Siden 360en min er ferietur til Tsjekkia for rehabilitering har jeg vært nødt til å oppsøke andre medium for å få spillfixen min de siste dagene. Jeg spilte litt Football Manager men ble kjapt lei da jeg fikk til noen ting lengre, og siden jeg er Mac-bruker er det stort sett alt som er å spille på denne plattformen.
Jeg børstet derfor støvet av min gamle PS1 (som fortsatt fungerer, 11-12 år etter jeg kjøpte den) og gravde frem de gamle spilla. Jeg solgte unna de fleste spillene jeg hadde, men tok vare på favorittene mine, og for den 16 år gamle meg var det alle JRPGene jeg hadde. Dette kulminerte i at jeg spilte gode gamle Final Fantasy IX et par timer i kveld. Jeg ville bare teste en gammel save først, og etter å ha dilla litt rundt med den fant jeg ut at dette spillet har holdt seg ganske bra, så jeg starta likegodt et nytt game. Sett bort fra åpenbare teknologiske svakheter (FF9 kom ut for 10 år siden) så holder det seg sjokkerende godt. Loadetidene er litt så som så, men ellers går det brennkvikt å spille (i motsetning til FF7 som alle fortsatt maser om), og det ser fortsatt veldig bra ut til å være PS1. Designet er stadig friskt og fargefullt i all sin fantasyglans, figurene er morsomme og ikke emokids, og historien har en lettbeint stemning som gjør det morsomt å spille. Fint å føle at jeg fortsatt får litt value for de tusen spenna jeg brukte på å importere spillet fra USA igjennom mytiske og sagnomsuste multimedia import selv den dag i dag altså.
Det er litt synd at det er FF7 som er RPGen alle fortsatt maser om fra playstation-æraen, for jeg har alltid likt 9 bedre. Jeg kommer neppe til å spille igjennom hele på nytt (ser at jeg har spilt over 70 timer på min 10 år gamle save), men jeg skal legge noen timer i det og nostalgitrippe litt. Helt til jeg innser at det fortsatt er et JRPG, en sjanger jeg har vokst fra for mange år siden.