Foretrekker denne rakkeren sjøl som er et elektrisk småkryp og i tillegg til å se kul ut også har en både tipp og topp typesammensetning.
Men ja det at noen pokes tilkaller hjelp kan være ganske frustrende til tider når man prøver å fange dem. Kan jo få en ganske god erfaringspoengkjede av det også da. Mer et tveegget sverd for min del i alle fall.
Som nevnt tidligere går det i Planet Coaster, som er veldig artig. Jeg har ikke fokusert noe særlig på å lage en ordentlig fornøyelsespark, men heller eksperimentert med berg-og-dalbaner. Lagde en som akselererte fra 0-160 på 3 sekunder, med massevis av looper og svinger, samt en 90-graders helling fra havnivå til over 200 meter i lufta. Den falt ikke i smak hos noen.
Origin hadde salg på titanfall 2, og det er ganske ålreit. Er ikke så mye annet å si enn at det er et actionfylt skytespill med roboter, og det er kult. Jeg kjøpte også sims 4 til 100 kr, ålreit tidsfordriv i en time eller to.
Det er Bloodline Champions 2, for han ene her inne (inkl meg) som har spilt det. Det er egentlig ikke så fryktelig mye mer å si utover det. For de som ikke kjenner til BLC er det en last team standing-basert brawler med wasd-kontroller, ult meter, og EX-varianter av mange av ferdighetene ala slossespill. Det blir ikke helt riktig å kalle det en moba siden det ikke involverer creeps eller levels eller baser og dill. Runden starter og du denger spillere til du vinner. Når det gjelder penger så er det i grunn Overwatch hvor du kjøper spillet og får tilgang til alle heltene, og ved å spille eller dytte inn en par kroner skaffer du deg pakker som inneholder tilfeldig kosmetikk. For det meste ganske dølle skins også, kun palette swaps og en par opplåsbare våpen til hver helt utifra det jeg så.
Selv nå under gratishelg tok det lang tid å matchmake både i gruppe og aleine og som ikke lover allverden for tilstanden til aktiviteten ellers. Litt rart egentlig, siden jeg forsto det som at spillet gjorde det veldig bra. Det kan være jeg mistolker erfaringen jeg hadde såklart, kanskje matchmakingen bare tar litt tid uansett hvor mange som er på osv.
Dette er et sånnet spill hvor jeg spiller en runde og tenker «dette var jo kult!» og ikke får lyst til å spille mer. Jeg erfarte det samme med Evolve og Hawken, og klarer ikke helt å sette fingeren på det utover at jeg føler ikke det er noe å oppnå etter at du har vunnet en par ganger. Jeg får ikke lyst til å mestre helter som jeg gjør i mobaer og ser ikke potensialet for sicc plays som i fpser og slossespill.
Hadde samme opplevelse, gledet meg veldig til å få tilgang i beta, fikk endelig, spilte et game eller to som var ganske gøy men har egentlig ikke lyst til å spille mer. Synd for følte det hadde veldig potensiale.
Var nær total kollaps en håndfull ganger, men etter et visst punkt (les: plasma-våpen) er XCOM så sterke at det begynner å grense mot å være slemt mot aliensa. Man har så latterlig mange leketøy etterhvert at selvom man skulle være så uheldig å aktivere alle fiendene på kartet samtidig, så har man fint muligheten til å rævknulle all motstand før det engang blir løsnet skudd mot deg.
Batman: Arkham Knight (PS4). Jeg er tydeligvis sent ute, men hoi, her har det skjedd ting siden forrige gang jeg spilte noe basert på en film. Graffixa og den sømløse vekslingen mellom gameplay og cutscenes, selv om noen kanskje vil mene det blir litt mye interaktiv film til tider, er jo temmelig rått og historien er bra skrevet, tok kort tid å bli hekta og bli hungry for more, spillet har høyere ambisjoner enn å vise fram noe greier fra filmen og la deg leke litt med det. Batmobilen er også en drøm å kjøre og skyte med, både som fører og remote, det er mye kult med Batman (den bpste superhelten) men Batmobilen er og blir det kuleste. Så jora, her blir det nok å spille gjennom hele historien.
Arkham spilla har ingenting med filma til Nolan å gjøre. Desuten er Knight litt traurig. Selv syntes jeg Batmobilinga og resten av pakka var ålreit, men det er ikke til å stikke under en stol at Assylum og City er bedre. Origins snakker vi ikke så mye om.
