Hva er jeg helt totalt sajko gira på om dagen da? Jo, det skal jeg si dere.
Hyper Light Drifter er da et 2D-fugleperspektiv-actionspill med lette RPG-elementer. For å begå kardinalsynden det er å beskrive et spill i form av hvor det har henta inspirasjon, kan jeg jo si at du vil bli minnet på Souls av det nådeløse kampsystemet og enkelte trefninger; akkurat som med Souls er det innmari tilfredsstillende å mestre, men det er verdt å påpeke at dette er myyyye lettere enn Souls sånn sett. Når du vandrer rundt og utforsker vil du kanskje tenke på Super Metroid og alle alkover, kriker og kroker det går an å utforske for å finne hemmeligheter. Du vil også smile og nikke anerkjennende når du endelig har råd til å oppgradere den superbe dash/dodge-greia du bruker konstant, og finner ut at timingen for å chaine sammen dodges krever at du treffer på noen få frames. Det er like tight som bombehopping/Space Jump i Super Metroid, er hva jeg sier.
Men tospannet dette spillet minner meg aller mest om er to av mine favorittspill: Fez og Nier. Den utsøkte pixelart-grafikken i spillet er rett og slett noe av det beste jeg har sett noensinne, og spillet har de samme snirklete og gjengrodde, inngraverte og grovhugde ruinene som Fez. Ikke dermed sagt at det er en ripoff; HLD gjør mye mer ut av settingen sin og legger mer vekt på visuell historiefortelling, mer ala Nier. Og, vel, mytologien og historien du etter hvert induserer deg fram til, den er på nivå med Nier.
Ja, og musikken. Jeg hadde spilt i ca. to minutter før jeg kom fram til at det måtte være Disasterpeace som hadde mekka den, og det var det. Han mekka musikken til f.eks. Fez og It Follows også, så er det nevnt. Musikken er helt klin kokos bra.
Så, hva gjør en hyperlett dagdriver? Vedkommende som er med i spillet har det ikke sånn superbra akkurat, så etter en viss Hendelse i introen som iallfall ledet mine tanker hen på en anime jeg er skikkelig glad i, må man guide nevnte dagdriver rundt i en åpen og lunefull verden, bare bevæpnet med en pistol, et lyssverd og tidligere nevnte unnamanøver. Valutaen man samler opp er noe slags gullchips som mer enn minner om kubene i Fez, men du bruker dem bare til å kjøpe oppgraderinger når du har mange nok. Byen du kommer til etter introen har en greie som hinter om at du må dra på pilgrimsferd mot nord, sør, øst og vest for å samle trekantbiter til en greie. Hvorfor? Fordi. Og så gjør du det, og så knæser du mange, mange fiender, og så utforsker du verdenen, og så går du deg vill, og så oppdager du fantastiske ting, og så ser du noe som er så satans godt gjennomført at du bare blir sittende og gape, og så fører du opp Hyper Light Drifter på topplista for 2016 like greit først som sist.
Jeg vil ikke skrive så innmari mye mer, fordi mye av gleden er å utforske og finne ut av ting selv. Håper det kommer fram at jeg er dypt imponert over dette spillet. Kjøp det til Windows eller Mac, og lev i håpet om at løftet "Coming to consoles soon" fra traileren faktisk holder vann. Her, ta noen bilder jeg har knipsa selv, uten alt for mye spoilers selv om jeg prøvde å fange noe av det som gjør spillet visuelt unikt. Og ja, alt ser sånn ut. Hvis du ikke synes det er pent så veit jeg virkelig ikke ass. Da bare veit jeg ikke ass.
Og her, ta en trailer som viser kampsystemet bedre enn jeg kan klare å forklare det. Bare vær obs på at den spoiler en del ting som iallfall ga meg mye glede å oppdage selv.
Og så går det an å være litt snurt over at de ikke spilte inn en parodiversjon av denne låta til spillet. Eventuelt ikke.
