Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
I fare for å skryte;
Siden tirsdag har det mer eller mindre konstant gått i Rock Band, nylig impotert fra Canada i all sin prakt. Stort sett 2-4 player det går i, det er alltids noen på besøk.
Kort og godt, dette gruser Guitar Hero franchiset på alle kanter. Guitar Hero har kanskje litt flere godsanger, men jeg ser for meg at Rock Band kommer til å få et mye større utvalg av nedlastbare sanger.
Siden tirsdag har det mer eller mindre konstant gått i Rock Band, nylig impotert fra Canada i all sin prakt. Stort sett 2-4 player det går i, det er alltids noen på besøk.
Kort og godt, dette gruser Guitar Hero franchiset på alle kanter. Guitar Hero har kanskje litt flere godsanger, men jeg ser for meg at Rock Band kommer til å få et mye større utvalg av nedlastbare sanger.
D
SITAT(K999 @ 01.02.08, 01.44) 100986
Nå skal jeg ikke avspore så fryktelig mye mer (kanskje på tide å mekke en egen Rock Band-tråd?), men jeg ser jo at amerikanerne bl.a. får en NIN-pakke i mars. 
ai: March of the Pigs, The Collector, The Perfect Drug, og et eller annet tror jeg.
Selv spiller jeg en del Skate for tiden. Det er ganske jævla fett, kort og greit. I motsetning til Tony Hawk hvor poenget er å henge sammen bokstavelig talt hundrevis av triks sammen til en stor kombo, ligger fokusen i Skate mye mer på å finne gode linjer, som tar deg innom ramper, rails, et cetera. Det føles rett og slett mye friskere enn Tony Hawk, og kontrolloppsettet fungerer helt glimrende - for de som ikke har testa demoen, så baserte det seg altså på å sparke brettet fra seg med høyrestikka, mens venstrestikka tar for seg styring og rotering, mens venstre og høyre avtrekker står for henda. Karrieremodusen er relativt uinspirert (tradisjon tro starter du som en ussel nybegynner men etter et lite kneppe turneringer og diverse oppgaver ender du opp tungt sponsa verdensmester), men fungerer greit som drivkraft. Hovedfokusen er uansett etter min mening å utforske en by som oppleves utrolig levende, for å finne "spots" å trikse av, eller rett og slett kule steder å leke seg. Lyddesignet skal forøvrig ha mye av takken for hvor levende alt føles: Det er rett og slett overvelmende hvor mange lyder spillet har for skateboardhjul mot underlag, soundtracket har en god blanding av hiphop, rock og indie, og jeg overdriver ikke når jeg sier San et-eller-annet føles mer virkelig enn noen annen virtuell by jeg har susa rundt i i år (og fjor, forsåvidt). Definitivt verdt å sjekke ut, spesielt nå som du sikkert finner det brukt til en anstendig pris.
Kjøpte også HD-versjonen av Rez på Eks-blah i forrigårs. Det finnes en egen tråd for det så jeg skal ikke legge så voldsomt ut om det her, men det er blant de beste spilla Eks-blah har å tilby for min del.
Ellers spiller jeg, som alltid, CoD4. Har ikke tatt noen runder siden forrige uke (skylder på Skate og Rez her, altså), men det er fortsatt fryktelig vanedannende og definitivt det beste fps-et du finner på konsoll om dagene. Anbefales til enhver 360- og PS3-eier.
Er jo det jeg har sagt i måneder nå. 
Har spilt en del Rock Band selv hos en kompis og ja, det gruser Guitar Hero langt ned til Kina. Jeg syns utvalget av sanger der er bedre, og har mye mer DLC og antar det kommer mye mer schnæs også. Håper bare jeg har råd til det selv, når det kommer 6.mars.
