Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Spotflux er et program som gjør det mulig å spille steam-spill som er låst opp i andre regioner. Installer, kjør og observer at pre-load-knappen blir til play-knappen 
Vet det funker, for om fem minutter så kan jeg spille Xcom. Skal vistnok ikke være noen fare for å få smekk fra Steam sin side så lenge man ikke bruker det til å kjøpe spill til andre priser.
Edit: Woops! Kan være jeg feira for tidlig. Fikk en error da Xcom skulle launche
Edit2: Funka på andre forsøk! Commence promp.
Vet det funker, for om fem minutter så kan jeg spille Xcom. Skal vistnok ikke være noen fare for å få smekk fra Steam sin side så lenge man ikke bruker det til å kjøpe spill til andre priser.Edit: Woops! Kan være jeg feira for tidlig. Fikk en error da Xcom skulle launche
Edit2: Funka på andre forsøk! Commence promp.
Noe som kom på PSN Store i forrige uke eller der omkring, var New Little King's Story. Det er da en Vita-remake av - hold på hatten - Little King's Story, et Wii-spill jeg var den eneste i Norge som kjøpte. Gjett hvem som tapte på det? Alle dere andre, for Little King's Story er spillet hvor noen tenkte "hva om vi kombinerte Pikmin med et action-RPG og la til en enkel kongerikebyggesim?"
Så, ja, du er da den lille kongen og må bygge opp riket etter at noen onde demoner som ser foruroligende ut som gamle attenhundretalls karikaturer på hottentotter og buskmenn har kapret slottet ditt og fengsla alle prinsessene dine (playa playa) i noen svære lysstråler. Nok en vanlig dag på jobb der altså. Uansett, etter en hastig retrett fra slottet, er det på tide å reise kjerringa i det nye slottet ditt. Jeg skriver "slott", men i virkeligheten er det en gammal låve noen har spikra opp en trone laget av gamle europaller i. Ikke det mest glamorøse utgangspunktet, men dette spillet har sjarm i bøttevis. Første trinn i planen er å samle noen undersåtter, bygge opp ulike bygninger som lar deg gi dem forskjellige jobber, og gå på skattejakt for å denge monstre og finne skjulte skatter sånn at du kan bygge flere bygninger osv. Det er stramt regulert hva du kan bygge, og det første området er drittlite og du må grinde gjennom det flere ganger, men å grinde gjennom det tar maks fem minutter og det dukker alltid opp nye skatter og flere bygninger eller sære folk du kan møte så det blir aldri kjedelig. Eller, ikke på noen timer, iallfall.
Skal ikke gå voldsomt i dybden på spillet ut over dette, men jeg vil bare si at dersom du har en Vita (eller en Wii) og liker Pikmin, action-RPG og lett (veldig lett) management så er dette skikkelig stas. Bare vær obs på at en del av sjarmen er den tidvis rimelig haltende engrishen som dukker opp, men det er stort sett pussig grammatikk eller stemmeskuespill som åpenbart er utført av en japaner så det er ikke noe voldsomt stress.
Bildetid!
I starten av spillet har du bare dine nærmeste hjelpere å lene deg på. De inkluderer Bowser Howser her, en gammal krok som... ikke gjør all verdens.
Denne pussyboyen er din høyre hånd, smerter det meg å si. Klarer noen å gjette om han er arrogant og nedlatende? Det er også verdt å merke seg at den grafiske stilen fikk et strøk med ekstra polygoner og manga i overgangen fra Wii til Vita. Wii-versjonen har en mye mer barnslig stil som iallfall jeg syntes var mer sjarmerende, men det solgte vel ikke bra nok så nå er det manga for alle penga. Ikke at det er fryktelig fælt heller, for det er - som dere forhåpentligvis kan se - ganske gjennomførte greier.
En annen hjelper du har er Liam, som er Minister of Whatever. "Minister of Tutorials" hadde vært mer passende, men kanskje litt vel lite kreativt.
