Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Altså. I dag har jeg vært to turer på butikken og spilt litt Xbox (til sammen en times tid) ellers har jeg spilt Ocarina of Time 3D. Det er fortsatt ikke bedre enn Wind Waker, men likkavæl. Til og med Jabu-Jabu's Belly godtar jeg når det ikke lenger ser ut som rein bæsj (selv om den gode flyten du finner ellers i spillet er borte i den grotta), og Water Temple er en glede å spille gjennom når man slipper å inn i menyen for å bytte tøfler hele tida og bare kan klikke dem fram på berøringsskjermen. Og, vel, det hjelper at grafikken er lækker også. Infinity Blade ligger fortsatt litt over, ellers er dette det flotteste håndholdtspillet jeg har vært borti. Da jeg spilte litt Child of Eden før i kveld tok jeg meg i å stusse over at grafikken ikke var i stereoskopisk 3D, for eksempel.
Uansett så er det vanskelig å ikke tenke tilbake på tida da jeg spilte dette for første gang. Hadde aldri noen Nintendo 64, så jeg måtte låne både spill og maskin av en kompis. På den tida var jeg søtten år gammel, og det var litt digg å eksternalisere tenåringsangsten i en gjennomkjip verden hvor jeg faktisk kunne gjøre noe håndgripelig for å fikse sakene. Uansett: Jeg gjorde det meste som gikk an i spillet, men tok aldri alle Skulltula-ene. Har tenkt å rette opp det nå. Har allerede fiksa meg Biggoron's Sword, så noen edderkopper burde gå greit. Eller hur?
Uansett så er poenget at du må skaffe deg Ocarina of Time 3D selv om du ikke likte det noe særlig fra før av, det er kult.
PS: Hvis Nintendo finner ut at de også skal gi ut Majora's Mask til 3DS synes jeg igrunn det er helt greit.
Uansett så er det vanskelig å ikke tenke tilbake på tida da jeg spilte dette for første gang. Hadde aldri noen Nintendo 64, så jeg måtte låne både spill og maskin av en kompis. På den tida var jeg søtten år gammel, og det var litt digg å eksternalisere tenåringsangsten i en gjennomkjip verden hvor jeg faktisk kunne gjøre noe håndgripelig for å fikse sakene. Uansett: Jeg gjorde det meste som gikk an i spillet, men tok aldri alle Skulltula-ene. Har tenkt å rette opp det nå. Har allerede fiksa meg Biggoron's Sword, så noen edderkopper burde gå greit. Eller hur?
Uansett så er poenget at du må skaffe deg Ocarina of Time 3D selv om du ikke likte det noe særlig fra før av, det er kult.
PS: Hvis Nintendo finner ut at de også skal gi ut Majora's Mask til 3DS synes jeg igrunn det er helt greit.
Tror 3DS-en kommer til å stå seg veldig godt i lengden, men akkurat nå ville jeg ventet om 3D-effekten ikke i seg selv får kredittkortet til å vibrere i lomma og hvis ikke de andre tingene du får til boksen (Ridge Racer, GameBoy-spill, Ghost Recon, Nintendogs, Pilotwings, Rayman 2, PES) har overbevist deg enda. Har du aldri spilt Ocarina of Time blir kanskje saken en annen.
Super Mario 3D (eller hva det kommer til å hete) og Luigi's Mansion 2 ser ut til å bli to sterke kort til 3DS. Som i, det er Nintendo og det er et nytt Mario-spill og et nytt Luigi's Mansion hvordan i alle dager kan det bli dårlig. Starfox 64 blir jo også remiksa til 3DS-en, og det lille jeg har spilt av det var artig nok.
For min del er det store med 3DS-en at det er en Nintendo-håndholdt som lett kan gi samme opplevelse du får på en Wii. Spill som de jeg nevnte over her, sammen med kontrollsystemene man kjenner fra DS-en, gir meg håp om at det kommer nye, sterke spill til 3DS som føles mer som alternativer til TV-konsollspill snarere enn reduserte utgaver. Siktesystemet i Ocarina of Time er så bra at det bare må komme et FPS som bruker gyro-sensoren etter hvert, for eksempel. Og 3D-effekten sammen med de eksterne kameraene burde legge grunnlaget for noen nyvinninger.
tl;dr: Jeg håper og tror det kommer masse bra til 3DS men per i dag kjøper du maskinen for potensialets skyld.
