Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Final Fantasy VII. Av turn-based rollespill har jeg holdt meg til Pokemon (noen kvelder skrur jeg på min Gameboy Color g tar noen timer), men så tenkte jeg at jeg kunne prøve dette for 75 kr på PS-shop, ettersom det er et av verdens mest anerkjente (rolle)spill
Så langt er det ok. Mye mer å gjøre og å tenkte på (enn jeg er vant til med mine pokemenn), som er greit siden det er et konsollsill som liksom skal suge deg inn. Det at spillet er fra 1997 har jeg for lengst tygd på og fordøyd, bryr meg ikke så mye om det. Kanskje det er litt utdatert, men jeg er ikke så kjent på turn-based RPG fronten.
Jeg har bare spilt noen timer og er ikke overbevisst ennå, men jeg regner med at det blir litt mer "OMGWTF" senere ut i historien.
Noen andre som oppdaget dette på shoppen? Hvor langt er herligheten?
Så langt er det ok. Mye mer å gjøre og å tenkte på (enn jeg er vant til med mine pokemenn), som er greit siden det er et konsollsill som liksom skal suge deg inn. Det at spillet er fra 1997 har jeg for lengst tygd på og fordøyd, bryr meg ikke så mye om det. Kanskje det er litt utdatert, men jeg er ikke så kjent på turn-based RPG fronten.
Jeg har bare spilt noen timer og er ikke overbevisst ennå, men jeg regner med at det blir litt mer "OMGWTF" senere ut i historien.
Noen andre som oppdaget dette på shoppen? Hvor langt er herligheten?
Oi, Final Fantasy VII ja, der lurer jeg på om du har funnet deg en obskur liten perle som nesten ingen kjenner til.
Har forøvrig kjøpt det jeg også, skal prøve å faktisk komme gjennom litt mer enn bare begynnelsen av introen denne gang. Det er ikke så lett, dog.
"Har du glemt løftet du ga meg?"
"..."
"For mange år siden... Hjemme..."
"..."
"Du sa... at du skulle bli soldat..."
"..."
"Og da sa jeg... at hvis noe noengang skjedde med meg... så måtte du komme... og redde... meg..."
"..."
"Du har... glemt det... har du ikke?"
"..."
Har forøvrig kjøpt det jeg også, skal prøve å faktisk komme gjennom litt mer enn bare begynnelsen av introen denne gang. Det er ikke så lett, dog.
"Har du glemt løftet du ga meg?"
"..."
"For mange år siden... Hjemme..."
"..."
"Du sa... at du skulle bli soldat..."
"..."
"Og da sa jeg... at hvis noe noengang skjedde med meg... så måtte du komme... og redde... meg..."
"..."
"Du har... glemt det... har du ikke?"
"..."
FFVII er et skikkelig godspill. Hva jeg ville sagt om jeg hadde prøvd det for første gang idag kan jeg ikke si, men jeg er ganske sikker på at jeg i det minste hadde likt det. Jeg lasta det ned her om dagen og ble i skikkelig godt humør når jeg spilte det igjen. Tenker jeg skal ta en ordentlig runde med det når jeg er ferdig med Demon's Souls.
Jeg har nettopp satt i Metal Gear Solid 4-disken for å sjekke ut hva denne bæsjen virkelig er om. Førsteinntrykk: 8 minutter lang tvungen installasjon = 
Jeg holder derimot uansett på å lage meg frokost (grovt steinbakt brød med kokt egg og røkt ørret pluss dobbel kaffe americano ftw), så det hefter meg ikke så stort.
EDIT: Ok, production value over skyene. Det imponerer. Derimot er det fortsatt sterke tendenser til de samme gamle erke-klisjéene i actionscenene, f.eks. etter Snake hopper unna et angrep fra en robot og lander stilfullt i en totalt ubrukelig stilling tar det noe som føles som flere minutter mens hans stirrer rett ned i bakken (fortsatt med en gampesvær robot som prøver å drepe han rett foran seg) før han endelig reiser seg opp, oppdager roboten og løper videre.
Kanskje jeg får spille litt snart.
EDIT2: gwaffix awe niiiice
Jeg holder derimot uansett på å lage meg frokost (grovt steinbakt brød med kokt egg og røkt ørret pluss dobbel kaffe americano ftw), så det hefter meg ikke så stort.EDIT: Ok, production value over skyene. Det imponerer. Derimot er det fortsatt sterke tendenser til de samme gamle erke-klisjéene i actionscenene, f.eks. etter Snake hopper unna et angrep fra en robot og lander stilfullt i en totalt ubrukelig stilling tar det noe som føles som flere minutter mens hans stirrer rett ned i bakken (fortsatt med en gampesvær robot som prøver å drepe han rett foran seg) før han endelig reiser seg opp, oppdager roboten og løper videre.
