Hva spiller du for tiden?

Her går det mest i Battlefield 4 og Rocket League om dagene. Begge spilla er ekstremt vanskelig å gå lei av synes jeg. Bonus at de fleste jeg kjenner har begge også. Ellers venter jeg på The Division, Hitman, Uncharted 4, Quantum Break osv. Kjenner jeg er en smule skeptisk til The Division da beta var gøy nok det, men ikke var i nærheten av å leve opp til hypen. Men jeg lar forhåndsbestillingen stå sånn inntil videre. Ellers kjøpte jeg også Street Fighter 5. Har såvidt prøvd det pga de elendige serverene. Ikke har spillet særlig kjøtt på bena ellers heller. Burde gjerne skippet hele greia og gått for UFC 2 istedet.

Sånn ellers er det lenge siden jeg har stukket snuten innom her. Den vanen med å skrive "spillegal.no" når jeg starter opp en browser er borte og for lengst erstattet med Facebook grupper. Litt trist igrunnen.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Hver gang jeg åpner chrome så får jeg en bunch med tabs som åpnes automatisk.
Spillegal.no er den første av disse forråsiresånn.
 
Men men, starta på Albino Lullaby i går. Kjøpte det for ei stund sida men venta til siste episoden ble sluppet.
Ihvertfall er det enda et vandrespill på et sinnsykehus. Hva som egentlig foregår i dette er ikke alltid godt å si for det er rimlig surrealistisk og delvis Alice i Eventyrland, delvis Svinemaskin og delvis bare jævla creepy.
Høydepunktet så langt er de andre pasientene. De har blitt gjort om til digre groteske hoder som slimer rundt og konstant babler. Disse må man hele tiden snike seg rundt og løpe fra, men heldigvis er de treige og dårlige til å drepe. Man lærer fort åssen man holder seg unna.
Ellers består gameplayet av å utforske det viktorianske herskapshuset fra Limbo. Det er enkel pussling som går ut på nøkkling og knapping. Ikke veldig innspirert, men stemninga sitter som faen. Særlig når man ikke kan kartet enda og det er tjue huer etter en. Faktisk minner det til tider om eldre FPSer som Quake bare at man ikke har våpen.
Historien er ekstremt vag i starten og består bare av lapper skrevet av folk før de ble huer. Etter en stund tar det seg heldigvis opp og man får konkrete mål. Aner alikevel ikke hva i faen som foregår store deler av tida. Ihvertfall jævla fascinerende saker.

 
Kjøpte meg Far Cry: Primal i går via Green man gaming for 350 spennadiner da jeg synes 500 ble litt i overkant for et spill som jeg føler har fått litt blanda kritikker.

Har vel ikke lagt til mange timene men hva skal jeg si så langt? Joda, det er jo litt artig selvom eneste forskjellen på dette og Far Cry 3, som er det siste jeg spilte, er at våpnene er litt mer heh.. primitive.. heh og at man kan bruke dyr som substitutt for avansert teknologi. Ugle som drone for å markere targets etc. Og ikke minst kommandere de til å angripe.

De kunne godt ha spart seg for språket dog. Fett nok at de har utviklet sitt eget "Ugg ugg pølse med lugg-språk", men det fungerer etter min mening dårlig og kunne heller sluppet unna med huleboer-engelsk istede. Hadde sikkert ikke kosta de så mye å ha litt forskjellige modeller på de ulike fiendene heller. Det er jo bare latskap.

Må vel kanskje gi spillet litt mer tid, men det her imponerer ikke kjempemye akkurat. Det bærer preg av latskap rett og slett. Hadde det kosta de så mye mer å kanskje legge til et litt mer avansert craftingsystem? Sånn at man heller kan customize shitten litt bedre med forskjellige materialer.

De har også lagt til no sånn LSD-drømming der man kontrollerer dyr i en slags ånde-verden. Har hittil kontrollert en Mammut og det er stusselige saker. Den har ett angrep og det er at den løfter snabelen og blåser i den, dette resulterer i at folk flyr 1000 meter opp i lufta i en fart på ca 500 km/t. Og skulle elefanten f.eks dø av et spyd? Ja da flyr jeg ut av kartet gitt.
 
