Hva spiller du for tiden?

Pluss at det er Yakuza så med mindre det er en av spinn offene som foregår under samuraidagene eller når tokyo går til helvete med zombier så er de så og si identiske og derfor sier det seg selv at man vil like 4 om man likte forgjengerne. Eller no.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Begynte å spille Enslaved Oddysey to The West eller hvafaen i går, som jeg negra fra jobb.
Har spilt en times tid og jeg hater karakterdesignet, og de generiske mech-fiendene. Og jævla orbs som kan plukkes opp. Er denne spillen verdt mer av min tid eller burde jeg finne noe annet. Blir'e noe bedre?
Jeg elsket Enslaved. Det er litt janky i animasjonene, klatreseksjonene er veldig lineære, og det er ikke stor fiendevariasjon. Men ansiktsanimasjonene er de beste jeg har sett i et spill så langt, klatringa vil introdusere nye elementer (bl.a et race mot verdens svetteste fyr), og du vil slåss mot de fiendene i mange forskjellige utfordrende scenarioer.

Storyen er knallbra. Den er ikke akkurat 'episk', som man er vant med å forventer av et spill, men er en mer personlig historie hvor man kommer tett inn på hovedpersonene, og skuespillerne skuespiller faktisk! Mye av æren av det går til Andy Serkis som har regissert skuespillerne, og et smart manus av Alex Garland. Spillet er ikke veldig langt heller, du kan runne det på ca 10 timer. Og DLC-en gir deg en ny kul minikampanje hvor du får spille en fyr med snikskytterrifle.

I likhet med Nier har det noen problemer som trekker det ned, men det er laget med så mye hjerte at man glatt tilgir småfeil for å se hvordan ting kommer til å utspille seg. Et av mine favorittspill fra ifjor. :)
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg testet trialen og fant ut at det litt overraskende ikke var min kopp te i det hele tatt. Synd, for jeg hadde forhåpninger.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Begynte å spille Enslaved Oddysey to The West eller hvafaen i går, som jeg negra fra jobb.
Har spilt en times tid og jeg hater karakterdesignet, og de generiske mech-fiendene. Og jævla orbs som kan plukkes opp. Er denne spillen verdt mer av min tid eller burde jeg finne noe annet. Blir'e noe bedre?

Jeg får kreft av den jævla kjerringa jeg må slepe med meg overalt.
kak skrev:
Pløyde gjennom det derre Enslaved: Oddysey to the West her om dagen (første spillet på veldig lenge jeg faktisk har rundet på én dag), og jeg må si det skuffet ganske mye, tatt i betraktning hvor mye skryt det fikk når det kom ut. Gameplayet består av hamre på to knapper for å drepe fiender (som det er ca. tre forskjellige av i hele spillet, når man ser bort fra bosser) og å klatre langs vegger Uncharted-style. Sistnevnte er helt blottet for utfordring, og går kun ut på å trykke A for å hoppe til neste avsats. Historien er visstnok henta fra noe kjent kinesisk roman, men jeg håper virkelig den boka gjør en bedre jobb med å formidle den, for i mine øyne var det totalt uinteressant frem til de siste fem minuttene av spillet,
og da var det jo bare en standard 1984/Matrix-greie
(inb4 noen kommer og maser om at den kinesiske boka er det egentlige opphavet til konseptet).

Ganske stort meh i mine øyne. Tror jeg må lese noen anmeldelser og finne ut hva det var meningen at jeg skulle synes var bra.

Edit: Nå leste jeg Eurogamer sin anmeldelse. Tre sider om at animasjoner og stemmeskuespill er bra. Gameplayet er dritt. 8/10. Spillanmeldelser altså.
Så sånn er det.
 
Jeg tror faktisk det er et spill jeg kan like, jeg bare prøvde (og feilet litt i) å få frem et poeng rundt at "hvis du har spilt det før vet du hva du går til" eller "liker du #3 liker du #4" ikke er veldig informativt. Etter min ydmyke mening bommer man da litt på målgruppa for innlegget fordi det kun snakker til folk som allerede har kjennskap til spillet hvilket gjør informasjonen redundant, mens utenforstående fortsatt står none the wiser. Poenget med denne tråden er jo å fortelle litt om spillet og skape litt interesse, så det beste er jo å enten kunne fortelle litt om selve spillopplevelsen og/eller sammenligne det med andre spill.
For å si litt:

Yakuza 1-4 er blitt stempla av mange som GTA-i Japan. Noe som er litt ustødig imo.
Greit nok at det er et 3.persons- trasker rundt- i by spill. Men man kjører verken bil eller er uetisk med hensikt (jeg ser på dere som tok med horer i bilen -GTA og kjørte over hu etterpå). Spillet har litt RPG elementer som poengsanking for å bli sterkere og mer utrustet med div kombinasjoner osv.

Du har en Hovedhistorie som fenger uavhengi av nummeret bak "yakuza". Hvor man ofte går fra A-B, finner ut hva som skjer og løser problemet (mest sannsynelig med slossing). I tillegg under selvet Main stori'n eller etter i såkalt "premium adventure" kan man gjøre div side-stories eller kjøre minigames som golf, poker, bowling, karaoke, div japanske spill, undergrundslossing osv. De funker meget bra mange av dem.

Mens man går fra A-B så er det lett å støte på gatefolk og andre yakuzaer som vil jule deg opp, dette blir litt som pokemon på gameboy, men her ser du lett hvem som er ute etter deg og kan enten springe fra dem eller prøve å snike deg forbi. Disse kampene er det meget mange av i løpet av spillet, spess om du liker å gjøre sideoppdrag.

