Oki, jeg har rygga skikkelig fremfor å hoppe inn i ny generasjon, og koser meg glugg. Tetris går fortsatt varmt, men har også bestilt Everdrive til Snes for å dra gjennom en hel bråte spill der (FF4-6, Donkey Kongs++). I ventetiden har jeg fyrt opp Dreamcasten og PSO. Og herreminhatt, det spillet er heeelt magisk. Ser at man fortsatt kan komme seg online med både Dreamcast og Gamecube versjonen, så lurer STERKT på å kjøre i gang online. Det spillet ass.. Husker jeg satt hjemme hos besteforeldre med DC-modemet (vi hadde ISDN hjemme så funka ikke), ringte opp UK for å komme på nett, og spilte PSO. Mind blown den gang, og nostalgien er stooor. Skjønner godt at folk fortsatt spiller det online. Stramme rammer, men et mesterverk!
Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Dette var en gøyal bot. Gikk nesten på, men lurer ikke meg!
Kjenner igjen ordene til Psycho Mantis og Duke hvor som helst!
Kjenner igjen ordene til Psycho Mantis og Duke hvor som helst!
Har testa betaen av Eternal Cylinder og det er så stilig at jeg må skrive litt. I detta er man ihvertfall no slags Q*bert-lignende dings som godt kunne kommi fra Spore eller No Man's Sky. Greia er ihvertfall at denna snodige dingsen kan spise diverse ting som så lar den mutere bedre bein til å hoppe med eller pels så den tåler kulde. Etterhvert treffer man andre pinglefjomser som man adopterer og dealen er da å gi dem forskjellige krefter så de hver har sin nytte. Ihvertfall fiser man rundt i no stilig verden som og er som snytt ut av nesa til de to førnevnte spilla.
Men hva er så målet i detta spillet? Det er såklart å hele tida rømme fra den fåkk off digre sylinderen som stadig ruller etter en. Spillet er ihvertfall delt inn i seksjoner hvor man må komme seg fra tårn til tårn som midlertidig stanser faenskapet.
Sånn ellers forklares veldig lite i spillet selvom det er en fortellerstemme og jeg er ganske sikker på at det er fyren fra Stanley Parable.
Kom i grunn ikke som noen overaskelse at det er folka som mekka Zeno Clash og Rock of Ages som står for detta. Uten tvil det mest Lodinete spillet på lenge.
Ihvertfall er det noe man absolutt bør teste så da går man hit å joiner betaen, så sender de snarlig ut en kode til EGS (ewww).
Men hva er så målet i detta spillet? Det er såklart å hele tida rømme fra den fåkk off digre sylinderen som stadig ruller etter en. Spillet er ihvertfall delt inn i seksjoner hvor man må komme seg fra tårn til tårn som midlertidig stanser faenskapet.
Sånn ellers forklares veldig lite i spillet selvom det er en fortellerstemme og jeg er ganske sikker på at det er fyren fra Stanley Parable.
Kom i grunn ikke som noen overaskelse at det er folka som mekka Zeno Clash og Rock of Ages som står for detta. Uten tvil det mest Lodinete spillet på lenge.
Ihvertfall er det noe man absolutt bør teste så da går man hit å joiner betaen, så sender de snarlig ut en kode til EGS (ewww).
Ok så dere veteraner der ute. Phantasy Star Online på schtserv (privat gratis server) leverer. Online på GC versjonen, via en softmodda Wii. Skulle bare prøve, ref posten litt lengre opp her. Nå har jeg vel 250 timer inn. Om det er noen som kjenner det kiler litt i PSO-nostalgien, så kom gjerne på. Er et bra community på discord og greier. SJUKT fett å oppleve PSO igjen.
Benytter samtidig anledning til å pisse på spillindustriens utvikling. Spesielt med tanke på to ting. Dailies og Loot boxes/gacha modeller.