Kanskje jeg får spille litt snart.
EDIT2: gwaffix awe niiiice
Sånn ellers, fikk ånden over meg i kveld og dermed måtte jeg spille...
Jepp, Day of the Tentacle. Ikke at det er en underdog eller noe sånt, men hvis du av en eller annen grunn har gått glipp av dette knallspillet (LucasArts 1993, designet av TIM SCHAFER) så bør du gjøre noe med det sporenstreks. Sjenniale oppgaver å løse (som jeg dessverre fortsatt kan utenat etter at jeg gikk gjennom det på egenhånd som trettenåring), sedvanlig sinnssyk handling og plott og ikke minst fantastisk grafikk gjør dette til en real klassiker. Kort fortalt så er dette en oppfølger til Maniac Mansion, og det som har skjedd er at en av tentakkelkjæledyrene til Dr. Fred Edison har mutert og blitt et ondt geni, så spillets tre hovedpersoner må reise tilbake i tiden og stoppe ham. Så klart går noe galt, og våre venner blir sittende fast i tiden; den feite metal-fjompen Hoagie havner 200 år tilbake i tiden, ultrageeken Bernard havner tilbake i nåtiden (dvs. cirka 1993) og den sosiopatiske medisinstudenten Laverne havner 200 år i framtiden, hvor tentaklene har erobret verden. Hvis du liker gode pek-og-klikkere og å ha det moro så anbefales Day of the Tentacle på det sterkeste. Tøffe gutter bruker ScummVM for å spille på en eller annen maskin som støttes.
Jepp, Day of the Tentacle. Ikke at det er en underdog eller noe sånt, men hvis du av en eller annen grunn har gått glipp av dette knallspillet (LucasArts 1993, designet av TIM SCHAFER) så bør du gjøre noe med det sporenstreks. Sjenniale oppgaver å løse (som jeg dessverre fortsatt kan utenat etter at jeg gikk gjennom det på egenhånd som trettenåring), sedvanlig sinnssyk handling og plott og ikke minst fantastisk grafikk gjør dette til en real klassiker. Kort fortalt så er dette en oppfølger til Maniac Mansion, og det som har skjedd er at en av tentakkelkjæledyrene til Dr. Fred Edison har mutert og blitt et ondt geni, så spillets tre hovedpersoner må reise tilbake i tiden og stoppe ham. Så klart går noe galt, og våre venner blir sittende fast i tiden; den feite metal-fjompen Hoagie havner 200 år tilbake i tiden, ultrageeken Bernard havner tilbake i nåtiden (dvs. cirka 1993) og den sosiopatiske medisinstudenten Laverne havner 200 år i framtiden, hvor tentaklene har erobret verden. Hvis du liker gode pek-og-klikkere og å ha det moro så anbefales Day of the Tentacle på det sterkeste. Tøffe gutter bruker ScummVM for å spille på en eller annen maskin som støttes.
Jeg har nettopp satt i Metal Gear Solid 4-disken for å sjekke ut hva denne bæsjen virkelig er om. Førsteinntrykk: 8 minutter lang tvungen installasjon = Jeg holder derimot uansett på å lage meg frokost (grovt steinbakt brød med kokt egg og røkt ørret pluss dobbel kaffe americano ftw), så det hefter meg ikke så stort.
EDIT: Ok, production value over skyene. Det imponerer. Derimot er det fortsatt sterke tendenser til de samme gamle erke-klisjéene i actionscenene, f.eks. etter Snake hopper unna et angrep fra en robot og lander stilfullt i en totalt ubrukelig stilling tar det noe som føles som flere minutter mens hans stirrer rett ned i bakken (fortsatt med en gampesvær robot som prøver å drepe han rett foran seg) før han endelig reiser seg opp, oppdager roboten og løper videre.
Kanskje jeg får spille litt snart.
EDIT2: gwaffix awe niiiice
Jeg holder derimot uansett på å lage meg frokost (grovt steinbakt brød med kokt egg og røkt ørret pluss dobbel kaffe americano ftw), så det hefter meg ikke så stort.EDIT: Ok, production value over skyene. Det imponerer. Derimot er det fortsatt sterke tendenser til de samme gamle erke-klisjéene i actionscenene, f.eks. etter Snake hopper unna et angrep fra en robot og lander stilfullt i en totalt ubrukelig stilling tar det noe som føles som flere minutter mens hans stirrer rett ned i bakken (fortsatt med en gampesvær robot som prøver å drepe han rett foran seg) før han endelig reiser seg opp, oppdager roboten og løper videre.
