Kjøpte jo Crysis 2 på PS3 her om dagen for bare hundre-og-noe penger, som andre her også sikkert gjorde, og har spilt det i hele kveld. Siden jeg har fått 4-5 timer bak meg, tenkte jeg kanskje at jeg kunne klare å si noen ord om hva jeg synes så langt.
Historien så langt er litt meh. De har ikke gjort noe unikt eller annerledes ennå, og jeg er sikker på at jeg kunne ha skrevet denne uinteressante historien bedre og mer nyskapende hvis jeg fikk sjansen.
Du er en stum soldat som blir hardt skadet de første minuttene av spillet, men som får nanodrakten til Prophet, en svart kis fra det første spillet. Deretter skal du finne en forsker fordi... han fører plottet videre med noe teknisk bullshit ingen synes er interessant fordi vi har visst at vi ikke spiller som Prophet helt siden vi startet spillet.
Har heldigvis gått fra å kjempe schedelige soldater som bare vil drepe meg fordi de tror jeg er Prophet til å drepe Aliens som faktisk vil drepe meg fordi de driver med no' invasjonings. Får håpe historien bedrer seg ettersom jeg kommer lenger.
Det er nesten det peneste spillet jeg har sett noensinne, hadde det ikke vært for flere visuelle glitcher som popper opp foran trynet ditt hvert andre minutt og spenner bein på det komplimentet. Men for all del, fremdeles et jævlig vakkert spill som jeg er sikker på klemmer ut alt av potensialet til min lille PS3. Byen er fantastisk detaljert og lyset i dette spillet gjør det bare enda deiligere. Det er ofte jeg stopper opp der jeg løper og bare titter på New York sine ruiner.
Derimot er ikke frameraten alltid like myk. Det holder seg rundt 30 mesteparten av tiden, men så fort det begynner å ta litt ekstra av, faller den ned. Ikke så langt ned at det blir uspillbart, men det er noe man legger merke til fort.
AI-en i dette spillet er det virkelig noe rart med. Alt virker greit på starten av kampene, siden alle skyter på deg mens du er langt borte, men hvis du er litt som meg og liker å ta tak i fienden og kaste han til helvete, ser man raskt hvordan fienden står og stirrer i en krok så fort du nærmer deg.
Ellers er gameplayet her moro. Jeg prøver å spille det som et FPS-Metal Gear, hvor jeg snikmyrder så mange jeg klarer på en level helt til jeg blir sett. Da går jeg apebæsj.
Fin variasjon i hva man gjør også. Litt korridorskyting, litt battlefield-kriging, litt sniking, litt tanksing og litt Prototype-parkour. Jeg sitter og venter på at noen ber meg jage et helikopter til fots, for sprinting og hopping er fett.
Er det forresten meningen at jeg skal bruke Predator-moden så mye som jeg gjør? Jeg sliter ofte med å se de svartkledde soldatene som gjemmer seg i ruinene, så da skrur jeg som regel på infrarøden. Kanskje jeg bare var trøtt.
Uansett, dette ser ut til å bli en veldig fin opplevelse. Jeg håper bare historien tar en vending mot det bedre snart. Ellers er det liksom ikke så mye som ødelegger moroa. Kan ikke huske å ha kost meg så mye med enspillerdelen av et skytespill siden Half-Life 2: Episode 3, eller kanskje før det igjen Half Life 2. Det kan ha noe med at Crysis oppfører seg litt mer som de tradisjonelle skytespillene, før alt måtte være basert rundt en jævla krig. Ikke at Crysis 2 sin invasjon ikke minner om en krig, men man er jo alene mot alle. Hvertfall alle som har våpen.