The Swapper er dritbra, men det er ikke det samme. I dette er du ei college-berte som kommer hjem til det nye huset familien har flytta til siden hu dro til Europa for et år siden. På inngangsdøra henger det en lapp fra søstera di om at du ikke må må prøve å finne ut hvor de er. Så loffer man rundt i huset og finner ut hvor de er. Det er hele spillet og det varer bare noen timer, men fy faen så bra fortalt.
Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Ikke for å være pedanten i rommet, men spillet koster vitterlig 18 dollars, ikke 20 euro. Spørsmålet burde uansett være "er dette verdt tida mi?" ikke "er dette verdt penga mine?" (innenfor rimelighetens grenser). Og spør du Lodin eller meg, er svaret et rungende "ja!". Så får det være opp til deg selv om du tar anbefalingene våre for god fisk.
Har selv spilt og tenkt mye omkring The Swapper, og må si jeg likte "avkastningen" av Gone Home mye bedre. (For øvrig to veldig forskjellige spill å sette opp mot hverandre).
Om du er en gnienpeis dukker dette spillet garantert opp på et Steam-salg eller Humble Bundle iløpet av en tre-fire måneder.
Har selv spilt og tenkt mye omkring The Swapper, og må si jeg likte "avkastningen" av Gone Home mye bedre. (For øvrig to veldig forskjellige spill å sette opp mot hverandre).
Om du er en gnienpeis dukker dette spillet garantert opp på et Steam-salg eller Humble Bundle iløpet av en tre-fire måneder.
Da var Gone Home ferdig.
Hva jeg syns:
Som Alec Meer skrev i rockpapershotgun (Hint. ikke les før du spiller spillet. Det vil ødelegge alt. Det er mer en slags anmeldelse for de som har spilt spillet og kanskje ikke fått med seg, eller poengterer noen av poengene du ikke helt tok der og da), så er det et spill som nesten tester spillerne for å se om et spill som kun har nysgjerrighet som spillmekanikk vil fungere.
Det som er greia er at du er en jente/dame/kvinne/whatevs som har vært i europa i ett år, og nå har du kommet hjem til familien. Du går rundt og plukker ting og tang mens søstera di driver historien videre ved å fortelle ting fra en dagbok hu har skrevet til deg.
Det er også masse andre lapper, tekster, bilder og andre ting som forteller mer om historiene til de andre familiemedlemmene, men det er ting du altså må lese selv og du må på en måte selv velge om du føler det er interessant nok til å lese alt.
I starten av spillet, skjønte ikke blir kanskje feil å si, men skumleste litt de første tjue minuttene helt til jeg begynte å legge merke til at alle tekstene danner ganske kompliserte historier om familien, deres jobber, liv, tanker og hvordan de blir oppfattet.
Jeg ihvertfall ble litt sånn at jeg måtte finne så mye som mulig av disse historiedrevne tingene man finner.
Som en kid som var elleve år på tidspunktet denne handlingen foregår, så kan jeg fortsatt si at jeg kjente meg igjen med mye av greiene i huset. Vhs-kassetter med håndskrevne lapper som beskriver den eventuelle filmen noen har tatt opp. SNES-spill-kassetter som ligger strødd på rommet og annet stæsj.
Det jeg likte best med spillet var hele stemningen. Kan egentlig ikke skrive så mye om den annet enn at det er... Ja. Vanskelig å si rett og slett. Det er godt skrevet. Hu som er stemmen til søstera er flink. Og alt er litt sånn... Skjørt? Man ser på en måte hele tiden hvor det bærer hen, men allikevel gidder man å lete videre etter flere hint om familien og huset.
Rett og slett et veldig bra spill, og jeg ihvertfall ble litt tatt på senga, for jeg hadde ikke hørt om det før Lodin nevnte det tidligere i tråden, annet enn at jeg hadde sett den tidligere nevnte artikkelen på RPS og tenkt: "Hæ? giddernte lesa dette herre assa."
Jeg gir spillet en 10/10, rett og slett fordi jeg digger dette.
OBS! Jeg likte også Hotel Dusk: Room 215 veldig godt.
Hva jeg syns:
Som Alec Meer skrev i rockpapershotgun (Hint. ikke les før du spiller spillet. Det vil ødelegge alt. Det er mer en slags anmeldelse for de som har spilt spillet og kanskje ikke fått med seg, eller poengterer noen av poengene du ikke helt tok der og da), så er det et spill som nesten tester spillerne for å se om et spill som kun har nysgjerrighet som spillmekanikk vil fungere.
Det som er greia er at du er en jente/dame/kvinne/whatevs som har vært i europa i ett år, og nå har du kommet hjem til familien. Du går rundt og plukker ting og tang mens søstera di driver historien videre ved å fortelle ting fra en dagbok hu har skrevet til deg.
Det er også masse andre lapper, tekster, bilder og andre ting som forteller mer om historiene til de andre familiemedlemmene, men det er ting du altså må lese selv og du må på en måte selv velge om du føler det er interessant nok til å lese alt.
I starten av spillet, skjønte ikke blir kanskje feil å si, men skumleste litt de første tjue minuttene helt til jeg begynte å legge merke til at alle tekstene danner ganske kompliserte historier om familien, deres jobber, liv, tanker og hvordan de blir oppfattet.
Jeg ihvertfall ble litt sånn at jeg måtte finne så mye som mulig av disse historiedrevne tingene man finner.
Som en kid som var elleve år på tidspunktet denne handlingen foregår, så kan jeg fortsatt si at jeg kjente meg igjen med mye av greiene i huset. Vhs-kassetter med håndskrevne lapper som beskriver den eventuelle filmen noen har tatt opp. SNES-spill-kassetter som ligger strødd på rommet og annet stæsj.
Det jeg likte best med spillet var hele stemningen. Kan egentlig ikke skrive så mye om den annet enn at det er... Ja. Vanskelig å si rett og slett. Det er godt skrevet. Hu som er stemmen til søstera er flink. Og alt er litt sånn... Skjørt? Man ser på en måte hele tiden hvor det bærer hen, men allikevel gidder man å lete videre etter flere hint om familien og huset.
Rett og slett et veldig bra spill, og jeg ihvertfall ble litt tatt på senga, for jeg hadde ikke hørt om det før Lodin nevnte det tidligere i tråden, annet enn at jeg hadde sett den tidligere nevnte artikkelen på RPS og tenkt: "Hæ? giddernte lesa dette herre assa."
Jeg gir spillet en 10/10, rett og slett fordi jeg digger dette.
OBS! Jeg likte også Hotel Dusk: Room 215 veldig godt.
Spilte gjennom dette da jeg var på besøk hos Lodin i går (jeg er den beste gjesten), og som Heger påpeker er spørsmålet om det er verdt tida di. Og... Vel, historien var ikke spesielt original, meeeen den var ålreit fortalt og hang bra sammen, med gode og sympatiske figurer, og det er hele spillet. Ikke interessert? Spill noe annet.
Kontrollene på Android er jo ekte søppel, så... kanskje? Syntes ærlig talt det ikke var all that.
Uansett, i kveld spilte jeg gjennom Icarus Proudbottom Teaches Typing og det burde dere også gjøre. Dette er et edutainment-spill i samme sjanger som Frog Fractions, og dermed skjønner dere antageligvis at jeg ikke kommer til å spoile noe fra spillet. Unntatt at figurmekke-skjermen lar deg gjøre dette:
Uansett, i kveld spilte jeg gjennom Icarus Proudbottom Teaches Typing og det burde dere også gjøre. Dette er et edutainment-spill i samme sjanger som Frog Fractions, og dermed skjønner dere antageligvis at jeg ikke kommer til å spoile noe fra spillet. Unntatt at figurmekke-skjermen lar deg gjøre dette:
Sir, You Are Being Hunted er ute i Alpha for alle som har backa eller preordrer og det er noe man bør vurdere. Det er da det derre spillet hvor man skal prøve å overleve erkebritiske roboter på tilfeldig genererte øyer. Hovedmålet i spillet er å finne deler av en maskin som ligger spredd rundt sånn at man kan teleportere hjem igjen eller no. Det minner ganske mye om STALKER siden robotene er jævla skumle å skulle luske rundt og jeg er fortsatt langt unna fra å finne no våpen. Men men, jeg fant i det minste en masse skinker å nomme på.