Neida, men det er jo åpenbart estetikkmessig at man har prøvd å legge seg opp mot den moderne versjonen av Batman på film (uten å få med pompøsiteten til Nolan på kjøpet). Batmobilen er jo klart inspirert av Nolan sin modernisering av den bl.a.
Blitt en del shizzle i det siste. Endelig ferdig med andre run av Dishonored 2 på High Chaos med Corvo og det var gloriøst. Siden jeg drepte absolutt alle innkludert hertugen, Paolo og High Overseeren var det ingen igjen til å ta over Kanakas. Istedet bestemmer Emily
at Corvo er den nye hertugen. Han regjerer med jernhånd og bruker maska til enhver tid.
Nå håper jeg bare på no DLC. Ei historie med Mindy som endelig får krefter og angrer kunne vært fett. Trenger og Piero siden han savnes.
Zombi kjøpte jeg til PC på salg en gang og siden jeg ble sittende å stusse på det fyra jeg det opp. Samma spillet på WiiU såklart, men de har fjerna en del visuelle effekter og gamepadda mangler. Multiplayeren som eide er såklart og borte.
Men men, fortsatt et sinnsykt fett zomble-spill, et av de beste. Kjørte også ekstremt bra til shitty port å være.
Tyranny har jeg gleda meg til. Det er Obsidian sitt nyeste og kjører i samme lest som Pillars of Eternity i at de prøver å lage moderne utgaver av Baldur's Gate. Det er satt på et kontinent som er tatt over av to hærer leda av en mystisk dick. De eneste frie folka er noen gallere og du er såklart Asterix som redder dagen. Nei vent, du er Judge Dredd som jobber for nevnte dick. Du blir sendt for å lese en proklamasjon for de to hærenes generaler og denne er egentlig en magisk formel. I praksis får de åtte dager på seg til å knuse all motstand ellers blir hele landet brent til aske, deg selv innkludert. Sjefen din er en dick.
Ihvertfall har dette mye mer fokus på historiefortelling og samtaler enn PoE. Litt som Planscape Torment i forhold til BGene. Det at man i utgangspunktet er en ond faen som jobber med andre ondinger er og forfriskende. De to hærene hater hverandre siden den ene består av elitesoldater mens de andre er villmenn og gærninger. Greia er da at du enten må alliere deg med en side eller få dem til å samarbeide. Mye intriger og foræderi med andre ord. Med seg på turen får man party members og disse eier. Særlig Barik som er en svær jævel fastlåst i en gammal rustning. Siden han ikke kan ta den av beskrives det ofte ganske frodig hva han lukter. Det kommer og fram etterhvert at han har visse frustrasjoner av seksuell art.
Gameplayet er da akkurat det man forventer. Kan du gammelskolete D&D kjenner du det. Magisystemet får bonus siden du mekker spellsene dine selv. De har og knota med AIen til team mates så de er en del smartere enn i PoE.
Alt i alt en knakende bra spill om du liker sånt.
Vurderte å kjøpe meg Watchy Dogs 2 siden folk sier bra ting, men sparer penga og fyrte opp Sleepy Dogs istedet. På et tidspunkt kjøpte jeg ei pakke med alt DLC på salg. Det resulterte i at da jeg fikk første kåken ble jeg sittende i flere minutter å trøkke gjennom beskjeder om all driten jeg nå har. Ørtenhundre kostymer såklart, bla. klærne til Agent 47, Adam Jensen og Rico fra Just Cause. Fler politibiler enn det sikkert finnes i det ekte Hong Kong. såpass mye XP at jeg var nær maxa allerede i starten og mer penger enn man noensinne trenger. Har og et kinesisk sverd og en M60 med granatkaster liggende i kåken.
Dette er med andre ord ikke ting man bør legge inn første gang man spiller, men jeg vil bare dille rundt og da er det fint at alt er totalt ødelagt. Sånn ellers holder det seg fortsatt veldig bra. Grafikken begynner å dra litt på åra, men når du kjører rundt på natta med pøsregn og neonskilter over alt er det fortsatt utrolig vakkert. Hadde forøvrig glemt hvor jævla morsomt det er til tider. En forbanna skamdale at oppfølgeren aldri ble no av.
