Mens jeg holder meg for god til sånne pleb-spill akkurat i kveld. I dag har jeg nemlig viet et par timer til en sjelden juvel jeg fikk i postkassa for noen timer siden, nemlig...
Jepp, Devil's Third. Spillet som er så dårlig at Nintendo sendte ut totalt et tresifret antall eksemplarer til Gamestop i USA. Hvorfor? For det første fordi jeg har en lidelse, men også fordi jeg er han som gleda meg til dette da det først ble annonsert. Dette er da det nyeste spillet til Tomonobu Itagaki, som designet Dead or Alive og Ninja Gaiden i sin tid, og konseptet er at det skulle blande nærkamp ala sistnevnte spill med tredje- og førstepersonsskyting ala vestlige skytere. Høres helt briljant ut, ikke sant?
Og, vel, det er det også. I teorien. Det kan godt hende at det en gang kommer et spill som yter konseptet rettferdighet, men jeg kan si såpass som at det spillet ikke heter Devil's Third. Men altså, alt det grunnleggende er på stell: Coversystem, skytings og melee krysser av alle boksene, og så klart er det en enspillerdel komplett med helt høl i hue historie, men... vel.
Du veit hvordan alle bra konsollskytere noensinne har sørga for å ha en jevn og litt seig bevegelse når du sikter? Det er fordi det fort blir hakkete og desorienterende hvis spillet sikter nøyaktig etter bevegelsene du faktisk gjør på stikkene siden det er ekstremt vanskelig å få det til å bli jevnt. Ekstrabonus er at det er med på å kamuflere autoaim. Klarer noen å gjette hva Devil's Third ikke har, eller? Dette er nøyaktig hvordan man ikke skal mekke kontrollsystem til en konsollskyter, så sånn sett er det nyttig å ha opplevd det med egne øyne. Det beste hittil har vært at selv om det i prinsippet går an å velge mellom å skyte fra hofta i tredjeperson eller å bruke jern pungt sikte i en førstepersonsmodus med aaaalt for lav FOV, så er førstnevnte like nyttig som en tresko laget av gele siden det ikke er fysisk mulig å treffe noe på mer enn to meters hold. Legg til at lydeffektene på alle børsene minner mest om en kis som har laget lydene selv ved å si "pssch" og tilsvarende inn i en mikrofon, og det totale fraværet av innlevelse det medfører, forresten. Jeg kan ikke huske å ha hørt stussligere skytelyder i et spill noensinne.
Dog: Ti poeng til Gryffindor for at selv de mest fislete børsene kan få folk til å eksplodere i en sky av blod og avrevne lemmer, og det er regelen snarere enn unntaket at de gjør det. Misforholdet mellom de ulike typene feedback får det til å føles som om du skyter folk i stykker med airsoft-våpen. Hvis det ikke er klart ennå så er mesteparten av moroa i spillet ufrivillig.
Blant annet kan man la det gå sport i å telle sekunder til alle teksturene har lasta ferdig når du går inn i et nytt område (kan være verdt å samle familie og venner slik at du har nok fingre å telle på). Jeg fikk litt hakeslepp da jeg starta spillet, for tydeligvis går det an å kjøre Unreal Engine på Wii U. Men du veit hva'rem sier: Bare fordi du kan, betyr ikke det at du bør. Devil's Third ser ut som ei ordentlig, ordentlig bikkje; vi snakker ikke bare "budsjettittel til PS3" her, vi snakker om at spillet ser ut som om det kunne kjørt greit på en PS2. Devil's Third klarer kunststykket å se kjipere ut enn et spill flere i teamet var med på å lage tidligere, nemlig Ninja Gaiden til - jepp - Xbox. Men da er vel ytelsen bra, da, siden de har spart inn på- haha, nei vet du hva. Jeg har bare spilt gjennom to brett, men det er flere sekvenser hvor frameraten ramler tvers gjennom gølvet. Ensifret fps hvis man legger godviljen til, innimellom. Jeg bare.