Kanskje jeg får spille litt snart.
EDIT2: gwaffix awe niiiice
Jeg synes det er sjeldent intenst og involverende å snike seg rundt i MGS4; det å ha kontroll over omgivelsene mine og befinner meg der jeg ønsker å befinne meg gjør meg både litt spent og konsentrert og tvinger meg til å overbise meg selv om at 85% er ganske god kamuflasje, de må nærmest tråkke på meg for å se meg da, ikke vær redd han kommer nok ikke nærmere. Hver gang jeg har laget bråk løper jeg i sikksakk på kne inn i en eller annen alkove og setter meg ved et hjørne og skotter ut. Soldatene kommer alltid etter meg, og stanser alltid under ti meter unna alkoven min. Lederen gir tegn til at laget skal vente, mens han lister seg nærmere gjemmestedet mitt. Han når hjørnet, snur hodet i feil retning, ringer kommandosentralen og kaller tilbake forsterkningene.
Den omfattende simulasjonen og den forholdsvis slakke vanskelighetsgradskurven er skikkelig bra saker i mine øyne, og leveldesignen er flink til å lede deg dit du skal og det er imponerende at spillet klarer å være så naturlig og lett å tolke selv om simulasjon og representasjon er skikkelig tett sammenknyttet. Jeg er fortsatt generelt imponert over hvor individuelt og unikt MGS4 føles i forhold til så og si alle vestlige action-spill. Kanskje det er litt på grunn av den særegne tonen i MGS-spillene, og at jeg gir spillet anledning til å tvinge meg til å spille på den måten det skal spilles fordi det ikke er så kjedelig og anonymt som de fleste høyoktans-actiontitler.
Når det er sagt, så er fortellingen så langt megaskrot. Jeg syntes det var litt morsomt med private hærer og den verdensomspennende krigsøkonomien og alt det der, men alt er så jævlig teit. Alle disse vidløftige ideene og begrepene som kastes rundt er bare McGuffins når det kommer til stykket: Drebin behandler krigssituasjonen som en anledning til å utøve animesuperkreftene sine, mens Snake prater om krig som om det er en viktig del av menneskets virke og besitter en slags systemisk estetikk som trenger å beskyttes mot ytre påvirkning. Det er greit at det er deres individuelle personligheter, og at Snake skal være en kriger og dermed fjernet fra resten av menneskeheten som ikke trenger å kjempe daglig for å overleve, men ... jeg tror ikke på det, for jeg vet at Kojima har skrevet dette og at det nærmeste han kommer krig er å sende assistentene sine ut på jakt etter eksklusive bentobokser.
Dermed blir det bare militærfetisjisme, riktignok ikke av samme kaliber som Tom Clancy, men det er en emmen dyrkelse av krig uansett hva slags vinkling Kojima setter på det. Krig har alltid blitt fremstilt som meningsfylt og uunngåelig frem til filmer som Jarhead og Waltz with Bashir begynte å male et bilde av krig som bevæpning, indoktrinering og stadig omplassering av unge menn -- hvor krigen i seg selv er en symbolhandling som helst fungerer som mediedisseminert maktdemonstrasjon. Kojima har fått ferten av den konstruksjonen av krig i forkant av MGS4, men spillet kutter (foreløpig) ut media og rollen de spiller i å etablere konflikten for hjemmepublikummet (selv om den lange, dritfete introen tyder på at det vil spille en rolle senere) og fjerner oss dessuten fra soldatenes krig. Soldatene er bare brikker i spillet, utskiftbare og personlighetsløse; de vi skal holde øye med er overmennesker som dyrker krig fordi den lar dem utfolde sine særskilte talenter uhemmet.
Og så da?
Den omfattende simulasjonen og den forholdsvis slakke vanskelighetsgradskurven er skikkelig bra saker i mine øyne, og leveldesignen er flink til å lede deg dit du skal og det er imponerende at spillet klarer å være så naturlig og lett å tolke selv om simulasjon og representasjon er skikkelig tett sammenknyttet. Jeg er fortsatt generelt imponert over hvor individuelt og unikt MGS4 føles i forhold til så og si alle vestlige action-spill. Kanskje det er litt på grunn av den særegne tonen i MGS-spillene, og at jeg gir spillet anledning til å tvinge meg til å spille på den måten det skal spilles fordi det ikke er så kjedelig og anonymt som de fleste høyoktans-actiontitler.