Til slutt kjøpte jeg noen brett til Pinball FX2. Zen Studios har samarbeida med Bethesda og gitt ut bord basert på Fallout 4, Skyrim og DOOM. Det er ikke så mye å si om dem siden Pinball er pinball, men litt artig er det at man mekker karakter i de to første og så gjør quests og sånn og dette er permanent. Karakteren din står hele tida på sida av brettet og man ser åssen utstyr og sånn de plukker opp etterhvert. En genial ide som såklart aldri kunne vært gjort med et fysisk bord.
Kjøpte også Deadpool fordi Deadpool.
Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg plutselig kom på no om visse monitorer og jaggu kunne ikke min gjøre det.
Den vesle spilletida jeg har nå om dagen brukes på å desperat prøve å ta igjen noe av det tapte fra i høst. Civ VI må bare pent vente til ferien, men jeg har gjort litt mer innhugg i - jepp - Fallout 4.
Bethesda kan jo når de vil, men det er åpenbart at entusiasmen som var tydelig i f.eks. Dark Brotherhood-questlinjene i Oblivion og Skyrim og mange av sidequestene i Fallout 3, ble erstattet av senkede skuldre og litt resignerte "....ja, ok, greit, vi kan vel gjøre det" da sjefen minte om at nå måtte de nesten gjøre ferdig hovedhistorien snart. Altså jeg forstår at prosessen garantert ikke var sånn, men i de siste spillene til Beth er det påtakelig hvor intenst dølle hovedhistoriene har vært. Det har alltid vært et punkt hvor jeg bare har tenkt at ok nå oppfordrer de meg direkte til å gi faen i dette tøyset og heller utforske alt det andre de har lagt inn i spillet, og så har jeg gjort det isteden.
I Fallout 4 kom den biten rett etter at jeg hadde redda Nick Valentine. Jeg fatter at han skulle være en litt sånn hehe kul figur, men jeg syntes han er dritdøll og dessuten like troverdig som en nittilapp. Samma det, jeg gadd å fortsette denne uka og kom meg endelig ned i The Institute (etter å ha bygd en topp hemmelig, super-duper-megaavansert maskin med skrap jeg hadde i lomma og hjelp fra en kis som ser ut som om han ville ha slitt med å bøte på en gressklippermotor (ferska at det var ett fett hvem jeg ba om hjelp så jeg bare tøffa rett opp til Minutemen i Sanctuary)). Kan si det sånn at selv om jeg lukta lunta angående hva som skjer nedi der, og allerede hadde joina Rejlroden, så snudde det omtrent umiddelbart til "ok fuck de folka på overflaten". Fordi altså jeg mener seriøst. Kommer garantert enda en totalt uventa plot twist om at jammen The Institute er neimen i meg ikke så snille som de gir inntrykk av da, så jeg får stålsette meg.
Uansett, foranledningen her er jo at jeg kjøpte Season Pass til en rimelig penge for en stund siden og må nesten få litt valluta for spenna der også. Tenker jo at det bare er mer av det samme, men læll da. Uansett hvor rass historien er, kan man alltid argumentere med at det rett og slett ikke er noen som får til åpne verdener på samme måte som Bethesda. Jeg kommer neppe til å gå lei paradigmet deres med det første.
Ja, og jeg hadde ikke samvittighet til å la være å betale for Furi (hadde det gjennom PS+ tidligere) så det spiller jeg også. For deg som kozer deg med vanvittig tilfredsstillende og sammenflettede spillmekanikker, bør du sette deg ned med det, Hyper Light Drifter og - seff - Dark Souls 3 for å få et snapshot av hvor spillverdenen er i 2016.
Half-Genie Hero har vært ute en stund for oss backere og det er bra saker. Riktignok er bretta ofte litt vel lineære og korte, men gameplayet sitter som før. Siden Shantae fikk tilbake kreftene sine etter Pirate's Curse kan man nok en gang transformere til diverse kryp og denne gangen har Wayforward overgått seg selv med hele åtte former pluss diverse andre snodigheter. Klassikere som apen og elefanten er tilbake, men man kan og bli om til edderkopp eller villvette. Lurer dog på hva Nintendo syns om at Shanty er toppløs som havfrue.
Ihvertfall er storyen det vanlige, onkel Mimic driver å mekker en ny maskin og halvgeniet må hjelpe til. Det er også masse trussler som havruer som blir gjort om til boksemat og tyverier av flyvende tepper så her må man stå i. Humoren sitter såklart like spikra som alltid. Alle de vanlige folka dukker og opp, men jeg savner Squidsmith!