[/b]
Har spilt en del Rock Band selv hos en kompis og ja, det gruser Guitar Hero langt ned til Kina. Jeg syns utvalget av sanger der er bedre, og har mye mer DLC og antar det kommer mye mer schnæs også. Håper bare jeg har råd til det selv, når det kommer 6.mars.[/b]
ai: March of the Pigs, The Collector, The Perfect Drug, og et eller annet tror jeg.Selv spiller jeg en del Skate for tiden. Det er ganske jævla fett, kort og greit. I motsetning til Tony Hawk hvor poenget er å henge sammen bokstavelig talt hundrevis av triks sammen til en stor kombo, ligger fokusen i Skate mye mer på å finne gode linjer, som tar deg innom ramper, rails, et cetera. Det føles rett og slett mye friskere enn Tony Hawk, og kontrolloppsettet fungerer helt glimrende - for de som ikke har testa demoen, så baserte det seg altså på å sparke brettet fra seg med høyrestikka, mens venstrestikka tar for seg styring og rotering, mens venstre og høyre avtrekker står for henda. Karrieremodusen er relativt uinspirert (tradisjon tro starter du som en ussel nybegynner men etter et lite kneppe turneringer og diverse oppgaver ender du opp tungt sponsa verdensmester), men fungerer greit som drivkraft. Hovedfokusen er uansett etter min mening å utforske en by som oppleves utrolig levende, for å finne "spots" å trikse av, eller rett og slett kule steder å leke seg. Lyddesignet skal forøvrig ha mye av takken for hvor levende alt føles: Det er rett og slett overvelmende hvor mange lyder spillet har for skateboardhjul mot underlag, soundtracket har en god blanding av hiphop, rock og indie, og jeg overdriver ikke når jeg sier San et-eller-annet føles mer virkelig enn noen annen virtuell by jeg har susa rundt i i år (og fjor, forsåvidt). Definitivt verdt å sjekke ut, spesielt nå som du sikkert finner det brukt til en anstendig pris.
Kjøpte også HD-versjonen av Rez på Eks-blah i forrigårs. Det finnes en egen tråd for det så jeg skal ikke legge så voldsomt ut om det her, men det er blant de beste spilla Eks-blah har å tilby for min del.
Ellers spiller jeg, som alltid, CoD4. Har ikke tatt noen runder siden forrige uke (skylder på Skate og Rez her, altså), men det er fortsatt fryktelig vanedannende og definitivt det beste fps-et du finner på konsoll om dagene. Anbefales til enhver 360- og PS3-eier.
Jeg skal heller ikke avspore denne tråden noe mer, men angående Skate og CoD4 er dem jeg skal plukke opp snarest mulig til min freshe 360.
Noen som spiller Forza 2, eventuelt har prøvd det? Er på jakt etter et mer realistisk bilspill enn Burnout Paradise og har hørt mye godt om Forza 2, noen som kan backe opp det?
Noen som spiller Forza 2, eventuelt har prøvd det? Er på jakt etter et mer realistisk bilspill enn Burnout Paradise og har hørt mye godt om Forza 2, noen som kan backe opp det?
Nå skal jeg ikke avspore så fryktelig mye mer (kanskje på tide å mekke en egen Rock Band-tråd?), men jeg ser jo at amerikanerne bl.a. får en NIN-pakke i mars. ai: March of the Pigs, The Collector, The Perfect Drug, og et eller annet tror jeg.
[/b]
ai: March of the Pigs, The Collector, The Perfect Drug, og et eller annet tror jeg.[/b]
Vel på PS3 har det hvertfall kommet en QOTSA pakke, Metallica, Dawid Bowie og mye annet shizzle. Men bare det er bedre enn hva Neversoft har fått til med GH III. Trenger vel strengt talt ikke å mekke en Rock Band tråd enda da.
Gaddæm, når skal denne dritten komme til Noreg? Alle spillsjappene bare trekker på skuldra.
