsatt blant det aller beste vi har sett i mediet". De skriver også "det [er] umulig å komme bort fra det mangfoldige, velskrevne spilluniverset, fylt til randen av spennende kulturer og planeter." Nå spiller jeg faktisk Mass Effect (fortsatt) om dagen, og selv om det er mye veldesignede utenomjordiske raser, kan jeg ikke akkurat si at spillet byr på mange "spennende" kulturer og planeter. Det er masse planeter, men de er alle øde og kulturløse. Og å prise spillet for de moralske dilemmaene grenser til det komiske.
Jeg elsker Mass Effect til tross for hvor klønete det er på de fleste områder, ikke på grunn av dem. Jeg elsker den røffe følelsen av å utforske ødemarken, av å samle mineraler, av å skravere boksene på spillets lange liste med gjøremål. Jeg liker spillsystemene og absurditeten, jeg elsker scifi-musikken, stemningen, produksjonsdesignen (settene, rasene, skipene, bakgrunnene, fargebruken), og jeg har mye glede av hvor corny dialogene sitter ("Hei! Min personlighet er å representere denne filosofiske ideen!") og alle de pussige forsøkene på å lage "relevant" videospill – dilemmaene i spillet
er underholdende, men det er fordi de er så klønete og corny, og fordi de gir deg valg (mao. rom til å utforske spillets utfallsgraf), ikke fordi de føles viktige eller troverdige.
Dessuten liker jeg fantasi-elementet Mass Effect forsøker å legge opp til, måten det insisterer på å la enkelte ting eksistere kun i mitt hode, og ikke på skjermen. Det er arvemateriale her fra de gamle tekst-RPG-ene, i den grad at Mass Effect fyller inn med tekst alle hendelsene Bioware ikke hadde råd til eller ønsket å visualisere. Type "Dette kan vi ikke vise deg med animasjon, men basically har du nå lært at slik-og-slik, og forresten er sivilsasjonen <sumtn> nå utryddet og oppdraget ditt her er over." Det minner meg om Fighting Fantasy og D&D, og det får meg til å føle meg litt som om jeg er tilbake på gutterommet rundt 1992, da vi laget våre egne teksteventyr i GW-BASIC.
Men å prise det for moralske valg og dialoger? Atte hæ?