Når det er sagt, så er fortellingen så langt megaskrot. Jeg syntes det var litt morsomt med private hærer og den verdensomspennende krigsøkonomien og alt det der, men alt er så jævlig teit. Alle disse vidløftige ideene og begrepene som kastes rundt er bare McGuffins når det kommer til stykket: Drebin behandler krigssituasjonen som en anledning til å utøve animesuperkreftene sine, mens Snake prater om krig som om det er en viktig del av menneskets virke og besitter en slags systemisk estetikk som trenger å beskyttes mot ytre påvirkning. Det er greit at det er deres individuelle personligheter, og at Snake skal være en kriger og dermed fjernet fra resten av menneskeheten som ikke trenger å kjempe daglig for å overleve, men ... jeg tror ikke på det, for jeg vet at Kojima har skrevet dette og at det nærmeste han kommer krig er å sende assistentene sine ut på jakt etter eksklusive bentobokser.
Dermed blir det bare militærfetisjisme, riktignok ikke av samme kaliber som Tom Clancy, men det er en emmen dyrkelse av krig uansett hva slags vinkling Kojima setter på det. Krig har alltid blitt fremstilt som meningsfylt og uunngåelig frem til filmer som Jarhead og Waltz with Bashir begynte å male et bilde av krig som bevæpning, indoktrinering og stadig omplassering av unge menn -- hvor krigen i seg selv er en symbolhandling som helst fungerer som mediedisseminert maktdemonstrasjon. Kojima har fått ferten av den konstruksjonen av krig i forkant av MGS4, men spillet kutter (foreløpig) ut media og rollen de spiller i å etablere konflikten for hjemmepublikummet (selv om den lange, dritfete introen tyder på at det vil spille en rolle senere) og fjerner oss dessuten fra soldatenes krig. Soldatene er bare brikker i spillet, utskiftbare og personlighetsløse; de vi skal holde øye med er overmennesker som dyrker krig fordi den lar dem utfolde sine særskilte talenter uhemmet.
Og så da?
Noen kommer til å bli skuffet.
Jeg er forsåvidt enig i det meste du skriver her, men hele greia er at ingenting av det der har en dritt å si. Det ålreite anslaget i begynnelsen er bare smoke and mirrors; MGS4 er Kojima som skal legge lokk på Solid Snake og resten av banden, så like forbi halvveismerket spyles alt det interessante ned i dass og alt pratet om krigsøkonomien og dens implikasjoner blir erstattet av Liquid som liksom-skyter folk med fingrene og timelange monologer om hvordan The Patriots oppsto. Flertallsform fordi den historien der fortelles to ganger i løpet av spillet.
MGS4: Fortsatt et bra spill hvis skjebne er å bære Kojimas fortellerambisjoner rundt halsen som en møllestein.
Jeg er forsåvidt enig i det meste du skriver her, men hele greia er at ingenting av det der har en dritt å si. Det ålreite anslaget i begynnelsen er bare smoke and mirrors; MGS4 er Kojima som skal legge lokk på Solid Snake og resten av banden, så like forbi halvveismerket spyles alt det interessante ned i dass og alt pratet om krigsøkonomien og dens implikasjoner blir erstattet av Liquid som liksom-skyter folk med fingrene og timelange monologer om hvordan The Patriots oppsto. Flertallsform fordi den historien der fortelles to ganger i løpet av spillet.
MGS4: Fortsatt et bra spill hvis skjebne er å bære Kojimas fortellerambisjoner rundt halsen som en møllestein.
Har snust litt rundt på PSN i det siste og funnet tre spill som jeg har sunket en del tid i nå i det siste. Først ute var Trash Panic som er konge. Det er et action puzzle-spill som går ut på å få plass til så mye søppel som mulig i en søppelkasse. Det man skal kaste blir gradvis sunket ned i søppelkassen Tetris-style og man skal plassere alt sånn at mest mulig plass blir utnyttet og ingenting detter utenom. Twisten kommer når man blander inn en småfunky fysikkmotor og muligheten til å ødelegge søppelet f.eks ved å knuse en glasspære mot metall eller kaste noe tungt på noe som allerede ligger der. Hver level introduserer også et nytt element til gameplayet. Et eksempel er at på det andre (av seks) nivået så får man fyrstikker man kan bruke til å sette fyr på materialer som ville vært antennelige i virkeligheten. Det gjelder med andre ord å spre alt tremateriale og alle dorullene godt rundt i søppelkassa slik at mest mulig brenner opp når du får en fyrstikk. Kort sagt så viste det som først virka som en tetris-klone med fysikk seg å være noe helt annet som attpåtil både var utfordrende og dypt. Og siden det bare koster 40 spenn vil jeg tørre å anbefale dette til alle med en PS3.
