Klinka meg gjennom siste biten av Old World Blues i dag, og alt i alt må jeg si at... det var helt greit. Likte humoren, de nye omgivelsene (som er veldig detaljerte og mye mer karakteristiske/interessante enn faens Dead Money), og det faktum at du så godt som er pukka nødt til å køle på med Energy Weapons i tillegg til et par sære, unike gønnere. Likte også at XP-automaten tydeligvis var på høygir; var level 28 da jeg begynte, nå er jeg level 37.
Så... det jeg ikke likte. Big MT består av mange pastisjer på gamle sci-fi-troper, og å oppdage og utforske disse er kos. Litt mindre kos er det at det hele føles så tomt; selv når du har en quest på gang, er det sjelden det er noe særlig mål og mening å spore i de nye omgivelsene. Høydepunktene er en serie med test chambers som både passer godt inn i plottet, og er et lite nikk til Portal. MEN! Det ene testkomplekset krever at du går gjennom samme jævla negertesten FIRE GANGER. Du gjør akkurat det samme, går gjennom akkurat de samme rommene, og møter stort sett akkurat de samme fiendene. Etter hvert byttes vaktbikkjene du skal denge ut med faens Nightstalkers, som så langt ligger på en god andreplass på lista over faens drittfiender jeg faens hater i New Vegas (gjett hvem som ligger øverst). Et bittelite stykke ut i andre runde var jeg drittlei, og da måtte jeg fortsatt gjøre skiten om igjen to ganger til. Grem.
En sniketest et annet sted er mer vellykka, på sett og vis; der må du også loke rundt i samme omgivelser, men utfordringene er litt mer spenstige etter hvert. Eller ikke, hvis du gjør som meg og jukser (noe som er pisse enkelt). Funker det også. Siste gang måtte jeg pent snike meg gjennom, og det var ganske moro men tok all of tre minutter.
Men! Så var det dette med humoren. Hele schticken med femtitalls scifi-opplegg på halv tolv blir egentlig aldri gammalt, og det passer ypperlig i settingen. Plottet er ikke spesielt involverende, men det funker og har en twist som riktignok er opplagt men som faktisk gir litt klangbunn i farsen. Jeg liker også at Obsidian har funnet tilbake til greia med å ta noe som er komplett grotesk og presentere det på en edruelig måte, samtidig som de driter det ut. Ja, og stemmeskuespillet er faens gull. Det går an å holde ut de gjentatte one-linerne når de framføres så bra som her.
Så, vel, hvis jeg skal gå etter omtaler er Old World Blues den DLC-pakka til New Vegas som treffer med både plott, setting og mekanikker. Med tanke på hvor shaky stevens mekanikkene egentlig er i Old World Blues, og at det bare så vidt er noe artig innimellom, er det litt vanskelig å anbefale dette med mindre du er skikkelig gira på mer New Vegas. Kan jo nevne at en av tingene du skaffer deg er en ny base i Big MT, komplett med snakkende brunevarer og masse unike fasiliteter. Og ja, tonnevis av nytt loot. Skal ikke spoile så mye der, men det er gode saker.
Lite addendum: Ser på wikien her at sistebossen i Old World Blues (skal ikke spoile hva det er, men ikke forvent noe spektakulært for å si det sånn) er "by far the toughest entity in the entire game, possessing more HP than any other enemy. It is armed with a powerful atomic laser capable of causing severe damage and radiation damage of about 30 rads per second for one second as well as having a blast radius of about that of a pulse grenade." Høres ut som en spennende og intens kamp, eller hva? Hah. Døde ikke en eneste gang, dølleste kampen så langt i spillet. Det er noen ting New Vegas bare ikke fikser, og bosser er tydeligvis blant dem.
