Spilling er liksom ingen dannelsesaktivitet; det har man bøkene til.
På sett og vis sant, men min dannelse ville ikke vært den samme uten. Å lære å sette hode og hale på simulerte systemer—å "grokke" dem, som man sier på nynorsk—kan bidra en hel del til generell systemtenkning, tror jeg. Spill som Civilization, Balance of Power, Black & White og slikt i første rekke, kanhende, men også LittleBigPlanet, Minecraft, og så videre.
Hva gjelder båsberter:
Jeg er
for å gi kvinner makta til å være mer eller mindre påkledd akkurat som de finner for godt—inkludert lettkledde gevanter på spillmesser, hvis de har lyst.
Jeg er
mot patriarkatet—i betydningen gjennomtrengende samfunnsstruktur som normaliserer mildt til sterkt press fra menn/"samfunnet" av når og hvor kvinner skal være mer eller mindre påkledd, eller for den del, hva kvinner skal si, mene, føle, spille, hvem/hvor mange de skal ligge med og ikke ligge med, og så videre.
Og jeg synes det er best om spillmesser—på linje med andre offentlige begivenheter—viser en viss forståelse for det samme. Det er ingen motsetning mellom å være sexpositiv og feminist.