Kua Pancho spiller en sentral rolle (nei). Han har både sal og bissel og er verdens beste ku.
Her ser vi Kaptein Olima... kong Sviss i ferd med å lede noen tapre bønder inn i permanent slaveri som kongens garde. Bønder og soldater er sabla kjekke å ha med på skattejakt, siden soldatene er gode på å denge monstre og bøndene kan grave opp skatter fra bakken. Akkurat bønder og soldater er det gratis å bondefange så du kan bytte mellom dem akkurat så mye du gidder, men hvis du skal lenke noen inn i kjettinger for å bli enkelte andre yrker koster det spenn. Dermed blir det etter hvert viktig å planlegge hvem og hvor mange du skal gi hvilke yrker. Ja, og alle innbyggerne dine kan levles og gis ulikt utstyr for å gjøre dem mer effektive, og i tillegg trenger du enkelte gjenstander for å låse opp visse yrker. Dette er dog omtrent så komplisert management-delen blir; du kan ikke velge selv hvor oppgraderinger og nye bygninger skal plasseres, for eksempel.
Akkurat som i Pikmin slenger du folka dine på monstre for å starte en kamp. I motsetning til Olimar, kan kongen_din også bidra med et sverdslag i ny og ne. Legg forøvrig merke til at jeg har Grunt Soliders på laget mitt (i motsetning til Grunt Liquiders antar jeg).
Når du dreper bossmonstre, kan du utvide riket ditt. Dette bildet er tatt på nesten samme sted som forrige, etter at jeg knerta en spøkelsesku. "RIP Cow..." som det står i questen.
Snekkere dukker opp etter at du har oppgradert litt, her er de i ferd med å bygge ei bru over til hottentottenes land. En liten notis angående gutten som står og hjelper til er at barn dukker opp ved at kongen finner to innbyggere som er forelsket (og av motsatt kjønn, lesbiske ekteskap fant jeg fort ut at ikke var akseptabelt), slenger dem inn i kirka og vips flyr det ei høne forbi med en unge i ei krukke. Hvis vi setter til side de tvilsomme biologiske aspektene her, er det uansett liten tvil om at Little King's Story tar diktaturdyrkelsen til uante høyder.
Jeg nevnte det med manga-overhalinga? Bra. Kan ikke huske at det var så mye kløft i Wii-spillet. Uansett, Florence (så klart) har med seg onkelen sin, og han er prest.
Eller bare klin gæærn, alt etter som. Uansett, en psykisk syk mann med kjortel og røde maracas er den eneste måten å få unger på? Sounds legit.
Ikke vet jeg om det er oversetterne som har hatt det litt moro eller hva som er greia, men et spill hvor du kan plukke opp Neil de Grasse Tyson som loot er a-ok i min bok. Ja, loot heter "swag" og myntenheten med verdens styggeste enhetssymbol heter "bol". Stay alpha osv.
Så, ja, du er da den lille kongen og må bygge opp riket etter at noen onde demoner som ser foruroligende ut som gamle attenhundretalls karikaturer på hottentotter og buskmenn har kapret slottet ditt og fengsla alle prinsessene dine (playa playa) i noen svære lysstråler. Nok en vanlig dag på jobb der altså. Uansett, etter en hastig retrett fra slottet, er det på tide å reise kjerringa i det nye slottet ditt. Jeg skriver "slott", men i virkeligheten er det en gammal låve noen har spikra opp en trone laget av gamle europaller i. Ikke det mest glamorøse utgangspunktet, men dette spillet har sjarm i bøttevis. Første trinn i planen er å samle noen undersåtter, bygge opp ulike bygninger som lar deg gi dem forskjellige jobber, og gå på skattejakt for å denge monstre og finne skjulte skatter sånn at du kan bygge flere bygninger osv. Det er stramt regulert hva du kan bygge, og det første området er drittlite og du må grinde gjennom det flere ganger, men å grinde gjennom det tar maks fem minutter og det dukker alltid opp nye skatter og flere bygninger eller sære folk du kan møte så det blir aldri kjedelig. Eller, ikke på noen timer, iallfall.
