fett hesten´s mulekalender

[Yetipants]

Knegg, knegg, knegg! Tenkte jeg også skulle mekke en julekalender. I form av de beste spillene jeg har spilt i år. Sånn at du kan spille dem du også, hvis du har lyst. Siden de er bra.

Hvis det er interesse, kan det muligens hende det blir en liten konkurranse også, hvor vinneren får noe fint. Dvs. mest sannsynlig noe på Steam.

Når det er sagt, så har jo dette så klart ligget på bakbrenneren i ei uke allerede (bissi), så vi får sette i gang før våren kommer.

1. desember: Pac-Man 256!

Jaggu, det første mobilspillet på lista, og det kommer mange flere! Nei, det gjør det ikke. Uansett! Jeg lurte på om jeg skulle ta med Alphabear eller Pac-Man 256 i denne luka, men valgte dette til tross for at jeg nok har spilt Alphabear mest av de to. Fordi? Fordi dette er nok en herlig vri på noe av det mest ikoniske vi har innen spillkulturen, en supersmart og likevel bokstavtro tolkning av en udødelig klassiker. Laget av Hipster Whale, som også mekka Crossy Road.
Android/iOS, gratis

 

[Yetipants]

2. desember: Pokémon Picross! (utgitt 3. desember, tygg litt på den, nesten som om vi reiser i tid her!)

Det er Pokémon, og Picross, liksom. Du skjønner greia. Nei, kanskje ikke, for selv om det så klart går ut på å fange Pokémon ved å løse pikkete krosser så har utviklerne (lukter veldig de samme som har mekka Picross E-serien) hekla sammen mekanikker fra de to seriene på en nydelig måte som bare innimellom gnurrer litt pga. IAP-er. 240 spenn lar deg slippe unna dem, riktignok, og det er ålreit å kunne si at spillet kan rettferdiggjøre den kostnaden på egen hånd. Alle dyra har egne stats og egenskaper som gjør dem tilpasset forskjellige pusler, og hver av puslene igjen har egne oppdrag du må fullføre for å få full pott, noe som igjen krever at du tilpasser taktikken og dyra dine hele tida. En kjærkommen variant på Picross og nok en innertier til 3DS.
3DS, gratis

 

[Yetipants]

3. desember: Grim Fandango: Remastered!

Ah, en herlig nostalgitripp tilbake til seint nittitall da det var lov å gi ut spill som var komplett koko bananas når det gjaldt både græffiks, setting og kontrollsystem. Det er ikke alt i Grim Fandango som har holdt seg like bra, men nytt kontrollsystem hjelper på. Det, pluss at det endelig går an å kose seg med dette uforlignelige spillet igjen (var vanskelig å få tak i før). Fås til de fleste plattformer også, nice.

 

[Yetipants]

4. desember: Life is Strange!

Ikke ferdig med dette ennå, eller en gang kommet spesielt langt, men dette er et sånt pek-og-klikk-spill som føles henta rett ut av nittitallet på den gode måten. Det gir meg samme godfølelsen som Den lengste reisen, for å si det sånn. Å spille som ei tenåringsjente er fremmed nok for meg, og siden gimmicken i spillet er at hun kan reise i tid så er dette nært nok sci-fi til at jeg blir interessert. Så var det å få spilt det ferdig, da.

 

[Yetipants]

5. desember: Grow Home!

Dette er et lite spill hvor du styrer en liten robot på en fremmed planet, og jobben din er å dyrke en diger slyngplante sånn at du kan klatre opp i himmelen og samle alle krystallene før du returnerer til mammaen din. Hvis du ikke har plass til dette i livet ditt, så bør du justere noen prioriteringer.

 

[Yetipants]

6. desember: Splatoon!

Du er en unge nå og en blekksprut nå, iallfall hvis du spiller Splatoon. Og det bør du jo, for det er lett det kuleste online-skytespillet som er kommet ut på år og dag (sammen med Titanfall da!). Selvfølgelig er det en helt unik vri på konseptet når Nintendo mekker hardcore-skytespill, og greia med at du må male brettet både for å erobre territorium og kunne manøvrere rundt er en genistrek. Pluss at det ser top nice ut.
WiiU

 

[Yetipants]

7. desember: Monster Hunter 4 Ultimate!

Nok et spill jeg skulle ønske jeg hadde tid til å sperge ordentlig over, istedenfor å bare komme på det med noen måneders mellomrom og nispille i noen dager til jeg finner noe nytt. Dette er så kolossalt og detaljert at det er utrolig at det kan kjøre på en 3DS, men det gjør det altså. Et helt unikt (som i, serien har ingen direkte konkurrenter (ok Gods Eater eller hva det heter, men det er litt rass etter hva jeg hører)), taktisk action-RPG hvor du virkelig må fokusere på forberedelser, planlegging og research for å lykkes. Ikke helt Dark Souls på 3DS, men DS og MH er definitivt på hils.
3DS

 

[Yetipants]

8. desember: The Legend of Zelda: Majora's Mask 3D!

Skulle tatt seg ut hvis dette ikke var på lista. Favoritt-Zelda-spillet mitt, i ny utgave med forenklede mekanikker (kanskje litt for enkle i noen tilfeller), forbedrede bosskamper, fetere græffiks og akkurat like creepy stemning som før. Majora's Mask har genuint en av de beste historiene i spillmediet; eller, rettere sagt, de mange historiene kombinert utgjør en unik helhet. Jeg driter i hva cop-out-slutten i spillet måtte mene; hele poenget med Majora's Mask er at uansett hva du gjør, uansett hvor mange ganger du har reddet noen, vært den helten folket og det kategoriske imperativ krever, uansett... så kan du ikke redde alle. Selv om du kan skru tida tilbake. Til og med en guddommelig kraft er ikke nok til å berge alle sjelene i Termina. Når et spill får deg til å innse at alt du elsker og tar for gitt en gang vil være ugjenkallelig tapt, da snakker du klassikermateriale, da.
3DS

 

[Yetipants]

9. desember: Hotline Miami 2: Wrong Number!

Dette er vel kanskje tida for å presisere at, med unntak av de øverste fire-fem spillene, er ikke denne lista rangert i noen særlig grad. Litt, så. Men ikke "dette på 9. desember er bedre enn det på 8. desember". Og apropos da!

Hotline Miami 2 var det nærmeste jeg hadde en sikker indie-vinner i år, eneren var så sykt stilsikker og tilfredsstillende at selv mer av det samme måtte jo være en klassikeroppskrift. Ikke sant? (Spørsmål: Hvor ofte, etter en sånn intro, forventer leseren noe annet enn et "men nei" i neste avsnitt?)

Men nei! (OVERRASKELSE.) Dette er på lista fordi det er interessant, og begår kardinalsynden å være bare en bra oppfølger til et fantastisk spill (se også: Dark Souls 2 [Citation needed]). Hovedproblemet med Hotline Miami 2 er at det er altfor sinnssykt vanskelig, som i at det veldig ofte er bare en bestemt måte å takle en utfordring på, som igjen bestemmer at du bare har en måte å takle neste utfordring på, osv. Dette føles som tidlig Hitman, hvor inntrykket var at istedenfor en semi-åpen verden å utfolde deg i, fikk du en pusleeske hvor du måtte indusere deg fram til hvordan designeren hadde ment at du skulle spille. Et annet problem er at den noe brustne, men interessante historien i eneren er blitt til ei smørje av ei suppe i toeren hvor det er ørten plottråder og figurer å følge med på, og ingenting er i nærheten av å være like interessant som i eneren.

Men det lar deg spille som to figurer samtidig (bror og søster, har jeg antatt) utkledd som ender, hvor den ene har børse og den andre motorsag. Det lar deg rulle under kuler før du knæser trynet til han som trodde han nettopp skjøt deg. Det lar deg ta ned to bevæpnede vakter med bare nevene, bruke børsa fra den ene vakta til å skyte en tjukkas nanosekundet før han legger armene rundt halsen din og insta-dreper deg, snu 180 grader og ta to nye vakter, plukke opp ei hagle og gølve to nye tjukkaser, og så gå ned en etasje hvor du må manøvrere perfekt gjennom to parallelle korridorer med tilstøtende rom og etter hvert kommer såpass i sonen at du føler hvor du må skyte for å treffe. Det er verdt ganske mye, det også.

 

[Yetipants]

10. desember: Super Mario Maker!

Jess. Progejma dette så mye at jeg brant meg ut på det da det kom, men kjente trangen til å spille det igjen dukka opp da jeg skulle mekke dette bildet akkurat.

Uansett da, hvordan kan jeg utelate Super Mario Maker, spillet som endelig oppfylte drømmen fra da jeg gikk på barneskolen? Mange kristendomstimer gikk med på å skrible ned sirlige Super Mario- (og Mega Man-, og etter hvert Zelda-)brett på stjålne A3-ark.

Det eneste jeg virkelig irriterer meg litt over, er at det ikke følger med noen form for forhåndsmekka enspillerdel på plata; du er prisgitt Internett for å få noe som minner om det, gjennom ymse utfordringer. Det er en uelegant løsning fordi du uavlatelig får så mye dritt å spille gjennom. Det mest åpenbare jeg kan tenke meg, er at man kunne ha lastet opp verdener. Hvis Nintendo hadde vært ekstra sjenerøse, ville man fått lov til å tegne egne verdenskart også. Det er den ene ingrediensen Super Mario Maker ikke kan gi deg, en følelse av sammenheng. Alle Mario-brett utgitt før dette spillet har inngått i en større sammenheng, men det finnes ikke i Maker.

Uansett da: At man får lov til å dicke rundt med Super Mario-formelen som man vil, og lage nærmest hva man måtte ønske og slenge det ut på nett, det er jaggu noe jeg ikke hadde forventa fra Nintendo for en stund siden. Vi får håpe dette bare er starten på noe større, en bølge av spill og apper som lar spillere ta del i Nintendos spillserier i enda større grad enn før.

 

[Buggz]

Det følger med brett på skiva, det er alle eksempelbrettene for hver feature.

 

[Yetipants]

Jeg veit, det var ikke det jeg klagde over.

 

[Yetipants]

11. desember: Xenoblade Chronicles 3D + Xenoblade Chronicles X!

Dis (nigga) claimer: Jeg har fortsatt bare spilt Xenoblade Chronicles X i sånn cirka ett kvarter. Og jeg er vel egentlig ikke spesielt langt i Xenoblade Chronicles 3D heller. Men veit du hva, jeg bryr meg ikke. Kampsystemet er kanskje bittelitt for over-elaborate og gir deg egentlig ikke så mye å bryne deg på før et godt stykke uti, og historien er, som vanlig, en fet setting sakte dratt ned i myra av et manus skrevet av ufaglærte, men Xenoblade gjør så mye riktig. For det første stjæler det fra Final Fantasy XII, noe alle JRPG-er burde gjøre. For det andre lar det deg stille klokka når du vil (for å fullføre quests som krever en viss tid på døgnet), og teleportere mellom landemerker (nesten) når du vil. Og, sjokkerende nok, det viser at programmererne faktisk kan yrket sitt når det ikke er lastetider hvis du teleporterer mellom landemerker i samme område. Det eneste de burde endra var å legge til en faens quest marker. Å sose rundt og leite etter questgivers blir gammalt etter cirka fem sekunder.

Men! Det jeg liker best så langt, er vel egentlig ideen om kampsystemet; altså, ikke sånn det faktisk har vært å spille hittil, men hvordan det kunne ha vært. Mange av angrepene dine er avhengige av plassering, sånn at du må stå bak eller mot siden av en fiende for at de skal ha full uttelling. Jeg ser for meg at man kunne ha styrt flere figurer samtidig og ikke vært så bundet av cooldowns, slik at man kunne ha synkronisert Break/Topple osv.Det kunne ha vært mer basert på timing, egentlig.

Men mest av alt er Xenoblade behagelig. Bekvemmelighetene i mekanikkene gjør at du ikke kjeder deg når du skal grinde eller queste, og - iallfall i Chronicles 3D - byr det britisk-engelske stemmeskuespillet på et kjærkomment avbrekk fra gung-ho-æmmrikanerne i sånn cirka samtlige andre spill. Selv om nivået på skuespillet innimellom er litt så som så.

Det, pluss at hovedpersonen (som jeg liker å late som om ikke faktisk heter "Shulk") har en faens lightsaber som hovedvåpen. Det er ganske kult.

 

[Yetipants]

Så lang tid gikk det før jeg kom på utur, jaja. Sterkere tilbake i morra (dvs. om en halvtime).

12. desember: Snakebird!

Dette spillet kjøpte jeg i går. Jeg kom PLUTSELIG på at det eksisterte og at jeg hadde lovet meg å sjekke det ut nærmere, og... vel. Det er en vri på spillene til Qrostar; Jelly no Puzzle, Hanano Puzzle osv. Det er spill hvor målet er helt banalt - kom deg til utgangen etter å ha spist all frukten i Snakebirds tilfelle - reglene er enkle - piltaster for å flytte hodet i den retningen, ps gravitasjon er en greie som eksisterer - og likevel er det både helt kriminalistisk vanskelig og umulig å legge ned uten å gi det ett forsøk til.

Snakebird har kuppa så mye fra Jelly no Puzzle at det nesten er snakk om en remiks, men det føles likevel freskt og freidig. Det at slangefuglene bare kan bevege knollen og at det nødvendigvis er med nebbet man må spise frukt, gir helt nye perspektiver på puslene og enorm variasjon. Typisk for denne typen spill er at du fikler med noe i lange tider, og slår fast at det er umulig, og så BÆM ser du noe nytt og da sitter det og du føler deg dritsmart. Anbefales selv til folk som ikke liker puslere.

!!!BONUS ROUND!!!
Jeg hadde EGENTLIG et helt annet spill på denne plassen (kjøpte i går, som nevnt) men bestemte meg egentlig før jeg kjøpte Snakebird for at det måtte ut rett og slett fordi det ikke er ferdig ennå. Hvis noen klarer å gjette hvilket spill det er, basert på dette skjermbildeutsnittet, daaa... blir det premie vettu! Svar i tråden hvis du har et forslag. Frist: Innen fredag 18.12. Siden jeg sikkert er blakk etter det.

Spoiler

 

[Yetipants]

13. desember: Fullblox!

Nok en pusler?! Ja, faktisk. *blox-spillene (Pushmo, Crashmo og Stretchmo i USA) har vært briljante helt fra start av, men på en sånn måte som vekker en lun kosefølelse spredd ut over mange kvelder, snarere enn en sånn intens, eksploderende lykke du får av noe som brenner med høy intensitet. Fullblox er spillet for deg som liker å spille foran peisen, eller for deg som skulle ønske du hadde peis. Konseptet er - noen aner et fellestrekk her - simpelt, men siden dette er Nintendo-utviklet, spinnes det ut til alle tenkelige og utenkelige logiske variasjoner (og, dessverre, litt lengre enn det i den mindre kule fellefestningen som er DLC-pakke nummer tre) før du er ferdig. Kronen på verket er sonen hvor spillet brytes ned til reint abstrakte former, som låses opp når du har klinka samtlige andre pusler i resten av spillet. For å vende tilbake til peismetaforen så er den pakka omtrent som når du kaster ei dieselkanne på varmen.

Iallfall: Du styrer den joviale sumobryteren Mallo og vennene hans, og må finne flagg eller unger eller hva det nå skulle være som har blitt fanget i skulpturer som kalles Fullblox. Nytt av året er at du kan trekke ut skulpturene i to dimensjoner (tidligere bare en), og... det er jo sånn det burde vært fra start av, duh. Endelig er formelen fullendt og komplett. Kombinasjonen av romlig koordinasjon, lett plattformings og logisk tankegang er vanskelig å slå. Dessuten er det gratis å teste, så last ned. (Kun til 3DS)

 

[Tutankoopa]

Jeg tror jeg rammer inn anmeldelsen din av Majoras Mask, Yetipants. Har lest den for tredje gang og jeg måtte gape for tredje gang. Spikerens hode og så videre

 

[Shinra85]

Så lang tid gikk det før jeg kom på utur, jaja. Sterkere tilbake i morra (dvs. om en halvtime).

12. desember: Snakebird!

Dette spillet kjøpte jeg i går. Jeg kom PLUTSELIG på at det eksisterte og at jeg hadde lovet meg å sjekke det ut nærmere, og... vel. Det er en vri på spillene til Qrostar; Jelly no Puzzle, Hanano Puzzle osv. Det er spill hvor målet er helt banalt - kom deg til utgangen etter å ha spist all frukten i Snakebirds tilfelle - reglene er enkle - piltaster for å flytte hodet i den retningen, ps gravitasjon er en greie som eksisterer - og likevel er det både helt kriminalistisk vanskelig og umulig å legge ned uten å gi det ett forsøk til.

Snakebird har kuppa så mye fra Jelly no Puzzle at det nesten er snakk om en remiks, men det føles likevel freskt og freidig. Det at slangefuglene bare kan bevege knollen og at det nødvendigvis er med nebbet man må spise frukt, gir helt nye perspektiver på puslene og enorm variasjon. Typisk for denne typen spill er at du fikler med noe i lange tider, og slår fast at det er umulig, og så BÆM ser du noe nytt og da sitter det og du føler deg dritsmart. Anbefales selv til folk som ikke liker puslere.

!!!BONUS ROUND!!!

Spoiler

Er det Reflex?
Snuser litt på arena-fps igjen, selvom jeg aldri kommer til å spille de grunna setupen laptop, trackpad og integrert tastatur, og synes detta kan ligne litt på Reflex

 

[Agradula]

er det vøttøh. Se på de povveråppsa. Må jo nesten være det DIN JÆVEL

 

[Yetipants]

Reflex er...


...FEIL. Skulle det mot formodning vise seg å bli for vanskelig å gjette, kan jeg legge ut større utsnittings. Det er dog begrensa hvor mye mer man kan vise uten at det blir for lett.

 

[Morbo]

Er det Unreal Tournament? Det nye som bruker UE4?