Jeg spiller egentlig GHIII, men jeg har loka gitaren. Sliter litt på å få til de siste låtene på ekspert, og låtutvalget er definitivt langt kjipere enn GHII. Men nå som jeg har alle låtene og gjort meg fortrolig med dem, er det litt mer gøyalt. Jeg hørte flere si at de ble dårligere i GHII av å spille det, men jeg synes jeg har ervervet meg litt mer skills. Jeg klarer riktignok ingenting ovenfor easy 100%, og det er ikke så fryktelig mange femstjernere på ekspert, men det er ikke helt derfor jeg spiller spillet heller. Det er bare kult å spille låter som er kule å spille, og den eneste grunnen til at man tyner seg på vanskeligere og vanskeligere låter er for å spille de som er kule mer feilfritt.
Har såvidt gjort meg ferdig med Kane & Lynch, har nesten runda det ferdig på hard. Ja, det led litt av å være litt usammenhengende og og kort, men det er absolutt kult og engasjerende. Ikke så mye problemer med å gå i cover, og absolutt ikke så enerverende som folk vil ha det til. Våpna er kule selv om hagla er superubalansert - den dreper virkelig alt. At du plutselig skal ut i krigen føles litt malplassert og [OBS SPOILER] det er bare slutten med ekstrabrettet hvor alle sammen dør som er kult[/SPOILAH]. Og selv om spillet liksom skal være så overhardcore og slemt og gritty, så er det litt fett for det. Multiplayeren på live, derimot? Fy faen så uengasjerende og superkjedelig. Jeg spilte bare en håndfull runder for å achievement-hore litt, men det var faen ikke verdt det.
Runda Assassin's Creed igår, det er kult nok, akrobatikken er gøyal, jeg synes ikke byene var for store, og det fungerer fett at hele byen åpnes gradvis selv om du har lite eller ingentign du skulle ha gjort i bydelene du alt har besøkt. Etter å ha fått alle counter-knepa så ble det langt enklere å slåss, men det var ganske gøy å få med dritmange soldater på en liten løpetur rundt byen og så drepe hver jævla en av dem og se de siste tre drite i buksa og løpe hjem. Jeg tok litt missions på si i begynnelsen, men etterhvert var dte bare utkikkespunktene jeg gadd å ta utenom drapene, og det fungerte ganske bra. Ble ikke altfor repetivt for min del, ettersom jeg koste meg med å hoppe rundt omkring på hustak og slakte hele hærskvadroner innimellom. Plottet var piss, og det at du skulle styre Desmond i fremtiden var helt ubrukelig. I det hele tatt, cutscenes hvor du liksom skal styre bevegelsene dine og kameraet selv er dritt, især når plottet er så homo, gjør det dobbelt så jævla irriterende. Men utenom det var det ganske gøy. Jeg syntes det var gøy å ta tak i fyllikene/gærningene, hive dem inn i ei dame med ei krukke på huet, drepe sju vakter og så legge på sprang over hustakene mens jeg dreper et par bueskytere.
Helt grei underholdning, og absolutt ingen stor tragedie. Jeg har store forhåpninger til oppfølgeren, for nå er rammeverket på plass, det er bare å fylle det med mer variasjon og moro, og mindre ubrukelige plotfremdrivere/cut-scenes. Jeg forstår meg ærlig talt ikke på gamere som skal dømme sånne spill nord og ned fordi de tror alle nye spill liksom skal være den hellige jævla gralen bare fordi de har fått litt hype. Helt grei 7/10. Men å spille gjennom gamle missions for å få flere achievments? Ikke faen. Kort levetid, og DRITKJEDELIGE cutscenes på begynnelsen av hvert brett.
Spiller også walo 3 online masse, det er gøyalt, og jeg begynner å forstå litt mer av våpna/bretta. Men jeg er fortsatt alt for gung ho og lite team-orientert til å klare å komme meg opp fra 20-og-noe i nivå, og kommer nok til å bli der. Det er sånn jeg liker å spille det. Dog, bretta, våpna og det meste er et steg ned fra walo 2 live.