Men så har vi rosinen i pølsa: Historien i enspillerdelen. Jeg nekter å gå med på at dette ikke er reinspikka kødd. Du spiller terroristrusseren Ivan, og det tar femten sekunder fra han blir introdusert til noen sier "Ivan den grusomme", fordi du sitter i fengsel i Guantanamo Bay men cella di er et pansret hvelv og du har en 300" flatskjerm-TV, en milliard DVD-er, el-gitarer og et trommesett pluss diger sofa, fordi øh noen i designteamet så episoden av Simpsons hvor Homer er fengselstyster, antageligvis. Bare at Ivan ikke kan tyste på noen, fordi han sitter i isolat. Men da har han vel tysta på sine tidligere medsammensvorne, da vel? Nei, for i starten av spillet begår de et nytt terrorangrep. Eller, de klarte ikke å bestemme seg for om de skulle slå ut alle satellittene rundt Jorda og dermed ødelegge alle elektroniske apparater, å sprenge flere mål over hele verden for å lamme luftfart og skipstrafikk, eller å slippe ut dødelig nervegass i tettbefolkede områder, så de gjorde alt sammen, samtidig. Dette er da en uavhengig terrorcelle ledet av seks personer. En av dem er eksdama til Ivan som døde på oppdraget som fikk ham til å desertere (hvorfor? Fordi sjefen hadde drept seks uskyldige unger. Etter et terrorangrep som ikke spesifiseres nærmere i starten av spillet, men som åpenbart har lagt en hel by i ruiner), ELLER ER HUN EGENTLIG DØD?! (spoiler: nei), og ei dame med - hold deg fast, dette kommer til å sjokkere deg - kolossale pupper og ei rumpe som krever bæretillatelse. Hun er forøvrig ikledd en slags cyber-latexdrakt som er så ettersittende at den går inn i rumpesprekken hennes. Hvis man klarer å overse at det ikke er fysisk mulig med mindre du bevisst stapper den inn der og lager en slags snøring eller noe for at den skal holde seg der, så er det fortsatt mer motbydelig enn sexy siden alt jeg klarer å tenke på er at det må bli noen reale bremsespor å håndtere i etterkant. Eller kanskje hun bare aldri tar den avEEEEEEEWWWWWWWWWW!!!!
Nok om det! Uansett, historien fortsetter så klart med at du bare bøster deg ut av Gitmo og halser etter terristene. Det blir poengtert at etter at satellittene falt og alt elektronisk ble grillet så må man bruke antikke biler siden de ikke har elektronikk i seg. Ti sekunder etter at dette blir påpekt, sitter du i et militærfly med fullt fungerende radarskjermer, målsøking og greier. Tredve sekunder etter det får du utdelt kuler som sporer mål via GPS. Det blir nevnt at det ikke er sikkert at de fungerer lenger. Altså: Kuler som sporer via GPS - en teknologi som forutsetter at du har forbindelse med en satellitt - blir utdelt selv om alle satellitter er ødelagt. Klarer du å gjette hva som skjer, eller? Selvfølgelig, de fungerer uten problemer. Det er nok av andre ting som først blir poengtert og så motsagt rett etterpå, men det der fikk meg til å le høyt (et annet eksempel: Ivan rapporterer inn informasjon om terristene han jager, og offiseren som mottar det reagerer som om det er ny informasjon til tross for at hun noen minutter tidligere gav Ivan en mappe med detaljert info og bilder av de selvsamme terristene). Som sagt, dette kan ikke være seriøst.
Ellers? Vel, nærkampgreiene burde jo vært bankers, men det er helt enkle, usofistikerte greier. Et par enkle komboer og alt for mange og repeterende henrettelses-filmklipp er det du får, pluss at nærkamp og skytings aldri helt flettes sammen på en tilfredsstillende måte. Folk står såpass langt unna at de får skutt deg før du kommer fram hvis du løper for å ta dem med sverdet (man kan få noe annet enn katanaen man starter med men seriøst hvorfor), og da har du ikke så mye annet valg enn å bruke børsa selv. Du har en slags overdrive-modus som kan fyres av når du har knæsa noen folk med sverdet, men den utgjør ingen stor forskjell selv om du enkelt splætter folk med ett slag på grunn av problemet nevnt ovenfor. Spillet har så klart også regenererende helse, og ingen oppgraderinger (hittil) i enspillerdelen.
Men: Spillet har flerspiller også. Denne er faktisk ordentlig gjennomarbeidet, med klanstøtte, masse tilpasninger, levelsystem, unlocks og - hurra - mikrotransaksjoner. Pluss at den valutaen du tjener på kamper heter "Dollen". Siden det høres bra ut og det første man gjør når landet blir angrepet er å lansere en ny valuta (i spilluniverset foregår både en- og flerspillerdelen ei knapp uke etter det første angrepet). Og ja, det blir spesifisert at det er en ny valuta lansert etter at krisen inntraff, fordi selvfølgelig blir det det.
Jeg spilte en kamp på nett, og det viser seg at folk spiller dette aktivt. Jeg møtte spillere på level 132, for eksempel. På samme måte som med enspillerdelen ser jeg hva de har sikta mot, men jeg ser også at de ikke har lyktes. Også verdt å nevne er at flerspillerdelen ser enda verre ut enn enspillerdelen, forresten. Lavere oppløsning både på skjermbuffer og teksturer, og et totalt fravær av multipass-shadereffekter får det til å se ut som et tidlig PS2-spill.
Uansett er dette et skikkelig fascinerende spill, og jeg har egentlig lyst til å se hvor historien bærer hen for dette er virkelig noe. Vi får se om jeg gidder, det er ikke akkurat vanskelig så det kan jo hende.