Skal ikke gå voldsomt i dybden på spillet ut over dette, men jeg vil bare si at dersom du har en Vita (eller en Wii) og liker Pikmin, action-RPG og lett (veldig lett) management så er dette skikkelig stas. Bare vær obs på at en del av sjarmen er den tidvis rimelig haltende engrishen som dukker opp, men det er stort sett pussig grammatikk eller stemmeskuespill som åpenbart er utført av en japaner så det er ikke noe voldsomt stress.
Bildetid!
I starten av spillet har du bare dine nærmeste hjelpere å lene deg på. De inkluderer Bowser Howser her, en gammal krok som... ikke gjør all verdens.
Denne pussyboyen er din høyre hånd, smerter det meg å si. Klarer noen å gjette om han er arrogant og nedlatende? Det er også verdt å merke seg at den grafiske stilen fikk et strøk med ekstra polygoner og manga i overgangen fra Wii til Vita. Wii-versjonen har en mye mer barnslig stil som iallfall jeg syntes var mer sjarmerende, men det solgte vel ikke bra nok så nå er det manga for alle penga. Ikke at det er fryktelig fælt heller, for det er - som dere forhåpentligvis kan se - ganske gjennomførte greier.
En annen hjelper du har er Liam, som er Minister of Whatever. "Minister of Tutorials" hadde vært mer passende, men kanskje litt vel lite kreativt.
Kua Pancho spiller en sentral rolle (nei). Han har både sal og bissel og er verdens beste ku.
Her ser vi Kaptein Olima... kong Sviss i ferd med å lede noen tapre bønder inn i permanent slaveri som kongens garde. Bønder og soldater er sabla kjekke å ha med på skattejakt, siden soldatene er gode på å denge monstre og bøndene kan grave opp skatter fra bakken. Akkurat bønder og soldater er det gratis å bondefange så du kan bytte mellom dem akkurat så mye du gidder, men hvis du skal lenke noen inn i kjettinger for å bli enkelte andre yrker koster det spenn. Dermed blir det etter hvert viktig å planlegge hvem og hvor mange du skal gi hvilke yrker. Ja, og alle innbyggerne dine kan levles og gis ulikt utstyr for å gjøre dem mer effektive, og i tillegg trenger du enkelte gjenstander for å låse opp visse yrker. Dette er dog omtrent så komplisert management-delen blir; du kan ikke velge selv hvor oppgraderinger og nye bygninger skal plasseres, for eksempel.
Akkurat som i Pikmin slenger du folka dine på monstre for å starte en kamp. I motsetning til Olimar, kan kongen_din også bidra med et sverdslag i ny og ne. Legg forøvrig merke til at jeg har Grunt Soliders på laget mitt (i motsetning til Grunt Liquiders antar jeg).
Når du dreper bossmonstre, kan du utvide riket ditt. Dette bildet er tatt på nesten samme sted som forrige, etter at jeg knerta en spøkelsesku. "RIP Cow..." som det står i questen.
Snekkere dukker opp etter at du har oppgradert litt, her er de i ferd med å bygge ei bru over til hottentottenes land. En liten notis angående gutten som står og hjelper til er at barn dukker opp ved at kongen finner to innbyggere som er forelsket (og av motsatt kjønn, lesbiske ekteskap fant jeg fort ut at ikke var akseptabelt), slenger dem inn i kirka og vips flyr det ei høne forbi med en unge i ei krukke. Hvis vi setter til side de tvilsomme biologiske aspektene her, er det uansett liten tvil om at Little King's Story tar diktaturdyrkelsen til uante høyder.
Jeg nevnte det med manga-overhalinga? Bra. Kan ikke huske at det var så mye kløft i Wii-spillet. Uansett, Florence (så klart) har med seg onkelen sin, og han er prest.