Til slutt koser jeg meg med Phantom Hourglass på DS-en. Enkelte ting har den fått til bedre enn Wind Waker, enkelte ting ikke. Sjøen er enda litt mer uengasjerende, men nå er det ikke så sabla langt mellom øyene eller ting å gjøre. Å grave enda dypere i Ocean King tempelet hver gang uten så altfor mange fornuftige "checkpoints" er litt enerverende, og phantom hourglass er for å si det mildt en kjip gimmick, men ellers føles det veldig gjennomført. Templene er hverken mer eller mindre enn det jeg forventet - vanskelig uten å være for vanskelig med bosser som er litt tricky men fullstendig overkommelige på første forsøk. Grei og festlig dialog, fint figurgalleri, og sidequests som er relativt gøyale. skattejaktene e rganske gøyale, og at man kan skrive på karta er genialt. Ellers er det liksom litt lite innovativt helhetlig sett, selv om den har med en del gøyale småting (f.eks. å modde båten, skrive på kartet, lommebok uten grenser med dertilhørende tidvis helt sjuke priser på ting), jeg savner et tempel som kan overraske meg like mye som oppnedtempelet i Majora's Mask. Har enda ikke drept bossen, men jeg begynner å bli rimelig irritert på at nintendo kjører en læx linje i alle spilla sine og så plutselig har en ganske tricky og slitsom boss helt til slutt som man plutselig blir veldig frustrert av. Ganon i Ocarina var perfekt, sånn passe vanskelig, men morsom nok og engasjerende til at du ville forsøke noen ganger til på å ta ham om du dreit deg ut. I Majora's Mask var det ikke bare et gedigent antiklimaks, men også pinlig enkelt. I Wind Waker var det passe vanskelig, men litt kjedelig. Minish Cap har jeg ikke orka å ta bossen på fordi han er så kjedlig og jeg orker ikke å finne ut av den teite svakheten, og nå i Phantom Hourglass er bossen veldig kjedelig så langt, og jeg veit ikke om jeg gidder å forsøke meg så mange ganger til på ham (har feilet en gang hittil). Merka det samme i det første Metroid Prime på GC-en, der orka jeg ikke mer etter to ganger.
Jeg spiller egentlig GHIII, men jeg har loka gitaren. Sliter litt på å få til de siste låtene på ekspert, og låtutvalget er definitivt langt kjipere enn GHII. Men nå som jeg har alle låtene og gjort meg fortrolig med dem, er det litt mer gøyalt. Jeg hørte flere si at de ble dårligere i GHII av å spille det, men jeg synes jeg har ervervet meg litt mer skills. Jeg klarer riktignok ingenting ovenfor easy 100%, og det er ikke så fryktelig mange femstjernere på ekspert, men det er ikke helt derfor jeg spiller spillet heller. Det er bare kult å spille låter som er kule å spille, og den eneste grunnen til at man tyner seg på vanskeligere og vanskeligere låter er for å spille de som er kule mer feilfritt.
Har såvidt gjort meg ferdig med Kane & Lynch, har nesten runda det ferdig på hard. Ja, det led litt av å være litt usammenhengende og og kort, men det er absolutt kult og engasjerende. Ikke så mye problemer med å gå i cover, og absolutt ikke så enerverende som folk vil ha det til. Våpna er kule selv om hagla er superubalansert - den dreper virkelig alt. At du plutselig skal ut i krigen føles litt malplassert og [OBS SPOILER] det er bare slutten med ekstrabrettet hvor alle sammen dør som er kult[/SPOILAH]. Og selv om spillet liksom skal være så overhardcore og slemt og gritty, så er det litt fett for det. Multiplayeren på live, derimot? Fy faen så uengasjerende og superkjedelig. Jeg spilte bare en håndfull runder for å achievement-hore litt, men det var faen ikke verdt det.