Jepp, Devil's Third. Spillet som er så dårlig at Nintendo sendte ut totalt et tresifret antall eksemplarer til Gamestop i USA. Hvorfor? For det første fordi jeg har en lidelse, men også fordi jeg er han som gleda meg til dette da det først ble annonsert. Dette er da det nyeste spillet til Tomonobu Itagaki, som designet Dead or Alive og Ninja Gaiden i sin tid, og konseptet er at det skulle blande nærkamp ala sistnevnte spill med tredje- og førstepersonsskyting ala vestlige skytere. Høres helt briljant ut, ikke sant?
Og, vel, det er det også. I teorien. Det kan godt hende at det en gang kommer et spill som yter konseptet rettferdighet, men jeg kan si såpass som at det spillet ikke heter Devil's Third. Men altså, alt det grunnleggende er på stell: Coversystem, skytings og melee krysser av alle boksene, og så klart er det en enspillerdel komplett med helt høl i hue historie, men... vel.
Du veit hvordan alle bra konsollskytere noensinne har sørga for å ha en jevn og litt seig bevegelse når du sikter? Det er fordi det fort blir hakkete og desorienterende hvis spillet sikter nøyaktig etter bevegelsene du faktisk gjør på stikkene siden det er ekstremt vanskelig å få det til å bli jevnt. Ekstrabonus er at det er med på å kamuflere autoaim. Klarer noen å gjette hva Devil's Third ikke har, eller? Dette er nøyaktig hvordan man ikke skal mekke kontrollsystem til en konsollskyter, så sånn sett er det nyttig å ha opplevd det med egne øyne. Det beste hittil har vært at selv om det i prinsippet går an å velge mellom å skyte fra hofta i tredjeperson eller å bruke jern pungt sikte i en førstepersonsmodus med aaaalt for lav FOV, så er førstnevnte like nyttig som en tresko laget av gele siden det ikke er fysisk mulig å treffe noe på mer enn to meters hold. Legg til at lydeffektene på alle børsene minner mest om en kis som har laget lydene selv ved å si "pssch" og tilsvarende inn i en mikrofon, og det totale fraværet av innlevelse det medfører, forresten. Jeg kan ikke huske å ha hørt stussligere skytelyder i et spill noensinne.
Dog: Ti poeng til Gryffindor for at selv de mest fislete børsene kan få folk til å eksplodere i en sky av blod og avrevne lemmer, og det er regelen snarere enn unntaket at de gjør det. Misforholdet mellom de ulike typene feedback får det til å føles som om du skyter folk i stykker med airsoft-våpen. Hvis det ikke er klart ennå så er mesteparten av moroa i spillet ufrivillig.
Blant annet kan man la det gå sport i å telle sekunder til alle teksturene har lasta ferdig når du går inn i et nytt område (kan være verdt å samle familie og venner slik at du har nok fingre å telle på). Jeg fikk litt hakeslepp da jeg starta spillet, for tydeligvis går det an å kjøre Unreal Engine på Wii U. Men du veit hva'rem sier: Bare fordi du kan, betyr ikke det at du bør. Devil's Third ser ut som ei ordentlig, ordentlig bikkje; vi snakker ikke bare "budsjettittel til PS3" her, vi snakker om at spillet ser ut som om det kunne kjørt greit på en PS2. Devil's Third klarer kunststykket å se kjipere ut enn et spill flere i teamet var med på å lage tidligere, nemlig Ninja Gaiden til - jepp - Xbox. Men da er vel ytelsen bra, da, siden de har spart inn på- haha, nei vet du hva. Jeg har bare spilt gjennom to brett, men det er flere sekvenser hvor frameraten ramler tvers gjennom gølvet. Ensifret fps hvis man legger godviljen til, innimellom. Jeg bare.