Eller bare klin gæærn, alt etter som. Uansett, en psykisk syk mann med kjortel og røde maracas er den eneste måten å få unger på? Sounds legit.
Ikke vet jeg om det er oversetterne som har hatt det litt moro eller hva som er greia, men et spill hvor du kan plukke opp Neil de Grasse Tyson som loot er a-ok i min bok. Ja, loot heter "swag" og myntenheten med verdens styggeste enhetssymbol heter "bol". Stay alpha osv.
Snek meg rundt i "trouble in terrorist town" i hele går, og det er rasende festlig når alle er med på notene. Prøvde tre servere og alle var veldig strenge på å drepe tilfeldige folk så man måtte ha en god historie på lur.
Prøvde også "Knights, pirates & vikings" som var mye morro. Begge er gratis hvis man har Garrys mod.
Prøvde også "Knights, pirates & vikings" som var mye morro. Begge er gratis hvis man har Garrys mod.
Spillte ferdig Half Life 2: Episode 1 igår, ganske så fantastiskt, like godt som selve Half Life. Pluss at Alyx er en ganske så grei jente å ha i hælene. Men Hvis episode 2 som jeg skal give løs på idag, ender med en like stor cliffhanger som episode 1 skal jeg dra til Valve studioet å slå Gaben med en støvel. Det er det ingen tvil om.
Siden jeg ikke har hatt det noe gøy med JURPEGE siden Persona 4, så skaffet jeg meg ... Persona 2. Det har samme moderne setting som man er vant med, og det er igjen high school-ungdommer (og noen litt eldre fra forrige spill (de var high school-ungdommer i det)) som er heltene. Du spiller den stumme protagonisten Tatsuya Sou, og på laget har du Maya, en reporter, og fotografen hennes Yukki, Lisa, en klassevenninne som er forelsket i deg men det driter du i, og Eikichi, en narsissist fra en rivaliserende skole. Plotet går ut på at folk i byen har begynt å spille "The Joker Game". Det går ut på at du ringer ditt eget telefonnummer for å komme i kontakt med han, og han vil da oppfylle et ønske for deg. Folk bruker dette for å skape seg rikdom, popularitet, makt, og andre ting. Men hvis man påkaller han uten å ønske seg noe vil man bli gjort om til en skyggeperson, en person som er nesten usynlig for andre, og helt uten drømmer eller motivasjon.
Tatsuya, Lisa, og Eikichi sine personaer har våknet opp, og Philemon, en mystisk skikkelse som er i skyggene i alle Persona-spillene, ber dem å finne ut hemmeligheten bak Joker. Men Joker er ikke det eneste problemet. Dere vet i rollespill når man snakker med noen, så er det ofte at de sier at "de har hørt er rykte", og så viser det seg at det er sant i 100 % av tilfellene? Atlus har iallfall hatt det artig med dette, for i Persona 2 er gimmicken at alle rykter er sanne. Du kan plukke opp rykter fra tilfeldige folk, såkalte rumor mongers, eller tilogmed fiendene dine! Hvis du har et rykte du vil ha spredd må du gå til et detektivbyrå hvor det er en kar som sprer rykter mot en liten sum. Det er veldig mange som bare er av typen "kokken på sushistedet er en eks-spion og selger våpen" som brukes til å kjøpe seg nytt utstyr, men også enkelte som f.eks sier "det er et spøkelse på skolen", og det vil da dukke et spøkelse opp som du kan slåss mot.
Dette er en viktig del av hovedspillet også. Etter å ha kastet rektoren (han hadde forøvrig bedt Joker om å gi han håret tilbake) på skolen min ut av et klokketårn, kunne jeg velge om jeg trodde han hadde overlevd eller ikke, og det jeg valgte ble sant. I en del av spillet er det en ny popgruppe som er startet, men ingen vet hvem det tredje medlemmet er, men det går rykter om at det er Lisa i gruppa di. Og pinadø er det det, noe som også overrasker henne. Og så er det visst noen nazister som er tilbake ...