Etter det jeg har hørt skulle dette være FC4 sin Blood Dragon, en artig liten ting de slenger ut på slutten. Blood Dragon var fett, men du kunne faen ikke lagd et helt spill i serien av det.
Istedet har Ubi nå krevd at de trakk ut greia til et helt spill og det funker ikke. Har lyst til å spille det, men jeg venter på salg.

Sånn ellers kom jeg videre i Albino Lullaby og det endra seg ganske kraftig. Rett etter at jeg skrev om det starter spillet å pælme haugevis av creepy hoder etter deg og huset selv prøver å drepe deg med tannhjul som kjører ut av vegger og tak som pumpes ned når du minst venter det. Problemet er at det er altfor få checkpoints så det blir mye trial and error.
På den lyse sida får man faktisk et våpen og det er som deler av spillet genialt implementert. Desverre vil jeg alikevel ikke lenger anbefale dette spillet. Det er altfor irriterende å dø gang på gang og så måtte gjenta lange seksjoner for å prøve seg fram for så å dø igjen.
Synd.
 
Kjenner jeg er rimelig klar for å komme meg hjem.
Går litt i The Division om dagene. Er bare kommet meg til level 11 i motsetning til mine "taper" venner som tar seg fri fra jobb og var level 20 innen første dagen det kom ut :eek: (/misunnelse) Men det har vært underholdende til nå når man spiller med kamerater som er samme level. Så får tiden vise hva jeg synes om det etter jeg har fullført det som er tilgjengelig per dags dato og om det blir aktuelt med seasonpass. Helt knirkefritt har det ikke vært derimot. Ramlet gjennom brettet flere ganger. Har blitt spawnet 5-6 ganger på rad omtrent i en sirkel av fiender, noe som suger ørevoks når man spiller det på HARD og blir straffepult innen 2 sekunder. Og at man ikke klarer å skvise seg forbi de i sitt eget squad er også max irriterende, har fått meg drept en del ganger allerede. Men det får gå, blir nok pætsja etterhvert.

Har foreløpig ikke beveget meg til DZ enda. Det kommer til å bli massivt rage når jeg endelig får noe bra loot (notorisk uheldig der) og så blir jeg føkka for det i siste sekund :penga:

Ellers blir det Hitman i helga, det blir jævlig bra. Elsker den serien der. Og etter å ha prøvd beta ved to forskjellige anledninger (og lest anmeldelser ute nå) så er jeg sikker på at Agent 47 er på rett spor igjen etter Absolution som gikk helt feil vei. Og så leste jeg i dag at Sesong 2 av Hitman er bekreftet, da ble det blod i bamsen for å si det sånn.
 
Twilight Princess ass. Jeg setter mer pris på det nå enn da det kom ut. Starten er utrolig treig og tutorialete. Man gjør ikke annet enn å loffe rundt i drittlandsbyen for å hjelpe folk. Så må man gjete geiter. Som sikkert er akkurat like ræv som i virkeligheten.
Når spillet endelig åpner seg og man skal få slippe fri sier det istedet: "Lol. Fåkk deg, du er en ulv. Likte du ikke Navi i OoT? Her er Midna! Hu er enda verre." =D
Så må man spille som ulv et godt stykke og det funker forsåvidt greit nok, men det varer jo en stund. Okami gjorde det der bedre. Det er forsåvidt også et av de beste Zelda-spilla.

Uansett blir man endelig alv igjen (selvom alle påstår at Link er et menneske) og da starter spillet skikkelig. Bare at det ikke gjør det. Du må for tredje gang gå gjennom den helvetes sumpen for å komme til første dungeon. :brainfuck:

Greia er at denne gangen var jeg klar for hvor "treigt" spillet er. Istedet kan jeg sette pris på alt det sære og fantastiske det har å by på. Du har Midna, en imp med intensjoner man ikke aner hva er. Hu jobber klart med Zelda, men driver og med no annet prosjekt. Det hjelper heller ikke at hu konstant håner og plager deg til enhver tid, men samtidig er utrolig sjarmerende. Jeg skjønner hvorfor det er så mye rule 34 med henne.
Du har ungene fra landsbyen som bortsett fra Colin er noen dicks. Så skjer ting og Colin er en slags helt og de andre skikker seg.
Bortsett fra Malo da. Malo er spillets Donald Trump. Make Hyrule Great again er noe han kunne sagt.
Så har du bare bisarre ting som en fugl med menneskehode og pupper man finner i dungeons og det faktum at man må sumobryte med en Goron. Etterhvert møter man og et skellington som sansynligvis er en tidligere Link, men han lærer deg kun skills om du uler riktig som ulv. Spillet pælmer hele tida nye ting etter en.

