Altså, Old Man Murray hadde naturligvis mange gode poeng, men sånn i ettertid er det trist at Gabriel Knight 3 først og fremst blir husket pga. de mindre vellykkede løsningene.
Det gjør en drøss andre ting på en god måte—musikken er fantastisk, dialogen er underholdende, og etterforskningssystemet "Sydney"—et slags internett inni spillet—var en frisk vri. Mysteriet i spillet er også bra kiosklektyre—og dermed betraktelig bedre enn de aller fleste andre spill.
3D-navigasjonen var også nyskapende og ganske vellykka, i den forstand at du ikke trengte å bekymre deg for å navigere Gabriel hele tiden. I stedet kunne du bare kjøre rundt med fritt kamera og utforske, og når du ønsket å interagere med noe, f.eks. åpne et skap, var alltid Gabriel "rett bak kamera" slik at det ikke ble noe irriterende venting.
At Jane Jensen hadde nytte av den andre kompetansen hos Sierra i hine hårde (i den forstand at GK1, GK2 og King's Quest VI ble så bra ikke bare pga. av Jensens innsats) er ikke veldig overraskende—jeg er likevel glad for at hun fortsatt lager spill og at Robert Holmes fortsatt komponerer for spill.
Det gjør en drøss andre ting på en god måte—musikken er fantastisk, dialogen er underholdende, og etterforskningssystemet "Sydney"—et slags internett inni spillet—var en frisk vri. Mysteriet i spillet er også bra kiosklektyre—og dermed betraktelig bedre enn de aller fleste andre spill.
3D-navigasjonen var også nyskapende og ganske vellykka, i den forstand at du ikke trengte å bekymre deg for å navigere Gabriel hele tiden. I stedet kunne du bare kjøre rundt med fritt kamera og utforske, og når du ønsket å interagere med noe, f.eks. åpne et skap, var alltid Gabriel "rett bak kamera" slik at det ikke ble noe irriterende venting.
At Jane Jensen hadde nytte av den andre kompetansen hos Sierra i hine hårde (i den forstand at GK1, GK2 og King's Quest VI ble så bra ikke bare pga. av Jensens innsats) er ikke veldig overraskende—jeg er likevel glad for at hun fortsatt lager spill og at Robert Holmes fortsatt komponerer for spill.