Persona 2 fungerer på samme måte som Persona 3 og 4, bare at de spilla er en del dumma ned. I 2 kan du nemlig skifte ut personaer ikke bare på hovedpersonen, men på hele laget ditt! Dvs du må holde rede på hvem som har hvilken persona og hvilke magier den personaen har for å henge med. Du får nye personaer ikke ved å fange dem, finne dem tilfeldig etter kamper, eller fuse dem med hverandre; istedet må du snakke med fiendene dine (dette er fjerna helt i de nye) for å få tarotkort. Når du har nok kort av en tarot kan du gå til Igor for å påkalle en ny persona. Noen personaer fungerer bedre med enkelte figurer enn andre, og hyggelig nok kan du bruke en persona av høyere level enn figuren, det vil bare koste veldig mye SP å bruke angrepene dens. Og de oppfordres du virkelig til å bruke, for personaer levler uavhengig av deg, og du må bruke dem for å levle dem.
Random encounter-raten er ganske høy, men du kan se ca når du blir angrepet fordi menyen din blir rødere jo større sjanse det er, ala Shin Megami Tensei 3. Fiendene har som vanlig ting de er sterke mot, svake mot, absorberer eller reflekterer, men det er mye mer komplisert enn i andre SMT-spill fordi det er så mange forskjellige typer angrep. Ikke bare har du magiene ild, vann, is, jord, luft, guddommelig, etc, men også bare never, sverd, kuler, mm. Flere enn jeg klarer å huske. Du kan også kombinere persona-angrep. Hvis to stykker f.eks angriper med ildmagi rett etter hverandre for første gang vil du lære en veldig sterk fusion-magi som heter Blazing Burst. Spillet lar deg bestemme hvem som skal angripe i hvilken rekkefølge, og dette gir mye rom for strategier.
Når du skal kontakte en demon må du finne ut hvilken type de er (om de er Joyful, Foolish, Wise, Gloomy, osv) og så prøve å finne hvilken figur som har beste de responsene. Hver av de fem medlemmene har fire måter å kontakte en demon på, så det er potensielt mye prøving og feiling før du kommer inn i det. Hvis du tabber deg ut blir demonen sint og kan i verste fall gi alle på brettet et gratis angrep mot deg. Fordi dette ikke er nok er det mulig å inngå en pakt. Gjør dem "glad" tre ganger (dette er en annen type dialog enn å gjøre dem "interessert", som gir deg kort), så kan du inngå en pakt med demonen. Møter du fiendetypen igjen senere vil du i tillegg til deres tarotkort få "free tarot", blanke kort som du kan gjøre til hva enn du trenger. Veldig nyttig. Gjør du dem glad en gang til vil de tilby deg et item, penger, eller rykter. Item kan f.eks være et Dia-kort, som gjør at du kan putte healing på neste persona du påkaller.
Alt i alt, dette spillet har veldig mange spillsystemer og ting å holde styr på, men er fortsatt veldig spillbart. Denne versjonen av Persona 2 er en remake av PS1-spillet til PSP, og er kjøpbart på PSN. Spillet koster 249 på den norske butikken, men akkurat nå er det mulig å kjøpe en bundle for 229, som inkluderer det fantastiske Persona 3 Portable. Absolutt anbefalt kjøp hvis du har PSP eller PSVita!
Dette spillet har undertittelen Innocent Sin, og er del 1 av historien. Kun del 2, Eternal Punishment, ble sluppet på PS1 i vesten tidligere. Innocent Sin ble nemlig stoppet av Sony back in the day pga HITLER og muligheten for å inngå et homofilt forhold, men ble fan-oversatt. Denne PSP-remaken er uansett det beste valget, for det har en ny og enklere interface, nye portretter, nytt soundtrack (du kan velge det gamle inni options hvis du vil), og nye vanskelighetsgrader.