Runda Assassin's Creed igår, det er kult nok, akrobatikken er gøyal, jeg synes ikke byene var for store, og det fungerer fett at hele byen åpnes gradvis selv om du har lite eller ingentign du skulle ha gjort i bydelene du alt har besøkt. Etter å ha fått alle counter-knepa så ble det langt enklere å slåss, men det var ganske gøy å få med dritmange soldater på en liten løpetur rundt byen og så drepe hver jævla en av dem og se de siste tre drite i buksa og løpe hjem. Jeg tok litt missions på si i begynnelsen, men etterhvert var dte bare utkikkespunktene jeg gadd å ta utenom drapene, og det fungerte ganske bra. Ble ikke altfor repetivt for min del, ettersom jeg koste meg med å hoppe rundt omkring på hustak og slakte hele hærskvadroner innimellom. Plottet var piss, og det at du skulle styre Desmond i fremtiden var helt ubrukelig. I det hele tatt, cutscenes hvor du liksom skal styre bevegelsene dine og kameraet selv er dritt, især når plottet er så homo, gjør det dobbelt så jævla irriterende. Men utenom det var det ganske gøy. Jeg syntes det var gøy å ta tak i fyllikene/gærningene, hive dem inn i ei dame med ei krukke på huet, drepe sju vakter og så legge på sprang over hustakene mens jeg dreper et par bueskytere.
Helt grei underholdning, og absolutt ingen stor tragedie. Jeg har store forhåpninger til oppfølgeren, for nå er rammeverket på plass, det er bare å fylle det med mer variasjon og moro, og mindre ubrukelige plotfremdrivere/cut-scenes. Jeg forstår meg ærlig talt ikke på gamere som skal dømme sånne spill nord og ned fordi de tror alle nye spill liksom skal være den hellige jævla gralen bare fordi de har fått litt hype. Helt grei 7/10. Men å spille gjennom gamle missions for å få flere achievments? Ikke faen. Kort levetid, og DRITKJEDELIGE cutscenes på begynnelsen av hvert brett.
Spiller også walo 3 online masse, det er gøyalt, og jeg begynner å forstå litt mer av våpna/bretta. Men jeg er fortsatt alt for gung ho og lite team-orientert til å klare å komme meg opp fra 20-og-noe i nivå, og kommer nok til å bli der. Det er sånn jeg liker å spille det. Dog, bretta, våpna og det meste er et steg ned fra walo 2 live.
Til slutt koser jeg meg med Phantom Hourglass på DS-en. Enkelte ting har den fått til bedre enn Wind Waker, enkelte ting ikke. Sjøen er enda litt mer uengasjerende, men nå er det ikke så sabla langt mellom øyene eller ting å gjøre. Å grave enda dypere i Ocean King tempelet hver gang uten så altfor mange fornuftige "checkpoints" er litt enerverende, og phantom hourglass er for å si det mildt en kjip gimmick, men ellers føles det veldig gjennomført. Templene er hverken mer eller mindre enn det jeg forventet - vanskelig uten å være for vanskelig med bosser som er litt tricky men fullstendig overkommelige på første forsøk. Grei og festlig dialog, fint figurgalleri, og sidequests som er relativt gøyale. skattejaktene e rganske gøyale, og at man kan skrive på karta er genialt. Ellers er det liksom litt lite innovativt helhetlig sett, selv om den har med en del gøyale småting (f.eks. å modde båten, skrive på kartet, lommebok uten grenser med dertilhørende tidvis helt sjuke priser på ting), jeg savner et tempel som kan overraske meg like mye som oppnedtempelet i Majora's Mask. Har enda ikke drept bossen, men jeg begynner å bli rimelig irritert på at nintendo kjører en læx linje i alle spilla sine og så plutselig har en ganske tricky og slitsom boss helt til slutt som man plutselig blir veldig frustrert av. Ganon i Ocarina var perfekt, sånn passe vanskelig, men morsom nok og engasjerende til at du ville forsøke noen ganger til på å ta ham om du dreit deg ut. I Majora's Mask var det ikke bare et gedigent antiklimaks, men også pinlig enkelt. I Wind Waker var det passe vanskelig, men litt kjedelig. Minish Cap har jeg ikke orka å ta bossen på fordi han er så kjedlig og jeg orker ikke å finne ut av den teite svakheten, og nå i Phantom Hourglass er bossen veldig kjedelig så langt, og jeg veit ikke om jeg gidder å forsøke meg så mange ganger til på ham (har feilet en gang hittil). Merka det samme i det første Metroid Prime på GC-en, der orka jeg ikke mer etter to ganger.
