Min tommelfingerregel er at hvis jeg føler skyldfølelse for at jeg spiller noe så er det sannsynligvis på tide å legge det bort.
Jeg spiller Dragon Age om dagen. Er nesten ferdig med
The Fade, og spillet har stort sett tatt seg litt opp fra den døve begynnelsen. Spesielt de siste timene, når man har fått en hel del nye egenskaper som del av
The Fade-oppholdet, har begynt å demonstrere at spillet kanskje til syvende og sist kan klare å være genuint moro, i hvert fall stykkevis og delt. Sånn sett minner det en hel del om Mass Effect, som også brukte de første ti timene på å være døllt før det fant ut at noen morsomme spillsituasjoner kanskje kunne være en god ide å putte inn.
Jeg sitter fortsatt og spiller med sammenbitte tenner, det er ikke det, men samtidig har jeg lyst til å se hva som kommer senere i spillet. Det er ikke det at Dragon Age ikke er rimelig skrot mye av tiden, for det er det, men det er noe tilfredsstillende i å overvinne det brukerfiendtlige systemet og lære seg alle de nerdete detaljene og se at det faktisk funker. Dog skal det sies at jeg tror jeg aldri har strevet så mye noen gang med en "normal"-vanskelighetsgrad som her. Og det er veldig tydelig at Bioware føler seg for viktige til å spille ting som Disgaea og Final Fantasy XII--det burde de ha gjort.
En ting jeg også reagerer på er at verdenen er veldig usammenhengende. Det er vanskelig å tro på at ting henger sammen når man det er så innmari tydelig at de ikke gjør det, og som et resultat føler jeg meg ikke spesielt fristet til å utforske. Bioware burde kanskje tatt en titt på Fallout, The Legend of Zelda eller Morrowind her, jeg liker slike spill som dette best hvis jeg kan (anslagsvis, i hvert fall) tro på illusjonen som legges fram.
For fullstendighetens skyld: Stemmearbeidet og dialogen varierer mellom OK og fryktelig. Det vil si: Stemmene er jevnt over kjempebra, men mange av dem har ikke all verden å jobbe med. Mange av figurene driver rein eksposisjon ("Å, jeg skulle ønske de slemme gutta ikke kom og tok meg! Ve meg!" osv). Animasjonen er stort sett dårlig. Mye av historien fortelles i ren tekst, noe som er synd siden det sjelden frister å lese. Grafikken har bra farger og lyssetting, men er veldig variabel ellers og alt for brun til å være så håpløst generisk. Kvinner er til for å pules. Religionsdiskusjonen er på på VGS-stadium. Alt dette til tross; det er et mer intelligent spill enn trailerne solgte det som.
Så langt ligger det fortsatt på 6/10. Jeg hater det litt mindre nå enn for ti timer siden dog.
Fun fact: Min figur og
Sten ser ut som brødre, stryk det, far og sønn.
Detta er meg:
Og detta er fattern, unnskyld, Sten:
Fun fact #2: Ingen i hele spillet reagerer på at jeg er en neger-alv, eller at faren min i spillet ikke likner på meg overhodet.