De to tingene fikk jeg bare plutselig helt fullstendig vegring for. Jeg har spilt hundrevis av timer i Genshin Impact, tusentalls timer i FFXIV og en haug andre spill som har en av, eller begge disse implementert. Jeg skal -aldri- røre et slikt spill igjen. En ting er å svi hull i lommeboka, med spesielt Genshin Impact og andre gacha spill som har en business-modell inspirert av en thailandsk gold digger, faenmeg helt uten å kødde. Det er så pil råttent at jeg vil aldri anbefale de spilla for noen.
Men også FFXIV som ikke nødvendigvis er ute etter lommeboka di, men belager seg på Dailiy repeatable bullshit, som sakte men sikkert får deg til å føle at du misser ut om du ikke gjør det - og til slutt bare sier helt stopp. At spill skal diktere når og hvor mye jeg kan spille har blitt en ting, er bare helt forkastelig. Jeg har godttatt det i åresvis, men nå ere slutt! Smileblunkefjes, men alvorlig. Dette synes jeg er en trist utvikling.
PSO er deilig. Her kan du grinde 24 timer i døgnet, ingen som stopper deg. Heller ingen som drar deg tilbake å truer deg med at du misser ut dersom du ikke logger på en dag. Altså et deilig deilig online rolle/grinde-spill fra lenge før disse tåpelige modellene ble introdusert og ødela industrien (shoutout til FFXI her også som også styrer unna disse tåpelige greiene).
Yes, rant og hyllest i samma post. Men ja PSO
Helt fantastisk å være tilbake der, online!
Benytter samtidig anledning til å pisse på spillindustriens utvikling. Spesielt med tanke på to ting. Dailies og Loot boxes/gacha modeller.
De to tingene fikk jeg bare plutselig helt fullstendig vegring for. Jeg har spilt hundrevis av timer i Genshin Impact, tusentalls timer i FFXIV og en haug andre spill som har en av, eller begge disse implementert. Jeg skal -aldri- røre et slikt spill igjen. En ting er å svi hull i lommeboka, med spesielt Genshin Impact og andre gacha spill som har en business-modell inspirert av en thailandsk gold digger, faenmeg helt uten å kødde. Det er så pil råttent at jeg vil aldri anbefale de spilla for noen.
Men også FFXIV som ikke nødvendigvis er ute etter lommeboka di, men belager seg på Dailiy repeatable bullshit, som sakte men sikkert får deg til å føle at du misser ut om du ikke gjør det - og til slutt bare sier helt stopp. At spill skal diktere når og hvor mye jeg kan spille har blitt en ting, er bare helt forkastelig. Jeg har godttatt det i åresvis, men nå ere slutt! Smileblunkefjes, men alvorlig. Dette synes jeg er en trist utvikling.
PSO er deilig. Her kan du grinde 24 timer i døgnet, ingen som stopper deg. Heller ingen som drar deg tilbake å truer deg med at du misser ut dersom du ikke logger på en dag. Altså et deilig deilig online rolle/grinde-spill fra lenge før disse tåpelige modellene ble introdusert og ødela industrien (shoutout til FFXI her også som også styrer unna disse tåpelige greiene).
Yes, rant og hyllest i samma post. Men ja PSO
Helt fantastisk å være tilbake der, online!
Sist redigert:
I mangel av entusiasme for noe særlig annet, har jeg spilt en del Outriders på Series X i det siste.
Du veit hvordan noen ganger så spiller du noe som er så gnistrende originalt, som bringer så mange nye ideer til bordet at du blir helt slått i bakken og tenker at etter dette kommer alt til å være annerledes? Den eneste muligheten for at du kan ha den reaksjonen på Outriders, er at det er det første spillet du har spilt noensinne. Jeg skal vedde på at pitch-møtet for spillet begynte med bare ordene "Gears of War" på et whiteboard, og så satt designerne og grubla litt før en av dem fikk et aha!-øyeblikk, jogga lett opp til tavla og skribla litt, og da han snudde seg til stormende jubel sto det "What if Gears of War... but Destiny?".