La meg se... Det det går mest i for tiden er Team Fortress 2 og Fable som jeg plutselig fikk en trang til å besøke igjen, og Smash Bros Melee som vi har satt opp i klasserommet for lunsjpausene. Jeg har også starta på Resident Evil 4, God of War, Killer 7, Super Paper Mario og Shadow of the Colossus, men som jeg av en eller annen grunn ikke klarer å sette meg for å avslutte... 
Har også Pikmin, Wind Waker og Metroid Prime 1 & 2 som står i hylla og venter på meg... Og for ikke å glemme No More Heroes som kommer ut i løpet av måneden. Også fant jeg Fallout 2 på tilbud på Spaceworld so jeg vurderer å starte en ny kis der igjen.
Gah! Så mange spill!
Har også Pikmin, Wind Waker og Metroid Prime 1 & 2 som står i hylla og venter på meg... Og for ikke å glemme No More Heroes som kommer ut i løpet av måneden. Også fant jeg Fallout 2 på tilbud på Spaceworld so jeg vurderer å starte en ny kis der igjen.
Gah! Så mange spill!
D
Spiller for tida
"Super Luiiiigi Galaxyyyyy!"[/quote]. Se, der spoila jeg det for deg. Call of Duty 3 står også på hylla, men det var så ufattelig dårlig at jeg ikke gidder å fullføre det.
Har også fullført HL2, Episode 1 og Episode 2 i Orange Box til 360, og har Portal foran meg. Gear of War runna jeg heller aldri. Tror jeg kom til siste bane i co-op, men så måtte kameraten hjem, og det var ikke så gøy at jeg gadd å starte fra begynnelsen igjen alene.
Har også fullført HL2, Episode 1 og Episode 2 i Orange Box til 360, og har Portal foran meg. Gear of War runna jeg heller aldri. Tror jeg kom til siste bane i co-op, men så måtte kameraten hjem, og det var ikke så gøy at jeg gadd å starte fra begynnelsen igjen alene.
Spiller fortiden FM08 igjen, siden det er en god stund siden sist jeg spilte det 
Ellers så prøver jeg og få spilt litt videre på Crysis, men siden jeg nå har ett problem der som gjør at jeg ikke kommer meg virdere bokstavelig talt(alt henger seg når man savegamer eller kommer til checkpointer) så ja, blir mest FM 08 fortiden.
Vurderer og spille litt COD4 igjen ogs, sammen med litt Tf2, lenge siden sist med de to spillene også
Ellers så prøver jeg og få spilt litt videre på Crysis, men siden jeg nå har ett problem der som gjør at jeg ikke kommer meg virdere bokstavelig talt(alt henger seg når man savegamer eller kommer til checkpointer) så ja, blir mest FM 08 fortiden.Vurderer og spille litt COD4 igjen ogs, sammen med litt Tf2, lenge siden sist med de to spillene også
Spilte nettop ferdig HL2 EP1. Æsj, jeg kjedet meg. Nå har jeg ikke lest diverse anmeldeser og slikt så jeg vet ikke hva almennheten synes, men dette var da skikkelig trøtte greier.
Jeg husker ikke om det var tilfellet i originalspillet, men jeg blir også så jævla lei av det derre psuedo-kjærlighetsgreiene som kommer fra Alyx. Hadde jeg vært 14 så hadde det kanskje appelert, men det var rett og slett pinlig utført til tider.