Grafikken er helt ny og i samme stil som Ducktales. Ikke alle liker det, men jeg syns den er dritlekker. Om man ikke roper EEEEEEeeeeee når man ser apetransformasjonen har man ikke hjerte.
Musikken er forøvrig bedre enn noensinne. Jake Kaufman har virkelig overgått seg selv denne gangen.
Så ja, ikke like bra som Pirate's Curse, men fortsatt noe alle bør se etter.
Etter mye klabb og babb fikk jeg i kveld endelig spilla Sanic til Lego Dimensions. Krevde bare to digre patcher samt at en av dem herpa saven min. Uansett er dette den beste episoden jeg har testa så langt. Bretta er legofiserte utgaver av klassikere som Green Hill Zone og den stranda med spekkhoggeren. De holder seg heldigvis til kun de eldre spilla. Det merkes at folk som mekka dette er fans av gamle Sanic. Bla. driter de totalt på Shadow i et oppdrag hvor han lager evig emodrama over å måtte mekke en blomsterdekorasjon.
Storyen er som vanlig at Robuttnick har bøffa krystallene til Knuckles. Begge to er forøvrig passe tilbakestående. Ihvertfall er det kun Sanic som kan redde dagen og hele greia ender passe episk når man transformerer til Super-Sanic og tar ut en kjent gammal boss.
Ihvertfall har Traveler's Tale greid det Sega ikke evner, mekke et bra spill med det blå svinet.
Får også bonus for å ha dratt inn John St.John (Douk Nukkum) for å nok en gang være Big The Cat. Jepp, Big er såklart tilbake og man skal såklart finne den helvetes frosken.
Den derre tromma/heisen alle hata i S2 dukker også opp i en liten cameo så da vet du at dette eier.
Det som ikke eier er at de av en eller annen grunn ikke bruker orginalmusikken til bretta. Må være no møffings fra Sega. Uansett er det istedet ganske bedritne bootlegger av låtene som skjærer i øret.
Men men, det kanskje mest spennende jeg fant ut da jeg starta spillet opp var nye, men foreløpig stengte portaler til andre pakker. De kommer til neste år og inneholder bla. Power Puff Girls, The Goonies, Knight Rider og Beetlejuice. Herre snute sier jeg bare.
Blitt en del shizzle i det siste. Endelig ferdig med andre run av Dishonored 2 på High Chaos med Corvo og det var gloriøst. Siden jeg drepte absolutt alle innkludert hertugen, Paolo og High Overseeren var det ingen igjen til å ta over Kanakas. Istedet bestemmer Emily
at Corvo er den nye hertugen. Han regjerer med jernhånd og bruker maska til enhver tid.
Nå håper jeg bare på no DLC. Ei historie med Mindy som endelig får krefter og angrer kunne vært fett. Trenger og Piero siden han savnes.
[/spoiler]
Forstår jeg det sånn at du har rundet det både som Emily og Corvo? Er det merkbar forskjell i spillestil for de to? Er det verdt å gå gjennom det på nytt, sett bort i fra Low/High Chaos?
Jeh, det er vel verdt å spille to ganger siden Corvo hadde en del innsyn og kommentarer om Kanakas som man ikke fikk fra Emily. Tinga de sier avhengig av kaoset endrer seg og ganske mye. En ting som imponerte meg er at selv bretta blir endra. På HC er det flere steder som stenges av og folk oppfører seg mye verre.
Fant et par som planlegger å ta ut en fyr. På low ender samtalen med en klem mens på high blir en av dem døtta utfor taket.
Vurderer en Em high chaos nå som NG+ er ute gitt.
Nå er alle episode av Telltales Batman ute, så endelig turte jeg sette i gang!
Telltale lager virkelig min type spill, og nå de lager Batman-greier blir jeg 200% gira. Så langt er dette artig som faen. Er fremdeles ikke fan av QTE-ene, som jeg alltid har syntes er litt choppy, som gjør at jeg må alltid må sitte oppreist og stirre intenst på skjermen for å klare, men 80% av tiden ligger jeg vannrett på sofaen med en hånd på kontrollen og velger hva Bruce skal si.
Skulle bare teste en kjapp runde Werewolves Within på torsdag, endte opp med fem-seks og klokka var en time over leggetid. Vanskelig å holde tida i VR.