Noe annet er at sikkert alle andre enn Houseman spilla dette på Wii. Vel nå som det ikke har waggle betyr det at Link er venstrehendt igjen (Miyamoto er også det) og det betyr såklart at hele greia er speilvendt slik det egentlig var ment å være. Det er evigheter siden jeg har spilla spillen, men det fåkker stadig opp med hoden min. Når du drar til Kakariko og det ligger på høyresida av kartet blir du sansynligvis :psyduck:

Men uansett digger jeg dette mer enn noensinne. Favoritten er fortsatt Wind Waker fulgt av Link Between Worlds, men det banker ut Ocarina. Det er og det mest modene Zeldaet noensinne. Majora's Mask var nok forløperen i å være sinnsykt, men det led av all resirkuleringa fra forrige spillet samt tidstullet. Desuten har dette Midna som såklart er min waifu.

 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Det Lodin skrev. Twilight Princess er Zelda-spill nummer to når det gjelder historie (eneren er så klart Majora's Mask), og det eneste spillet som toucher innom seksualitet på noen særlig måte (om enn stort sett bare implisitt (spilte akkurat gjennom scena hvor Link subtilt sjekker ut kløfta til Telma)).

En ting jeg får kommentere da, er at jeg tenkte "hæh" da Lodin skrev at spillet er speilvendt igjen, fordi... det er det da ikke? Så det viser seg, da, at hvis du spiller på Hero Mode (dobbel skade og hjertepåfyll spawner ikke lenger) så blir spillet speilvendt igjen, til Wii-standard. Og det var liksom aldri noe å lure på om jeg skulle spille i Hero Mode. Uansett, det eier. Må nesten spille gjennom på easy mode igjen for å oppleve det.

Forresten, veit dere hva ulve-Link-amiiboen gjør i spillet, i tillegg til å åpne den ekstra dungeonen jeg ikke har nubbsjans til å overleve ennå? Jo, du kan registrere saven din på amiiboen, så starter du rett på siste lagring ved å touche amiiboen borti Gamepad-en idet spillet starter. Det føles så gloriøst poengløst at jeg bare må gjøre det hver gang jeg spiller.

Ellers, alle 3D-spillene i Zelda-hovedserien har nå fått en moderne remake. Bortsett fra... Skyward Sword. Og derfor tenkte jeg litt, da.

Skyward Sword trenger egentlig ikke en grafisk remaster eller HD-oppgradering, bare å bømpe opp oppløsninga holder (kilde: meg selv, sjekk ut dette bildet jeg tok i Dolphin (spillet fungerer framifrå emulert forøvrig, meeeen du er nødt til å ha en ordentlig Wii MotionPlus-kontroller)):


Nei, det Skyward Sword trenger, er en mekanikk-remaster. For jeg elsker det jævla spillet, men jeg irriterer meg grønn over MotionPlus-gimmickene. Klart, det er dritfett å få Link til å løpe med sverdet på skrå nedover som en jævla samurai, men hovedproblemet er ganske enkelt: MotionPlus fungerer faen ikke. Skyward Sword er det eneste spillet jeg tolererer å bruke den i, for du må rimelig ofte rekalibrere MotionPlus-en ved å enten trykke ned på styrekorset eller legge faenskapen flatt på bordet siden gyroskopene i greia ikke takler at du veiver kontrolleren rundt hele tida. Det er til å bli sprø av, for Nintendo sørga jo for at MotionPlus-gimmicks brukes over alt i Skyward Sword; ofte til å vri og vende på ting (nøklene i templene :argh: ) eller til enkle ting som å styre skarabe-boomerangen eller Loftwingen din, noe som forsåvidt er enkelt å fikse; hovedbøygen er at kampsystemet er basert på at du skal vente på at fiendene dine åpner ei luke som lar deg treffe dem med et bestemt sverdslag; selve bevegelsen du må gjøre er så enkel og klønete (100% av alle kamper hvor du slipper å vente består i å veive kontrolleren vilt), og det å vente på ei luke er så dølt, at Skyward Sword komfortabelt har det kjipeste våpenspillet av alle Zelda-spill. Inklusive 2D-spillene. Inklusive The Legend of Zelda og The Adventure of Link.