Spilte også igjennom Gears of War til pese i coop, som var ganske morsomt. Det ble litt uttrukkent og repetivt til tider, men jeg koste meg. Coop er flotte saker. Ufattelig pent var det jo også, selvfølgelig.
Ellers bruker jeg mye av tiden på supcom:FA og UT3. Sistnevnte føles litt påskyndet og er mye av det samme hvis man har spilt UT99 og 2k4, men jeg er egentlig litt glad i UT-serien siden det er såpass pur æksjen-fokusert hvor de fleste skytere disse dager stresser så mye med realisme.
Jeg husker ikke om det var tilfellet i originalspillet, men jeg blir også så jævla lei av det derre psuedo-kjærlighetsgreiene som kommer fra Alyx. Hadde jeg vært 14 så hadde det kanskje appelert, men det var rett og slett pinlig utført til tider.
Spilte også igjennom Gears of War til pese i coop, som var ganske morsomt. Det ble litt uttrukkent og repetivt til tider, men jeg koste meg. Coop er flotte saker. Ufattelig pent var det jo også, selvfølgelig.
Ellers bruker jeg mye av tiden på supcom:FA og UT3. Sistnevnte føles litt påskyndet og er mye av det samme hvis man har spilt UT99 og 2k4, men jeg er egentlig litt glad i UT-serien siden det er såpass pur æksjen-fokusert hvor de fleste skytere disse dager stresser så mye med realisme.
SITAT(Halky @ 11.02.08, 20.13) 102581
Driver med HL1 for så å ta Orange box etterpå, håper ting blir litt mer fengende på appelsinboksen slik at jeg orker å spille igjennom hele serien.
Ellers er det vel ikke så mye nytt jeg driver å spiller på, når jeg har fått overført saven min fra kompisen min sin ps3 så skal jeg fortsette på The Thing.
Ellers er det vel ikke så mye nytt jeg driver å spiller på, når jeg har fått overført saven min fra kompisen min sin ps3 så skal jeg fortsette på The Thing.
HL1 har nok mistet litt av glansen i årenes løp, det må sies. Men HL2 har ikke mistet noe, så du kan se frem til dem. Om HL1 er for mye av et ork er det jo bare å droppe det, du lærer ikke akkurat mengder av nødvendig back-story og slikt av å spille det.
Edit: For å bidra litt i trådens ånd kan det nevnes at jeg nå om dagen endelig har fått tid (dvs. nedprioritert skolearbeid) til å spille World In Conflict. Det er et ordentlig knallspill, jeg føler at jeg balanserer på knivseggen og har omtrent null kontroll hele tiden, men så vinner jeg til slutt. Slikt liker jeg i mine spill. Noe jeg ikke hadde fått med meg på forhånd var at du faktisk får sprenge i stykker småbyer også i Europa, komplett med stereotype franskmenn som fnyser av amerikanere på maskingeværfransk og ringer hjem til elskerinnene sine istedenfor konene. Men best av alt er at du også får leke deg med nordmenn etterhvert. I tillegg er de hardbarkede kommandodudes som kverker russere hele veien inn til Murmansk. "Kæptæin Johansen and the Jegerkommando at jur sørvis" B)
Edit: For å bidra litt i trådens ånd kan det nevnes at jeg nå om dagen endelig har fått tid (dvs. nedprioritert skolearbeid) til å spille World In Conflict. Det er et ordentlig knallspill, jeg føler at jeg balanserer på knivseggen og har omtrent null kontroll hele tiden, men så vinner jeg til slutt. Slikt liker jeg i mine spill. Noe jeg ikke hadde fått med meg på forhånd var at du faktisk får sprenge i stykker småbyer også i Europa, komplett med stereotype franskmenn som fnyser av amerikanere på maskingeværfransk og ringer hjem til elskerinnene sine istedenfor konene. Men best av alt er at du også får leke deg med nordmenn etterhvert. I tillegg er de hardbarkede kommandodudes som kverker russere hele veien inn til Murmansk. "Kæptæin Johansen and the Jegerkommando at jur sørvis" B)
Det kommer veldig an på humøret når det gjelder å spille gamle spill. Jeg kan kose meg veldig hvis jeg har muligheten for å slappe av og "bare spille noe", men vanligvis så tar det ikke lang tid før jeg får lyst til å spille noe annet/nyere/bedre i steden.