Tatsuya, Lisa, og Eikichi sine personaer har våknet opp, og Philemon, en mystisk skikkelse som er i skyggene i alle Persona-spillene, ber dem å finne ut hemmeligheten bak Joker. Men Joker er ikke det eneste problemet. Dere vet i rollespill når man snakker med noen, så er det ofte at de sier at "de har hørt er rykte", og så viser det seg at det er sant i 100 % av tilfellene? Atlus har iallfall hatt det artig med dette, for i Persona 2 er gimmicken at alle rykter er sanne. Du kan plukke opp rykter fra tilfeldige folk, såkalte rumor mongers, eller tilogmed fiendene dine! Hvis du har et rykte du vil ha spredd må du gå til et detektivbyrå hvor det er en kar som sprer rykter mot en liten sum. Det er veldig mange som bare er av typen "kokken på sushistedet er en eks-spion og selger våpen" som brukes til å kjøpe seg nytt utstyr, men også enkelte som f.eks sier "det er et spøkelse på skolen", og det vil da dukke et spøkelse opp som du kan slåss mot.
Dette er en viktig del av hovedspillet også. Etter å ha kastet rektoren (han hadde forøvrig bedt Joker om å gi han håret tilbake) på skolen min ut av et klokketårn, kunne jeg velge om jeg trodde han hadde overlevd eller ikke, og det jeg valgte ble sant. I en del av spillet er det en ny popgruppe som er startet, men ingen vet hvem det tredje medlemmet er, men det går rykter om at det er Lisa i gruppa di. Og pinadø er det det, noe som også overrasker henne. Og så er det visst noen nazister som er tilbake ...
Persona 2 fungerer på samme måte som Persona 3 og 4, bare at de spilla er en del dumma ned. I 2 kan du nemlig skifte ut personaer ikke bare på hovedpersonen, men på hele laget ditt! Dvs du må holde rede på hvem som har hvilken persona og hvilke magier den personaen har for å henge med. Du får nye personaer ikke ved å fange dem, finne dem tilfeldig etter kamper, eller fuse dem med hverandre; istedet må du snakke med fiendene dine (dette er fjerna helt i de nye) for å få tarotkort. Når du har nok kort av en tarot kan du gå til Igor for å påkalle en ny persona. Noen personaer fungerer bedre med enkelte figurer enn andre, og hyggelig nok kan du bruke en persona av høyere level enn figuren, det vil bare koste veldig mye SP å bruke angrepene dens. Og de oppfordres du virkelig til å bruke, for personaer levler uavhengig av deg, og du må bruke dem for å levle dem.
Random encounter-raten er ganske høy, men du kan se ca når du blir angrepet fordi menyen din blir rødere jo større sjanse det er, ala Shin Megami Tensei 3. Fiendene har som vanlig ting de er sterke mot, svake mot, absorberer eller reflekterer, men det er mye mer komplisert enn i andre SMT-spill fordi det er så mange forskjellige typer angrep. Ikke bare har du magiene ild, vann, is, jord, luft, guddommelig, etc, men også bare never, sverd, kuler, mm. Flere enn jeg klarer å huske. Du kan også kombinere persona-angrep. Hvis to stykker f.eks angriper med ildmagi rett etter hverandre for første gang vil du lære en veldig sterk fusion-magi som heter Blazing Burst. Spillet lar deg bestemme hvem som skal angripe i hvilken rekkefølge, og dette gir mye rom for strategier.
Når du skal kontakte en demon må du finne ut hvilken type de er (om de er Joyful, Foolish, Wise, Gloomy, osv) og så prøve å finne hvilken figur som har beste de responsene. Hver av de fem medlemmene har fire måter å kontakte en demon på, så det er potensielt mye prøving og feiling før du kommer inn i det. Hvis du tabber deg ut blir demonen sint og kan i verste fall gi alle på brettet et gratis angrep mot deg. Fordi dette ikke er nok er det mulig å inngå en pakt. Gjør dem "glad" tre ganger (dette er en annen type dialog enn å gjøre dem "interessert", som gir deg kort), så kan du inngå en pakt med demonen. Møter du fiendetypen igjen senere vil du i tillegg til deres tarotkort få "free tarot", blanke kort som du kan gjøre til hva enn du trenger. Veldig nyttig. Gjør du dem glad en gang til vil de tilby deg et item, penger, eller rykter. Item kan f.eks være et Dia-kort, som gjør at du kan putte healing på neste persona du påkaller.