Men læll da, polakkene i People Can Fly har lagd gode spill før; jeg liker fortsatt Bulletstorm nok til at jeg tok en andre gjennomspilling for et par år siden, Gears of War Judgement var en fin twist på Gears-konseptet og The Vanishing of Ethan Carter var så pent at jeg så fram til å se hva de hadde fått til denne gang. Og så er det verdt å nevne at demoen fikk meg til å tenke "artig nok, men ikke noe jeg gidder å kjøpe", men så endra oppfatninga seg da det ble annonsert til Gampepass.
Så ja. Det ser pent ut, har med en historie som er altfor påkosta og utbrodert med tanke på at den er elendig, og så er det *masse plaffing* i dette spillet som er moro å spille gjennom. Og det er strengt tatt det viktigste.
Flere har nevnt at hvis du faktisk bruker cover i dette spillet så gjør du det feil, men jeg vil si at det har sin plass - du kan ikke bare deise deg ned bak en vegg og blæste løs, for i Outriders er fiendene enda mer hissige på granatbruken enn i Gears; men å bruke cover for å kite fiender, eller for eksempel å løpe mellom cover og klippe ned et par luringer mens du er i farta, det er god stemning.
Hovedvekten i enspillerdelen (jeg er kanskje halvveis nå, med tanke på hvor mye av verdenskartet som fortsatt er dekka av tåke) ligger fortsatt på å bruke skillsene du får utdelt. Du velger klasse i løpet av introduksjonen, og så bygger du opp skilltreet ditt og dette vet alle hvordan fungerer ikke sant. Akkurat som i Destiny har du ulike skills som passer til klassen din; men der hvor Destiny gir deg granater, melee, class ability og super og du kan velge mellom ulike varianter av det, har Outriders et mye større spenn i skills. Jeg spiller som Trickster, og det jeg merker meg som en ganske stor forskjell fra Destiny er at du fint kan få cooldown på skills ned i et ensifret antall sekunder, sånn at jeg kan bruke det som er Hele Greia med Trickster - å teleportere rundt - nesten hele tida. Dermed er standardåpneren jeg bruker å teleportere midt inn i ei klynge, bruke et kniv/snurreangrep som knerter det meste, og så teleportere vekk igjen. Det er også god stemning.
Selv om områdedesignen er ekstremt oppskriftsmessig og alt det fine bare er kulisser, gir det et godt inntrykk at utviklerne faktisk har lagt inn mye arbeid i spillet og har brydd seg om det. Ikke nok til at historien ikke er helt krise (hederlig unntak er Jakub, token polakk som regelmessig stiller opp med en "kurwa" i ny og ne), eller til at de klarte å komme opp med noen setpieces som ikke er direkte knabba fra andre spill (likte du bosskampen mot den digre lava-edderkoppen nede i en vulkan i Gears of War, eller? Håper det, for gjett om det er en bosskamp mot en diger lava-edderkopp nede i en vulkan i Outriders!), men... det er ikke alltid du trenger den "jøssunam, dette forandrer alt"-følelsen heller. Av og til holder det med et nærmest friksjonsfritt, smooth og kompetent laget spill som Outriders.
ps
Du veit hvordan noen ganger så spiller du noe som er så gnistrende originalt, som bringer så mange nye ideer til bordet at du blir helt slått i bakken og tenker at etter dette kommer alt til å være annerledes? Den eneste muligheten for at du kan ha den reaksjonen på Outriders, er at det er det første spillet du har spilt noensinne. Jeg skal vedde på at pitch-møtet for spillet begynte med bare ordene "Gears of War" på et whiteboard, og så satt designerne og grubla litt før en av dem fikk et aha!-øyeblikk, jogga lett opp til tavla og skribla litt, og da han snudde seg til stormende jubel sto det "What if Gears of War... but Destiny?".
Men læll da, polakkene i People Can Fly har lagd gode spill før; jeg liker fortsatt Bulletstorm nok til at jeg tok en andre gjennomspilling for et par år siden, Gears of War Judgement var en fin twist på Gears-konseptet og The Vanishing of Ethan Carter var så pent at jeg så fram til å se hva de hadde fått til denne gang. Og så er det verdt å nevne at demoen fikk meg til å tenke "artig nok, men ikke noe jeg gidder å kjøpe", men så endra oppfatninga seg da det ble annonsert til Gampepass.
