Det er 60Hz all tha way, baby! Hva angår spillet, er det briljant. Det er selvsagt svinaktig vanskelig, men det er noe rimeligere enn for eksempel Ikaruga, og multiple-mulighetene er mange og glade. Disse kan forklares slik:
1) Frys multiples - Du låser multiplenes posisjon på skjermen slik at du kan bevege deg uavhengig av dem.
2) Vri multiples - Du kan velge retningen multiples skyter i, men må da stå stille selv.
3) Velg avstand - Du kan spre eller samle sammen multiplene rundt det, for å gi fokusert eller dekkende ild, avhengig av situasjon.
4) Roterende multiples - Du kan få multiplene til å spinne rundt deg som et skjold.
Så kommer pirket ... I nummer 1 og 3 skyter laseren som en puls du kan slepe en begrenset avstand, mens 2 og 4 skyter laseren som en jevn strøm, hvilket med 2 betyr at du kan sveipe en bred dødsstråle over hele skjermen. Double på 1 og 3 lar deg skyte forover og bakover på en gang (veldig bra nybegynneropplegg; jeg lærte meg brettene ved å bare pøse på med fire multiples og oppsett 3, slik at jeg sto fri til å manøvrere rundt uten å tenke for mye på sikting) mens rakettene der går opp eller ned avhengig av multiplenes posisjon på skjermen, og følger vegger inntil de treffer et mål. Double for 2 og 4 skyter rett frem og i spiss vinkel mot høyre, mens rakettene slippes bak deg av multiplene.
Personlig har jeg mest til overs for oppsett 2 og 3; jeg liker den voldsomme MAKTEN jeg får med 2, men oppsett 3 er det klart mest fleksible, og selv med pulslaser rocker det temmelig grovt. For alle som husker tidligere Gradius, og husker HATET du føler når du dør og mister alle multiplene ... Gradius V er litt mer rimelig på dette punktet. Du kan samle dem sammen igjen selv om du dør, så selv om du mister alle powerups har du stadig multiplene, så du faktisk har en sjanse.
Bossene er noe av det mer ondskapsfulle jeg har sett ... det er ikke bullet hell, per se, det er mer at bossenes treffpunkter ligger vanskelig til, og at de skyter målsøkende runder, og at de tåler hysterisk mye. Det er ikke like mye taktikk som i Ikaruga, men det er til gjengjeld mer rått vanskelig. Selve spillet i seg selv er noe av en pushover på SHMUP-fronten; det eneste jeg har spilt som har vært veldig mye lettere enn Gradius V er Zero Gunner. Ikke for det; Gradius V er selvsagt skittent vanskelig, og jeg begynner temmelig ofte å le når jeg spiller det, bare fordi det er så grenseløst urettferdig.
Jeg tenker Gradius lander på en 9, om du liker SHMUPs.