For min del er det store med 3DS-en at det er en Nintendo-håndholdt som lett kan gi samme opplevelse du får på en Wii. Spill som de jeg nevnte over her, sammen med kontrollsystemene man kjenner fra DS-en, gir meg håp om at det kommer nye, sterke spill til 3DS som føles mer som alternativer til TV-konsollspill snarere enn reduserte utgaver. Siktesystemet i Ocarina of Time er så bra at det bare må komme et FPS som bruker gyro-sensoren etter hvert, for eksempel. Og 3D-effekten sammen med de eksterne kameraene burde legge grunnlaget for noen nyvinninger.
tl;dr: Jeg håper og tror det kommer masse bra til 3DS men per i dag kjøper du maskinen for potensialets skyld.
det som også er litt av greia her er vel at folk trodde jo også at nintendo DS kom til å floppe med en gang også. Såvidt jeg husker var det mange[edit: les ikke så jævlig mange men en del) som kjøpte den ved launch og lurte på hvor faen spillene var hen. Sakte men sikkert så begynte de å komme, og jeg kan ihvertfall trygt si at det er den konsollen jeg har brukt flest timer på. Det er helt latterlig faktisk. Så jeg er ikke bekymra for 3DS-en. Eneste aberet egentlig er den litt labre batteritiden, men selv den er ikke så gæli.
Det er det, da. DS-en fanget oppmerksomheten til mange tredjepartsutviklere, som plutselig så nye muligheter for å lage spill som var tilgjengelige på en helt annen måte enn før. Jeg håper det samme skjer nå, bare med mer tradisjonelle spilltitler. DS-en var såpass begrenset at du måtte inngå et kompromiss på ett eller annet punkt hvis du skulle lage en tradisjonell konsolltittel; 3DS-en føler jeg ligger litt i skjæringspunktet hvor maskinvaren er såpass god at du kan få til noe som både ser pent ut og lar deg mekke kompliserte spill forholdsvis uanstrengt, men uten at prisen blir helt bananas sånn at kun de største har råd. La 3DS-en bli maskinen hvor man har alt fra 3D-onlinespill for tenåringer, actioneventyr hvor bevegelseskontrollene og 3D-effekten blir brukt fullt ut og skytespill, til mer casual greier som bruker 3D-effekten til å skape et mer naturlig grensesnitt. Sånn håper jeg det blir, da. Stu Campbell er veldig uenig med meg, så vi får se hvem som får rett.
Over til hva jeg spiller for tiden: Dro frem saven min på Super Mario Galaxy 2, og begynte å samle grønne stjerner. Er på stjerne 209 nå, og det er ganske kos. Blir et litt anderledes spill enn hoveddelen av SMG2 er, da det handler mye mer om å lete med våkent blikk og høre etter kloimpringa fra stjernene, enn å komme seg til slutten av banen. I enkelte tilfeller er de rimelig vanskelige å komme seg til i tillegg til utfordringen med å faktisk finne dem. Det går en del fortere enn å samle stjerner på vanlig vis i Mario i 3D, da stjerner ofte er i nærheten av spawnpointet.
Det gjør meg ingenting å leke meg på banene til SMG2 igjen heller, Mario blir aldri gammelt og når det byr på noe helt nytt jeg ikke har erfart før er jeg ikke vond å be. Hører også at man unlocker noen helt fantastisk vanskelige stjerner om man samler alle 240, så vi får se når jeg kommer dit. Blir muligens en oppdatering i RAEG-tråden.
Noen andre som har prøvd seg på dette forresten, eller ga alle seg etter 120 stjerner (som jeg opprinnelig gjorde)?
Det gjør meg ingenting å leke meg på banene til SMG2 igjen heller, Mario blir aldri gammelt og når det byr på noe helt nytt jeg ikke har erfart før er jeg ikke vond å be. Hører også at man unlocker noen helt fantastisk vanskelige stjerner om man samler alle 240, så vi får se når jeg kommer dit. Blir muligens en oppdatering i RAEG-tråden.
Noen andre som har prøvd seg på dette forresten, eller ga alle seg etter 120 stjerner (som jeg opprinnelig gjorde)?
Jeg spiller Rule of Rose for tiden.
