Satt meg akkurat ned med GameCube-en siden jeg fikk inn noe fett stæsj i går, takket være Justin og oerhört. Herligheten jeg testa var Donkey Konga, Donkey Kong Jungle Beat og P.N.03. Så... Donkey Konga kom vel ut omtrent to år før Guitar Hero, men det er samme spillet. Bare at du spiller bongotrommer, musikken er kjipere (som i, coverne er ikke akkurat så kjempebra) og presentasjonen nesten kunne vært gjennomført på en SNES. Så, altså, om noe viser det at Guitar Hero vant på å late som om du var rockestjerne da du spilte det, og at plastinstrumenter alltid har vært både teit og morsomt.
Donkey Kong Jungle Beat, derimot. Laget av de samme som gjorde Super Mario Galaxy (noe som er tydelig blant annet ved at noen små elementer dukker opp i begge spill), og nøkkelen er å mekke et tilfredsstillende plattformspill som styres med bongotrommene. Ikke dermed sagt at det er et sånt jalla spill hvor utfordringene er skrotenkle fordi du aldri har ordentlig kontroll over Kong; for å klare gullmedaljen på hvert brett må du treffe perfekt på trommeslagene og utforske for å finne hemmeligheter og sånt. Hvert brett slutter med en kort sekvens hvor du enten må hamre på trommene for å samle bananer, eller bekjempe en boss i et lite, timingbasert minispill. Det er både en vellykket implementering av en gimmick og et sabla tilfredsstillende spill, og dermed skikkelig artig.
P.N.03 var litt verre å få tak på. Spilte det bare litt, men det er litt vrient å se hvor Capcom vil jeg skal gå når jeg spiller det. Det har både auto-lock-on, spesialangrep som krever egne Street Fighter-aktige kommando-inputs, sidestep-dodges og sånt, men fiendene tåler mye og angrepet mitt er umulig å sikte på noen vettug måte. Får teste mer og se hva jeg får ut av det, men det er uansett et interessant opplegg.