Jeg spilte igjennom HL1 igjen før jeg tok HL2 selv, og det var litt morsomt å få den overgangen i grafikken. Som nevnt så er det ikke sååå~ fælt mye story i HL1 som betyr noe i HL2, men noen elementer synes jeg er verdt å få med seg. Sluttscenen er jo litt spesiell, og har en klar sammenheng med starten i HL2.
Men er det nødvendig for å få det meste ut av HL2? Næh.
Jeg spilte igjennom HL1 igjen før jeg tok HL2 selv, og det var litt morsomt å få den overgangen i grafikken. Som nevnt så er det ikke sååå~ fælt mye story i HL1 som betyr noe i HL2, men noen elementer synes jeg er verdt å få med seg. Sluttscenen er jo litt spesiell, og har en klar sammenheng med starten i HL2.
Men er det nødvendig for å få det meste ut av HL2? Næh.
Spiller Call of Duty 4 og det er helt sinnsykt. Med brudd i tommelen og avbøyning i form av aluminiumbøyle rocker jeg enda feite amerikanere og tynne, grimme briter. Jeg ler hver gang jeg headshoter folk med sniperen, fordi jeg tross alt spiller spesielt med to fingre. Jeg skryter av det her, oh yes, men folk på live er ubrukelige som ikke fikser meg. Ler mens jeg ser for meg hvordan jeg kommer til å spille når jeg kan spille optimalt med to tommler/tomler/tommeler. du skjønner hva jeg mener.
Den siste uka har jeg nærmest bare spilt ett spill: Devil May Cry 4 på PS3. Alltid være noe ved denne serien som har fenget meg, og skal jeg tippe: Det er grisefett å sloss!
Er på min tredje gjennomkjøring på høyere vanskelighetsgrad, og går ikke lei horder av monstre som jeg pløyer igjennom, sjonglerer, kaster på hverandre og dodger unna. Kampsystemet er i utgangspunktet ganske vanlig hack`n`slash, men med kombinasjoner av de tre angrepene man har, og fler med Dante, er det mulig å lage en masse kombinasjoner av forskjellige sorter, og det blir et jag for å klare så høy "stil-karakter" i hver kamp.
For de uinvidde bygger du opp stil-karakteren din mens du sloss, som går fra D til SS(S), og selv om det ikke har noen praktisk verdi (bortsett fra å gi deg bedre karakter etter missionet) er det moro å mestre!
Jeg koser meg, masse, og kan anbefale det med samvittigheten (hm?) i behold. Håper jeg går lei av det snart, for dette spillet ødelegger gaming -og lekselesingsflowen min!
Er på min tredje gjennomkjøring på høyere vanskelighetsgrad, og går ikke lei horder av monstre som jeg pløyer igjennom, sjonglerer, kaster på hverandre og dodger unna. Kampsystemet er i utgangspunktet ganske vanlig hack`n`slash, men med kombinasjoner av de tre angrepene man har, og fler med Dante, er det mulig å lage en masse kombinasjoner av forskjellige sorter, og det blir et jag for å klare så høy "stil-karakter" i hver kamp.
For de uinvidde bygger du opp stil-karakteren din mens du sloss, som går fra D til SS(S), og selv om det ikke har noen praktisk verdi (bortsett fra å gi deg bedre karakter etter missionet) er det moro å mestre!
Jeg koser meg, masse, og kan anbefale det med samvittigheten (hm?) i behold. Håper jeg går lei av det snart, for dette spillet ødelegger gaming -og lekselesingsflowen min!