Hvordan fikser man noe sånt? Vel, skjebnen vil ha det til at noen allerede har laget et spill med et fantastisk kampsystem hvor du har inngående, presis kontroll over sverdet ditt, hvor det ofte har mye å si hvilken vinkel du slår i, og som ikke krever noen bevegelseskontroller-gimmicks. Jeg snakker selvfølgelig om...



Jepp, Metal Gear Rising: Revengeance. Så hvis noen bare kan få Nintendo til å sende kildekoden til Skyward Sword over til PlatinumGames så hadde det vært greaaaat.

 
Divisjonen har overtatt storskjermen her i huset. Sjelden blitt så farlig hekta av et spill!
Hovedhistorien er et interessant hva-hvis tankeeksperiment, men det er småbitene i perifæren om enkeltpersoners skjebner og hvordan livene dems ble av virusutbruddet som griper meg. Mulig jeg er en sart sjel, men opptil flere ganger har jeg sett noe i spillet som gjør meg uvel og kvalm. Jeg ser på det som et tegn på en bra og engasjerende historie at ting har en sånn effekt på meg. Som det gjorde med Gaz i slutten av mw1 eller Capt Price i slutten av mw3.
Spiller har noen tekniske issues da, men det har vært for meg småting. Ellers synes jeg det er lovende at ubi har patchet en liten bunke ting folk klagde over etter release nå allerede en knapp uke etter slipp.
 

Nabbe

Har fin hatt.
Gratulerer, men livet går nok dessverre ikke videre før du har gull på neste extreme-bane også.
 
Av en eller annen grunn spiller jeg The Division. Dette er litt rart, for det er et flerspillerorientert skytespill, og det er virkelig noe jeg hverken har venner til eller anlegg for. Men jeg må innrømme noe. Jeg har et slags problem. Og det er at jeg basically er avhengig av å spille minst ett superferskt spill i måneden. Det er fortsatt kjempemange gode, eldre spill jeg ikke har spilt ferdig eller engang prøvd, men det er et eller annet med spill som nettopp har kommet ut. Hvordan det snakkes om dem på internett overalt, hvordan alt fortsatt er mulig og hva som helst kan skje rundt hvert hjørne (før alt som kan ses i spillet har blitt sett og nesten alle som skal spille det har spilt det), og så selvfølgelig bare den friske følelsen som kommer med den nyeste grafikken og alt. Dette er sikkert min største og dyreste indulgement her i livet.

Var likevel veeeeldig usikker på forhånd, til tross for at det ikke finnes så mange gode alternativer denne måneden. I tillegg til at det ikke helt er min sjanger var det mange røde flagg. For eksempel har ikke Ubisoft latt anmeldere spille det på forhånd, og det er jo mer eller mindre dødskysset i filmindustrien i hvert fall. Jeg fikk også med meg at å treffe folk i hodet i dette spillet ikke betyr at de automatisk dør, som hørtes ganske kjipt ut. Jeg var ikke sånn altfor overrasket da jeg plutselig befant meg i et ganske shabby skytespill hvor jeg det føltes som om jeg ble drept altfor lett, og hvor spillet konstant fant på nye unnskyldninger til å tvinge meg til å slåss mot de samme hip hop-kledde som holder pistolen skrått.

Etter hvert som jeg likevel har fortsatt å spille setter jeg mer og mer pris på det. Når jeg først skjønte skytingen digger jeg den. Istedenfor å belønne deg noe tilnærmet slik man ville bli belønnet i virkeligheten, altså den som treffer hverandre kritisk først vinner, belønnes man snarere for å ha "realistiske" taktikker. Det vil si være konservativ med å stikke hodet opp fra dekning, skyte i retning av fienden (helst hodet) over lengre tid, ikke oppholde deg for lenge på samme sted, osv. Hvis du er metodisk nok heeeeeeeerjer du, og det er veldig tilfredsstillende. Oppsettet friskes opp f. eks. med flammekastere som sakte kommer mot deg under kamp og sprayer forbi dekningen din, ingeniører som bygger turrets osv. Det finnes ikke så mange fiendetyper altså, men hver bit virker såpass kalkulert i designet at jeg liksom aldri går lei av å finpusse taktikkene mine for hver type oppgjør. Topp våpenfølelse er også veldig inspirerende!!