Så ja. Det ser pent ut, har med en historie som er altfor påkosta og utbrodert med tanke på at den er elendig, og så er det *masse plaffing* i dette spillet som er moro å spille gjennom. Og det er strengt tatt det viktigste.
Flere har nevnt at hvis du faktisk bruker cover i dette spillet så gjør du det feil, men jeg vil si at det har sin plass - du kan ikke bare deise deg ned bak en vegg og blæste løs, for i Outriders er fiendene enda mer hissige på granatbruken enn i Gears; men å bruke cover for å kite fiender, eller for eksempel å løpe mellom cover og klippe ned et par luringer mens du er i farta, det er god stemning.
Hovedvekten i enspillerdelen (jeg er kanskje halvveis nå, med tanke på hvor mye av verdenskartet som fortsatt er dekka av tåke) ligger fortsatt på å bruke skillsene du får utdelt. Du velger klasse i løpet av introduksjonen, og så bygger du opp skilltreet ditt og dette vet alle hvordan fungerer ikke sant. Akkurat som i Destiny har du ulike skills som passer til klassen din; men der hvor Destiny gir deg granater, melee, class ability og super og du kan velge mellom ulike varianter av det, har Outriders et mye større spenn i skills. Jeg spiller som Trickster, og det jeg merker meg som en ganske stor forskjell fra Destiny er at du fint kan få cooldown på skills ned i et ensifret antall sekunder, sånn at jeg kan bruke det som er Hele Greia med Trickster - å teleportere rundt - nesten hele tida. Dermed er standardåpneren jeg bruker å teleportere midt inn i ei klynge, bruke et kniv/snurreangrep som knerter det meste, og så teleportere vekk igjen. Det er også god stemning.
Selv om områdedesignen er ekstremt oppskriftsmessig og alt det fine bare er kulisser, gir det et godt inntrykk at utviklerne faktisk har lagt inn mye arbeid i spillet og har brydd seg om det. Ikke nok til at historien ikke er helt krise (hederlig unntak er Jakub, token polakk som regelmessig stiller opp med en "kurwa" i ny og ne), eller til at de klarte å komme opp med noen setpieces som ikke er direkte knabba fra andre spill (likte du bosskampen mot den digre lava-edderkoppen nede i en vulkan i Gears of War, eller? Håper det, for gjett om det er en bosskamp mot en diger lava-edderkopp nede i en vulkan i Outriders!), men... det er ikke alltid du trenger den "jøssunam, dette forandrer alt"-følelsen heller. Av og til holder det med et nærmest friksjonsfritt, smooth og kompetent laget spill som Outriders.
ps
Fant no ny gratis dille hos Epic i dag som heter Pine. Ga det et forsøk for det så ikke så veldig død og pine ut og mer Breath of the Wild. Og vel det er det. Ikke veldig pen grafikk, men kontrollen sitter og det er til tider fin musikk. Dette virker som noe jeg kan like og det er jo gratis fram til torsdan.
Spilte litt ymse i går. Startet dagen med å laste ned Cave Story og en engelsk oversettelse. Det virker mycket bra. På jakt etter noe nytt å coope kom jeg over Heroes of Hammerwatch som var ganske stilig. Kjøpte det på Steam, men det finnes på Switch og sikkert de andre konsollene og. Det gikk helt fint å styre med både mus og tastatur og padde.
På kvelden trakk jeg meg ned på promperommet for litt arkade moro.
Jeg spilte litt Strider, men man må kanskje ha et nostalgisk forhold til det for å sette ordentlig pris på det. Får prøve det mer senere. Jeg gikk heller over til SHMUPs og spilte igjennom Gigawing etterfulgt av Progear som begge er top notch.
På kvelden trakk jeg meg ned på promperommet for litt arkade moro.
