Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Speler på gammal iPod, det er null stress. Ting er litt smått, men du held berre maskina i ei hand og trykker med den andre. Kontrollane er å vippe dingsen for å styre kroken, og trykke for å sage gjennom fisk og for å skyte (det gjev meining i spelet, eg lover).
Uansett: Ridiculous Fishing er då slik ein tek eit syltynt konsept og gjer det artig og meiningsfullt over tid. Du låser opp nye stader å fiske på, nye våpen og masse nytt utstyr for pengane du tener på fiskinga, og det er ikkje ein einaste mikrotransaksjon inne i biletet. Og så er det masse fete hemmelege ting å finne og utforske. Kos.
Uansett: Ridiculous Fishing er då slik ein tek eit syltynt konsept og gjer det artig og meiningsfullt over tid. Du låser opp nye stader å fiske på, nye våpen og masse nytt utstyr for pengane du tener på fiskinga, og det er ikkje ein einaste mikrotransaksjon inne i biletet. Og så er det masse fete hemmelege ting å finne og utforske. Kos.
Har fått øynene opp for Skyrim igjen. Spilte det til døde når det kom ut, og det å traske rundt på level 50 og ikke få en skramme uansett hva som klorer løs på deg, vel det tok all moro ut av det.
Startet helt på scratch igjen og kjøpte Dragonborn. Dro til Solstheim rundt level 8-10 og fikk ræva mi servert på sølvfat av askemonstre. Endelig! Det er kjekt å rimme igjen. Summertime, when rimming is easy.
Startet helt på scratch igjen og kjøpte Dragonborn. Dro til Solstheim rundt level 8-10 og fikk ræva mi servert på sølvfat av askemonstre. Endelig! Det er kjekt å rimme igjen. Summertime, when rimming is easy.
Så at 10.000.000 var på salg og klødde meg litt på haka. Tja.. jo... ser at Demake anbefaler på steamsiden og jaok, teste.
Ting jeg hadde planlagt å få gjort i dag: Lese ferdig andre romanen til særemnet, stikke på biblioteket for tredje roman pluss ei anna bok vi bør lese, få rydda opp i leiligheten mens jeg har muligheten fordi påske, klargjøre laptopen til eksamener.
Ting jeg har fått gjort på den lista: Spilt 10.000.000 i 7 timer i strekk. Jæla Demakefaen.
Ting jeg hadde planlagt å få gjort i dag: Lese ferdig andre romanen til særemnet, stikke på biblioteket for tredje roman pluss ei anna bok vi bør lese, få rydda opp i leiligheten mens jeg har muligheten fordi påske, klargjøre laptopen til eksamener.
Ting jeg har fått gjort på den lista: Spilt 10.000.000 i 7 timer i strekk. Jæla Demakefaen.
Har påbegynt Lang Gråt 3 på bondemaskinen PS3 jeg likte Lang Gråt 2 uironisk (ja selv med malaria)
-kan du fly en paraglider og slippe deg ned 250 meter ned i havet? ja
-kan du bli angrepet av bjørner mens du angriper en fiende base? ja
-er det en perk som lar deg sprette opp av vannet og knivstikke fiender akkurat som du er en marine sel i en action film lagd en gang mellom 1989 og 1993? ja
Mange reperterende oppdrag og identiske håndlangere men steike faen som morsomt det er og slenge en C4 bombe inn i en flokk med rådyr
åtte av ti tattu'er
-kan du fly en paraglider og slippe deg ned 250 meter ned i havet? ja
-kan du bli angrepet av bjørner mens du angriper en fiende base? ja
-er det en perk som lar deg sprette opp av vannet og knivstikke fiender akkurat som du er en marine sel i en action film lagd en gang mellom 1989 og 1993? ja
Mange reperterende oppdrag og identiske håndlangere men steike faen som morsomt det er og slenge en C4 bombe inn i en flokk med rådyr
åtte av ti tattu'er
Dunka akkurat gjennom Gears of War: Judgment i én sitting. Farg meg imponert!
Jeg har alltid vært stor tilhenger av selve fundamentet i Gears-franchisen (Solid cover-mekanisme, skytefølelsen, det grafiske), men følte meg skikkelig mett etter nummer tre. Den nye utvikleren, People can Fly, har skrellet Gears-opplevelsen ned til det essensielle, og på den måten funnet tilbake til magien.
Historien er kjempetynn, men den prøver ikke å være noe annet heller, så det går greit for min del. Hovedserien sin historie er også tynn, men den prøver til gjengjeld å være noe mer enn det faktisk er. En gjeng med COGs (Baird, Cole, det som tilsvarer dette universets russer, og ei dame som heter Sofia) blir stilt til krigsrett for en heller uortodoks avgjørelse de har tatt, og man spiller rett og slett gjennom vitnemålene deres, en etter en, som flashbacks. Denne enkle setupen medfører at alt fokus blir lagt på gameplayet. Jeg spilte nylig gjennom Vanquish, og det var morsomt å se den åpenbare innflytelsen Gears har hatt på Mikami når han lagde spillet. Nå er sirkelen sluttet, fordi Gears har blitt gjort mer likt Vanquish, i form av at man har brutt spillet opp i korte segmenter der man får en slutt-score og en stjerne-ranking. Det hadde nok ikke fungert like godt i hovedserien, der fokuset er lagt på historiefortelling i langt større grad, men her så var det et lurt trekk.
Jeg tipper jeg brukte rundt 7 timer på å gå gjennom det, så kombinert med ranking-systemet, så er det potensial for opp til flere gjennomspillinger. Fiendene spawner også vidt forskjellig fra gang til gang, noe som gjør at man ikke kan memorere mønstrene deres.
Blei faktisk litt gira på å teste ut Bulletstorm. Disse folka kan tingene sine.
Jeg har alltid vært stor tilhenger av selve fundamentet i Gears-franchisen (Solid cover-mekanisme, skytefølelsen, det grafiske), men følte meg skikkelig mett etter nummer tre. Den nye utvikleren, People can Fly, har skrellet Gears-opplevelsen ned til det essensielle, og på den måten funnet tilbake til magien.
Historien er kjempetynn, men den prøver ikke å være noe annet heller, så det går greit for min del. Hovedserien sin historie er også tynn, men den prøver til gjengjeld å være noe mer enn det faktisk er. En gjeng med COGs (Baird, Cole, det som tilsvarer dette universets russer, og ei dame som heter Sofia) blir stilt til krigsrett for en heller uortodoks avgjørelse de har tatt, og man spiller rett og slett gjennom vitnemålene deres, en etter en, som flashbacks. Denne enkle setupen medfører at alt fokus blir lagt på gameplayet. Jeg spilte nylig gjennom Vanquish, og det var morsomt å se den åpenbare innflytelsen Gears har hatt på Mikami når han lagde spillet. Nå er sirkelen sluttet, fordi Gears har blitt gjort mer likt Vanquish, i form av at man har brutt spillet opp i korte segmenter der man får en slutt-score og en stjerne-ranking. Det hadde nok ikke fungert like godt i hovedserien, der fokuset er lagt på historiefortelling i langt større grad, men her så var det et lurt trekk.
Jeg tipper jeg brukte rundt 7 timer på å gå gjennom det, så kombinert med ranking-systemet, så er det potensial for opp til flere gjennomspillinger. Fiendene spawner også vidt forskjellig fra gang til gang, noe som gjør at man ikke kan memorere mønstrene deres.
Blei faktisk litt gira på å teste ut Bulletstorm. Disse folka kan tingene sine.
Rakk ikkje å bli ferdig med Majora's Mask i løpet av haustferien, så eg pakka vekk kuben og venta på påske. Og...
Så vart det eit realt dagsverk i dag òg. Vil berre seie at fytti fasan, dette spelet. Det har idear som ikkje er å spore i dagens spel, så mykje er sikkert. Det negative eg har funne, er stort sett at templa ein må gjennom starter vrient og blir berre verre, spesielt om ein skal ha alle tinga (noko eg så klart skulle, fekk alt unntatt ein del hjartebitar (som de ser) og den siste koggeroppgraderinga). Eg respekterer filosofien om at heile tempelet skal vere eit gedigent puzzle, men eg orrrrker berre ikkje å inn og bytte utstyr heile tida og gå gjennom heile jævla plassen ein gong til fordi eg missa eit hopp og satan helvete. Det hadde vore greitt, viss det var mogleg å mellomlagre og det ikkje var slikt tidspress (går rett nok betre med Inverted Song of Time, ein essensiell profftaktikk for alle). Viss Nintendo gjev ut ei nyutgåve til 3DS skal eg garantert ha den, og der vert automatisk problemet med mellomlagringa løyst (berre å klappe saman maskina). Så... ja. Eg voner Nintendo gjev ut ei nyutgåve til 3DS. Og eg vil ha den same oppgraderinga av grafikken som me fekk i Ocarina of Time 3D. Og ein motor som yt betre enn rundt 20-15 fps til vanleg, og <9 når det skjer mykje. Og ein ponni.
Så vart det eit realt dagsverk i dag òg. Vil berre seie at fytti fasan, dette spelet. Det har idear som ikkje er å spore i dagens spel, så mykje er sikkert. Det negative eg har funne, er stort sett at templa ein må gjennom starter vrient og blir berre verre, spesielt om ein skal ha alle tinga (noko eg så klart skulle, fekk alt unntatt ein del hjartebitar (som de ser) og den siste koggeroppgraderinga). Eg respekterer filosofien om at heile tempelet skal vere eit gedigent puzzle, men eg orrrrker berre ikkje å inn og bytte utstyr heile tida og gå gjennom heile jævla plassen ein gong til fordi eg missa eit hopp og satan helvete. Det hadde vore greitt, viss det var mogleg å mellomlagre og det ikkje var slikt tidspress (går rett nok betre med Inverted Song of Time, ein essensiell profftaktikk for alle). Viss Nintendo gjev ut ei nyutgåve til 3DS skal eg garantert ha den, og der vert automatisk problemet med mellomlagringa løyst (berre å klappe saman maskina). Så... ja. Eg voner Nintendo gjev ut ei nyutgåve til 3DS. Og eg vil ha den same oppgraderinga av grafikken som me fekk i Ocarina of Time 3D. Og ein motor som yt betre enn rundt 20-15 fps til vanleg, og <9 når det skjer mykje. Og ein ponni.