Alt i alt, dette spillet har veldig mange spillsystemer og ting å holde styr på, men er fortsatt veldig spillbart. Denne versjonen av Persona 2 er en remake av PS1-spillet til PSP, og er kjøpbart på PSN. Spillet koster 249 på den norske butikken, men akkurat nå er det mulig å kjøpe en bundle for 229, som inkluderer det fantastiske Persona 3 Portable. Absolutt anbefalt kjøp hvis du har PSP eller PSVita!
Dette spillet har undertittelen Innocent Sin, og er del 1 av historien. Kun del 2, Eternal Punishment, ble sluppet på PS1 i vesten tidligere. Innocent Sin ble nemlig stoppet av Sony back in the day pga HITLER og muligheten for å inngå et homofilt forhold, men ble fan-oversatt. Denne PSP-remaken er uansett det beste valget, for det har en ny og enklere interface, nye portretter, nytt soundtrack (du kan velge det gamle inni options hvis du vil), og nye vanskelighetsgrader.
Under manuskriptet til Portal 3, L4D3, 120 nye hatter til TF2, Ricochet 2, singleplayer-versjonen av Deathmatch Classic og en HD-remake av Condition Zero til konsollene aka go suck it mvh Valve
Ellers har jeg nettopp spilt meg ferdig med remaken av Resident Evil og det var kurant.
Det feteste var definitivt den sidehistorien til Trevor-familien. Scenen der
.
PS: Hva hva var det egentlig man skulle bruke de medisinkassene til?
Ellers har jeg nettopp spilt meg ferdig med remaken av Resident Evil og det var kurant.
Det feteste var definitivt den sidehistorien til Trevor-familien. Scenen der
datteren roper "mother" og hopper utafor det stupet, var faen äckligt
PS: Hva hva var det egentlig man skulle bruke de medisinkassene til?
Testa litt Lucius nå og det er en ting som eksisterer. Det har da kontroll omtrent som Hitman bare at man er en drittunge som får beskjed av Satan om å drepe diverse folk i huset sitt. Så da gjør man det da og det er her den virkelige pay offen ligger. Der The Omen bare hadde scena med glassplata har jeg sålangt drept fire folk på relativt jævlige måter. Sålangt var favoritten
Sånn ellers er det så som så som spill. Grafikken erke mye fin (bortsett fra introen) og stemmeskuespillet begredelig. Pusslinga er heller ikke all verdens siden man får en masse krefter, men de er veldig løst definerte så løsningene sitter ofte litt langt inne. Blir uansett å fortsette for å se hva neste drap går ut på. Helt klart noe man rasker med seg på et Steam salg.
E: Nope, glem det. Dette spillet har tidenes verste stealth seksjoner og jeg nekter å utføre dem. Ingen indikator om hvor folk er eller om de ser deg og blir man spotta er det game over.
vaktmestern som fikk pianoet i huet, men så tok jeg ut slaktern med bordsaga.
Sånn ellers er det så som så som spill. Grafikken erke mye fin (bortsett fra introen) og stemmeskuespillet begredelig. Pusslinga er heller ikke all verdens siden man får en masse krefter, men de er veldig løst definerte så løsningene sitter ofte litt langt inne. Blir uansett å fortsette for å se hva neste drap går ut på. Helt klart noe man rasker med seg på et Steam salg.
E: Nope, glem det. Dette spillet har tidenes verste stealth seksjoner og jeg nekter å utføre dem. Ingen indikator om hvor folk er eller om de ser deg og blir man spotta er det game over.