På typisk Ubisoft-vis finner man disse småpakkene action på det åpne kartet. Hovedoppdragene, som tar historien videre og som tar mest av tiden, er basically som dungeons i MMORPG-er hvor man må takle kjeder med kamper et lukket sted, for eksempel et kjøpesenter, mens man gjerne får litt historiefortelling også. Man kan enten spille disse alene eller med andre. Det finnes imidlertid egentlig ingen god grunn til å spille dem alene siden spillet har et veldig effektivt system for matchmaking. Det tar stort sett 3 sekunder fra jeg får lyst til å finne noen å spille med til jeg sitter og laster inn en felles versjon av spillverdenen mens en tysker og spanjol på kronglete engelsk diskuterer the finer points av europeisk innvandringspolitikk. (Fortsatt kjedelig få med mic da.) En annen stor flerspillergekjeft jeg så vidt har prøvd, men som jeg syntes var morsomt er "dark zones". Dette er MMO-deler av kartet hvor man hele tiden møter andre spillere. Her er alle fiendene vanskeligere, det er generelt ganske creepy atmosfære OG det er PvP. Det var litt morsomt å få hjelp av en random fyr til å ta ut en outpost og så, mens han fortsatt har lite liv, skyte ham ned for masse av utstyret hans og penger. Det kjipe er at hvis du skal ha med deg disse tingene ut må du vente på at et helikopter skal komme og hente ut alt tyvegodset ditt, og det er ikke så lett å ha landingsstedet i fred når navnet ditt blinker rødt for morder ...

Ellers finnes det mange random events stadig vekk på kartet, minioppdrag hvor man f. eks. skal redde gisler, safe houses å finne som brukes for fast travel og hvor det også kommer butikker og minioppdrag; pluss drøssevis av collectibles som lar deg oppgradere basen for alle slags fordeler (som bedre kart) eller gir deg mer informasjon om verdenen. Jeg forbinder generelt historien i Tom Clancy-spill med at det er kult i begynnelsen og så blir det veldig komplisert og tørt og jeg slutter å bry meg, bortsett fra hvis Sam Fisher er involvert og sier sarkastiske ting. Det har ikke skjedd hittil. Hva som foregår er ganske nøkternt og klart. Det er ikke originalt, og spillet har definitivt ikke stort fokus på det, men jeg setter pris på hvor solid det er på en veldig subtil måte. Jeg kan for eksempel se for meg at fristelsen er stor, når man lager store åpne verdener, både å putte inn alle slags rare spøker og ta mange snarveier, men selv reklameplakatene for fiktive produkter virker alle veldig realistiske. Jeg tror kanskje det er det beste med spillet for meg hittil: Verdenen. Post-apokalyptiske, detaljerte Manhattan om vinteren er innmari stemningsfullt. Kan være det er fordi alt er så nytt og pent, men jeg synes dette er et step up fra for eksempel Assassin's Creed når det gjelder å snuble inn i en bakgate og plutselig for eksempel se en eller annen unik, visuell detalj som du ikke har sett før og som ikke er copypasted eller laget uten omtanke. Én liten ting synes jeg er fryktelig under pari da. Mulighetene til å endre på figurenes utseende er knøttsmå. Jeg kan til en viss grad akseptere at man ikke får løpe rundt i ballkjole, men jeg skjønner ikke hvorfor alternativene for kvinnelige utseende alle er nødt til å ha firkantede ansikter og kjempekort hår??????

Kort sagt liker jeg faktisk kanskje kinda dette spillet?? Sikkert 8/10 ellerno. Selv om jeg stadig er bekymret for at det skal bli for ensformig er jeg etter rundt 10 timer fortsatt ikke lei av å løpe rundt, krysse av gjøremål og stadig bygge videre på figuren min. Er erfaringsmessig veldig immun mot MMO-er så jeg tviler steeeeeeeeeerkt på at jeg havner på Destiny-kjøret med våpengrinding og sånt, men er definitivt interessert i å se hva mer spillet eventuelt har å by på.
 