Jeg spilte litt Strider, men man må kanskje ha et nostalgisk forhold til det for å sette ordentlig pris på det. Får prøve det mer senere. Jeg gikk heller over til SHMUPs og spilte igjennom Gigawing etterfulgt av Progear som begge er top notch.
Som kjent er det en universal regel at for hvert femtiende ræva Warhams må det komme ett som er innafor og det er ihvertfall Necromunda: Hired Gun. Var ærlig talt ikke sikker på hva slags spill det ville ende opp, men har smågleda meg. Dette var meg etter bare noen minutter:
Det kan enkelt beskrives som Bulletstorm + Borderlands med deler av den obtuse galskapen til E.Y.E. Divine Cybermancy. Sistnevnte er ikke så rart siden det er fra de samme franskmenna. Ihvertfall er man en dusørjeger som driver på i det laveste nivået av bolbyen Necromunda. Her tar man diverse jobber som enten er del av storyen eller delvis tilfeldig genererte. Disse handler så godt som alltid om å løpe gjennom et brett som en gal fisse og myrde alt fortest mulig. Man har såklart alle de klassiske våpna fra 40k og de lager akkurat så mye bråk som man forventer og eksploderer fiendene akkurat som forventet. Spillet har ingen sprint-knapp fordi man alltid skal løpe, gjerne på vegger. På andre brett får man og en grappling hook som røsker deg stort sett hvor som helst. Jo også har man en fin cyber-mastiff som man kan sende ut for å nomme folk. Alt i alt sinnsykt tilfredstillende, men det virker vanskelig om man har lite liv. Man har begrensa med medkits så i likhet med Space Marine er den virkelige måten å få tilbake liv på å drepe flest mulig dinguser. En annen ting jeg sleit litt med er at banene er jævla digre og rotete satt sammen. Noen ganger gir ikke spillet deg noen pekepinn på hvor man skal gå, men det virker som det kan oppgraderes + at man stort sett må se etter grønne lys siden det virker som de leder vei.
En ting som gjorde meg litt
var da jeg var ferdig med første brett. Da havner man i en hub hvor man kan oppgradere kroppen sin og det finnes selvfølgelig over 9000 forskjellige valg. Alle gunnerene kan såklart også moddes. Selv bisken din kan du modde. Igjen veldig E.Y.E. dette her.
Ihvertfall spikrer dette settinga på nivå med Space Marine og Inquisitor Martyr. Såklart ingen Marines eller orker her, men bare arkitekturen i seg selv er så 40k som den får blitt. Jo også så jeg at en av faksjonene er Genestealer Hybrids så litt av det plebsa forventer er vel der. Også dukker legenden Kal Jerico opp for dere som kjenner ham. Litt som Johnny Silverhand eller Jack fra Bloodlines han der.
Stemmeskuespillet er også jævla bra. Stort sett alle snakker med tjukke britiske aksenter. Hver gang dama jeg spiller som sier no blir det å humre.
Så ja, dette er absolutt verdt ett copp. Kommer ikke til å spille no særlig mer nå siden jeg må starte på Mass Effect 3 og jeg har dårlig samvittighet for å pirate. Blir derimot snappa opp så snart ME3 er over og jeg har spenn. Meget mulig det er månedens spill.
Det kan enkelt beskrives som Bulletstorm + Borderlands med deler av den obtuse galskapen til E.Y.E. Divine Cybermancy. Sistnevnte er ikke så rart siden det er fra de samme franskmenna. Ihvertfall er man en dusørjeger som driver på i det laveste nivået av bolbyen Necromunda. Her tar man diverse jobber som enten er del av storyen eller delvis tilfeldig genererte. Disse handler så godt som alltid om å løpe gjennom et brett som en gal fisse og myrde alt fortest mulig. Man har såklart alle de klassiske våpna fra 40k og de lager akkurat så mye bråk som man forventer og eksploderer fiendene akkurat som forventet. Spillet har ingen sprint-knapp fordi man alltid skal løpe, gjerne på vegger. På andre brett får man og en grappling hook som røsker deg stort sett hvor som helst. Jo også har man en fin cyber-mastiff som man kan sende ut for å nomme folk. Alt i alt sinnsykt tilfredstillende, men det virker vanskelig om man har lite liv. Man har begrensa med medkits så i likhet med Space Marine er den virkelige måten å få tilbake liv på å drepe flest mulig dinguser. En annen ting jeg sleit litt med er at banene er jævla digre og rotete satt sammen. Noen ganger gir ikke spillet deg noen pekepinn på hvor man skal gå, men det virker som det kan oppgraderes + at man stort sett må se etter grønne lys siden det virker som de leder vei.