Det som er best med nr 4 er at man har 4 hovedpersoner, kontra 1 fra tidligere. Disse har 4 forskjellige slosse stiler, selv om noen på sikt lærer litt av Kazuma (Hovedpersonen fra 1-3). Da blir det som Kleevah sier mer fresht og mer variert.

Liker du fighting og lvl'e opp personen, mye gåing fra A-B og en god historie, så er dette helt klart å anbefale.
Å traske rundt i byen kan virke litt gammeldags på mange måter, men så ere..

Jeg har kost meg veldig med 2,3 og 4 iallfall.
 
Lol, ser sånn ut, men skrev selv dog kom borti en knapp slik at noe blei tjukk skrift og annen type. Så bare kjørte jeg det på alt siden jeg ikke hadde peil på hvordan jeg fikk det normale tilbake:confused:

Der ornda re seg.
 
Skam dere for å spille Enslaved! Spill heller Lost Odyssey, jeg er helt hekta for tiden. Veldig få jRPGs som får til det nå
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg fikk besøk av ganon i går, og vi slo av alt av lys, skrudde opp anlegget og spilte Amnesia på TV-en. Det tok ikke lang tid før vi holdt på å bæsje murstein. Det som gjør det så jævlig creepy er at "skyggen" som jakter på deg ikke er scripta til å dukke opp på spesifikke steder, men rett og slett jakter på deg gjennom hele spillet. Samtidig holder fyren din på å bli gal, så man må prøve å holde seg noenlunde frisk i både kropp og hode. Tingen er at mørket gjør karen din gal, men lys gjør deg lettere å finne av skyggen. Du blir også gal av å se skyggen samtidig som skyggen lettere kan finne deg hvis du ser på den. Det beste man kan gjøre hvis han er i nærheten er altså å sette deg i et mørkt hjørne og stirre i veggen mens du hører skritt og pusting bak deg samtidig som bildet begynner å oppføre seg merkelig fordi fyren din blir gal av mørket og skyggens nærvær.

Jeg hadde full panikk flere ganger et sted som er fylt med vann, og man kan selvsagt ikke befinne seg i vannet for da kommer et eller annet usynlig og dreper deg. Mens man er der hører man hele tiden plaskene til tingen: plask... plask... plask. Den beste følelsen er å prøve å hoppe på neste trygge kasse, bomme og tryne uti vannet. Plask... plask... PLASKPLASKPLASKPLASKPLASK! :brainfuck:
En av kassene jeg prøvde å hoppe oppå var akkurat for høy, så jeg jukka forgjeves opp og ned foran kassa mens jeg hørte plaskene til den usynlige tingen øke i frekvens og komme nærmere. Vi tok en kort pause etter dette.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Ja, Amnesia er fint. Jeg liker det spillet. Likte det ikke så veldig godt sist jeg spilte det, hvor jeg luska rundt i en kjeller og plutselig så en dauing rusle rundt litt foran meg. "Shit," tenkte jeg, "best å gå bort hit og gjemme meg." Dro samme trikset som Buggz beskriver, krøke seg sammen i hjørnet. Etter en stund ble det stilt så jeg snudde meg kjekt rundt og skulle gå videre og AAAAAAAAAAAAAAAAA der sto'n rett foran meg ja. "Save & Quit" var en ren reflekshandling akkurat da, gitt.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Brødrene mine kom hjem onsdag natt, og på torsdag klagde over mitt lack of flerspillerspill til PS3. Så klokka 19:50 sa han ene: "Faen, vi kjøper FIFA 11 da", og råkjørte til Elkjøp før det stengte. Så nå hogger de all moroa på PS3-en, siden jeg er så lite FIFA-frelst som man kan bli.
Det som derimot er greit er at jeg lærer mye av å spille med de, siden de er rimelig flinke i det, og spiller det religiøst. Når jeg da er på vors og alle maser om å spille FIFA, spesielt mot meg siden jeg er den eneste som ikke er fotballinteressert og de har lyst til å gruse meg, så eier jeg dem i stedet for. Det føles like godt hver gang.
 
Fy faen. Lost Odyssey er et av de kjipest JRPG-ene jeg har spilt. Da ville jeg heller revisita en klassiker eller gått for FF13.
Om du ikke troller skal jeg besøke deg en natt og kutte av deg tærne :argh:
 
Spøker ikke. Jeg orket å spille det fram til slutten av første disc, da ble jeg så demotivert av at fortellingen virket ræva samtidig som kampsystemet og progresjonssystemet var vassent som bare tusan. At folk liker Lost Odyssey men ikke tåler FFXIII til tross for at grafikken, fortellingen, musikken, kampsystemet og progresjonssystemet er bedre, forteller meg egentlig bare at de fleste fremfor alt er konservative og redde for forandring.

Ah, og at han derre Hironobu Wazisname er urovekkende overrated. Sakaguchi sine prosjekter post-Squeenix har vært halvveis som faen, og mesteparten av dem har ikke engang blitt ferdige. Hjelper selvsagt at han allierte seg med halvræva produksjonsselskaper som Cavia og Feelplus. Pføy.
 
Final Fantasy XIII er verre enn kreft, men så takler ikke jeg jrpger nå uansett. De gamle er fremdeles greie å spille pga nostalgifaktoren da.
 
Liker selv både FFXIII og Lost Odyssey. Sistnevnte er perfekt fordi det er en herlig throwback til de eldre spillene uten å gå helt retro. Musikken er stemningsfull (Nobuo <3), karakterene er for det meste likbare og kampsystemet er raskt og engasjerende for min del. Dessuten trenger man ikke grinde i det, det er faktisk ikke mulig å grinde i det, noe som er et gigantisk pluss. Og de tekstdrevne drømmene er iblant veldig rørende.