Valgte Quick Match og fem sekunder etter dukka jeg opp bak en gruppe på syv som nærmet seg slutten av en runde. To minutter etterpå satt jeg i sirkelen. Werewolves Within kjører One Night Only-stil så ingen skal bli sendt ut av spillet, så det er bra. Men det er den eneste versjonen jeg har spilt, og rollene i denne varianten er litt annerledes, mest for å få brukt VR-features. Det er ingen stokking om på andres roller, så du spiller alltid den rollen du starta ut med, ikke den du tror du er. Føler også at enkelte roller er underpowered ift. ONOUW. Jeg startet som Astrologer. Det eneste denne rollen kan gjøre er å se opp i stjernene og få vite en rolle som definitivt er i bruk (du har en oversikt over roller som kan være i bruk). Det jeg umiddelbart fant vanskelig er å holde rede på både hvilke roller som er i bruk, siden det endrer seg hver runde, samt matche hvilke disse til opptil syv andre spillere som kan lyve, på fem minutter. Endte flere ganger med at de som holdt mest kjeft viste seg å være ulver.
Det er en rolle som heter The Saint, og den personen kan be (se nedover i fem sekunder) for å finne ut hvem ulvene er. Men hvis ulvene stemmer på helgenen vinner de.
Deviant er med, som vinner hvis alle stemmer på han.
Drifter vet hvilke roller som definitivt ikke er med i dette gamet, og kan arrestere noen som gjør krav på en av de.
Turncloak vet hvem ulvene er og vinner hvis varulvene vinner.
Houndsman kan «sniffe» personene til sin høyre og venstre for å finne ut deres roller. Twisten er at denne egenskapen har også ulvene, og sniffing må samtykkes av begge parter ved å gå inn i "Whisper"-modusen (len deg mot spilleren ved siden av deg for å gjøre en privat samtale. Alle kan se at dette foregår).
Watcher velger en spiller, og lærer to roller. Den ene tilhører spilleren, den andre er falsk.
Tracker kan identifisere om ulven sitter på den ene halvdelen av sirkelen eller ikke.
Gossip lærer to roller om to tilfeldige spillere i løpet av spillet. Den ene er sann, den andre kan være falsk
Villager har som vanlig ingen spesielle evner, men alle vanlige landsbyboere kan enes om å gi en person de stoler på Ringleader-status, den personen sin stemme teller dobbelt.
Skuffet meg litt at spillet ikke har noe Move-støtte sånn at de andre kan se gestene dine. Man er lenket til kontrolleren, og så kan du putte emotes på de forskjellige knappene, samt R2 for å peke på en spiller du ser på. Det er lett å identifisere hvem som snakker, figurene snakker veldig artikulert. Grafikken er fin og karikert, og det er masse å se på i bakgrunnen som du skulle ønske du kunne gå og kikke nærmere på. Unntatt kanskje månedøra i det ene området.
Har tatt frem Uncharted 4 igjen etter et par måneder. Klarer ikke begripe hvorfor jeg la det fra meg i første omgang, jeg ragequitta sikkert eller noe. Spiller med headset (oppdaga nylig at man kan koble til headset til dual shocken, genialt!) og lyden er bare helt avsindig bra. Peisa gjennom en biljakt (kapittel 11-12?) og var helt svett etterpå. Kanskje noe av det feteste jeg har spilt gjennom.
Begynner å dra seg til på 5 hodeskalle-brettene i Rayman Legends gitt, og har ikke nok teensies til å låse opp den siste verden ennå. Spørs om jeg gidder å spille ferdig, men har vært en bra plattformspillen, variert, tighte kontroller og fine graffix. De musikkbrettene på slutten av hver verden er jo smått geniale. Så denne Rayman gir jeg fire og en halv av fem Telenor-logoer.
Spilte gjennom The Last Guardian da. Man blir jo på sett og vis vant med kontrollen og animasjonene etter en stund. Kameraet derimot er det ingen formildende omstendigheter for. Noen ganger så bare går skjermen i svart fordi man klatrer på trico og er klemt oppi taket og ikke aner i hvilken retning man ser.
Det er helt sjukt kul arkitektur i spillet og jeg tok meg selv i å fantasere om hva dette stedet er og hvem som bodde her. Set-piecene er helt villt bra, og samspillet mellom deg og pusekatten er rørende.
Er det bedre enn SotC? Ja. Er det bedre enn Ico? Kanskje ikke. Er det verdt fullpris? Ja, hvis du ikke har noe annet alternativ enn FFXV.
Nå vurderer jeg seriøst å starte på FFXV fordi 2016.