Det andre spillet jeg lasta ned var Super Stardust HD. Vet det er en del som spilte dette på forumet da det var nytt for to år siden, men jeg hadde glemt det før jeg kjøpte meg en PS3 og siden PSN til tross for sitt gode utvalg er helt latterlig tungvint å navigere kom jeg ikke på at jeg hadde lyst på det før jeg i går så en reklame som sa at det kosta 15 spenn! Alle gode Geometry Wars-kloner er verdt 15 kroner, og dette er atpåtil en av de absolutt beste GW-klonene! Det har en veldig sprek presentasjon, mer enn nok twister til at konseptet blir friskt og co-op (bare lokal, dessverre). Elsker det lille jeg har fått spilt og for til den prisen så vil jeg igjen anbefale det til alle som har en PS3. Tommel opp!
Sist ute var Echo Chrome, enda et spill jeg viste om lenge før jeg skaffa meg en PS3, men som jeg glemte pga. at PSN er så utrolig kronglete lagt opp. Kom på at jeg ville teste det etter å ha kjøpt Super Stardust. Uansett så er det et gåtespill hvor en skal manipulere perspektivet på banene for å løse dem. Konseptet er vanskelig å forklare, men når en ser det på film så skjønner man greia med en gang, så jeg linker like gjerne til en youtube: Veldig unikt konsept, som dere ser og for det meste veldig bra utført. Det er dessverre en del små frustrasjoner, da f.eks kameraet gjør ekle hopp om du prøver å skjule noe i miljøet på en måte spillet ikke liker eller at figuren tilsynelatende velger en tilfeldig veg om han har valg mellom flere, men det er fortsatt god hjernetrim og hvis man er usikker så er det alltids en demo man kan prøve fyst.
Lurer fortsatt på om det er noe jeg har glemt å teste ut fra konsollens tidligere dager. Er Siren-episodene noe tess? Everyday Shooter? Wipeout HD står høyt på listen av kommende online-kjøp, men noen anbefalninger er alltids satt pris på =)
Det andre spillet jeg lasta ned var Super Stardust HD. Vet det er en del som spilte dette på forumet da det var nytt for to år siden, men jeg hadde glemt det før jeg kjøpte meg en PS3 og siden PSN til tross for sitt gode utvalg er helt latterlig tungvint å navigere kom jeg ikke på at jeg hadde lyst på det før jeg i går så en reklame som sa at det kosta 15 spenn! Alle gode Geometry Wars-kloner er verdt 15 kroner, og dette er atpåtil en av de absolutt beste GW-klonene! Det har en veldig sprek presentasjon, mer enn nok twister til at konseptet blir friskt og co-op (bare lokal, dessverre). Elsker det lille jeg har fått spilt og for til den prisen så vil jeg igjen anbefale det til alle som har en PS3. Tommel opp!
Sist ute var Echo Chrome, enda et spill jeg viste om lenge før jeg skaffa meg en PS3, men som jeg glemte pga. at PSN er så utrolig kronglete lagt opp. Kom på at jeg ville teste det etter å ha kjøpt Super Stardust. Uansett så er det et gåtespill hvor en skal manipulere perspektivet på banene for å løse dem. Konseptet er vanskelig å forklare, men når en ser det på film så skjønner man greia med en gang, så jeg linker like gjerne til en youtube: Veldig unikt konsept, som dere ser og for det meste veldig bra utført. Det er dessverre en del små frustrasjoner, da f.eks kameraet gjør ekle hopp om du prøver å skjule noe i miljøet på en måte spillet ikke liker eller at figuren tilsynelatende velger en tilfeldig veg om han har valg mellom flere, men det er fortsatt god hjernetrim og hvis man er usikker så er det alltids en demo man kan prøve fyst.
Lurer fortsatt på om det er noe jeg har glemt å teste ut fra konsollens tidligere dager. Er Siren-episodene noe tess? Everyday Shooter? Wipeout HD står høyt på listen av kommende online-kjøp, men noen anbefalninger er alltids satt pris på =)