Men så har vi rosinen i pølsa: Historien i enspillerdelen. Jeg nekter å gå med på at dette ikke er reinspikka kødd. Du spiller terroristrusseren Ivan, og det tar femten sekunder fra han blir introdusert til noen sier "Ivan den grusomme", fordi du sitter i fengsel i Guantanamo Bay men cella di er et pansret hvelv og du har en 300" flatskjerm-TV, en milliard DVD-er, el-gitarer og et trommesett pluss diger sofa, fordi øh noen i designteamet så episoden av Simpsons hvor Homer er fengselstyster, antageligvis. Bare at Ivan ikke kan tyste på noen, fordi han sitter i isolat. Men da har han vel tysta på sine tidligere medsammensvorne, da vel? Nei, for i starten av spillet begår de et nytt terrorangrep. Eller, de klarte ikke å bestemme seg for om de skulle slå ut alle satellittene rundt Jorda og dermed ødelegge alle elektroniske apparater, å sprenge flere mål over hele verden for å lamme luftfart og skipstrafikk, eller å slippe ut dødelig nervegass i tettbefolkede områder, så de gjorde alt sammen, samtidig. Dette er da en uavhengig terrorcelle ledet av seks personer. En av dem er eksdama til Ivan som døde på oppdraget som fikk ham til å desertere (hvorfor? Fordi sjefen hadde drept seks uskyldige unger. Etter et terrorangrep som ikke spesifiseres nærmere i starten av spillet, men som åpenbart har lagt en hel by i ruiner), ELLER ER HUN EGENTLIG DØD?! (spoiler: nei), og ei dame med - hold deg fast, dette kommer til å sjokkere deg - kolossale pupper og ei rumpe som krever bæretillatelse. Hun er forøvrig ikledd en slags cyber-latexdrakt som er så ettersittende at den går inn i rumpesprekken hennes. Hvis man klarer å overse at det ikke er fysisk mulig med mindre du bevisst stapper den inn der og lager en slags snøring eller noe for at den skal holde seg der, så er det fortsatt mer motbydelig enn sexy siden alt jeg klarer å tenke på er at det må bli noen reale bremsespor å håndtere i etterkant. Eller kanskje hun bare aldri tar den avEEEEEEEWWWWWWWWWW!!!!
Nok om det! Uansett, historien fortsetter så klart med at du bare bøster deg ut av Gitmo og halser etter terristene. Det blir poengtert at etter at satellittene falt og alt elektronisk ble grillet så må man bruke antikke biler siden de ikke har elektronikk i seg. Ti sekunder etter at dette blir påpekt, sitter du i et militærfly med fullt fungerende radarskjermer, målsøking og greier. Tredve sekunder etter det får du utdelt kuler som sporer mål via GPS. Det blir nevnt at det ikke er sikkert at de fungerer lenger. Altså: Kuler som sporer via GPS - en teknologi som forutsetter at du har forbindelse med en satellitt - blir utdelt selv om alle satellitter er ødelagt. Klarer du å gjette hva som skjer, eller? Selvfølgelig, de fungerer uten problemer. Det er nok av andre ting som først blir poengtert og så motsagt rett etterpå, men det der fikk meg til å le høyt (et annet eksempel: Ivan rapporterer inn informasjon om terristene han jager, og offiseren som mottar det reagerer som om det er ny informasjon til tross for at hun noen minutter tidligere gav Ivan en mappe med detaljert info og bilder av de selvsamme terristene). Som sagt, dette kan ikke være seriøst.
Ellers? Vel, nærkampgreiene burde jo vært bankers, men det er helt enkle, usofistikerte greier. Et par enkle komboer og alt for mange og repeterende henrettelses-filmklipp er det du får, pluss at nærkamp og skytings aldri helt flettes sammen på en tilfredsstillende måte. Folk står såpass langt unna at de får skutt deg før du kommer fram hvis du løper for å ta dem med sverdet (man kan få noe annet enn katanaen man starter med men seriøst hvorfor), og da har du ikke så mye annet valg enn å bruke børsa selv. Du har en slags overdrive-modus som kan fyres av når du har knæsa noen folk med sverdet, men den utgjør ingen stor forskjell selv om du enkelt splætter folk med ett slag på grunn av problemet nevnt ovenfor. Spillet har så klart også regenererende helse, og ingen oppgraderinger (hittil) i enspillerdelen.
Men: Spillet har flerspiller også. Denne er faktisk ordentlig gjennomarbeidet, med klanstøtte, masse tilpasninger, levelsystem, unlocks og - hurra - mikrotransaksjoner. Pluss at den valutaen du tjener på kamper heter "Dollen". Siden det høres bra ut og det første man gjør når landet blir angrepet er å lansere en ny valuta (i spilluniverset foregår både en- og flerspillerdelen ei knapp uke etter det første angrepet). Og ja, det blir spesifisert at det er en ny valuta lansert etter at krisen inntraff, fordi selvfølgelig blir det det.
Jeg spilte en kamp på nett, og det viser seg at folk spiller dette aktivt. Jeg møtte spillere på level 132, for eksempel. På samme måte som med enspillerdelen ser jeg hva de har sikta mot, men jeg ser også at de ikke har lyktes. Også verdt å nevne er at flerspillerdelen ser enda verre ut enn enspillerdelen, forresten. Lavere oppløsning både på skjermbuffer og teksturer, og et totalt fravær av multipass-shadereffekter får det til å se ut som et tidlig PS2-spill.
Uansett er dette et skikkelig fascinerende spill, og jeg har egentlig lyst til å se hvor historien bærer hen for dette er virkelig noe. Vi får se om jeg gidder, det er ikke akkurat vanskelig så det kan jo hende.
Sist redigert:
