
Han gjøken som høres ut som en mer bondsk utgave av Stephen Merchant heter Wheatley og er en annen personlighetskjerne enn Glados.

Nei atte det skjønte jeg ikke.
Alternativt kan du jo fortelle hva som er så gæærnt, kan ikke huske sist jeg spilte et spill som var like bra skrevet som Portal 2.
Igjen, jeg får ta forbehold om at jeg bare har sett begynnelsen av spillet, men det er smertefullt selvbevisst, vitsene bommer oftere enn de treffer, og det prøver rett og slett alt for hardt på å være morsomt, og på "å være Portal". Det største problemet er sannsynligvis at det er mye unødvendig prat, jeg føler at jeg blir sluset fra vits til vits og lasteskjerm til lasteskjerm med mye pauser mellom den meningsfylte interaksjonen.
Hva gjelder GlaDOS var det fett å møte henne igjen, men hun er plagsomt dårligere skrevet enn sist – i Portal 2 minner hun mer om dama i Misery enn hun gjør den vagt selvbevisste roboten jeg husker fra Portal.
Igjen, jeg skal spille dette mer, jeg sier bare at jeg er litt overrasket. Det hjelper ikke at oppgavene er mer repeterende og gjentar mye av det jeg gjorde i Portal – jeg antar akkurat den biten blir bedre seinere i spillet.
Det er rett og slett et mye tyngre spill på mange måter, fullt av kulisser og eksposisjon ingen ba om, og foreløpig med oppgaver som sliter med å fryde, og skriving som treffer målskiva bare unntaksvis.