Var der sist jeg gadd å sjekke, som ikke er så frøktelig lenge sia.
Uansett, Sin & Punishment 2 ble det i kveld. Nevnte det så vidt da det kom, har ikke fått sittet så mye med det, men jeg skal få kjørt noen timer på det denne uka for det er et godspill. Som nevnt er det et onrails skytespill, og blant våpnene du har finner du slike assorterte elementer som vanlig kjapp laser, treg oppladbar dritkraftig laser, kjapp dodging som gjør deg usårbar i et par sekunder, sverd og en nesten fanatisk dedikasjon til Paven. Siden det er på Wii kunne ikke kontrollene vært enklere (pek og trykk for å skyte, nunchuk for å bevege deg; bruk gjerne Classic Controller eller GameCube-kontroller hvis du heller vil det), og det tok meg cirka tre sekunder å komme inn i det igjen etter ikke å ha spilt det på et par uker. Når det er sagt så er det fortsatt et shmup, og det krever mye tid å lære brettene bra nok til å få en god highscore. Det eneste negative jeg har så langt er at brettene er litt lange; du får ikke noen pustepause overhodet på en halvtime, som er cirka så lang tid du må regne med å bruke på et brett. Når det er sagt så er det sjenerøst med checkpoints, og du kan lagre og avslutte når som helst, men da oppgir du poengene dine. Dermed: For å få skikkelig highscore må du sette av en kveld. Ikke at det er noe nytt, men det er ganske ekskluderende ettersom spillet fra før av er rimelig hardcore. Kombosystemet er klassisk Treasure; et par enkle regler setter premissene: Multiplikatoren øker for hver fiende du knerter, du får mer boost på telleren om du står på bakken enn om du flyr rundt med den rå jetsekken din, telleren går ned når du blir truffet. Når du har dette inne er det bare å spille taktisk for å få mest smell for hjorten. Det er også tonnevis av hemmelige poengbonuser du kan høste ved å gjennomføre forskjellige saker som for eksempel å skyte ned en boss før den får skutt på deg, knerte alle fiendene i en sverm, eller - som jeg til min store glede fant ut istad - klare å parere tre slag på rad fra ei samuraibosskjerring. Likevel så er det aller beste med spillet den enorme variasjonen. Treasure viser nok en gang hvem som er sjefen ved å hele tiden komme med nye opplegg og konsepter som utfordrer deg på utallige måter. Noen steder er det bare å fyre løs, andre steder må du smette unna hindringer og slå tilbake skudd med sverdet, og igjen andre steder kommer de med en twist på bullet hell-paradigmet. Selv om du bare beveger deg fritt i to dimensjoner (den tredje er låst) har ofte fiendene ingen slike restriksjoner, og ellers middels områder blir plutselig engasjerende og spennende fordi fiendene hele tiden kommer fra lenger inn i skjermbildet eller tilsvarende. Du kan også smekke på japansk tale hvis du vil det (og det vil jo alle siden den engelske er horribel), grafikken er aldri noe mindre enn fantastisk og Wii-en klarer suverent jevn oppdateringsfrekvens hele tida. Bare for å nevne noen høydepunkter så kan jeg jo fortelle om bossen hvis superkrefter omfatter evnen til å forvandle seg selv til fem spekkhoggere som dukker opp av vannet for å sprette en badeball-bombe på snutene, tidligere nevnte samuraiberte og utysket jeg bare kaller "lasergravemaskinen". Estetisk og mekanisk sett finnes det ekkoer her både fra Ikaruga og Gunstar Heroes, uten at Sin & Punishment 2 noensinne nedverdiger seg til noe så simpelt som klipping og liming av tidligere suksesser. Det skal mye til for å kunne lage skytespill i to tiår og fortsatt klare å lage noe duggfriskt, men det er nettopp det Treasure får til. Dette er ikke like renfiltrert genialitet som Bangai-O Spirits, men det kommer farlig nære. Essensielt hvis du har Wii og liker skytere.