Antar at dette ikke akkurat var et spill som var et must-play da det kom, så jeg sjanser på at å skrive litt utfyllende om det har noen hensikt.
Du våkner opp plutselig på en buss med hukommelsestap. En gutt kommer opp til deg og gir deg en historiebok. Nysgjerrig på hvorfor du fikk den, går du av på samme holdeplass som han og følger etter. Du ankommer etterhvert til et tilsynelatende forlatt herskapshus, men det viser seg at det bor noen der. Det hele leder til et ambush og du blir spikra fast inni en kiste og våkner deretter opp på et luftskip. Showet styres av en gruppe barn, som kaller seg selv for Red Crayon Aristocrats. De har sine egne rankinger og du som nykommer, starter på bunnen. For å klatre opp på rangstigen, må du hver måned finne en spesiell gjenstand. Når du gjennomfører et oppdrag, våkner du opp i et rom der den gutten du fulgte etter gir deg en ny side til historieboken du fikk av han. Så jeg antar at Jenny(deg) har noe skitt på samvittigheten hun har glemt. Du slipper heldigvis å gjøre det alene, for du kommer over en hund som du redder og da blir det BFF.
Gameplaymessig er det typisk survival horror, men med twisten at du har ei bikkje som medhjelper. Funksjonen dens er å distrahere fiender og å sniffe opp items. Bossfights er det også
Kan vel nevne at den første jeg møtte var en mattelærer som hadde blitt mishandla av impene(fiendene i spillet) og han halta rundt med brekte bein, fatle og drit etter meg. Hardcore.
Liker det ganske godt så langt. Historien, feelinga og karakterene er definitivt på plass, men gameplayet er ikke allverdens spennende. Problemet for min del så langt, er at det er ikke er spesielt utfordrende. Når du får et oppdrag, så bunner det hele ut i at bikkja sniffer på at spor, også leder den deg til items og personer som er viktig for oppdraget
Ellers er vel loadetidene når man kommer inn i nye rom hakket for lange for min del og det skorter ikke akkurat på dører på det jævla luftskipet. Får vel bare være glad for at jeg slipper å lete etter ting selv likevel.
Antar at dette ikke akkurat var et spill som var et must-play da det kom, så jeg sjanser på at å skrive litt utfyllende om det har noen hensikt.
Du våkner opp plutselig på en buss med hukommelsestap. En gutt kommer opp til deg og gir deg en historiebok. Nysgjerrig på hvorfor du fikk den, går du av på samme holdeplass som han og følger etter. Du ankommer etterhvert til et tilsynelatende forlatt herskapshus, men det viser seg at det bor noen der. Det hele leder til et ambush og du blir spikra fast inni en kiste og våkner deretter opp på et luftskip. Showet styres av en gruppe barn, som kaller seg selv for Red Crayon Aristocrats. De har sine egne rankinger og du som nykommer, starter på bunnen. For å klatre opp på rangstigen, må du hver måned finne en spesiell gjenstand. Når du gjennomfører et oppdrag, våkner du opp i et rom der den gutten du fulgte etter gir deg en ny side til historieboken du fikk av han. Så jeg antar at Jenny(deg) har noe skitt på samvittigheten hun har glemt. Du slipper heldigvis å gjøre det alene, for du kommer over en hund som du redder og da blir det BFF.
Gameplaymessig er det typisk survival horror, men med twisten at du har ei bikkje som medhjelper. Funksjonen dens er å distrahere fiender og å sniffe opp items. Bossfights er det også
Kan vel nevne at den første jeg møtte var en mattelærer som hadde blitt mishandla av impene(fiendene i spillet) og han halta rundt med brekte bein, fatle og drit etter meg. Hardcore.Liker det ganske godt så langt. Historien, feelinga og karakterene er definitivt på plass, men gameplayet er ikke allverdens spennende. Problemet for min del så langt, er at det er ikke er spesielt utfordrende. Når du får et oppdrag, så bunner det hele ut i at bikkja sniffer på at spor, også leder den deg til items og personer som er viktig for oppdraget
Ellers er vel loadetidene når man kommer inn i nye rom hakket for lange for min del og det skorter ikke akkurat på dører på det jævla luftskipet. Får vel bare være glad for at jeg slipper å lete etter ting selv likevel.