Har spilt alle resepsjonisters våte drøm; nemlig: "Candy Crush Saga".
Tenkte engelig at this is pretty meh.
Det er likssom en Bejeweled klone, match-3, been there, done that.
Men...
Så har det brett da. Også kan man comboe powerups, også har det nydelig tacky grafikk og musikk.
Må nesten si det overgår Bejeweled. Mest fordi det er padda ganske bra, det er jo f2p så det er greit at man har liv og sånt. Men så er det satt opp slik at du treffer et balleknusende brett, som tar ett par dager å løse (yeah you read that right, løse), også får du ett par brett du leker deg igjennom, som maserer deg og runker egoet ditt, før det blir knust i tusind bitar.
Også er brettene rimelig bra, og det er MANGE av dem, sikkert over 200. Det som gjør brettene bra er at de er satt opp som puzzles, noe jeg ikke kan huske at Bejeweled eller den RPG versjonen gjorde.
Anbefalles +++
(det er jo f2p, tross alt)
Tenkte engelig at this is pretty meh.
Det er likssom en Bejeweled klone, match-3, been there, done that.
Men...
Så har det brett da. Også kan man comboe powerups, også har det nydelig tacky grafikk og musikk.
Må nesten si det overgår Bejeweled. Mest fordi det er padda ganske bra, det er jo f2p så det er greit at man har liv og sånt. Men så er det satt opp slik at du treffer et balleknusende brett, som tar ett par dager å løse (yeah you read that right, løse), også får du ett par brett du leker deg igjennom, som maserer deg og runker egoet ditt, før det blir knust i tusind bitar.
Også er brettene rimelig bra, og det er MANGE av dem, sikkert over 200. Det som gjør brettene bra er at de er satt opp som puzzles, noe jeg ikke kan huske at Bejeweled eller den RPG versjonen gjorde.
Anbefalles +++
(det er jo f2p, tross alt)
Weege's Mansion 2 var bra saker. Det er såklart mer av det samme som på Gamecube, men det er lenge siden så det gjørke no. Desverre er det noen små negativer og. Spillet er delt opp i fire mansions som jo er bra for det er mye større, men det er og delt opp i flere små missions og Gadd drar Weege tilbake til bunkeren sin hele tida. Erke no stort problem og det passer vel siden det er bærbart, men jeg foretrakk når man fikk utforske selv. Er kommi til slutten av første huset og her er det en boss som fikk meg til å rægquite og det var heller ikke så positivt, men men. Savner også de spøkelsene som hadde egne portretter og personlighet. Her det bare forskjellige standardskrømt og boos. I det minste er ikke de sistnevnte brukt til å padde spillet denne gangen. Alt i alt eier det.
Blir kanskje å teste litt multiplayer i dag som består av tilfelig genererte høyhus med flere moduser og fire Weege'er som alle hamrer løs på D-paden for varianter av hello og yohoo. Marioo~ savnes faktisk ikke.
Blir kanskje å teste litt multiplayer i dag som består av tilfelig genererte høyhus med flere moduser og fire Weege'er som alle hamrer løs på D-paden for varianter av hello og yohoo. Marioo~ savnes faktisk ikke.
Eeeeeeeeeeeh. Joda greit med puzzles, men når puslebitene er tilfeldige sånn at du bare må satse på flaks så blir det litt teit. Første brettet jeg måtte spille igjen og igjen fordi jeg ikke klarte å fjerne geleen pga lite hell med bitene kom allerede på level 13. Og ifølge kollegene mine som spiller det blir brettene etterhvert så brutale at du omtrent er nødt til å cashe ut real moneys for å klare dem. EFF TOO PEEEE 
Cashe ut real moneys er for pingler. Om man kjører det spillet på pad eller fon så kan man i tillegg spille det via facebook på PC og det gjør at du fortsatt har 5 liv på telefonen når du har brukt 5 liv på pcen, vice versa. Forbaska avhengighetsdannende men alright tidsfordriv når man kjeder seg. Har vært på brett der jeg har vært stuck i flere uker. Man føler seg rimelig baws når man endelig klarer det. Det at man bare har 5 liv om gangen syntes jeg gjør spillet bedre faktisk. Det gjør at du ikke kan sitte i flere timer i strekk å knuse godteri, men istede må ta det over lengre tid.
F2P er og forblir en moneysink for folk med ekstremt dårlig tålmodighet og dømmekraft.
F2P er og forblir en moneysink for folk med ekstremt dårlig tålmodighet og dømmekraft.