En ting som gjorde meg litt
var da jeg var ferdig med første brett. Da havner man i en hub hvor man kan oppgradere kroppen sin og det finnes selvfølgelig over 9000 forskjellige valg. Alle gunnerene kan såklart også moddes. Selv bisken din kan du modde. Igjen veldig E.Y.E. dette her. Ihvertfall spikrer dette settinga på nivå med Space Marine og Inquisitor Martyr. Såklart ingen Marines eller orker her, men bare arkitekturen i seg selv er så 40k som den får blitt. Jo også så jeg at en av faksjonene er Genestealer Hybrids så litt av det plebsa forventer er vel der. Også dukker legenden Kal Jerico opp for dere som kjenner ham. Litt som Johnny Silverhand eller Jack fra Bloodlines han der.
Stemmeskuespillet er også jævla bra. Stort sett alle snakker med tjukke britiske aksenter. Hver gang dama jeg spiller som sier no blir det å humre.
Så ja, dette er absolutt verdt ett copp. Kommer ikke til å spille no særlig mer nå siden jeg må starte på Mass Effect 3 og jeg har dårlig samvittighet for å pirate. Blir derimot snappa opp så snart ME3 er over og jeg har spenn. Meget mulig det er månedens spill.
Så... du lasta ned den japanske originalen, eller? Verdt å nevne at fan-oversettelsen fra gamle dager er ganske annerledes fra den "offisielle" som ble gjort på nytt da spillet ble kommersielt utgitt. Noen (dvs. jeg og flere) synes den første fan-oversettelsen er bedre. Uansett en ekte klassiker som er like bra den dag i dag.
Etter Cave Story kan du gå videre og spille Kero Blaster og spinoffene fra det. Veldig mye mer rett-fram, ikke noe særlig utforsking og metroidvania, men også et bånnsolid retro-actionspill som du må spille gjennom flere ganger for å få full uttelling fra.
Etter Cave Story kan du gå videre og spille Kero Blaster og spinoffene fra det. Veldig mye mer rett-fram, ikke noe særlig utforsking og metroidvania, men også et bånnsolid retro-actionspill som du må spille gjennom flere ganger for å få full uttelling fra.
Hvis du vil støtte 'n Pixel så bare kjøp dette like greit først som sist:
- Kero Blaster
- Kero Rhythm - musikken fra spillet
- De neste to er gratis, men sjekk dem ut: Pink Hour - En liten prolog til Kero Blaster hvor du kan sose rundt med den vesle, rosa kontoristen du møter i hovedspillet.
- Pink Heaven - Ta denne etter at du har spilt gjennom hele spillet ørten ganger. Til forskjell fra Pink Hour er dette komplett ballehardt.
Spiller den Legendariske Utgaven av Mass Effect 1 og koser meg. Ser av arkivet (spillegal.no) at jeg var litt sen på ballen og spilte dette opprinnelig i 2009, og noe av det husker jeg ikke i det hele tatt mens andre ting husker jeg ganske bra. Skytinga er litt meh fremdeles, og ingen skal overbevise meg om at makoen fortsatt ikke suger, og de kunne jo gjort litt effort på menyene og hvordan du håndterer items, men men. Den slags jank, sammen med irriterende dårlige sidequests/assignements hører med i denne typen rollespill syns nå jeg da. Gleder meg mest til å begynne på ME2, selv om det er stor andel kos her også. Bioware da, når skal dere begynne å lage gode spill igjen eller??