Så langt er det helt spillbart og mangler bare noen biomer samt fiender og alt det visuelle er ikke helt ferdig ennå så det er bare å prøve. Jo også får det pluss for awesome fortellerstemme.
Må bare finne ut av åssen stash-systemet funker for jeg vet ikke hvor man trygt kan legge fra seg ting.
Så langt er det helt spillbart og mangler bare noen biomer samt fiender og alt det visuelle er ikke helt ferdig ennå så det er bare å prøve. Jo også får det pluss for awesome fortellerstemme.
Må bare finne ut av åssen stash-systemet funker for jeg vet ikke hvor man trygt kan legge fra seg ting.
Jaggu, ett til. Sealed & Secure tar deg også bare en halvtime å spille gjennom og er i og for seg like spennende som å brette konvolutter, men jaggu fikk jeg noe ut av det likevel. Kan jo nevne at det går ut på å leve seg inn i rollen som postmann for en bitteliten by i USA, og at det ble mekka for å delta i en gamejam hvor man skulle mekke edutainment-spill som enten lærte bort noe annet enn det som ble påstått eller noe som rett og slett ikke burde læres bort.
Nå har jeg runna Knife of Dunwall og det var veldig ålreit. Det er da den første skikkelige DLCen til Dishonored og man spiller Daud, han "rivalen" til Kurwa. Det er i grunn en helt egen historie om ham og reprisaliene som følger etter starten på hovedkampanjen. Den er bare tre brett lang, men fortsetter i The Brigmore Witches som ble sluppet nylig. Den starta jeg på nå og heldigvis kan man fortsette der man slapp med stats og sånn om man har en save. Sammen koster disse bare 20 Euro og gir seks eller så flere brett (ett i hver av pakkene er resirkulerte, men de er remixa ålreit så det gjør ikke så mye.) Gjør heller ikke noe om det er over 9000 år siden du runna orginalen siden dette er frittstående så om du likte Dishonored finnes det ingen grunn til å ikke spille disse DLCene.
Har lastet ned Killzone Mercenaries Beta til PS Vita og dette var skikkelige saker.
Grafikken er veldig god og ser ut til å kjøre stødig på rundt 30fps, kontrollen er langt bedre enn hva som var tilfellet med f.eks KZ2 (input lag fra helvete). Krever litt tilvenning å bruke touch skjerm og touch panelet, men dette kan man skru av i menyene. Men så langt så klarer jeg meg fint. Eneste jeg ikke har forstått meg på til nå er hvordan hacke opplegget fungerer, men det er nok bare et Google søk unna.
Har hatt en 2-3 runder til nå og kommer nok til å bruke siste delen av kvelden på dette her.
Jeg er ikke i tvil om at dette er verdt å kjøpe hvis man har Vita
Grafikken er veldig god og ser ut til å kjøre stødig på rundt 30fps, kontrollen er langt bedre enn hva som var tilfellet med f.eks KZ2 (input lag fra helvete). Krever litt tilvenning å bruke touch skjerm og touch panelet, men dette kan man skru av i menyene. Men så langt så klarer jeg meg fint. Eneste jeg ikke har forstått meg på til nå er hvordan hacke opplegget fungerer, men det er nok bare et Google søk unna.
Har hatt en 2-3 runder til nå og kommer nok til å bruke siste delen av kvelden på dette her.
Jeg er ikke i tvil om at dette er verdt å kjøpe hvis man har Vita
Crysis 3. Prøvde først å spille det på 360 men helvete heller, frameraten og oppløsningen var begge så dårlig at det var borderline unplayable. Bytta det inn i PC-versjonen og halleluja, var som å gå fra et kosthold bestående utelukkende av hundemat til en sommerlig grillmiddag med en iskald pils i neven. Så langt er det helt grei skuring, ikke noe merkverdig eller nytt men artig å spikre møddaføkkere opp etter veggen med buen.