Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Ja, skjønte det, men lurte på hvorfor han ikke dukka opp. Fant ut at det var ett sted til han kunne være.
Uansett, det er tydelig at Lodin må bli bedre i Mercenary Kings for jeg tok Steel Soldier på første forsøk og er nå menig istedenfor rekrutt. Som direkte konsekvens av dette har jeg nå fått tilgang på nye våpen, så nå om da'n farter jeg rundt og blæster soldater med ei trombone. Ja, det er et sånt spill.
Uansett, det er tydelig at Lodin må bli bedre i Mercenary Kings for jeg tok Steel Soldier på første forsøk og er nå menig istedenfor rekrutt. Som direkte konsekvens av dette har jeg nå fått tilgang på nye våpen, så nå om da'n farter jeg rundt og blæster soldater med ei trombone. Ja, det er et sånt spill.
Mark of the Ninja. Faen så bra det er. Jeg er ingen tilhenger av hverken historien eller det grafiske, men selve gameplayet er definisjonen på bunnsolid. Alt føles repsonsivt og deilig, det er variert, har en fin læringskurve og den velkjente "må-prøve-en-gang-til"-kvaliteten.
Virker som det er mye å ta seg til med også, om man vil ta side-missions og plukke opp ulike greier. Et spill man trolig kan ha glede av i lang tid.
Virker som det er mye å ta seg til med også, om man vil ta side-missions og plukke opp ulike greier. Et spill man trolig kan ha glede av i lang tid.
Spiller Dead Space 3. Er i kapittel 6 og storyen har ikke tatt av ennå, nå er jeg bare på et skip som må repareres som vanlig, og eksen til Isaac vandrer rundt med store pupper og kløft innimellom fordi videogames. Det ser fortsatt pent ut, det er fortsatt fantastisk lyddesign, combaten funker bra, og fiendene er jævligere enn noensinne.
Det virker faktisk som fiendene er kjappere, tåler mer, og får generelt inn flere hits på deg enn før. Så da vil du gjerne ha bra våpen. Men nå finner du ikke våpen, du bygger dem. Og bruker av ressurser som du finner. Som det er begrensede mengder av. Og du bruker de samme ressursene på å kunne legge circuits (+1 reload, +1 clip, osv) i gønnern din, oppgradere rustningen din og lage andre ting du trenger. Så da trenger du ganske mange ressurser. Du kan grinde med scavenger bots og gå i timesvis mellom hver gang du får noe nytt … eller kjøpe ressursene du trenger for kun 7,95 kroner per resource pack på PSN! FFFFFFFFFFFFFFFFF De tilbyr også suit/weapon-pakker (én av hver) til 40 kroner per stykk, eller en greie til 25 kroner hvor du får to tilfeldige MK V-våpendeler (bedre stats enn de du kan mekke selv).
De har også dumma det ned en del ved å kun la deg bære to våpen istedenfor fire sånn som før, men du kan legge til to funksjoner på hvert våpen. Akkurat nå går jeg rundt med en hagle/assault rifle og den klassiske plasma cutteren. På sistnevnte må du bruke en "rotation cuff module" på secondary-slotet for å kunne bytte mellom horisontal/vertikal skyting. Jeg fikk faktisk en gratis oppgradert plasma cutter fordi jeg hadde en fullført Dead Space 2-save, men ved et uhell byttet jeg ut rotation cuff-en, og det er en glitch som gjør at du ikke kan putte den tilbake igjen.
Jeg fikk også en N7-rustning fordi jeg har spilt Mass Effect 3. Levert av "Cosplay Intergalactic, INC".
Det virker faktisk som fiendene er kjappere, tåler mer, og får generelt inn flere hits på deg enn før. Så da vil du gjerne ha bra våpen. Men nå finner du ikke våpen, du bygger dem. Og bruker av ressurser som du finner. Som det er begrensede mengder av. Og du bruker de samme ressursene på å kunne legge circuits (+1 reload, +1 clip, osv) i gønnern din, oppgradere rustningen din og lage andre ting du trenger. Så da trenger du ganske mange ressurser. Du kan grinde med scavenger bots og gå i timesvis mellom hver gang du får noe nytt … eller kjøpe ressursene du trenger for kun 7,95 kroner per resource pack på PSN! FFFFFFFFFFFFFFFFF De tilbyr også suit/weapon-pakker (én av hver) til 40 kroner per stykk, eller en greie til 25 kroner hvor du får to tilfeldige MK V-våpendeler (bedre stats enn de du kan mekke selv).
De har også dumma det ned en del ved å kun la deg bære to våpen istedenfor fire sånn som før, men du kan legge til to funksjoner på hvert våpen. Akkurat nå går jeg rundt med en hagle/assault rifle og den klassiske plasma cutteren. På sistnevnte må du bruke en "rotation cuff module" på secondary-slotet for å kunne bytte mellom horisontal/vertikal skyting. Jeg fikk faktisk en gratis oppgradert plasma cutter fordi jeg hadde en fullført Dead Space 2-save, men ved et uhell byttet jeg ut rotation cuff-en, og det er en glitch som gjør at du ikke kan putte den tilbake igjen.
Jeg fikk også en N7-rustning fordi jeg har spilt Mass Effect 3. Levert av "Cosplay Intergalactic, INC".
Papers, Please
Dette kom som en overraskelse på meg. Premissene for spillet er at landet du bor i, Arstotzka , har inngått en fredsavtale med nabolandet Kolechia etter en 6 årig krig. Du er en grensevakt som sjekker pass for folk som skal inn i landet ditt, og du har kun regelboka di og papirene til de som skal inn i landet ditt som virkemiddel for å finne ut om de skal inn eller ikke. Her kan det også kommer smuglere, terrorister, etc.
Spillet har dagsturer der man jobber fra åpning til stenging, og har man en person som skal inn i landet i luka etter stenging, får man heller ikke penger for det (ikke noe overtidsbetaling for deg, mister!!), så man må jobbe kjapt for å tjene penger til å brødfø familien, skaffe tak over hodet og lignende.
Grafisk sett ser spillet ganske jævlig ut; blasse farger, mye grått, brunt og mosegrønt. Dette er garantert gjort med overlegg for å simulere det dystopiske ved spillet, samt at det gjøres lettere å se om passbildet er riktig o.l.Man får muligheten til å gjøre to feil før man blir straffet for det.
En annen ganske kul funksjon er at man ofte leser i avisa dagen etter om faenskap har skjedd. Kanskje du slapp inn en terrorist ved en feil, noen du slapp inn blei drept på et horehus da det viste seg at det var en menneskehandel gone wrong og sånne ting.
Er en god dose mørk humor som får meg til å humre ganske kraftig til tider, men spillet i seg selv er mørkt og makabert som faen. Amalie Skram; The Video Game
Spillet er i åpen BETA (gratis) nå, er blitt Greenlighta på Steam
Her, ta en filmsnutt;
Her, last ned beta-versjonen;
http://dukope.com/#ppl
Dette kom som en overraskelse på meg. Premissene for spillet er at landet du bor i, Arstotzka , har inngått en fredsavtale med nabolandet Kolechia etter en 6 årig krig. Du er en grensevakt som sjekker pass for folk som skal inn i landet ditt, og du har kun regelboka di og papirene til de som skal inn i landet ditt som virkemiddel for å finne ut om de skal inn eller ikke. Her kan det også kommer smuglere, terrorister, etc.
Spillet har dagsturer der man jobber fra åpning til stenging, og har man en person som skal inn i landet i luka etter stenging, får man heller ikke penger for det (ikke noe overtidsbetaling for deg, mister!!), så man må jobbe kjapt for å tjene penger til å brødfø familien, skaffe tak over hodet og lignende.
Grafisk sett ser spillet ganske jævlig ut; blasse farger, mye grått, brunt og mosegrønt. Dette er garantert gjort med overlegg for å simulere det dystopiske ved spillet, samt at det gjøres lettere å se om passbildet er riktig o.l.Man får muligheten til å gjøre to feil før man blir straffet for det.
En annen ganske kul funksjon er at man ofte leser i avisa dagen etter om faenskap har skjedd. Kanskje du slapp inn en terrorist ved en feil, noen du slapp inn blei drept på et horehus da det viste seg at det var en menneskehandel gone wrong og sånne ting.
Er en god dose mørk humor som får meg til å humre ganske kraftig til tider, men spillet i seg selv er mørkt og makabert som faen. Amalie Skram; The Video Game
Spillet er i åpen BETA (gratis) nå, er blitt Greenlighta på Steam
Her, ta en filmsnutt;
Her, last ned beta-versjonen;
http://dukope.com/#ppl
Fått satt meg ned med Persona 4: Arena også
Arc Systems som står bak gameplayet, så forvent 2D hentaianime-fighters som er sylskarpe visuelt sett, kontrollene sitter som et skudd og alt går i heseblesende tempo. Dette er folket bak Guilty Gear og Blaz Blue-serien.
Skriver detta basert på førsteinntrykket, er bare ca en halvannen time inn i spillet, da Historie-moduset. På den halvannen timen har jeg hatt tre kamper, alle varer i ca 1 minutt. Resta er historiedrevne snakkedialoger i ekte JRPG-stil, og det eier. Stemninga og følelsen fra forrige Persona-spill er veldig godt representert, figurer fra Persona 4 og (noen få fra )Persona 3 dukker opp som spillbare figurer. Blir å kjøre igjennom med alle figurene da alle har skreddersydde historier som beriker og er beriket av universet Persona-serien pågår i.
Det er et helt lass med diverse slåssmodier, deriblant online, arcade, versus, survival o.l. Ikke testet disse ennå, men regner med det er 'chievs for det meste (fikk en for å starte opp spillet....)
Visuelt sett er spillet plettfritt og fargerikt; alle animasjonene er håndtegnet, alt flyter silkeglatt og fargene er klare og sterke. Lydmessig er det noe av det bedre innen denne type slåsspill jeg har hørt på lenge; Slagene har deilig tyngde i lyden, musikken passer utmerket inn, og stemmeskuespillet.... Vel, litt om det; Man kan ha engelske og japanske stemmer. Er av typen som alltid har de japanske stemmene på, men testa de engelske og.... Vel, de eier. Samma folka som har dubba stemmen sin inn i de tidligere Persona-spillene som nevnt tidligere, med unntak av to figurer.
Personlig har jeg mer kjennskap til Persona 2 og 3 enn 4, men blir å skaffe når det kommer på PSN (kanskje allerede gjort det?), evt kan noen sende meg en PM for adresse om de vil gi meg en PSP Vita med Persona 4 Gold
Eier!!!/ 10
Sent from my iPhone using Tapatalk 2
Arc Systems som står bak gameplayet, så forvent 2D hentaianime-fighters som er sylskarpe visuelt sett, kontrollene sitter som et skudd og alt går i heseblesende tempo. Dette er folket bak Guilty Gear og Blaz Blue-serien.
Skriver detta basert på førsteinntrykket, er bare ca en halvannen time inn i spillet, da Historie-moduset. På den halvannen timen har jeg hatt tre kamper, alle varer i ca 1 minutt. Resta er historiedrevne snakkedialoger i ekte JRPG-stil, og det eier. Stemninga og følelsen fra forrige Persona-spill er veldig godt representert, figurer fra Persona 4 og (noen få fra )Persona 3 dukker opp som spillbare figurer. Blir å kjøre igjennom med alle figurene da alle har skreddersydde historier som beriker og er beriket av universet Persona-serien pågår i.
Det er et helt lass med diverse slåssmodier, deriblant online, arcade, versus, survival o.l. Ikke testet disse ennå, men regner med det er 'chievs for det meste (fikk en for å starte opp spillet....)
Visuelt sett er spillet plettfritt og fargerikt; alle animasjonene er håndtegnet, alt flyter silkeglatt og fargene er klare og sterke. Lydmessig er det noe av det bedre innen denne type slåsspill jeg har hørt på lenge; Slagene har deilig tyngde i lyden, musikken passer utmerket inn, og stemmeskuespillet.... Vel, litt om det; Man kan ha engelske og japanske stemmer. Er av typen som alltid har de japanske stemmene på, men testa de engelske og.... Vel, de eier. Samma folka som har dubba stemmen sin inn i de tidligere Persona-spillene som nevnt tidligere, med unntak av to figurer.
Personlig har jeg mer kjennskap til Persona 2 og 3 enn 4, men blir å skaffe når det kommer på PSN (kanskje allerede gjort det?), evt kan noen sende meg en PM for adresse om de vil gi meg en PSP Vita med Persona 4 Gold
Eier!!!/ 10
Sent from my iPhone using Tapatalk 2
Mens jeg plukka opp Train Simulator 2013 på Steam-salget!
Jeg barer fyrer opp første scenario/tutorial/whatever.
Fet kjerre. Første punkt er å stoppe for på et passerende tog.
Bremser for sent, og havner midt i sporveksleren!
Rakk heldigvis å rygge før toget kom.
Fartsgrenser? Som om jeg er i en posisjon til å late som jeg bryr meg om det. Så plukka jeg opp noen dumme passasjerer og tutorialen var over. Next:
Push it to the limit!
Så skulle jeg kontakte noe controller for å få lov til å hente noen vogner, men jeg skjønte ikke hvordan det funker. Dilla rundt i menyene og klikka på alt. Men meh. Så jeg ga faen og bare dura videre på rødt lys. Traff heldigvis ikke noen møtende tog, men så plutselig:
Tror ingen omkom, men jeg må nok revurdere lokfører-karrieren min.
Så da testa jeg heller Shadowrun Returns.
Kjøttkaker.
Kjøttkaker eier, men alle har spist det før, så du imponerer ingen med det. Dette spillet er kjøttkaker med skikkelig hjemmelaga saus og poteter. Det bringer ikke noe nytt til bordet, men det eier for det.
Jeg barer fyrer opp første scenario/tutorial/whatever.
Fet kjerre. Første punkt er å stoppe for på et passerende tog.
Bremser for sent, og havner midt i sporveksleren!
Rakk heldigvis å rygge før toget kom.
Fartsgrenser? Som om jeg er i en posisjon til å late som jeg bryr meg om det. Så plukka jeg opp noen dumme passasjerer og tutorialen var over. Next:
Push it to the limit!
Så skulle jeg kontakte noe controller for å få lov til å hente noen vogner, men jeg skjønte ikke hvordan det funker. Dilla rundt i menyene og klikka på alt. Men meh. Så jeg ga faen og bare dura videre på rødt lys. Traff heldigvis ikke noen møtende tog, men så plutselig:
Tror ingen omkom, men jeg må nok revurdere lokfører-karrieren min.
Så da testa jeg heller Shadowrun Returns.
Kjøttkaker.
Kjøttkaker eier, men alle har spist det før, så du imponerer ingen med det. Dette spillet er kjøttkaker med skikkelig hjemmelaga saus og poteter. Det bringer ikke noe nytt til bordet, men det eier for det.
Siden Rayman Legends kommer ut om cirka en måneds tid så spiller jeg Rayman Origins igjen! Hadde bare tre baner igjen i den siste verdenen når jeg la spillet på hylla for lenge siden, så det var grei skuring. Men... for å låse opp den hemmelige verdenen (Land of the Livid Dead) så må man samle inn 200 Electoons og fullføre ti Tricky Treasures-baner som har vanskelighetsgrader som spenner fra vanskelig til helt forjævlig vanskelig. Så jeg har jobbet med det da. Fikk samla inn Electoon nummer 200 tidligere i dag og siden kl 20 har jeg slitt meg gjennom Tricky Treasure nr 8 og 9. Regner med at nr 10 kommer til å introdusere et helt nytt spektrum av smerte, så jeg sparer den til i morgen.
Kjekt spill altså.
Kjekt spill altså.
Hva spiller jeg for tiden? Jo, litt av hvert.
Jeg spiller Skate City Heroes (Wii), som ligger omtrent på halvveien mellom Jet Set Radio og Tony Hawk's Pro Skater 3 eller noe slikt både visuelt og hva gjelder spillfølelsen. Med andre ord skal man grinde, manuale og utføre oppdrag, mens byen ting foregår i er tegnefilmaktig, futuristisk og useriøs. Målet med triksinga og skatinga er selvsagt å overvinne den onde roboten Virus, som bare vil slutte å være ond hvis du gjør som han sier og er god til å trikse. Jeg vet ikke helt hvor bra SCH er enda, men det var verdt de fire dollarene det kostet.
Jeg spiller også The Kore Gang: Outvasion from Inner Earth (Wii), som ligger omtrent på halvveien mellom Ratchet & Clank og Epic Mickey. Spillmekanikkene er stort sett varierte og grunne (peke-hookshot, dobbelthopp, trykk-for-å-denge, samle lysklumpene, osv), men god sjarm (utviklerne digger garantert Psychonauts og Tim Burton) og kjapt tempo gjør at dette så langt er grei tidtrøyte. Fem-seks av ti.
I tillegg hender det jeg spiller Deadly Creatures (Wii), og det er noe for seg selv. Man kravler rundt som skorpion eller edderkopp, slåss mot digre monstre slik som f.eks. jordrotter og klapperslanger, og utforsker underjordiske hulesystemer mens man følger med på hva menneskene på overflaten prater om innimellom. Kampene holder ujevn kvalitet og mekanikkene er ikke spesielt interessante, og utforskningspotensialet er stort sett av typen rett-fram-dit-nesa-peker, men konseptet gjør spillet verdt å bruke tid på uansett – ekle (gode) animasjoner og lydeffekter og flott grafikk drar meg enkelt inn i underverdenen og gjør at jeg gjerne vil bli en stund. Seks av ti.
Jeg spiller Shadow of the Colossus HD (PS3), og det har jo alle spilt, men en ting jeg lurer på er om ikke det også hadde stor påvirkningskraft på Eiji Aonuma og Twilight Princess. Det virker litt usannsynlig at den melankolske TP-introen ville sett slik ut om ikke det var for SotC, eller kanskje var det omvendt? I alle tilfelle er selvfølgelig SotC suverent, og det har ikke blitt noe dårligere med årene. Ti av ti så langt (jeg kom meg aldri gjennom SotC den gang da).
Jeg spiller fortsatt også Uncharted: Golden Abyss (Vita), og jeg liker det godt fortsatt. Det er og blir pussig at spillet krangler med seg selv—hele grunndesignet er laget for at man skal "gli" gjennom på nær autopilot fra A til Å, men så har de plugget inn en omfattende samlemodul – det er ikke måte på hva du skal samle; edelstener, skatter, spader, fotografier, spillkort, med mer – som sparker fullstendig krum på resten. Resultatet er at i hvert fall jeg bruker mye tid på å gnome rundt i ruinene på jakt etter samlegjenstandene, og dette gjør det raskt tydelig hvor kunstig alt er, og hvor lite egnet områdene er til skattejakt. Menmen, moro er det likevel, skytinga funker over gjennomsnittet, de små pekeskjermgåtene er trivelige, skuespillet er engasjerende og musikken er fin. Sju av ti.
For noen uker siden gikk det i maratonøkter med Mario Kart 7 (3DS). Jeg var egentlig dritlei Mario Kart, og det tok derfor et par år før MK7 ankom 3DS-en, men det er ærlig talt vanskelig å kritisere det for stort. Banedesignen er glimrende, 3D-effekten artig, kjørefølelsen er strålende, og rettferdighetssansen (blåskjell-faktoren) under kontroll. Mario Kart 7 er glatt på høyde med Mario Kart DS, Double Dash!! og Wii, og et veldig lett spill å fyre opp for en kjapp runde. Åtte av ti.
På toppen av det spiller jeg Twilight Princess (Wii) – herrefred som jeg elsker det spillet – og Phoenix Wright: Trials and Tribulations (DS), som er veldig artig. Og så har jeg begynt på Uncharted 3 (PS3) og Saint's Row 3 (PS3), siden de var gratis på PS Plus. U3 har en veldig fin prolog, mens SR3 så langt har vært spillmekanisk morsomt og humormessig fullstendig katastrofalt.
Jeg spiller Skate City Heroes (Wii), som ligger omtrent på halvveien mellom Jet Set Radio og Tony Hawk's Pro Skater 3 eller noe slikt både visuelt og hva gjelder spillfølelsen. Med andre ord skal man grinde, manuale og utføre oppdrag, mens byen ting foregår i er tegnefilmaktig, futuristisk og useriøs. Målet med triksinga og skatinga er selvsagt å overvinne den onde roboten Virus, som bare vil slutte å være ond hvis du gjør som han sier og er god til å trikse. Jeg vet ikke helt hvor bra SCH er enda, men det var verdt de fire dollarene det kostet.
Jeg spiller også The Kore Gang: Outvasion from Inner Earth (Wii), som ligger omtrent på halvveien mellom Ratchet & Clank og Epic Mickey. Spillmekanikkene er stort sett varierte og grunne (peke-hookshot, dobbelthopp, trykk-for-å-denge, samle lysklumpene, osv), men god sjarm (utviklerne digger garantert Psychonauts og Tim Burton) og kjapt tempo gjør at dette så langt er grei tidtrøyte. Fem-seks av ti.
I tillegg hender det jeg spiller Deadly Creatures (Wii), og det er noe for seg selv. Man kravler rundt som skorpion eller edderkopp, slåss mot digre monstre slik som f.eks. jordrotter og klapperslanger, og utforsker underjordiske hulesystemer mens man følger med på hva menneskene på overflaten prater om innimellom. Kampene holder ujevn kvalitet og mekanikkene er ikke spesielt interessante, og utforskningspotensialet er stort sett av typen rett-fram-dit-nesa-peker, men konseptet gjør spillet verdt å bruke tid på uansett – ekle (gode) animasjoner og lydeffekter og flott grafikk drar meg enkelt inn i underverdenen og gjør at jeg gjerne vil bli en stund. Seks av ti.
Jeg spiller Shadow of the Colossus HD (PS3), og det har jo alle spilt, men en ting jeg lurer på er om ikke det også hadde stor påvirkningskraft på Eiji Aonuma og Twilight Princess. Det virker litt usannsynlig at den melankolske TP-introen ville sett slik ut om ikke det var for SotC, eller kanskje var det omvendt? I alle tilfelle er selvfølgelig SotC suverent, og det har ikke blitt noe dårligere med årene. Ti av ti så langt (jeg kom meg aldri gjennom SotC den gang da).
Jeg spiller fortsatt også Uncharted: Golden Abyss (Vita), og jeg liker det godt fortsatt. Det er og blir pussig at spillet krangler med seg selv—hele grunndesignet er laget for at man skal "gli" gjennom på nær autopilot fra A til Å, men så har de plugget inn en omfattende samlemodul – det er ikke måte på hva du skal samle; edelstener, skatter, spader, fotografier, spillkort, med mer – som sparker fullstendig krum på resten. Resultatet er at i hvert fall jeg bruker mye tid på å gnome rundt i ruinene på jakt etter samlegjenstandene, og dette gjør det raskt tydelig hvor kunstig alt er, og hvor lite egnet områdene er til skattejakt. Menmen, moro er det likevel, skytinga funker over gjennomsnittet, de små pekeskjermgåtene er trivelige, skuespillet er engasjerende og musikken er fin. Sju av ti.
For noen uker siden gikk det i maratonøkter med Mario Kart 7 (3DS). Jeg var egentlig dritlei Mario Kart, og det tok derfor et par år før MK7 ankom 3DS-en, men det er ærlig talt vanskelig å kritisere det for stort. Banedesignen er glimrende, 3D-effekten artig, kjørefølelsen er strålende, og rettferdighetssansen (blåskjell-faktoren) under kontroll. Mario Kart 7 er glatt på høyde med Mario Kart DS, Double Dash!! og Wii, og et veldig lett spill å fyre opp for en kjapp runde. Åtte av ti.
På toppen av det spiller jeg Twilight Princess (Wii) – herrefred som jeg elsker det spillet – og Phoenix Wright: Trials and Tribulations (DS), som er veldig artig. Og så har jeg begynt på Uncharted 3 (PS3) og Saint's Row 3 (PS3), siden de var gratis på PS Plus. U3 har en veldig fin prolog, mens SR3 så langt har vært spillmekanisk morsomt og humormessig fullstendig katastrofalt.