Tomas

Frå Oslo ellår någe.
Nå som NDA-en er hevet kan jeg avsløre til alles forbauselse at jeg har vært i Paragon-alphaen en stund.


Det er ganske gjennomsnittslig. Stort sett Smite med litt vertikalitet ala hopping, flyving, og et kart som legger opp til at høyde er en fordel; Du kan ikke komme opp til meg men jeg kan hoppe ned til deg og slikt.

Det du kommer til å reagere på når du tester det er, i rekkefølge:

1: Dette er jo sci-fi Smite i UE4. Dæven til grefiks da.
2: Uff så treigt det føles.
3: Hva faen, du må låse opp items før du kan kjøpe dem under selve runden? P2W lism?

Det største problemet dems er at de gjerder seg inn i dota-formatet. Det føles som om du bare skulle flytte synsperspektivet ned til skuldernivå i LoL, og du sitter igjen med et treigt, stivt, semi-actionspill du egentlig har spilt før bare med bedre kontroller og et mer intuitivt perspektiv.

Det er noen positiver der inne, men det er bare små nyanser og detaljer sammenlignet med andre dotaer. De safer det liksom for mye og jeg føler de burde ikke ha siktet seg inn på en sjanger på den måten.

Ellers: XP låser opp kortpakker ala hearthstone, og er som nevnt itemsene du kjøper under selve kampene. Ikke så mange helter og kart enda, og rimelig konservative ferdigheter, bl.a ingen Pudge.
Epic har sagt at de "hører på feedback" og de har flere ganger gjort drastiske endringer under alphaen. Ikke særlig lovende imo. En utvikler skal da vite bedre enn å bare følge feedback fra spillerne synes nå jeg.

Men vi får se.
 
Første feedbacken du kan gi er følgende: "Slutt å vær så jævla griske og eliminer alt som gir betalende en fordel" Altså ingame items som må låses opp og som kan låses opp med penger hører absolutt ikke hjemme i en sjanger som er konkurransestyrt.

I LoL som er tja, det mest innbringende og suksessfylte F2P spillet i historien kan man ikke kjøpe seg noen fordeler, Man har XP-boost og IP-boost såklart, men dette kan bare gi deg fordelen av å komme til level 30 fortere(XP baseres på win/loss). Runes som er det eneste som kan ansees som money-grind og et helvetes slit for å komme i gang med før man kan starte med ranked kan bare kjøpes med in-game penger blant annet. Det er sånn det skal og må være hvis de skal få noen som helst suksess.
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
... som igjen er det største problemet mitt med LoL: Jeg kan ikke bare begynne å spille med kompisene mine.

Men uansett mye, mye bedre enn pay2win greiene det virker som Paragon holder på med. MEN Heroes of the Storm har ingen av disse problemene^^
 
Hva mener du? At det største problemet med LoL er at du ikke kan bruke penger på å få fordeler i kamp? :p

De er vel meningen at de skal redusere mengde XP som trengs for å bli level 30 nå om ikke lenge.
 
Dere og dillet deres ass.
Nyeste Hitman er ihvertfall fett. Det er ikke mye sålangt, bare to tutorialer fra da 47 var ny og no assass i Paris. Det er dog jævla mye å gjøre om man vil for det fins over om ikke 9000 så ihvertfall en hel med haug måter å drepe folk på.
Jeg er dog dårlig i disse spilla og liker å gjøre det fortest mulig. Må noen fler folk dø så er ikke det mitt problem. Også sånn jeg spiller Thief og MGS.
Det som er nytt og noen hater er at du kan snike nær folk og få hint om metoder man kan snikmyrde. Da får man en liste og punkter på skjermen som forteller hvor man skal gå. Jeg klarte nå ikke engang å fullføre de og måtte skyte meg ut, men men. Det fins og skjulte drap man må finne ut av selv.

Men jeg klarte første brett med stil og stakk såklart av på bpste vis.



E: Jo og jeg digger at det nye forkledningsystemet funker sånn at ingen misstenker 47 for noe stort sett. Det er kun når du begynner å kuke rundt at folk blir misstenkelige og da er det bare i starten vakter og politi.
 
Sist redigert: