FPS Plattformdiskusjonen
- Trådstarter Revan
- Startdato
Ja. Halo-oppsettet mitt var skyting på venstre musknapp, midtre musknapp for å bytte granater, mushjul nedover for zoom, mushjul oppover for granat, høyre musknapp for å bytte våpen, nederste tommelknapp for melee og øverste tommelknapp for lommelykt eller hva det var for noe ubrukelig jeg plasserte der. Det er et kanonoppsett.
Jeg har faktisk nettopp kjøpt både Halo og Halo 2 til PC, så der har jeg ganske fersk erfaring.
Det vil si, jeg har ikke startet Halo enda, men jeg kan meddele at Halo 2 er en teknisk katastrofe. Jeg river meg i håret over at et 2006-spill som ser ut som et 2002-spill kan få mitt brennferske midrange-skjermkort i kne når Mass Effect og Bioshock funker fint, men det er tilsynelatende mulig. Spillet har så langt gitt meg en time med irritasjon og ekstremt lite glede. Om noen har ytelsestips så mottas de med takk, slik det er nå er frameraten jevnt ujevn --- hvert sekund dipper den. Gjelder kun Halo 2.
Det er ærlig talt som natt og dag fra putt-inn-plata-og-kos-opplevelsen som tilbys på Xbox. Jeg er helt ... lamslått av hvor ræva det er.
Det vil si, jeg har ikke startet Halo enda, men jeg kan meddele at Halo 2 er en teknisk katastrofe. Jeg river meg i håret over at et 2006-spill som ser ut som et 2002-spill kan få mitt brennferske midrange-skjermkort i kne når Mass Effect og Bioshock funker fint, men det er tilsynelatende mulig. Spillet har så langt gitt meg en time med irritasjon og ekstremt lite glede. Om noen har ytelsestips så mottas de med takk, slik det er nå er frameraten jevnt ujevn --- hvert sekund dipper den. Gjelder kun Halo 2.
Det er ærlig talt som natt og dag fra putt-inn-plata-og-kos-opplevelsen som tilbys på Xbox. Jeg er helt ... lamslått av hvor ræva det er.
Jeg kan nå rapportere at det første Halo er en radikalt mye bedre opplevelse. Ikke bare er grafikken mye bedre, det flyter hundre ganger bedre og er dessuten kjempemoro.
Jeg står fast ved mitt etos om at virkelig gode spill pleier å holde seg bra med årene.
Hvordan opplevdes Halo PC da det kom? var det like dustekrevende som Halo 2 PC fortsatt er? Jeg må innrømme at jeg har mer tiltro til Gearbox (Halo 1 port) enn til et nondistinkt 'Microsft Game Studios' (Halo 2 port).
Jeg står fast ved mitt etos om at virkelig gode spill pleier å holde seg bra med årene.
Hvordan opplevdes Halo PC da det kom? var det like dustekrevende som Halo 2 PC fortsatt er? Jeg må innrømme at jeg har mer tiltro til Gearbox (Halo 1 port) enn til et nondistinkt 'Microsft Game Studios' (Halo 2 port).
Det er nok der problemet ligger, ja. Jeg merker at Halo 2 virkelig presser mitt GeForce 8800 GT når jeg spiller det, selv om jeg ikke får samme ræva ytelse som rapportert tidligere her. Og ja, Gearbox har nok litt mer stell på sakene enn Hired Gun Studios som sto bak No Wailo 2 til PC. Siden de ble startet bare for å mekke Halo 2-porten og ble lagt ned etterpå.
Jeg sikret meg Halo til PC da det kom ut høsten 2003, og husker jeg var massivt skuffet over det. Var helt umulig å spille i noen oppløsning høyere enn 800x600 på en AMD XP2100+ med 512MB RAM og en Geforce 3 ti500 med 64MB RAM (like mye RAM på GPU-en min som i Xboxen). Jeg la det kjapt til side, var også innmari skuffet over at det ikke gikk av å spille co-op på LAN. WTF?
Etter at jeg hadde kjøpt ny PC våren 2004 (P4 3.2GHz med 1024MB RAM og en Radeon 9700 med ... mhhhh ... 128MB RAM, altså mange, mange ganger kraftigere enn krysskassa) funka det bedre. Kunne spille i 1024x768 uten noen særlige problemer, så da føyk jeg gjennom det. Hagla hadde kortere rekkevidde enn i Xbox-utgaven (den var mer som et melee-våpen i Halo PC), ellers tror jeg ting var noenlunde ved det vante.
Jeg syntes iallfall spillet var Zlatans bra på tidspunktet, og skjønte plutselig hva dealen rundt hypen til Halo var, og spillet hjalp meg faktisk ganske langt på veien mot å forstå og tolke spillmekanikker, fordi alt var så tydelig og (høhø) spartansk i Halo. Det hjalp også at ingen omtaler jeg hadde lest klarte å sette fingeren på hvorfor spillet funket så bra, som om det var magisk at det plutselig var ekstra fett å skyte aliens.
Etter at jeg hadde kjøpt ny PC våren 2004 (P4 3.2GHz med 1024MB RAM og en Radeon 9700 med ... mhhhh ... 128MB RAM, altså mange, mange ganger kraftigere enn krysskassa) funka det bedre. Kunne spille i 1024x768 uten noen særlige problemer, så da føyk jeg gjennom det. Hagla hadde kortere rekkevidde enn i Xbox-utgaven (den var mer som et melee-våpen i Halo PC), ellers tror jeg ting var noenlunde ved det vante.
Jeg syntes iallfall spillet var Zlatans bra på tidspunktet, og skjønte plutselig hva dealen rundt hypen til Halo var, og spillet hjalp meg faktisk ganske langt på veien mot å forstå og tolke spillmekanikker, fordi alt var så tydelig og (høhø) spartansk i Halo. Det hjalp også at ingen omtaler jeg hadde lest klarte å sette fingeren på hvorfor spillet funket så bra, som om det var magisk at det plutselig var ekstra fett å skyte aliens.
Jeg snakker her primært om Halo 1, Halo 2 og 3 er noe mer variable:
1.) Halo er veldig tydelig designet i avsondrede 'arenaer' med veldig tydelige forsvarsverker og skudd-dekker
2.) Mellom hver arena, hver 'situasjon', er det konsekvent en checkpoint.
3.) Rytmen i trefningene er veldig klar, og temmelig regelmessig: Action, rolig, action, rolig. (Dette er selvsagt ikke unikt for Halo.)
4.) Våpensystemet, hvor man ikke kan ha alt, men må velge to våpen, og hvor de ulike våpnene har ganske forskjellige måter å utnyttes best på, tvinger inn stadige taktiske valg (selv om det er vanskelig å velge ordentlig feil).
5.) Gevær-granat-melee attack-trioen skaper en tydelig taktisk dynamikk og nærkamp integreres som en sentral taktisk mulighet.
6.) Det at enkelte fiender har oppladbare skjold sørger for at de ikke kan 'tæres ut' ved å sitte bak en vegg og skyte litt og litt, man må overmanne dem ved å ta alt livet deres i løpet av en avgrenset periode.
7.) Det at din viktigste helse-statistikk kan lade seg selv gjør at man kan 'leke med livet'--det blir en tydelig risk-reward-mekanikk mellom hvor lenge du kan være under angrep, eller være blottstilt uten dekke, og hvorvidt du vil klare å tære ned det siste fienden måtte ha av liv før det motsatte skjer med deg selv.
Dette er vel de som jeg tenker på som mest sentrale. I etterkant er en del av de tingene Halo gjorde gått inn som en del av standarvokabularet i skytespilldesign, men da jeg spilte Halo først var en del av disse momentene ikke gjort (like godt) tidligere så vidt meg bekjent.
Ellers så er det jo også helt avgjørende med stemningen, den herlige musikken, den herlige visuelle designen (spesielt på planeter, korridorer og aliens--selve marinekorpset er derimot litt småpinlig i all sin walmart-Aliens-skrud). De elegante kapittelovergangene og det tøffe konseptet med ringverdenen hjelper også absolutt en hel del for å få spillet til å virke annerledes enn alternativene.
I etterkant har Bungie slitt litt med å gjenskape magien fra Halo 1, synes jeg, men jeg skal gi Halo 2 en ny sjanse så fort jeg finner ut hvorfor det ikke vil kjøre skikkelig.
1.) Halo er veldig tydelig designet i avsondrede 'arenaer' med veldig tydelige forsvarsverker og skudd-dekker
2.) Mellom hver arena, hver 'situasjon', er det konsekvent en checkpoint.
3.) Rytmen i trefningene er veldig klar, og temmelig regelmessig: Action, rolig, action, rolig. (Dette er selvsagt ikke unikt for Halo.)
4.) Våpensystemet, hvor man ikke kan ha alt, men må velge to våpen, og hvor de ulike våpnene har ganske forskjellige måter å utnyttes best på, tvinger inn stadige taktiske valg (selv om det er vanskelig å velge ordentlig feil).
5.) Gevær-granat-melee attack-trioen skaper en tydelig taktisk dynamikk og nærkamp integreres som en sentral taktisk mulighet.
6.) Det at enkelte fiender har oppladbare skjold sørger for at de ikke kan 'tæres ut' ved å sitte bak en vegg og skyte litt og litt, man må overmanne dem ved å ta alt livet deres i løpet av en avgrenset periode.
7.) Det at din viktigste helse-statistikk kan lade seg selv gjør at man kan 'leke med livet'--det blir en tydelig risk-reward-mekanikk mellom hvor lenge du kan være under angrep, eller være blottstilt uten dekke, og hvorvidt du vil klare å tære ned det siste fienden måtte ha av liv før det motsatte skjer med deg selv.
Dette er vel de som jeg tenker på som mest sentrale. I etterkant er en del av de tingene Halo gjorde gått inn som en del av standarvokabularet i skytespilldesign, men da jeg spilte Halo først var en del av disse momentene ikke gjort (like godt) tidligere så vidt meg bekjent.
Ellers så er det jo også helt avgjørende med stemningen, den herlige musikken, den herlige visuelle designen (spesielt på planeter, korridorer og aliens--selve marinekorpset er derimot litt småpinlig i all sin walmart-Aliens-skrud). De elegante kapittelovergangene og det tøffe konseptet med ringverdenen hjelper også absolutt en hel del for å få spillet til å virke annerledes enn alternativene.
I etterkant har Bungie slitt litt med å gjenskape magien fra Halo 1, synes jeg, men jeg skal gi Halo 2 en ny sjanse så fort jeg finner ut hvorfor det ikke vil kjøre skikkelig.
Var vel mer det at Halo skilte seg ut fra tidligere spill med co-op muligheter, tovåpensystemet, kontrollen over kjøretøy har blitt den nye standaren (dvs. kjør etter hvor du styrer med den høyre analoge sticken) og generelt historien om den siste spartaneren som står alene mot den nye ukjente romvesenrasen som prøver å ødelegge menneskeheten. For ikke å snakke om Halo, ringen, som forfører deg meg sine utrolig atmosfæriske miljøer. Jeg husker jeg var 11 år og å gå i land på stranda eller gå over broen og se ned over en enorm snødekket dal, eller første oppdraget hvor du kjører fra grønne åser og merkelige borgligende konstruksjoner som hele tiden blir omringet av dropships, til å kjøre ned i svære underjordiske haller. Jeg kommer aldri til å glemme den spillopplevelsen akkompagnert av spillmusikk av veldig høy klasse. Får frysninger av å tenke på det.
Synd dere ikke likte det, men kanskje lettere for meg som var en liten kid. Co-op anyone? Vi koste oss hvertfall i mange timer.
edit: hva han sa.
Synd dere ikke likte det, men kanskje lettere for meg som var en liten kid. Co-op anyone? Vi koste oss hvertfall i mange timer.
edit: hva han sa.