Klarer altså ikke helt å gi slipp på Bloodborne, nærmer meg Platinum med stormskritt. Sånn bortsett fra at det viser seg at chalice dungeons plutselig bestemte seg for å være det vanskeligste i spillet med god margin. Men, altså, jeg mangler bare to Trophies hvorav det ene er å denge en viss boss i en viss chalice dungeon, og det andre er å denge en viss sisteboss uten å spise noen visse navlestrenger først. Det må da være oppnåelig.
Ikke at min nesten ødeleggende Bloodborne-fascinasjon har klart å hindre meg i å spille annet rask, da. Tar en kjapp gjennomgang av noen utvalgte.
Alphabear
Trekker fram dette igjen. Hva sa jeg sist, noe om at jeg var usikker på hvor lenge jeg orka å spille fordi det var mange små irritasjoner og begrenset moro å grinde etter bjønn i tillegg til at man tjener for lite til å ta Treasure Events? Vel, siden jeg skrev det har Spry Fox senka cooldown på bjørner massivt (de med lengst cooldown har nå tjue minutt eller så, hvor de før hadde et døgn), åpna opp tidligere kapitler av spillet selv om du har fullført dem (dvs. flere ulike brett å spille hver dag), lagt til en oversikt over hvilke bjørner du har delt inn etter kapittel, med info om hvor du må spille for å finne de du mangler, OG ikke minst sørga for at jeg tjener mer på å spille, men UTEN å øke prisen på Treasure Events. Og lagt til en ny, supervanskelig spillmodus. Dette har gått fra å være "must-have, hadde det ikke vært for..." til å bli en rein must-have. Førti spenn for ubegrensede spillrunder hele tida, resten av IAP-ene kan du nå komfortabelt gi faen i.
Og her er det beste jeg har fått til så langt. Antall bokstaver i ett ord altså, ikke den begredelige sluttscoren:
Her Story
Et mesterverk uten sidestykke, en fantastisk prestasjon, endeløst fascinerende. Dette er utsagn jeg kan finne på å komme med når jeg skal beskrive måten Her Story simulerer en gammal datamaskin med en versjon av Windows henta fra en parallell dimensjon. Altså, bare se på skjermbildet, det forteller det meste.
Selve spillet da? Vel, du spiller som en person som har fått tilgang til en gammal datamaskin og skal søke gjennom et videoarkiv som inneholder avhør av ei dame vedrørende en kriminalsak. Etter at jeg hadde fulgt hint fra tjue-tredve videoklipp på maks førti sekunder og søkt etter nye klipp (dette er 100% av hva du gjør for å drive spillet framover), og det fortsatt ikke hadde kommet fram noe som helst interessant, og dama på videoene fortsatt virka som om hun tok rollen fordi hun kunne tenke seg å legge til side litt penger for å få finansiert etterisolering av loftet sitt, gadd jeg ikke å spille mer. Kanskje kjøp noe annet med mindre du er drit fascinert av historier du må bruke en halvtime på for å kunne si at de ikke forteller deg noe.
n++
Hosianna, PlayStation 4 får endelig noe mer verdt å spille. n var i sin tid et gratis Flash-spill, mange herrans år gammalt i dag, men det er i bunn og grunn det samme som det du får her. Vel, nesten. Til historien hører også at n+ kom til Xbox 360 for (litt mindre) mange herrans år siden, og nå har vi n++. Alle spillene er mekanisk identiske (bortsett fra at n++ faktisk har fått minst to nye spillmekaniske elementer så langt jeg har kommet), og går ut på at du har et rom som fyller skjermen, og der er det både gull, en knapp som åpner utgangen, og en utgang, og dessuten en ninja. Ninjaen er deg, og du må forsere eventuelle hindringer før du kan stikke ut. Målet er å klare alle fem brett i en episode på kortest mulig tid; når tiden når 0 (dette har skjedd meg totalt ingen ganger på flere hundre timers spilletid i denne serien) dør du, men ta det med ro: Du dør lenge før dette kan begynne å bli en risiko du løper. n++ er spillet for deg som liker Super Meat Boy-aktige presisjonsplattformere hvor tempoet er høyt, hindringene mange og vanskelighetsgraden intens. Det er verdt å nevne at n++ har mye tyngre bevegelsessett enn Super Meat Boy, og handler i enda større grad om å bevare moment mens du forserer ymse hindringer. Jeg elsker begge, men som en liten innskytelse kan jeg si at musikken i n+ var noe av det beste på Xbox Live Arcade og nå er musikken i n++ så langt det beste jeg har hørt på PS4. Det er så mye musikk at jeg mistenker at den står for en ikke ubetydelig del av den 4GB store nedlastinga. Det at det er over to tusen brett inkludert i spillet (i tillegg til at du kan laste ned andre brukeres brett gratis fra nett, og lage dine egne), kan også være en medvirkende faktor. Har bare spilt dette i et par timer, men jeg gir det en enkel 10/10. PS: Hadde egentlig venta på PC-versjonen, men dette er en liten indieutvikler og de hadde ikke fått gjort spillet ferdig i det hele tatt uten støtte fra Sony. Gi dem penger og kjøp det på nytt hvis/når de får gitt det ut til PC.
OutRun 2006: Coast 2 Coast
Spiller dette sammen med sønnen min på to. Han verdsetter nok ikke den utsøkt balanserte kjørefølelsen og herlig tilfredsstillende driftinga like mye som meg, men vi er omtrent like glade i å se hva for slags utsøkte og/eller bisarre detaljer som dukker opp på hver nye gjennomspilling. Aner ikke hva som får det til å skje, men en gang har vi fått en drage fra Panzer Dragoon til å sveve over veien mellom brett. For dere som ikke veit, så er 2006: Coast 2 Coast-utgaven en sammenslåing av originale OutRun 2 og OutRun 2 SP, som bød på femten nye baner og mange nye sett med oppdrag. Takket være at ting stort sett kan regnes med å være ræva, er det vanskelig å få tak i dette spillet lovlig nå om dagen; det er et offisielt lisensiert Ferrari-produkt og lisensen til Sega har utløpt. Likevel tør jeg påstå at det er verdt å leite etter.
Det hele er presentert som om det er en tegneserie fra 80-tallet og sjarmen treffer så langt veldig bra.
